Sur og lat mann hjemme

[AnonymBruker]

Mann min en snill som dagen er lang, men han er skikeklig lat når det gjelder husarbeid og det å "se" at han kanskje kunne gjøre dagen min lettere ved å hjelpe til med enkelte ting. Nå har vi ikke barn ennå, men de kommer sikkert etterhvert og da frykter jeg at all jobben vi falle på meg. Vi jobber fullt begge to, jeg mer enn han, er noen ganger ikke hjemme før kl 19 om kvelden. Sist han hadde middagen klar til meg tror jeg var for 2 år siden. Ofte har han ikke handlet inn slik at jeg må ut igjen hvis jeg trenger noe. Han sitter limt til tv'n eller pc'n og blir regelrett sur hvis jeg spør om han kan støvsuge, rydde osv .. Og da er han gjerne sur et par dager. Jeg mistenker at han er blitt veldig bortskjemt hjemmefra. (snakker forresten her om en velutdannet mann på 36 år).

Jeg har prøvd å ta det opp med han på vennlige måter men han blir bare sur. Hvordan kan jeg snu denne tendensen? Jeg er ofte sliten og da blir han i tilegg sur fordi jeg ikke orker sex. Jeg mener at det hadde blitt mer på han hvis han hadde hjulpet til litt..kanskje til og med sjokkert meg med en massasje!

Tenk om han hadde overrasket med å vaske huset, lage middag med levende lys og avsluttet det hele med en deilig massasje? (drømme...drømme...) Er det mye å be om det 2 ganger i året?

Hvordan har dere andre det på dette området? (han er også slik at hvis han vil ha seg litt så er det ikke mye til forspill...han tror nok at det at han har harding er forspill nok.)

[I Grosny]

Han sitter limt til tv'n eller pc'n og blir regelrett sur hvis jeg spør om han kan støvsuge, rydde osv .. Og da er han gjerne sur et par dager. Jeg mistenker at han er blitt veldig bortskjemt hjemmefra. (snakker forresten her om en velutdannet mann på 36 år).

Jeg lurer på om han tåler å se denne debatten, du har jo satt tydelig ord på problemene, og jeg er spent på hva han kan svare på dette.

Et normalt svar er å bli grinete og såret, men så modnes tanken, og om noen måneder så vil han kanskje ta tak i problemene.

Han lider av "skjermsyken". skjermene er vår tids store tidstyv, som stjeler veldig mye energi. Man tror man slapper av , men blir bare slappere, slappere og mer sliten. Det som er litt ironisk er at det motsatte av å slappe av er det som gir energi (det motsatte av å slappe av er trim).

Foreslå at dere skal gå en tøff tur ut i skogen, og ta på deg skjørt, men legg igjen trusa hjemme.

36 år- tretti seks år - tre til seks år, hva er forskjellen. For aldersgruppen tre til seks er det normalt å ha tidsrestriksjoner på tv og data, hvorfor skal man absolutt gjøre forskjell på tre til seks og trettiseks?

Forskjellen er jo at det er mannen i huset sin oppgave å innføre slike restriksjoner. Du bør gi han idèen, så kan han selv iverksette slike restriksjoner.

Hva med å sette opp en ukeplan time for time, der du registrerer all aktivitet du og han gjør i hjemmet , og deretter sette opp en ny ukeplan der du skisserer drømmeuka di? Spør han hva han mener. Vil han ha drømmeuka di, dagens praksis, eller kanskje en mellomting?

Du kan si at mange kvinner ønsker seg diamanter og Ferrari, men at du ønsker deg tid, støtte, samhandling og kos.

[I Grosny]

Jeg fikk en ide til ett eksperiment. Foreslå for han at dere skal få hver deres absolutte drømmedag i gave av hverandre, f.eks annenhver søndag. Den første søndagen stiller du opp og gjør alt han vil , hele dagen, og den neste stiller han opp for deg og gjør alt du ønsker.

Kanskje en dag er for mye. Kanskje en time eller to kan prøves, men da synes jeg dere bør få minst to slike timer hver i løpet av ei uke.

Eller kanskje dere tar annenhver time , en hel søndag?

[Gjest Kone]

Mann min en snill som dagen er lang, men han er skikeklig lat når det gjelder husarbeid og det å "se" at han kanskje kunne gjøre dagen min lettere ved å hjelpe til med enkelte ting. Nå har vi ikke barn ennå, men de kommer sikkert etterhvert og da frykter jeg at all jobben vi falle på meg. Vi jobber fullt begge to, jeg mer enn han, er noen ganger ikke hjemme før kl 19 om kvelden. Sist han hadde middagen klar til meg tror jeg var for 2 år siden. Ofte har han ikke handlet inn slik at jeg må ut igjen hvis jeg trenger noe. Han sitter limt til tv'n eller pc'n og blir regelrett sur hvis jeg spør om han kan støvsuge, rydde osv .. Og da er han gjerne sur et par dager. Jeg mistenker at han er blitt veldig bortskjemt hjemmefra. (snakker forresten her om en velutdannet mann på 36 år).

