Utroskap

[AnonymBruker]

Er det mulig å få et bra forhold/samliv etter utroskap?

Jeg og min samboer flyttet fra hverandre pga kommunikasjonsproblemer. Hadde pause, men var fortsatt sammen. Vi bodde fra hverandre i ca 14 dager før han hadde sex på en fest. Jeg tok dette veldig tungt i starten, men tror han når han sier at det aldri ville skjedd om vi bodde under samme tak. Han angrer og sier det var null følelser i det. Det ble gjort i sinne og fortvilelse for jeg var rimelig hard mot han. Vi er nå nødt til å fokusere på det ordentlig problemet og grunnen til at vi flyttet fra hverandre. Vi har begge lyst til å finne tilbake til det vi en gang hadde. Og jeg tror det er mulig. Vi har det bra når vi er sammen. Men med en gang jeg blir alene så begynner tankene å surre. Mine egne tanker er min verste fiende… Kommer jeg noen gang til å klare å la dette ligge? Starte på nytt, få tilbake tilliten. Eller er dette sånt som funker for noen år, men det vil alltid dukke opp igjen og plage oss? Han er virkelig drømmemannen min og alt jeg vil ha. Vi har like ønsker om framtid og hvordan vi skal leve livet osv.

Vil gjerne høre fra de som har opplevd utroskap og tatt tilbake vedkommende. Skjønner at dette er veldig individuelt, men kan kanskje være til hjelp for meg.

[Havbris]

Jeg skjønner godt at du er bekymret for om det i det hele tatt er mulig å legge dette bak dere, slik at dere kan fokusere på å finne igjen det som tross alt gjorde at dere valgte hverandre. Det finnes ingen fasit her, fordi vi er forskjellige, på forskjellige ”stadier” i livet og har ulike forutsetninger for å mestre slike utfordringer.

Det jeg med rimelig stor sikkerhet kan si, er at hvis dere skal lykkes med dette ”prosjektet” så er det en forutsetning at du på ett eller annet tidspunkt kan klare å legge det bak deg og forsone deg med at det ble slik. Det betyr ikke at du verken godkjenner eller ”legaliserer” det han gjorde, men at du gir fra deg ”retten” til å bruke dette mot ham i all fremtid. Jeg vet det kan være fristende å bruke dette i situasjoner der du ønsker å ”stikke” ham, - men i det lange løp så vil dette bare tære på forholdet. På ett eller annet tidspunkt må han slippe fri fra ”soningen”, han kan ikke straffes for alltid hvis du ønsker en fremtid sammen med ham. Dette er et ”kritisk” område som gjør at mange parforhold ryker etter en utroskapshistorie. Dette forutsetter selvsagt at han anerkjenner dine følelser og tanker og at han kan vise deg at dette er noe han angrer på og som han ikke vil gjenta. Han må også se at tillit er noe som bygges og som han må gjøre seg fortjent til.

Jeg vet det ikke er lett, fordi følelsene veldig fort leder oss inn i destruktive tankemønstre som det kan være vanskelig å bryte. Det å bryte slike tankemønstre handler derfor ikke bare om følelser men om vilje og aktiv innsats for å frigjøre seg selv fra tankemessige ”tvangstrøyer”. Tiden er en god hjelper for oss, og du vil etter hvert merke at tankene på utroskapen kommer mer og mer sjelden, og med mindre og mindre styrke – forutsatt at du ikke aktivt forer tankene dine med forestillinger og ”bilder” som du blir sittende fast i. Forsøk å finne ut av hvilke situasjoner/hendelser som trigger disse tankene, - på den måten kan du også lære deg å styre unna situasjoner som du foreløpig ikke mestrer.

Jeg vet mange synes det er ”urettferdig” at den som er sveket skal måtte gjøre en innsats for forholdet videre. Men det er uunngåelig hvis man virkelig har et ønske om en fortsatt fremtid. Det finnes mange par som har kommet seg styrket gjennom slike kriser (meg selv inkludert), fordi de har lært masse om seg selv og partneren og fordi de har lært at kjærligheten er dyrebar og sårbar og lett å miste.

[Gjest Gjest]

you were on a break!

[Havbris]

you were on a break!

