Ensom student...

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, trenger vel bare å lufte ut litt og kanskje høre at andre har det på samme måte.

Jeg har vært student noen år nå, men på grunn av at jeg skiftet litt utdanningsløp har jeg flyttet mellom to byer, og dermed ikke fått det store nettverket rundt meg, og det har ført til at jeg ofte har følt meg veldig ensom. Har noen få veldig gode barndomsvenner, men pga distanser og annet sees vi jo ikke så ofte.

Men nå til sommeren skulle det endelig ordne seg og jeg skulle flytte til der kjæresten min er fra (stor studentby) og begynne på en master. Vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men ble ganske paff når det viste seg at det bare var meg og en annen som skulle ta denne masteren. Følelsen av å gå gjennom 2 år med harde studier alene uten medstudenter tar helt motet fra meg, og jeg har tenkt på å slutte hver dag siden skolen begynte.

Jeg prøver å tenke positivt, at jeg kan melde meg inn i studentforeninger osv. Men jeg synes det er så utrolig vanskelig å komme i kontakt med folk når man ikke har skole eller mange venner til felles. Enten har folk et nettverk fra før og er ikke særlig interessert i å komme kontakt med andre, eller så er det nye studenter som har mer enn nok med å henge med på opplegget for sin klasse og lignende. Føler jeg detter helt imellom, men siden jeg gjør det gang på gang så må det være noe jeg kan gjøre med det?

Flere som har det på samme måte?

Og noen som har noen tips til hvordan man skaffer seg venner når man er i en alder hvor folk gjerne har etablert et vennenettverk?

[AnonymBruker]

Flere som har det på samme måte?

Ja.

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat på samme måte.. Jeg har ikke tenkt på annet enn at jeg vil flytte hjem igjen, hver eneste dag siden jeg flyttet.. Jeg trodde det skulle bli godt å komme seg bort, og at jeg kom til å bli fort kjent med noen. Men de fleste i klassen kjenner 3-4 stk fra før, og virker ikke det minste interessert i å bli kjent med noen andre. Jeg angrer så utrolig akkurat nå, og fatter ikke hvordan jeg ska klare skolen i det hele tatt.

Studiet er allerede veldig vanskelig, forstår ingen ting. Og at jeg ikke har blitt kjent med noen enda gjør det ikke bedre. Håper bare det kommer seg, SNART!

Så du er nok ikke alene nei.

[jita]

begynn i noen stdent organisasjoner det hjalp meg så utrolig mye. nå har jeg endelig fått et nettverk av venner på studieplassen.

[Ethereal]

De fleste sier jo at de to første ukene av studiene er ganske jævlig, men så kommer man inn i det.

Hvis det er en trøst så mener jeg bestemt at det ikke er sånn at folk ikke er interessert i å bli kjent med nye mennesker. De fleste er absolutt det! Men du må kanskje ta initiativ selv, være positiv og rett og slett spørre om hjelp. Si det som det er; du er nyinnflyttet, kjenner ikke mange og kan trenge å bli kjent med hyggelige folk. De aller fleste vil ta det som en kompliment og prøve å inkludere deg.

Bli også med i studentorganisasjoner! Der er det mange som har samme interesse som deg selv, og som nettopp blir med i organisasjonen for å møte likesinnede

[Gjest Gjest]

Hva tar du master i?

[Gjest pingo]

Men nå til sommeren skulle det endelig ordne seg og jeg skulle flytte til der kjæresten min er fra (stor studentby) og begynne på en master. Vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men ble ganske paff når det viste seg at det bare var meg og en annen som skulle ta denne masteren. Følelsen av å gå gjennom 2 år med harde studier alene uten medstudenter tar helt motet fra meg, og jeg har tenkt på å slutte hver dag siden skolen begynte.

Det som jeg tror du må finne ut av er: bynte du på studier for å få venner eller bynte du på studier for å få mastergrad?

Visst du bynte på masterstudie for å få et sosialt liv så har du vel feil grunn til å gå på materstudier uansett- og kommer til å angre deg når du sitter og skal skrive om ting du ikke er intressert i å uttale deg om fordi det du egentlig ville var å få venner.da kommer du til å holde på med den oppgaven en laaang stund - og aldri levere.

Men visst du er intressert i det du skal skrive om så blir det lettere.Og sjansen øker for at du faktisk får en grad

Venner kan du få utenfor skolen din uansett. Finn deg en hobbi der du kan bli kjent med noen intressange folk

[Gjest barry]

Sitter nå alene på et lite kott av en hybel. Rett utenfor vinduet står norske studenter og gauler som brunstige gorillaer på LSD. Kjenner jeg begynner å bli mektig lei av tilværelsen som student i Norge, alt er så forbanna rølpete at det blir latterlig. Det at jeg irriterer meg over all festinga, gjør at jeg stenger meg ute, må si jeg også føler meg litt ensom.

Noen andre som er blitt litt lei studentfylla? Er 25 år gammel og har studert 3 år tidligere.

[Gjest gjest]

Sitter nå alene på et lite kott av en hybel. Rett utenfor vinduet står norske studenter og gauler som brunstige gorillaer på LSD. Kjenner jeg begynner å bli mektig lei av tilværelsen som student i Norge, alt er så forbanna rølpete at det blir latterlig. Det at jeg irriterer meg over all festinga, gjør at jeg stenger meg ute, må si jeg også føler meg litt ensom.

