Nettdating igjen: Er middelaldrende kvinner alderssjåvinister?

[Steinar40]

Nix. Jeg er nå i midten av tredveåra og definitivt middelaldrende, men det ble jeg allerede for en seks-sju år siden. Det er en misforståelse at denne fasen begynner ved førtiårsalderen, i virkeligheten blir den innledet langt tidligere. Men mange vegrer seg for å innse dette.

Det kommer litt an på hva man mener med middelaldrende.

Hvis man ser på at mange nå blir over 80 år gamle, så vil middel av dette være ca 40-års alderen.

Hvis man derimot ser på når kropp og sinn begynner å trappe ned, så er nok det i 30-35-års alderen for de fleste.

[AnonymBruker]

Nix. Jeg er nå i midten av tredveåra og definitivt middelaldrende, men det ble jeg allerede for en seks-sju år siden. Det er en misforståelse at denne fasen begynner ved førtiårsalderen, i virkeligheten blir den innledet langt tidligere. Men mange vegrer seg for å innse dette.

En dame på 25 vil jeg kalle middelaldrende!

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hva man mener med middelaldrende.

Hvis man ser på at mange nå blir over 80 år gamle, så vil middel av dette være ca 40-års alderen.

Hvis man derimot ser på når kropp og sinn begynner å trappe ned, så er nok det i 30-35-års alderen for de fleste.

Hvordan trapper man ned da, de?

Leser mer bøker, oppdaterer seg og etterutdanner seg, samt trener fysiske aktiviteter og lever sunt?

Feil det du sier, du har en dårlig holdning!!

[Steinar40]

Hvordan trapper man ned da, de?

Leser mer bøker, oppdaterer seg og etterutdanner seg, samt trener fysiske aktiviteter og lever sunt?

Feil det du sier, du har en dårlig holdning!!

Man trapper ned ved at man blir mer moden, og da orker og gidder man ikke å fly rundt ute på byen å feste hele tiden. De fleste har også fått andre prioriteringer og interesser i livet.

Dessuten begynner kroppen å "forfalle" etter ca 35 års alderen. Dette er en naturlig aldringsprosess og derfor umulig å hindre, selv om gode gener og et sunt liv med trening og sunn mat etc., kan forsinke prosessen.

[Steinar40]

En dame på 25 vil jeg kalle middelaldrende!

Jeg vil ikke si at du er voksen før du i hvert fall har passert 30 år.

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hva man mener med middelaldrende.

Hvis man ser på at mange nå blir over 80 år gamle, så vil middel av dette være ca 40-års alderen.

Hvis man derimot ser på når kropp og sinn begynner å trappe ned, så er nok det i 30-35-års alderen for de fleste.

Tull og tøys. Når det gjelder sinn. Tok min siste høyskoleeksamen 54 år gammel. Aldri innlevert bedre svar. Og det beste: Jeg skjønte hva jeg skrev og hva jeg befattet meg med. Masse god livserfaring i bunnen. Og innlæring har aldri vært bevist er dårligere etter 40- som du sier. Og husk, jeg føler meg ikke EN dag eldre i dag enn jeg gjorde som 20-åring. Da blir det så dumt å lese deres uvitende og naive innlegg.

[Steinar40]

Tull og tøys. Når det gjelder sinn. Tok min siste høyskoleeksamen 54 år gammel. Aldri innlevert bedre svar. Og det beste: Jeg skjønte hva jeg skrev og hva jeg befattet meg med. Masse god livserfaring i bunnen. Og innlæring har aldri vært bevist er dårligere etter 40- som du sier. Og husk, jeg føler meg ikke EN dag eldre i dag enn jeg gjorde som 20-åring. Da blir det så dumt å lese deres uvitende og naive innlegg.

Jeg får forklare hva jeg mener litt bedre her da.

Når jeg skrev at våre sinn trapper ned i 30-35 års alderen, så mente jeg bare at de fleste da ikke er like hyperaktive lenger som før de har blitt skikkelig voksne (dvs. ifra ca 14 til 30 år).

Og jeg er helt enig med deg i at man har mye bedre forutsetninger for å lære og forstå mange saker med årene, nettopp pga masse (god) livserfaring.

Derimot er jeg ikke enig med deg i at jeg ikke føler meg en dag eldre i dag enn jeg gjorde som 20-åring. Hovedsaklig pga det ovenstående.