Er forsåvidt enig i den der men samtidig er forutsetningene for forholdet uklart ut fra det TS skriver. De har flyttet fra hverandre - har pause, men er sammen. Hva betyr det? Jeg har aldri hatt tro på perioder i et forhold der man har "pause",for hva innebærer det? Er forholdet midlertidig slutt slik at alle kjøreregler man hadde forhandlet seg til i forholdet opphører og man er "fri" en liten periode? Er det en pause fra det å være fysisk sammen samtidig som man har et forhold? Jeg synes dette med å "ta pause" i et forhold er uklart.

Her kan det jo være at TS og samboeren ikke hadde diskutert betingelsene rundt det å ta en pause, hva det skulle innebærer og hvilken "frihet" det innebar for begge to.

Kanskje var ikke samboeren utro? Kanskje er det kun Ts som oppfatter det slik? Kanskje trodde kjæresten at han var fri til å kunne hoppe til køys med en annen siden de hadde pause fra forholdet?

[Gjest TS]

Vi ville ikke gjøre det slutt, derfor pause. Vi skulle ha en tenkepause. Det var diskutert på forhånd at vi skulle ikke date andre. Håpet om gjenforening var der, og derfor var det greit med litt pusterom fra hverandre. Jeg ble derfor veldig sjokkert. Og derfor føles det som utroskap for han brøt et løfte vi ga hverandre... Men jeg vet han angrer, og jeg hadde vært ufin mot han og derfor var dette et barnslig forsøk på "hevn". Da gjorde han vel som mannfolk flest - søkte trøst hos andre. Det er vondt, men enda godt det ikke var følelser innblandet. Vi tilbringer helger sammen nå og prøver å finne tilbake til hverandre. Jeg håper så inderlig det går, men jeg må jo være ærlig mot selv og. Det er ikke enkelt! Kanksje det er enklere gå videre, men så er det jo han jeg ser for meg å gifte meg med, få barn osv. Det er liksom bare oss to. Sukk.

[Gjest Gjest]

Kunne du gjort det?

I en pause, når dere bodde fra hverandre?

[Gjest TS]

Nei, jeg kunne ikke gjort det. Men så var det han som tok opp at vi hadde problemer for han orket ikke mer av min oppførsel med sinne osv. Jeg merket at ting var litt surt, men for han har det vært et tøft halvt år der han har måtte svelge mange kameler. Ikke at han er unnskyldt, men jeg har virkelig måtte gått i meg selv og innsett at jeg har ikke vært lett å bo med. Derfor har vi skyld begge to. Han jobbet for å få ting til å fungere, og ikek jeg. Jeg tenkte kun meg meg meg. Jeg vil ha sånn bil, sånt hus, barn da og da. Og tok aldri han med på diskusjoner. Dette er noe vi fokuserer veldig på nå. At jeg tar han med på diskusjoner og avgjørelser. Om det så bare er dagens middag så vil han føle at hans stemme har noe å si også. Ikke bare min.

[Gjest Gjest]

meg fra innlegget over igjen

...høres ut som om dere er skuls nå?

[Gjest TS]

Hehe, ja vi er kanskje det??

[Havbris]

Uansett foranledninger, utroskap og et forhold som kanskje var i ubalanse, så ser det jo ut som dere har muligheten for å se at denne "krisen" kan bidra med noe som kan føre dere videre. Det å ta tak i sider ved forholdet som det trenges endringer på kan gi styrke og vilje til å orke å fortsette, og kan faktisk virke "forløsende" på forholdet. Slik har jeg iallefall opplevd den samlivskrisen jeg selv har stått i. Det har vært tøft og krevende men utfallet av prosessen er at vi har det bedre sammen enn vi har hatt det på lenge. Jeg valgte å legge utroskapen bak meg (jeg sier ikke at det var/er lett) og har ikke angret et sekund på det.

[Gjest Illiya]

I kriser i forhold søker menn (og kvinner) gjerne utover til andre. For å få litt bekreftelse og varme, det fungerer omtrent som en ventil. Dette ville han nok ikke gjort om dere hadde det bra sammen, og det var jo en feil at han gjorde det i det hele tatt.

Men han visste ikke noe om framtida, han var vel ganske fortvilt, og søkte dermed litt trøst.

Prøv å glem det og se framover. Det er jo deg han vil ha, og det at han lå med en annen betydde nok langt mindre for han enn det gjør for deg nå. Tilskriv det kreditten hans, innse at du også har gjort og kan gjøre feil, og gå videre. Forson deg med det som hendte akkurat da, det var jo sikkert ikke mange minuttene, og vurder om dette virkelig skal få avgjøre om dere skal kunne ha en framtid eller ikke.