Noen andre som er blitt litt lei studentfylla? Er 25 år gammel og har studert 3 år tidligere.

Det kalles å bli voksen På tide å avslutte studiene da og skaffe jobb og familie og komme igang med livet sitt

[Gjest Gjest_Gjest*]

Det som jeg tror du må finne ut av er: bynte du på studier for å få venner eller bynte du på studier for å få mastergrad?

Visst du bynte på masterstudie for å få et sosialt liv så har du vel feil grunn til å gå på materstudier uansett- og kommer til å angre deg når du sitter og skal skrive om ting du ikke er intressert i å uttale deg om fordi det du egentlig ville var å få venner.da kommer du til å holde på med den oppgaven en laaang stund - og aldri levere.

Men visst du er intressert i det du skal skrive om så blir det lettere.Og sjansen øker for at du faktisk får en grad

Venner kan du få utenfor skolen din uansett. Finn deg en hobbi der du kan bli kjent med noen intressange folk

For å være helt ærlig så begynte jeg på masteren fordi jeg liker å studere, og fordi det er veldig mye større sjangser å få en bra jobb med denne masteren enn hvis jeg hadde søkt jobb nå etter bachelorgraden. Det er også en ting som plager meg litt i disse dager, jeg brenner liksom ikke for det jeg skal studere. Men er det så mange som gjør det egentlig??

Jeg har valgt den trygge veien, det som var fornuftig å studere. og det har vært helt greit. Ikke fordi jeg elsker fagene, men fordi jeg liker å lære nye ting og får gode karakterer. Jeg har ikke tenkt så mye over det før nå, for når jeg ser rundt meg føler jeg at de fleste har det sånn? Så ja jeg begynte ikke på videre studier for å få venner i utgangspunktet, men nå når situasjonen har blitt sånn som den har blitt så har jeg begynt å tvile mer på alt sammen. Og det er jo ikke bra.

Jeg har søkt opptak ved forskjellige studentorganisasjoner nå, så da får vel tiden vise hvordan det sosiale ordner seg.

[Gjest citycat]

sånn føler jeg det også. akkurat flyttet fra samboer og inn et studentkollektiv. føler jeg ikke har noe felles med disse folkene her, dessuten har jeg få venner fra før.. slitsomt og føle seg ensom hver kveld og føle at alle andre har ett mye bedre og mer sosialt liv enn hva jeg har. Hvor er det du tar mastergrad hen? skjønner ikke hvorfor det har blitt slik. ser på meg selv som veldig sosial og hyggelig person som ber folk over, men føler jeg aldri får noe tilbake

[Gjest Taxmannen]

de første ukene er alltid jævlig uansett hva du gjør nesten. trodde aldri jeg skulle finne roen i klassen jeg kom til. men trives nå etter 4 uker:)

[AnonymBruker]

de første ukene er alltid jævlig uansett hva du gjør nesten. trodde aldri jeg skulle finne roen i klassen jeg kom til. men trives nå etter 4 uker:)

Å wow, måtte du holde ut i hele 4 uker? Grusomt!

Det er folk som går alene i årevis uten å få til det sosiale.

[Gjest Taxmannen]

Å wow, måtte du holde ut i hele 4 uker? Grusomt!

Det er folk som går alene i årevis uten å få til det sosiale.

Fan så feiler deg? ja det var grusomt der og da ja..

Prøver bare og fortelle at det er sånn og det går vanligvis over.

take a chill pill

[Gjest Oda]

Jeg har det litt slik.. Går tredje året på bachelor, men har ikke akkurat fått meg noen nye venner. Det er flere jeg kan hilse på når vi møtes og kanskje veksle noen fraser med, men ingen jeg møter på fritiden.

Kjenner meg veldig igjen i det at folk allerede har nettverk og venner, og det ikke virker som de vil ha inn noen nye. Men om studiebyen din er Trondheim blir jeg i alle fall gjerne med på en kaffe en dag

[I Grosny]

Jeg har det litt slik.. Går tredje året på bachelor, men har ikke akkurat fått meg noen nye venner. Det er flere jeg kan hilse på når vi møtes og kanskje veksle noen fraser med, men ingen jeg møter på fritiden.

Kjenner meg veldig igjen i det at folk allerede har nettverk og venner, og det ikke virker som de vil ha inn noen nye. Men om studiebyen din er Trondheim blir jeg i alle fall gjerne med på en kaffe en dag

Har dere mulighet til å studere retorikk ved siden av? Talekunst kan trolig være en døråpner- en mulighet til lettere å komme i god kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Fan så feiler deg? ja det var grusomt der og da ja..

Prøver bare og fortelle at det er sånn og det går vanligvis over.

take a chill pill

heh, er du som kanskje bør chille, ut i fra det svaret der?

4 uker er virkelig ikke grusomt.

[AnonymBruker]

Har slitt og sliter fortsatt med det samme du beskriver. Det er overhodet ikke en god følelse! I tillegg er jeg veldig sjenert, noe som jeg føler gjør det mange ganger værre for meg. Jeg har prøvd å komme i kontakt med folk, men det er ikke lett i det hele tatt! Vanskelig å komme inn i et miljø der det er flere som kjenner hverandre fra før av. Har mest lyst til å kutte ut hele greia å flytte hjem igjen der det er trygt og godt og jeg kjenner de fleste. Har nå holdt ut en og en halv måned og innstilt meg selv på at det skal bli bedre, men jeg syns ikke at det blir spesielt bedre.