[Gjest Prøvis]

Kropp og sinn, det er vel like individuelt dette også som alt annet med oss mennesker. Jevnaldrende folk er ikke helt like hverandre, tenk på de vi gikk på skole sammen med og se på hva og hvordan de har blitt siden skoletiden, der er det nok en god del individuelle forskjeller tenker jeg. Noen blir gamle av sinn før de har passert 35 og dette kan kanskje også ha en sammenheng med hvordan de holder kroppen sin i form - i tillegg til økonomi, helse og yrkesvalg. Min bestemor på 93 er klar i toppen og sliten i kroppen, vi blir alle mer sliten i kroppen med årene. At en 93-åring er sliten i kroppen er bare naturlig, at en 40-åring er like sliten i kroppen er derimot ikke like naturlig.

Anonym som tok sin siste høyskoleeksamen som 54-åring er nok yngre i både sinn og skinn enn f.eks. Steinar40++ tror jeg. Anonym virker ikke redd for endringer, og virker ikke som redd for nye ting og ingen frykt for å tabbe seg ut ved å ta utdanning som godt voksen, ut fra det Steinar40 sier her inne så føler jeg at han er på den motsatte siden - med forbehold idet jeg ikke kjenner han i real life. Men det viser i hvert fall, ut fra min tolkning, hvordan en "eldre" person kan være yngre av sinn enn en yngre person.

[Steinar40]

Kropp og sinn, det er vel like individuelt dette også som alt annet med oss mennesker. Jevnaldrende folk er ikke helt like hverandre, tenk på de vi gikk på skole sammen med og se på hva og hvordan de har blitt siden skoletiden, der er det nok en god del individuelle forskjeller tenker jeg. Noen blir gamle av sinn før de har passert 35 og dette kan kanskje også ha en sammenheng med hvordan de holder kroppen sin i form - i tillegg til økonomi, helse og yrkesvalg. Min bestemor på 93 er klar i toppen og sliten i kroppen, vi blir alle mer sliten i kroppen med årene. At en 93-åring er sliten i kroppen er bare naturlig, at en 40-åring er like sliten i kroppen er derimot ikke like naturlig.

Anonym som tok sin siste høyskoleeksamen som 54-åring er nok yngre i både sinn og skinn enn f.eks. Steinar40++ tror jeg. Anonym virker ikke redd for endringer, og virker ikke som redd for nye ting og ingen frykt for å tabbe seg ut ved å ta utdanning som godt voksen, ut fra det Steinar40 sier her inne så føler jeg at han er på den motsatte siden - med forbehold idet jeg ikke kjenner han i real life. Men det viser i hvert fall, ut fra min tolkning, hvordan en "eldre" person kan være yngre av sinn enn en yngre person.

Vel, min erfaring er at det ikke er lett (for meg) å holde seg like naiv i sinn ettersom man får mer livserfaringer og ser hvordan verden fungerer. Det har sine fordeler selvfølgelig, men også sine ulemper.

Ellers er jeg helt enig med deg i at kropp og sinn vil være helt individuelt. F.eks vet jeg at flere fra mine skoledager allerede er døde.

Og jeg vil påstå at du IKKE har et korrekt bilde av hvordan jeg egentlig er. Noe som også vil være helt urealistisk å kunne få herifra.

[Gjest Prøvis]

Vel, min erfaring er at det ikke er lett (for meg) å holde seg like naiv i sinn ettersom man får mer livserfaringer og ser hvordan verden fungerer. Det har sine fordeler selvfølgelig, men også sine ulemper.

Ellers er jeg helt enig med deg i at kropp og sinn vil være helt individuelt. F.eks vet jeg at flere fra mine skoledager allerede er døde.

Og jeg vil påstå at du IKKE har et korrekt bilde av hvordan jeg egentlig er. Noe som også vil være helt urealistisk å kunne få herifra.

Jeg har ikke påstått at jeg har et korrekt bilde av deg, du så forbeholdet mitt?

