Slik finner du Mr Perfect

[cox]

Noen enkle forslag fra en som var single, men som nå er lykkelig familiefar. Dette innlegget er til dem som lengter etter et langvarig og dypt forhold.

Som på alle andre områder i livet må man stå på litt for å oppnå noe man ønsker. Man må vite hva man vil, og lage en plan for hvordan det skal oppnås. Å vente på flaksen som kanskje slår til, er som å vente på den store lottogevinsten - det kan skje - men sannsynligheten er forsvinnende petit.

OK, hva vil jeg og hvordan skal jeg få det til? Disse to spørsmålene henger sammen, fordi hvordan jeg ønsker at mitt framtidige samliv skal være, gir noen gode clues på akkurat hvor den typen jente (eller gutt) jeg ønsker meg vanker.

(ikke meningen å drepe all romantikken her, men noen ganger trengs det litt mer analytiske fremgangsmåter)

Er det en hjemmekosdame eller en friluftsdame jeg vil ha? Reiser hun til syden eller på fjellet når hun har ferie? Går hun ut for å danse og feste i helgene eller har hun helt andre interesser? Det sier seg selv at de ulike typene er å treffe på helt ulike steder. Har hun høyere utdannelse, eller ikke? Også her – helt ulike interesseområder på det meste. Skal hun være opptatt av utseende og mote, eller bare søt på sin måte, kanskje opptatt av miljø og politikk, eller å stelle med dyr? Ikke nødvendigvis motsetninger, men man kan ofte skille mellom typene. Finn ut hva slags type menneske du ønsker å treffe, så kan du begynne å bevege deg i riktige miljøer for å møte nettopp henne. (eller han)

Jeg tror mange bommer litt på dette med å la seg blende av utseende. Selvsagt må den du gjerne vil treffe være tiltrekkende, søt, ren og pen, sjarmerende etc. Men vi har en tendens til å innbille oss at ”øverste hylle” er mest aktuell for oss. Selvsagt skal vi sikte på det beste, men vi må gjerne filosofere litt over hva som faktisk er det beste. Vi jakter gjerne på dem som er såpass good looking og attraktive at de aldri har hatt problemer med å få en date. Er du en av dem så trenger du egentlig ikke å lese dette – du kan bare stikke hodet utenfor døra, så har du en date. Vi andre må trøste oss med at de peneste menneskene ikke nødvendigvis er de beste for oss. De som tilsynelatende er vellykkede er slettes ikke alltid de lykkeligste, eller de morsomste, eller de dypeste… De kan godt være alle disse, men det kan hvem som helst også. Top ti-markedet er gjerne hardt og brutalt, for der handler det mest om ”se det lekre stykket som henger på armen min i kveld” heller enn å bygge dype og langvarige bånd mellom to, uavhengig av hva andre mener, hvor felles interesser, felles livsanskuelse og felles mål og drømmer for framtiden er basisen.

Vil du fortsatt elske meg når jeg blir 30, 40 og 50? Vil du stå sammen med meg gjennom tykt og tynt? Eller vil du stikke av så fort noen nye og bedre dukker opp? Hvis tiltrekningen består av utseende, penger, popularitet, status, makt, kropp og sex, så vil alle disse lett kunne endre seg over tid, men består tiltrekningen av sjarme, karakter, lynne, humor, kreativitet, styrke, pålitelighet vil disse egenskapene stå livet ut. Jeg elsker henne for den personen hun er, ikke for hvordan hun så ut da hun var 21.

Mitt siste punkt handler om oss selv. Det hadde du sikkert ikke gjettet? Hva har vel jeg med dette å gjøre, jeg mangler bare Mr Perfect?

