naboen er langtidssykmeldt

[Donpedro]

Det er da ingen krise å melde fra til Nav?

Enten så vet de den ekte grunnen, og bryr seg ikke om meldingen, eller de aner at det er ugler i mosen og sjekker nærmere. Har selv en jobb der vi i ny og ne mottar "sladder". Noe gløtter vi bare på og legger vekk, fordi vi vet at det som står er helt feil. AAndre ganger har vi god nytte av den info vi får.

Melder man, og man tar f\stygt feil, så er det jo ikke som at denne naboen mister sykepengene sine.

[Larsern]

Litt overraskende å se hvor mange som forsvarer trygdesvindel..

[Titti72]

Jeg stusser også over det.

[Ego]

Må si meg enig med ts. Jeg har veldig lav toleranse for at et menneske ikke skal klare å jobbe, nesten uansett hva som er galt. Det hjelper ingen å sitte hjemme på ræva og bli mer deprimert og sliten og falle helt ut av jobblivet.

Klart naboen har masse energi til å pusse opp et hus hvis han ikke jobber. Vi alle blir sliten, lei, deprimert osv en gang i blant, men da er det bare å bite sammen og holde ut, eventuelt få en liten pause til å lade opp batteriene.

De som er sykmeldt år etter år skal ha ekstremt god grunn til det i mine øyne. Hjelper ikke å være deprimert og sitte hjemme år etter år.

Stor forskjell på dette og en depresjon!!! Normale nedturer kommer de fleste seg gjennom på måten du beskriver, men ved en depresjon nytter det absolutt ikke å bare bite tennene sammen - som du så fint skriver.

[Larsern]

Stor forskjell på dette og en depresjon!!! Normale nedturer kommer de fleste seg gjennom på måten du beskriver, men ved en depresjon nytter det absolutt ikke å bare bite tennene sammen - som du så fint skriver.

Er ikke det beste man kan gjøre i en depresjon å komme seg ut i arbeid, ikke sitte hjemme og motta penger uten å være til nytte?

[AnonymBruker]

Er ikke det beste man kan gjøre i en depresjon å komme seg ut i arbeid, ikke sitte hjemme og motta penger uten å være til nytte?

Jo, men alt til sin tid. Det er ikke alltid det er mulig å være i jobb, iallefall ikke full jobb. Det kommer helt an på problemstillingen.

[AnonymBruker]

Litt overraskende å se hvor mange som forsvarer trygdesvindel..

Jeg oppfatter det ikke slik at trygdesvindel blir forsvart, men det påpekes at alle har rett på et privatliv, og at ingen er forpliktet til å informere naboer om årsak til sykemelding.

Som jeg skrev i en annen tråd, er det utrolig hva enkelte får seg til å spørre sykmeldte/uføre om... da er ingenting tabu, og jeg skjønner godt de av de sykemeldte som velger å bruke nakke/armer/rygg som en offisiell forklaring på sykemelding.

Nå kjenner jeg en tidligere trygdesvindler, og det som er så morsomt er at ingen trodde at han var nettopp det.

De virkelige trygdesvindlerne opptrer sjeldent så åpenlyst som det vises til her, de fleste prøver å sjule sine spor godt for å hindre å bli tatt.

Den personen jeg kjenner var veldig syk, og kvalifiserte til uføretrygd.

Det var dager vi så ham krabbe på vei til bilen, fordi han ikke klarte å gå, og heller ikke å bruke krykker.

Men dessverre hadde han også mye gjeld, og hadde lagt seg til en livsstil, som ikke kunne dekkes av en uførepensjon.

Han øynet derfor muligheten til å få dobbel inntekt.

Han mottok uførepensjon, og jobbet 100%, hvorav alt over den lovlige inntektsgrensen var svart.

Ingen, bortsett fra noen få innen familien, visste at han mottok uføretrygd. Det var en godt bevart hemmelighet.

Alle så denne mannen som hver dag karret seg på jobb, uansett hvor syk han var, og syntes synd i ham.

Han ble tatt for trygdesvindel på grunn av en stikkprøve, men da hadde han allerede sluttet å jobbe fordi hans jobbing hadde ødelagt helsen hans helt.

[Rosalie]

Det er da ingen krise å melde fra til Nav?

Enten så vet de den ekte grunnen, og bryr seg ikke om meldingen, eller de aner at det er ugler i mosen og sjekker nærmere. Har selv en jobb der vi i ny og ne mottar "sladder". Noe gløtter vi bare på og legger vekk, fordi vi vet at det som står er helt feil. AAndre ganger har vi god nytte av den info vi får.

Melder man, og man tar f\stygt feil, så er det jo ikke som at denne naboen mister sykepengene sine.

Det er dette jeg også tenker.

[Ego]

Er ikke det beste man kan gjøre i en depresjon å komme seg ut i arbeid, ikke sitte hjemme og motta penger uten å være til nytte?

Det er jo det som i stor grad kjennetegner en depresjon - at man ikke klarer. Å skulle tvinge seg opp hver morgen, kanskje etter meget lite/ingen søvn, for så å sitte en hel dag på jobb uten å klare å konsentrere seg om noe - eller i det hele tatt få gjort noe - er ikke bra for noen.

[aline]

Jeg ser ingen som forsvarer trygdesvindel jeg, men det er mange som tolker aktivitet under sykemelding som trygdesvindel, DET er det endel som reagerer på.

Å være aktiv under sykemelding KAN være trygdesvindel, men det er nå vel en gang slik at den største prosenten sykemeldte faktisk er det for en reell grunn. Og det ER ikke alt man vet eller ser som utenforstående.