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det å være ung i sinn er det samme som å være naiv? Å være ung i sinn betyr at man ikke er så redd for å prøve nye ting, at man følger med i tiden, at man ikke er redd for å dumme seg ut, at man går videre i livet når ting ikke går helt som man vil. Å se lyst på livet trenger ikke bety at man er naiv, å være ung til sinns og se lyst på livet betyr ikke at man ikke får med seg at livet også kan føre med seg dårlige erfaringer. Hvordan du er til sinns derimot tror jeg har stor betydning for hvordan man tar de dårlige periodene i livet. Jeg er stort sett lys til sinns og tar livet som det kommer på de områder hvor jeg ikke har mulighet til å påvirke det. Ellers prøver jeg å legge planer, men gråter ikke hvis planene måtte gå i skeis, noe det hender at det gjør. Jeg har hatt mine ups and downs gjennom årene og selv om jeg ble enke i ung alder så ser jeg ingen grunn til ikke å se lyst på livet, tenk så heldig jeg var som fikk de årene med den jeg var glad i. Jeg er heller ikke redd for å ta en ny sjanse på kjærlighetsfronten hvis den skulle dukke opp, livet gir ingen garantier og det vet jeg, men naiv er jeg ikke.

Endret 22. august 2010 av Prøvis

[Steinar40]

Jeg har ikke påstått at jeg har et korrekt bilde av deg, du så forbeholdet mitt?

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det å være ung i sinn er det samme som å være naiv? Å være ung i sinn betyr at man ikke er så redd for å prøve nye ting, at man følger med i tiden, at man ikke er redd for å dumme seg ut, at man går videre i livet når ting ikke går helt som man vil. Å se lyst på livet trenger ikke bety at man er naiv, å være ung til sinns og se lyst på livet betyr ikke at man ikke får med seg at livet også kan føre med seg dårlige erfaringer. Hvordan du er til sinns derimot tror jeg har stor betydning for hvordan man tar de dårlige periodene i livet. Jeg er stort sett lys til sinns og tar livet som det kommer på de områder hvor jeg ikke har mulighet til å påvirke det. Ellers prøver jeg å legge planer, men gråter ikke hvis planene måtte gå i skeis, noe det hender at det gjør. Jeg har hatt mine ups and downs gjennom årene og selv om jeg ble enke i ung alder så ser jeg ingen grunn til ikke å se lyst på livet, tenk så heldig jeg var som fikk de årene med den jeg var glad i. Jeg er heller ikke redd for å ta en ny sjanse på kjærlighetsfronten hvis den skulle dukke opp, livet gir ingen garantier og det vet jeg, men naiv er jeg ikke.

Joda, jeg så forbeholdet ditt.

Og jeg mener ikke at det å være ung til sinns nødvendigvis betyr at man er naiv, selv om det kan være det.

Forøvrig mener jeg at man ikke kan unnskylde seg med å være naiv lenger etter at man har passert 30 år - da må man nok heller bare si det som det er, at man har vært dum. En spade er en spade.

Og forutsatt at man ikke lever helt i sin egen innbilt rosenrøde og problemfrie verden, så mener jeg at det stort sett er positivt å klare å holde seg ung til sinns.

Problemet er nemlig at dette blir vanskeligere for hvert år som går.

[Gjest Prøvis]

Og forutsatt at man ikke lever helt i sin egen innbilt rosenrøde og problemfrie verden, så mener jeg at det stort sett er positivt å klare å holde seg ung til sinns.

Problemet er nemlig at dette blir vanskeligere for hvert år som går.

For deg blir det kanskje vanskeligere år for år, for andre er ikke dette noe de trenger å tenke på en gang for det ligger naturlig i dem å ha et ungt sinn.

[Gjest KateW]

Jeg vil ikke si at du er voksen før du i hvert fall har passert 30 år.

Ah, så i din verden blir man ikke voksen før man er middelaldrende? Kostelig logikk!

[Gjest KateW]

Når jeg leser hvor jævlig livet ditt er, Steinar, hvor vanskelig, hvor fullt av problemer, hvor tøft, hvor tungt og sørgelig det er å være moden og reflektert, så er jeg jaggu glad at jeg er meg.

Jeg er glad, jeg er lykkelig, jeg gleder meg til hver dag og koser meg skvett i hjel med å være meg selv og hva livet har gitt meg på godt og vondt.

Allikevel mistenker jeg at jeg har gått flere runder i livet enn det du har. For rundene kommer når man er ute blant folk, når man åpner opp, når man tør og bli såret. Ikke når man konsekvensanalyserer livet, og sitter på vent fordi det man tenkte kunne skje, kanskje kommer til å skje.