Svar meg på dette: Hvis du finner Mr Perfect – har han da automatisk funnet Ms Perfect? Er du ”noe å samle på” for en som er helt perfekt? Nå er jeg litt kvass, men dette er kun for å få fram et viktig poeng. Er jeg som person ærlig og pålitelig? Framstår jeg som snill og godhjertet, ikke bare når jeg vil oppnå noe, men i møte med tilfeldige mennesker i hverdagen? Har jeg orden på livet mitt? Har jeg noen svin på skauen? Har jeg ryddet opp i tidligere forhold? Hvis du vil at partneren du finner skal være helt perfekt burde du kanskje selv være det også?

Hvis du derimot er mer "normal" så kan vel gjerne Mr Perfect også være "normal", heller enn feilfri? Sannheten er jo (heldigvis) at perfekte mennesker ikke finnes i virkeligheten, kun i reklamer, i film, romaner eller i fantasien. Ikke bruk tid på leting etter en uvirkelig person, let etter et menneske... på godt og vondt (!)

Mitt hovedbuskap i én setning: finn ut hvem du er, hva du vil og med hvem.

Uansett hvordan du går fram ønsker jeg deg lykke til

Endret 21. august 2010 av cox

[Steinar40]

Meget bra innlegg

Med slike tanker kommer det til å gå deg godt og du får leve lenge i landet

Håper mange folk tar til seg av inneholdet i det du skriver her.

[AnonymBruker]

Bra innlegg... Kansje passet bedre på et forum med mer seriøse brukere. Litt i tvil på om det når fram her inne.. desverre.

[Steinar40]

Bra innlegg... Kansje passet bedre på et forum med mer seriøse brukere. Litt i tvil på om det når fram her inne.. desverre.

Enig, men jeg tror ikke at det er fullt så enkelt som at ingen er seriøse.

[Cannavaro]

Bra skrevet Cox.

Enig i mye du skriver her.

Selv har jeg litt problem som singel å kunne være så "målrettet" som du skriver. Finner ikke det så lett. Men hvilken type menneske man ser etter er jo et godt utgangspunkt som du sier.

Det ytre har ofte for stor betydning for de som ser etter en partner, og kjernen i et menneske finner man jo først etter en viss tid sammen.

Å stole på "flaksen" og at du plutselig skal treffe den rette er nok ganske bingo ja, men er det ikke slik at de fleste av oss er på dette nivået ? Det er vel de færreste som jobber så målrettet som du beskriver her ?

Det å bevege seg i de rette miljøer som du sier er ihvertfall en god start.

Takk for fint innspill ihvertfall.... *legger noe av det på hjertet*

[Gjest Tidssone]

Jeg har prøvd dette også, men er fortsatt singel...

[Steinar40]

Jeg har prøvd dette også, men er fortsatt singel...

Kanskje problemet ligger i deg selv da?

[Riverton]

Noen enkle forslag fra en som var single, men som nå er lykkelig familiefar. Dette innlegget er til dem som lengter etter et langvarig og dypt forhold.

Som på alle andre områder i livet må man stå på litt for å oppnå noe man ønsker. Man må vite hva man vil, og lage en plan for hvordan det skal oppnås. Å vente på flaksen som kanskje slår til, er som å vente på den store lottogevinsten - det kan skje - men sannsynligheten er forsvinnende petit.

OK, hva vil jeg og hvordan skal jeg få det til? Disse to spørsmålene henger sammen, fordi hvordan jeg ønsker at mitt framtidige samliv skal være, gir noen gode clues på akkurat hvor den typen jente (eller gutt) jeg ønsker meg vanker.

