Kunne dere hatt et forhold med en dere ikke var forelsket i?

[light]

Kunne dere hatt et forhold med en dere ikke var forelsket i? men veldig glad i?

jeg har datet en fantastisk mann i snart to måneder. Han er så god, snill og forguder meg, men jeg har ennå ikke falt for ham og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Jeg har lyst å innlede et forhold til ham, men vet ikke om jeg kommer til å savne å være forelskelsket.

[Supramundane]

Den brusende forelskelsen legger seg jo med tiden for de fleste. Jeg er ikke stormende forelsket i mannen min, men jeg elsker han, og så er det små drypp av sommerfugler her og der - med jevne og ujevne mellomrom. Det viktigste for meg er at vi går godt sammen og trives. Vi ler og tuller, deler sorger og gleder - er bestevenner.

[Gjest Constanze]

Nei, jeg kunne aldri vært sammen med en mann jeg ikke var forelsket i. Prøvde en gang, men det funket ikke og jeg traff etter kort tid en jeg falt pladask for.

[AnonymBruker]

Kunne dere hatt et forhold med en dere ikke var forelsket i? men veldig glad i?

jeg har datet en fantastisk mann i snart to måneder. Han er så god, snill og forguder meg, men jeg har ennå ikke falt for ham og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Jeg har lyst å innlede et forhold til ham, men vet ikke om jeg kommer til å savne å være forelskelsket.

Njææ. Neppe. Om det var omvendt (forelskelsen dabbet av) hadde jeg fortsatt, men hadde nok ikke satset på et forhold der jeg ikke var et fnugg forelsket i starten. Har forsåvidt prøvd men det gikk over styr av andre grunner, tviler på at det ville funket i lengden uansett.

Når jeg blir gammel så, kanskje.. koselig å ha noen å juge med på hjemmet

Uansett bør du ta hensyn til ham og, tenk på at du leker litt med fremtiden hans her. Om du "tester" det og han blir fryktelig såret når/hvis du finner ut at du tok feil..

[*Vilje*]

Ja, helt klart. Men da må forholdene ligge til rette; vi må ha endel felles interesser, samme verdigrunnlag osv så man fungerer som venner og han må ha egenskaper jeg beundrer. I tillegg må det fungere i senga, hadde ikke gått om det ikke er noen tenning!

Men to måneder er jo ikke så lenge? Har dere vært sammen over flere dager? Finner fortere ut om man passer sammen da.

[Pasjonsblomst]

Jeg kunne nok det.. dersom jeg ikke fant noen jeg ble forelsket i, dersom ingen ble forelsket i meg, dersom dersom...

Jeg vil heller være kjæreste med en venn, enn å være alene. I lengden altså. Du kan da ha sexliv, dele felles utgifter, få barn osv osv.. Du kan altså få veldig mange ting, bare ikke forelskelsen. Well, you cant have it all?!

(JEG er allikevel så heldig at jeg er sammen med en jeg ble veldig forelska i for over 10 år siden.. og we are still going strong)

Forelskelse er luksus, og ikke alle klarer å finne dette. Hvorfor gi slipp på alt, og vente og vente og vente på den rette som aldri dukker opp (er inspirert av noen evigsingle, og deprimerte venninner..... de er kresne, veldig kresne etterhvert.. Jeg er sikker på de kunne fått mange fine forhold hvis de bare slutter å lete etter det uberperfekte hele veien). (unner dem forelske altså.. absolutt!!)

[Gjest gjestdeluxe]

Kunne dere hatt et forhold med en dere ikke var forelsket i? men veldig glad i?

jeg har datet en fantastisk mann i snart to måneder. Han er så god, snill og forguder meg, men jeg har ennå ikke falt for ham og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Jeg har lyst å innlede et forhold til ham, men vet ikke om jeg kommer til å savne å være forelskelsket.

Jeg vil ha begge deler: både forelskelse, som utvikler seg over tid - som kommer og går - og veldig glad i, som er mer varig og stødig.

Endret 18. august 2010 av gjestdeluxe

[Gjest Raindrops]

Nei, det kunne jeg ikke.

Jeg trodde jeg kunne det frem til for omtrent et år siden. Da prøvde jeg å være sammen med en jeg var veldig glad i. Men det føltes helt feil siden jeg aldri var forelsket i han. Jeg trodde det ville være nok at vi hadde god kjemi og at jeg var utrolig glad i han, men som sagt så føltes det bare feil, så jeg avsluttet det.

[Gjest Raindrops]

Dobbelpost, sirup.

Endret 18. august 2010 av Raindrops

[Gjest Airi Chikako]

Nei, jeg ville aldri blitt sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Forelskelsen dempes vel etterhvert, men da har man jo allerede etablert forholdet, men jeg tror den er helt avgjørende for at man orker å ofre så mye for et annet menneske. Sånn jeg har det nå, tviler jeg på at forelskelsen noen sinne skal gå over. Litt i bølgedaler går den, men herregud som jeg tar meg i å sveve i rosa skyer!