Jeg vil heller ha noen svimerker i pelsen, enn å være redd for å leve.

[Gjest Prøvis]

Når jeg leser hvor jævlig livet ditt er, Steinar, hvor vanskelig, hvor fullt av problemer, hvor tøft, hvor tungt og sørgelig det er å være moden og reflektert, så er jeg jaggu glad at jeg er meg.

Jeg er glad, jeg er lykkelig, jeg gleder meg til hver dag og koser meg skvett i hjel med å være meg selv og hva livet har gitt meg på godt og vondt.

Allikevel mistenker jeg at jeg har gått flere runder i livet enn det du har. For rundene kommer når man er ute blant folk, når man åpner opp, når man tør og bli såret. Ikke når man konsekvensanalyserer livet, og sitter på vent fordi det man tenkte kunne skje, kanskje kommer til å skje.

Jeg vil heller ha noen svimerker i pelsen, enn å være redd for å leve.

Enig med deg.

[Fredagslunch]

Når jeg leser hvor jævlig livet ditt er, Steinar, hvor vanskelig, hvor fullt av problemer, hvor tøft, hvor tungt og sørgelig det er å være moden og reflektert, så er jeg jaggu glad at jeg er meg.

Jeg er glad, jeg er lykkelig, jeg gleder meg til hver dag og koser meg skvett i hjel med å være meg selv og hva livet har gitt meg på godt og vondt.

Allikevel mistenker jeg at jeg har gått flere runder i livet enn det du har. For rundene kommer når man er ute blant folk, når man åpner opp, når man tør og bli såret. Ikke når man konsekvensanalyserer livet, og sitter på vent fordi det man tenkte kunne skje, kanskje kommer til å skje.

Jeg vil heller ha noen svimerker i pelsen, enn å være redd for å leve.

Enig!

[Gjest Eurodice]

Når jeg leser hvor jævlig livet ditt er, Steinar, hvor vanskelig, hvor fullt av problemer, hvor tøft, hvor tungt og sørgelig det er å være moden og reflektert, så er jeg jaggu glad at jeg er meg.

Jeg er glad, jeg er lykkelig, jeg gleder meg til hver dag og koser meg skvett i hjel med å være meg selv og hva livet har gitt meg på godt og vondt.

Allikevel mistenker jeg at jeg har gått flere runder i livet enn det du har. For rundene kommer når man er ute blant folk, når man åpner opp, når man tør og bli såret. Ikke når man konsekvensanalyserer livet, og sitter på vent fordi det man tenkte kunne skje, kanskje kommer til å skje.

Jeg vil heller ha noen svimerker i pelsen, enn å være redd for å leve.

Bravo, KateW! For å si det med Piet Hein, et visdomsord som i all sin enkelhet favner livet: Våg å leve mens du gjør det, våg å elske mens du tør det.

[Gjest KateW]

Tror det er vågingen det skorter på...

[Monica1968]

Jeg svarer på hovedinnlegget: Ja, den såkalte Toy boy-trenden er nokså ny. Alt i alt går den ut på mye av det samme som menn har gjort i alle år: Voksne kvinner søker efter yngre menn, da de(i gj.snitt)er langt mer attraktive enn jevnaldrende menn, i tillegg til å i mange tilfeller være langt blidere og hyggeligere.

Om det fungerer? Det kommer da an på kvinnen: Kvinner i 40-årene er svært forskjellige, både utseendemessig og personlighetsmessig. Med fare for å virke skrytete: Jeg har absolutt ingen problemer med å finne menn som er betydelig mye yngre enn meg selv, men så ser jeg ikke akkurat ut som noen gjennomsnittelig 42-åring, heller: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=490461&st=0&p=8112381&fromsearch=1&#entry8112381

Hvorfor er det forresten verre at kvinner har en yngre kjæreste/mann, enn at menn har en yngre kjæreste/kone?

[Steinar40]

For deg blir det kanskje vanskeligere år for år, for andre er ikke dette noe de trenger å tenke på en gang for det ligger naturlig i dem å ha et ungt sinn.

Vel, jeg vil påstå at det er en viss sammenheng mellom et ungt sinn og mangel på tankegang. Men som sagt, det har absolutt sine fordeler i dette livet det også.