(ikke meningen å drepe all romantikken her, men noen ganger trengs det litt mer analytiske fremgangsmåter)

Er det en hjemmekosdame eller en friluftsdame jeg vil ha? Reiser hun til syden eller på fjellet når hun har ferie? Går hun ut for å danse og feste i helgene eller har hun helt andre interesser? Det sier seg selv at de ulike typene er å treffe på helt ulike steder. Har hun høyere utdannelse, eller ikke? Også her – helt ulike interesseområder på det meste. Skal hun være opptatt av utseende og mote, eller bare søt på sin måte, kanskje opptatt av miljø og politikk, eller å stelle med dyr? Ikke nødvendigvis motsetninger, men man kan ofte skille mellom typene. Finn ut hva slags type menneske du ønsker å treffe, så kan du begynne å bevege deg i riktige miljøer for å møte nettopp henne. (eller han)

Jeg tror mange bommer litt på dette med å la seg blende av utseende. Selvsagt må den du gjerne vil treffe være tiltrekkende, søt, ren og pen, sjarmerende etc. Men vi har en tendens til å innbille oss at ”øverste hylle” er mest aktuell for oss. Selvsagt skal vi sikte på det beste, men vi må gjerne filosofere litt over hva som faktisk er det beste. Vi jakter gjerne på dem som er såpass good looking og attraktive at de aldri har hatt problemer med å få en date. Er du en av dem så trenger du egentlig ikke å lese dette – du kan bare stikke hodet utenfor døra, så har du en date. Vi andre må trøste oss med at de peneste menneskene ikke nødvendigvis er de beste for oss. De som tilsynelatende er vellykkede er slettes ikke alltid de lykkeligste, eller de morsomste, eller de dypeste… De kan godt være alle disse, men det kan hvem som helst også. Top ti-markedet er gjerne hardt og brutalt, for der handler det mest om ”se det lekre stykket som henger på armen min i kveld” heller enn å bygge dype og langvarige bånd mellom to, uavhengig av hva andre mener, hvor felles interesser, felles livsanskuelse og felles mål og drømmer for framtiden er basisen.

Vil du fortsatt elske meg når jeg blir 30, 40 og 50? Vil du stå sammen med meg gjennom tykt og tynt? Eller vil du stikke av så fort noen nye og bedre dukker opp? Hvis tiltrekningen består av utseende, penger, popularitet, status, makt, kropp og sex, så vil alle disse lett kunne endre seg over tid, men består tiltrekningen av sjarme, karakter, lynne, humor, kreativitet, styrke, pålitelighet vil disse egenskapene stå livet ut. Jeg elsker henne for den personen hun er, ikke for hvordan hun så ut da hun var 21.

Mitt siste punkt handler om oss selv. Det hadde du sikkert ikke gjettet? Hva har vel jeg med dette å gjøre, jeg mangler bare Mr Perfect?

Svar meg på dette: Hvis du finner Mr Perfect – har han da automatisk funnet Ms Perfect? Er du ”noe å samle på” for en som er helt perfekt? Nå er jeg litt kvass, men dette er kun for å få fram et viktig poeng. Er jeg som person ærlig og pålitelig? Framstår jeg som snill og godhjertet, ikke bare når jeg vil oppnå noe, men i møte med tilfeldige mennesker i hverdagen? Har jeg orden på livet mitt? Har jeg noen svin på skauen? Har jeg ryddet opp i tidligere forhold? Hvis du vil at partneren du finner skal være helt perfekt burde du kanskje selv være det også?

Hvis du derimot er mer "normal" så kan vel gjerne Mr Perfect også være "normal", heller enn feilfri? Sannheten er jo (heldigvis) at perfekte mennesker ikke finnes i virkeligheten, kun i reklamer, i film, romaner eller i fantasien. Ikke bruk tid på leting etter en uvirkelig person, let etter et menneske... på godt og vondt (!)

Mitt hovedbuskap i én setning: finn ut hvem du er, hva du vil og med hvem.

Uansett hvordan du går fram ønsker jeg deg lykke til

Problemet med å gå ut å lete er at en kanskje blir følelesmessig involvert før en finner ut at personen egentlig ikke passer og da får en et stort problem. Jeg har også et etisk problem med å bli kjent med nye mennesker og så bare sile dem bort dersom de senere viser seg og oppfylle mine ønsker. Det blir en slags bruk og kast mentalitet. I deelt så burde en kunne være ærlig med hvem en er og hva en er på utkikk etter. Men slik fungerer det ikke. Folk holder tilbake mye av seg selv til de er blitt bedre kjent. Da har det gått mye tid og en har utlevert mye om seg selv og kansje også blitt emosjonelt involvert.