Jeg har prøvd å ta det opp med han på vennlige måter men han blir bare sur. Hvordan kan jeg snu denne tendensen? Jeg er ofte sliten og da blir han i tilegg sur fordi jeg ikke orker sex. Jeg mener at det hadde blitt mer på han hvis han hadde hjulpet til litt..kanskje til og med sjokkert meg med en massasje!

Tenk om han hadde overrasket med å vaske huset, lage middag med levende lys og avsluttet det hele med en deilig massasje? (drømme...drømme...) Er det mye å be om det 2 ganger i året?

Hvordan har dere andre det på dette området? (han er også slik at hvis han vil ha seg litt så er det ikke mye til forspill...han tror nok at det at han har harding er forspill nok.)

Slik det er nå, bor han på hotell med tjener og han får seg noe stort sett når han ønsker. Du er til for hans velbehag..

At du gidder!!

Sett ned foten og drit i å vaske. La skjermene gro igjen så han ikke ser hva som er på tv eller pc'en. Får du barn med han her, så tro ikke at du har det travelt nå, du aner ikke!!

[The Kitten]

Han er snill som dagen er lang, men gidder ikke hjelpe deg med husarbeid? :klø:

[AnonymBruker]

Vær like sur tilbake.

Slutt å gjøre husarbeid (evt bare vask egne klær, bare rydd etter deg selv, etc).

Om det er du som må kjøpe inn og lage middag hver dag til tross for at han har vært heime noen timer lengre enn deg, lag bare til deg selv.

Sier han noe på det, kan du rolig fortelle at du har fått nok av at han er ein lat liten dust, at du ikkje er verken tjeneren eller vaskekjerringa hans, og at han får ta eit tak han og ellers kommer situasjonen til å forbli som den er.

F.eks.

[I Grosny]

Vær like sur tilbake.

Slutt å gjøre husarbeid (evt bare vask egne klær, bare rydd etter deg selv, etc).

Om det er du som må kjøpe inn og lage middag hver dag til tross for at han har vært heime noen timer lengre enn deg, lag bare til deg selv.

Sier han noe på det, kan du rolig fortelle at du har fått nok av at han er ein lat liten dust, at du ikkje er verken tjeneren eller vaskekjerringa hans, og at han får ta eit tak han og ellers kommer situasjonen til å forbli som den er.

F.eks.

Interessant innspill. Har du eller noen du kjenner lyktes med dette?

Jeg har en mistanke om at noen sklir ut fordi de kan. Og jeg mistenker at noen ikke føler for å løfte på rumpa fordi de ser at ting bare funker. At det blir gjort av seg selv.

Men jeg er veldig skeptisk til å være sur tilbake, og tror selv at krav bør stilles med kjærlighet.

Endret 19. august 2010 av I Grosny

[Beauté]

Vær like sur tilbake.

Slutt å gjøre husarbeid (evt bare vask egne klær, bare rydd etter deg selv, etc).

Om det er du som må kjøpe inn og lage middag hver dag til tross for at han har vært heime noen timer lengre enn deg, lag bare til deg selv.

Sier han noe på det, kan du rolig fortelle at du har fått nok av at han er ein lat liten dust, at du ikkje er verken tjeneren eller vaskekjerringa hans, og at han får ta eit tak han og ellers kommer situasjonen til å forbli som den er.

F.eks.

Det har en tendens å slå helt feil. Han driter nok i om det er litt rot og skitt rundt seg. Pluss at personlig hadde jeg blitt gal av å ha det sånn rundt meg. Jeg må ha det totalt støvfritt og rent helst daglig. Det jeg gjorde da jeg følte alt ble lagt på meg var å bringe det opp med han på en normal måte. Fortalte han at jeg følte meg jævla frustrert. Så foreslo jeg å lage en plan som alle må følge. Nå har vi en daglig plan der alle bidrar med husarbeid hver dag. Ungene også. Nå har vi det veldig fint og det sklir ikke ut for vi har den planen og hver sin oppgave. Blir det ikke gjort så blir det purret på til det blir gjort. Jeg kjøpte en tavle med dagene skrevet på, og har fylt den ut med alles navn og oppgave bak. For all del, krangling om det hjelper aldri.

Endret 19. august 2010 av Beauté

[Shade]

Interessant innspill. Har du eller noen du kjenner lyktes med dette?

Jeg har en mistanke om at noen sklir ut fordi de kan. Og jeg mistenker at noen ikke føler for å løfte på rumpa fordi de ser at ting bare funker. At det blir gjort av seg selv.

Men jeg er veldig skeptisk til å være sur tilbake, og tror selv at krav bør stilles med kjærlighet.