[Gjest Airi Chikako]

Nei, jeg ville aldri blitt sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Forelskelsen dempes vel etterhvert, men da har man jo allerede etablert forholdet, men jeg tror den er helt avgjørende for at man orker å ofre så mye for et annet menneske. Sånn jeg har det nå, tviler jeg på at forelskelsen noen sinne skal gå over. Litt i bølgedaler går den, men herregud som jeg tar meg i å sveve i rosa skyer!

[Gjest Airi Chikako]

Nei, jeg ville aldri blitt sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Forelskelsen dempes vel etterhvert, men da har man jo allerede etablert forholdet, men jeg tror den er helt avgjørende for at man orker å ofre så mye for et annet menneske. Sånn jeg har det nå, tviler jeg på at forelskelsen noen sinne skal gå over. Litt i bølgedaler går den, men herregud som jeg tar meg i å sveve i rosa skyer!

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok det, men mest fordi det er lenge siden jeg har vært i noe forhold. Det er vel noe man gjør bare fordi det er bedre å ha noe enn ingenting.

[Anjah]

Jeg kunne nok det.. dersom jeg ikke fant noen jeg ble forelsket i, dersom ingen ble forelsket i meg, dersom dersom...

Jeg vil heller være kjæreste med en venn, enn å være alene. I lengden altså. Du kan da ha sexliv, dele felles utgifter, få barn osv osv.. Du kan altså få veldig mange ting, bare ikke forelskelsen. Well, you cant have it all?!

(JEG er allikevel så heldig at jeg er sammen med en jeg ble veldig forelska i for over 10 år siden.. og we are still going strong)

Forelskelse er luksus, og ikke alle klarer å finne dette. Hvorfor gi slipp på alt, og vente og vente og vente på den rette som aldri dukker opp (er inspirert av noen evigsingle, og deprimerte venninner..... de er kresne, veldig kresne etterhvert.. Jeg er sikker på de kunne fått mange fine forhold hvis de bare slutter å lete etter det uberperfekte hele veien). (unner dem forelske altså.. absolutt!!)

Jeg er så enig, så enig!!

Jeg har noen venninner i midten av 30 og 40 årene som er helt håpløse når det kommer til akkurat dette. De gir avkall på den ene mannen etter den andre fordi den stormende, altoppslukende forelskelsen uteblir. Jeg blir så oppgitt! Er det ikke bedre å kunne leve lykkelig og fornøyd med en mann, i stedet for å jage etter en forelskelse som vil dabbe av uansett?

[light]

tusen takk for svar, selv om ikke alle var som jeg håpet på

akkurat nå har vi det fantastisk på alle måter, jeg får litt sommerfugler og smiler alltid når han sender melding, går det an å være litt forelsket? og må nevne igjen at han er så utrolig god. Har så lyst å falle for ham.

[Gjest Constanze]

Jeg er så enig, så enig!!

Jeg har noen venninner i midten av 30 og 40 årene som er helt håpløse når det kommer til akkurat dette. De gir avkall på den ene mannen etter den andre fordi den stormende, altoppslukende forelskelsen uteblir. Jeg blir så oppgitt! Er det ikke bedre å kunne leve lykkelig og fornøyd med en mann, i stedet for å jage etter en forelskelse som vil dabbe av uansett?

Jeg tror rett og slett aldri du har vært forelsket når du kan si noe sånt. For oss som har opplevd forelskelse opptil flere ganger så er et forhold som ikke starter med forelskelse helt utenkelig. For meg hadde det vært et fornuftforhold, søster/bror-forhold eller venneforhold, ikke noe mer enn det.

Forelskelsen er ikke alltid det mest fornuftige - men så er gjensidig forelskelse garantert det mest deilige man kan oppleve med en partner.

[Gjest Anjelika]

Nei, det kunne jeg ikke. Og jeg har prøvd.

Han var så snill og god, så perfekt på papiret og så uendelig forelsket i meg. Jeg håpte forelskelsen min ville vokse, men det var intet annet igjen av den innledende gnisten og jeg sto der med en fyr jeg likte - men ikke på den måten. Men jeg ga det litt mer tid, og endte etter hvert opp med å mislike han. Sterkt. Jeg var ulykkelig og mistrivdes med situasjonen, og da går ikke ting oppover. Det går snarere direkte til helvete.

Det er faktisk det verste jeg har gjort i livet mitt og det uungåelige bruddet ble veldig vondt, spesielt for han selvsagt.

Jeg forstår ikke de som vurderer å bli sammen med noen slik bare for å ikke være ensomme. Jeg har aldri følt meg så alene som når jeg lå i armene til en mann hvis følelser jeg ikke gjengjeldte.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg kunne nok det, men mest fordi det er lenge siden jeg har vært i noe forhold. Det er vel noe man gjør bare fordi det er bedre å ha noe enn ingenting.

Er det?

[light]

jeg vil ha denne mannen, og vil virkelig at dette skal fungere. Jeg synes ikke jeg fører ham bak lyset eller gjør noe forferdelig, begge vil jo ha hverandre.

Tror dere alle blir forelsket i en som er forelsket i seg?

[Adorable]

jeg får litt sommerfugler og smiler alltid når han sender melding, går det an å være litt forelsket?

Er ikke det å være forelsket da? Er det jeg ser på forelskelse:)