Vi lever i et samfunn der mennesker, spesielt menn, ikke kan gi klart uttrykk for hvem en er og hva en søker uten å risikere tøffe reaksjoner.

Ideelt burde en kjenne et menneske før en ble kjent for å vurdere om vedkommende er noen en vil bli kjent med. Det er selvfølgelig umulig. Har noen en løsning på dette problemet?

Ellers så tror jeg du har rett i at det kan være lurt å oppsøke de miljøer der en kanskje kan finne en aktuell kandidat.

[Krill]

Likte veldig godt dette første innlegget og har tenkt mange av tankene selv.

Dette med at man må finne seg selv før en går på jakt.

Hvem er jeg og hva har jeg å tilby.

Er jeg et "fristende" objekt eller søker jeg en som kan trøste, rydde opp i livet mitt, hjelpe meg...?

En klok person sa til meg for ikke så lenge siden:

Når du har kommet dit at du føler at du ikke trenger noen, da dukker det noen opp.

Jeg tror noen ganger at vi leter etter noen som skal dekke behovene vi har akkurat der og da. Trøst, eller at vi kjeder oss, trenger nærhet osv. Klart at alle trenger nærhet og trøst, men hvis dette er hovedbestillingen så tror jeg at når de behovene er dekket, altså du er trøstet, har fått den nærheten du manglet akkkurat da, så kan forholdet endre seg og partneren virke kjedelig. Oppgavene h*ns er jo utført.

Finner du derimot en partner som du finner glede i og trives med,og bare digger å være sammen med, og ikke en som du bare TRENGER, så tror jeg du lettere finner en partner som "varer"...

[Steinar40]

Ideelt burde en kjenne et menneske før en ble kjent for å vurdere om vedkommende er noen en vil bli kjent med. Det er selvfølgelig umulig. Har noen en løsning på dette problemet?

Ja. Bli kjent med hverandre skriftlig først.

Det forutsetter da selvfølgelig at man bruker en del tid på det og stiller de rette spørsmålene.

[Steinar40]

Finner du derimot en partner som du finner glede i og trives med,og bare digger å være sammen med, og ikke en som du bare TRENGER, så tror jeg du lettere finner en partner som "varer"...

Det er en forutsetning at man trives i sammen med sin partner.

Man skal imidlertid kunne klare seg selv, og i utgangspunktet ikke TRENGE partneren på en sånn måte at man er helt avhengig.

Derimot trenger man også fordeler av en partner, selv om man klarer seg godt alene og på egen hånd. Hva skal jeg med ei dame ellers? Da kan jeg like godt bare være alene og singel.

[Krill]

Derimot trenger man også fordeler av en partner, selv om man klarer seg godt alene og på egen hånd. Hva skal jeg med ei dame ellers? Da kan jeg like godt bare være alene og singel.

Trenger du fordeler av en partner? Som hva? Klesvask eller massasje?

Hva du skal med en dame?

Det bør være en du elsker som du har lyst til å våkne opp med hver dag, nettopp fordi du ikke liker å tenke deg en dag uten..

[Steinar40]

Trenger du fordeler av en partner? Som hva?

Jo mer fordeler man får desto bedre er det. Vi lever i en praktisk verden.

Fordeler kan være alt ifra kjærlighet og omtanke til ferdig mat på bordet.

Klesvask eller massasje?

Ja takk! Begge deler.

Hva du skal med en dame?

Det bør være en du elsker som du har lyst til å våkne opp med hver dag, nettopp fordi du ikke liker å tenke deg en dag uten..