Man kan nok godt droppe å være sur tilbake, men ellers syns jeg det er en god idè å kutte ut å varte han opp. Så lenge alt før eller siden blir gjort av noen andre er det ingen grunn til å gjøre det selv

[Gjest Spinell]

Det har en tendens å slå helt feil. Han driter nok i om det er litt rot og skitt rundt seg. Pluss at personlig hadde jeg blitt gal av å ha det sånn rundt meg. Jeg må ha det totalt støvfritt og rent helst daglig. Det jeg gjorde da jeg følte alt ble lagt på meg var å bringe det opp med han på en normal måte. Fortalte han at jeg følte meg jævla frustrert. Så foreslo jeg å lage en plan som alle må følge. Nå har vi en daglig plan der alle bidrar med husarbeid hver dag. Ungene også. Nå har vi det veldig fint og det sklir ikke ut for vi har den planen og hver sin oppgave. Blir det ikke gjort så blir det purret på til det blir gjort. Jeg kjøpte en tavle med dagene skrevet på, og har fylt den ut med alles navn og oppgave bak. For all del, krangling om det hjelper aldri.

Jeg er enig med Beauté.

Å vaske bare sine egne ting osv vil bare føre til at TS selv blir mer og mer frustrert, for huset vil trolig se ut som en svinesti etterhvert, uten at han nødvendigvis ser at noe må gjøres. Når en har ulik terskel for husarbeid, må en rett og slett bli enige om noen kjøreregler, og begge må trolig jenke seg litt. Jeg har troen på å bli enige om hvem som gjør hva, og hvor ofte, i slike situasjoner.

Hos oss har vi i alle fall lyktes med å gjøre det på denne måten, men i og med at vi kun er to voksne har vi ikke trengt oppslagstavle og purringer

[Gjest No_glitter]

Å la være å vaske hans klær vil ihvertfall gjøre det litt vanskelig for ham å ikke gjøre NOE selv om du ikke orker å ha det rotete.

Funker på tenåringer. Funker nok på mannfolk og :gjeiper:

[kaprifolen]

Jeg hadde ikke funnet meg i dette, jeg...

Sagt rett ut at hvis han vil oppføre seg som et barn, får han bli behandlet som et barn. Ingen middag, kos eller klesvask før han har bidratt.

[AnonymBruker]

Her i huset legger vi planer for uka. Vi planlegger sammen hva vi skal ha til middag, og skrive handleliste, jeg skriver og han sjekker i skaper hva vi trenger. Deretter planlegger vi hva som skal gjøres den uka av husarbeid og forsøker å fordele dette ut i fra hvordan vi kommer hjem fra jobb den uka.

Eks: Jeg jobber seint onsdag og fredag, han jobber seint tirsdag og onsdag den ene uka (dette varierer). Da avtaler vi at vi drar på storhandel sammen på mandagen. Tirsdag lager jeg middag til han kommer hjem. Vi kjøper noe kjappt vi kan lage sammen på onsdag. Torsdag slutter vi begge tidlig, da tar vi en time etter jobb og vasker sammen. Den ene begynner på middag og den andre vasker litt mer. Fredag lager han middag til jeg kommer hjem. Ut over dette har jeg ansvar for å vakse klær og han ansvar for å holde orden på kjøkkenet hver dag.

Siden vi begge jobber litt seint en del dager og liker å trene en del må vi ha slike klare planer for å få tiden til å gå opp og til at det ikke skal bli den ene som gjør mye mer og blir sint og lei. Når vi har disse felles planene som vi gjerne bruker mandagen på å sette opp blir det hele et felles prosjekt og ingen av oss må gå å mase på den andre for å få ting gjort. Vi vet begge hva som skal gjøres og har en avtale om at begge skal trø til.

Hjemme hos dere er du nå mora som må fortelle ham til en hver tid hva som skal gjøres og det er på ingen måte et felles prosjekt hjemme hos dere. Dersom dere setter dere ned og ser over hva som skal gjøres hver uke og velger hvilke deler dere vil gjøre av dette selv så er det lettere for begge parter å følge opp. Om den ene da ikke holder avtalen har den andre lov å kommentere på dette og ta det som et tegn på at den andre ikke bryr seg. I dag er det bare et tegn å at han er lat og bortskjemt fordi han ikke har brutt noen dirrekte avtaler med å oppføre seg som han gjør.

[Beauté]

Hos oss har vi i alle fall lyktes med å gjøre det på denne måten, men i og med at vi kun er to voksne har vi ikke trengt oppslagstavle og purringer

Så klart, det er jo mere beregnet på barna. Men jo da, jeg skriver ned på en tavle her hva som må gjøres iløpet av de nærmeste dagene. Og det går som smurt.

Jeg hadde tatt kroken på døra for lengst om ingenting hadde funket. For å ha en latsabb i huset som behandler deg som et barn ikke engang skal behandle mora si, det haddet jeg ikke tålt.