Ja, jeg er enig i dette. Men da må man bli motivert for det først. Og forelskelsen alene, er aldri nok i lengden. Vi lever som sagt i en (u)praktisk verden.

[Cannavaro]

Ha ha nå kommer du med det praktiske "gnålet" ditt igjen Steinar !

Jeg må flire av det altså.

Du gjentar deg selv rimelige mange ganger på dette forumet : "min befatning med,eller i et forhold MÅ medbringe praktiske fordeler".

Akk ja, deg om det......

I min verden er jeg mer opptatt av å gi og ødsle min kjærlighet til den som er den utvalgte. I så måte er jeg ikke så opptatt av det praktiske og hvilke fordeler JEG har i et forhold.

Dersom jeg holder noen kjær, så vil jeg våkne opp med glede i sinnet for at jeg får dele dagen med henne.

Da driter jeg i hvem som handler i butikken eller lager middagen og vasker klærne. Det er noe vi med fri vilje hadde gjort for å glede partneren.

Ja, man deler på oppgavene - UTEN å tenke på praktiske fordeler.

Ja, man gjør det av fri vilje, for å vise omtanke, kjærlighet og omsorg.

Jeg fatter ennå ikke hvordan du kan ha et så snevert syn på hvordan DU skal oppnå praktiske fordeler i et parforhold.

Men.....jeg har skjønt at du sliter litt på denne fronten.

Still - happy hunting, Steinar !

[Ententyn44]

Ha ha nå kommer du med det praktiske "gnålet" ditt igjen Steinar !

Jeg må flire av det altså.

Du gjentar deg selv rimelige mange ganger på dette forumet : "min befatning med,eller i et forhold MÅ medbringe praktiske fordeler".

Akk ja, deg om det......

I min verden er jeg mer opptatt av å gi og ødsle min kjærlighet til den som er den utvalgte. I så måte er jeg ikke så opptatt av det praktiske og hvilke fordeler JEG har i et forhold.

Dersom jeg holder noen kjær, så vil jeg våkne opp med glede i sinnet for at jeg får dele dagen med henne.

Da driter jeg i hvem som handler i butikken eller lager middagen og vasker klærne. Det er noe vi med fri vilje hadde gjort for å glede partneren.

Ja, man deler på oppgavene - UTEN å tenke på praktiske fordeler.

Ja, man gjør det av fri vilje, for å vise omtanke, kjærlighet og omsorg.

Jeg fatter ennå ikke hvordan du kan ha et så snevert syn på hvordan DU skal oppnå praktiske fordeler i et parforhold.

Men.....jeg har skjønt at du sliter litt på denne fronten.

Still - happy hunting, Steinar !

Skal vi gifte oss Cannavaro?

[Cannavaro]

Skal vi gifte oss Cannavaro?

Selvfølgelig Kjære Leonora

Det blir stas med !!

[Steinar40]

Ha ha nå kommer du med det praktiske "gnålet" ditt igjen Steinar !

Jeg må flire av det altså.

Du gjentar deg selv rimelige mange ganger på dette forumet : "min befatning med,eller i et forhold MÅ medbringe praktiske fordeler".

Akk ja, deg om det......

I min verden er jeg mer opptatt av å gi og ødsle min kjærlighet til den som er den utvalgte. I så måte er jeg ikke så opptatt av det praktiske og hvilke fordeler JEG har i et forhold.

Dersom jeg holder noen kjær, så vil jeg våkne opp med glede i sinnet for at jeg får dele dagen med henne.

Da driter jeg i hvem som handler i butikken eller lager middagen og vasker klærne. Det er noe vi med fri vilje hadde gjort for å glede partneren.

Ja, man deler på oppgavene - UTEN å tenke på praktiske fordeler.

Ja, man gjør det av fri vilje, for å vise omtanke, kjærlighet og omsorg.

Jeg fatter ennå ikke hvordan du kan ha et så snevert syn på hvordan DU skal oppnå praktiske fordeler i et parforhold.

Men.....jeg har skjønt at du sliter litt på denne fronten.

Still - happy hunting, Steinar !

Jeg innser at det å snakke om det praktiske i livet med romantiske kvinner, er som å banne i kirka!

Tydeligvis gjelder visst ikke det for bare kvinner heller

Og jeg skulle virkelig ønske at forelskelse og kjærlighet var nok, men det er det altså ikke - dessverre.

Når det praktiske ikke fungerer i et parforhold, så går det til helvete - før eller senere.

[Gjest gjestdeluxe]

Det ytre har ofte for stor betydning for de som ser etter en partner, og kjernen i et menneske finner man jo først etter en viss tid sammen.

Å stole på "flaksen" og at du plutselig skal treffe den rette er nok ganske bingo ja, men er det ikke slik at de fleste av oss er på dette nivået? Det er vel de færreste som jobber så målrettet som du beskriver her?

Det å bevege seg i de rette miljøer som du sier er ihvertfall en god start.

Takk for fint innspill ihvertfall.... *legger noe av det på hjertet*

Noe av det var jo fornuftig.

[Ententyn44]

Mitt siste punkt handler om oss selv. Det hadde du sikkert ikke gjettet? Hva har vel jeg med dette å gjøre, jeg mangler bare Mr Perfect?

Svar meg på dette: Hvis du finner Mr Perfect – har han da automatisk funnet Ms Perfect? Er du ”noe å samle på” for en som er helt perfekt? Nå er jeg litt kvass, men dette er kun for å få fram et viktig poeng. Er jeg som person ærlig og pålitelig? Framstår jeg som snill og godhjertet, ikke bare når jeg vil oppnå noe, men i møte med tilfeldige mennesker i hverdagen? Har jeg orden på livet mitt? Har jeg noen svin på skauen? Har jeg ryddet opp i tidligere forhold? Hvis du vil at partneren du finner skal være helt perfekt burde du kanskje selv være det også?

Hvis du derimot er mer "normal" så kan vel gjerne Mr Perfect også være "normal", heller enn feilfri? Sannheten er jo (heldigvis) at perfekte mennesker ikke finnes i virkeligheten, kun i reklamer, i film, romaner eller i fantasien. Ikke bruk tid på leting etter en uvirkelig person, let etter et menneske... på godt og vondt (!)

Mitt hovedbuskap i én setning: finn ut hvem du er, hva du vil og med hvem.

Uansett hvordan du går fram ønsker jeg deg lykke til

Hmmm....

Jeg satt pris på ett fint innlegg og mye som var bra skrevet.

Det siste som er skrevet har jeg tatt med her. For dette er en ting jeg sliter litt med.

Jeg er en jente på 29år.

Etter å ha vært i forhold i mangemange år er jeg nå singel.

Jeg mener selv jeg har mange gode kvaliteter og ønsker å finne en mann som har noenlunde de samme kvalitetene

Jeg er ikke feilfri. Jeg har mange feil. Jeg er da bare ett menneske. Og jeg ønsker å finne en mann, som jeg kan elske alle feilene til også.

Er de kvalitetene jeg ser etter uoppnåelige?

For alt jeg tiltrekker meg er visst bare menn, som ser på meg som en p*le dukke.

Jeg kler meg anstendig ute på byen.

Jeg har en profil på nettdatingside som jeg nevner spesifikt hva jeg er ute etter.

Jeg er avholds og drikker ikke, men har det gøy med fulle venner og venninner.

Og de eneste jeg har hatt sex med er de jeg har hatt forhold med og det er bare 2stk.

Når alt kommer til alt er de bare ute etter en ting.

Jeg gir meg ende over, og undrer på om jeg signaliserer noe jeg ikke står for.

Men hvordan forandre på det?Og hva gjør jeg feil?

[Ethereal]

Så ålreit skrevet. Nå ble jeg glad