[Titti72]

Jeg tror mørketallene er store desverre.

Det merker man også fort på holdningen til folk. Jeg tror ikke mine bekjentskapskrets er så veldig mye anderledes en dere andres.

Jeg ser selv når jeg er hos legen, så spør hun om jeg ønsker sykemelding.

Jeg trenger ikke det bare fordi jeg har streptokokker, noe jeg har 2 ganger i året.

Hvis jeg hadde vært full av feber, og hadde dårlig almentilstand, så kan jeg forstå det, men 1 ukes automatisk utløst sykemelding er tull.

Nå skriver jeg dette utifra egen erfaring/helse under streptokokker, jeg har kun vært skikkelig syk med streptokokker 1 gang, og var hjemme i 2 dager. Jeg syns at det skal vurdere for hver enkelt tilfelle, ikke en automatisk "rett" til fri i 1 uke hver gang.

En annen gang kom jeg for å få henvisning videre pga skuldre/armer, og da fylte hun ut sykemeldingen uten å spørre engang. 14 dagers ferie sånn uten videre.... Det er ikke riktig. Nå etter mange runder, er vi enige om at hvis jeg ringer og ber om sykemelding, kan jeg få dette uten å komme ned på hastetime først. Det er en bedre løsning for meg/samfunnet.

[aline]

Er ikke det beste man kan gjøre i en depresjon å komme seg ut i arbeid, ikke sitte hjemme og motta penger uten å være til nytte?

Det kan for mange være bra å være aktiv selv om man har en depresjon, det betyr ikke at det beste er å være i arbeid.

Jeg var selv langtidssykemeldt hvorav noe av diagnosen var depresjon. Det min lege sa, var at jeg måtte komme meg ut, være aktiv, gå turer, gå på kafe, gjøre ting som gjorde meg glad, fokusere på å finne ting som gjorde det lettere. Jo mer aktiv jeg klarte å være, jo bedre var det for min helbred, spesiellt av den depresjons-delen.

Det å skulle ha krav om å møte på arbeid til spesifikke tider, utføre spesifikt arbeid (som var helt ok, men ikke noe som skapte glede eller positivitet) innenfor andres rammer, var jo det jeg ble sykemeldt fra, fordi jeg ikke i lengden kunne gjøre det.

Jeg ser det er mange som ikke ser at det å være aktiv på eget initiativ og på egen begrensning faktisk er noe helt annet en å jobbe f.eks deltid/ha aktiv sykemelding. Men det er altså for mange det. Jeg prøve aktiv sykemelding FØR jeg gikk ut i langtidssykemelding (noe som ikke er normalt, fordi aktiv sykemelding gjerne er noe du får etter å ha vært borte en stund helt), fordi jeg ønsket å få til å jobbe. Jeg prøvde 50% arbeid, og likevel fungerte det ikke pga sykdommen.

Det er vanskelig både for sykemeldt og arbeidsplass å skulle forholde seg til en ansatt som kommer og går akkurat som vedkommende trenger selv, det vil si kanskje full vanlig dag en dag, neste dag fungerer det ikke så kommer klokka ett... fikser det ikke og går klokka halv tre.. kommer neste dag klokka tolv, jobber til fem, neste dag fungerer man ikke i det hele tatt men kan ikke si det før utpå dagen, for man VET det ikke før utpå dagen.

Det virker osm mange tror det er lettvint å tilrettelegge, men selv ved tilrettelegging og aktiv sykemelding (som forøvrig er ett supert tiltak som burde vært lettere å få en full sykemelding, i mine øyne) så skal det nedsettes prosentvis hvor mye man tror man klarer å jobbe og hva man tror man klarer å gjøre. Når man er i bånn, er det en utfordring bare å vite at man må forholde seg til andre mennesker og at noen mener noe om når man skal være hvor og hva man skal gjøre når.

Depresjon som diagnose er ikke det samme som å være litt deprimert en dag, og det å tro man "bare kan ta seg sammen og tenke positive tanker" bør i utgangspunktet bare være takknemlige over at de ikke har følt depresjon på kroppen og dermed ikke forstår hvordan det faktisk fungerer for mange.

[AnonymBruker]

Jeg tror mørketallene er store desverre.

Det merker man også fort på holdningen til folk. Jeg tror ikke mine bekjentskapskrets er så veldig mye anderledes en dere andres.

Jeg ser selv når jeg er hos legen, så spør hun om jeg ønsker sykemelding.

Osv...

Ikke alle leger er like slepphendte med sykemeldinger.

De legene jeg kjenner best til her jeg bor, er alle veldig strenge med sykemeldingene. Hvis de mener sykemelding er hensiktsmessig, benytter se seg enten av gradert sykemelding eller aktiv sykemelding.

Og etter hva jeg hører fra venner og familie, er de fleste andre leger i området ganske like på dette området.

[Gjest Sommertid]

Jeg er selv langtidssykemeldt. Jeg forteller ikke naboene mine om hva som er den rette grunnen til det da jeg føler at de ikke har noe med det å gjøre. Den rette grunnen er psykisk sykdom, men det er mye lettere å si at jeg har en dårlig rygg.

Så jeg synes ikke at ts skal springe av gårde til nav før h*n er 100% sikker på hva som feiler naboen.

[Titti72]

Mulig det er sinnsykt mye lettere i Bærum å bli sykemeldt. Mine 2 nærmeste venninner, (de bruker forskjellige leger) er sykemeldt rett som det er, og da bare med tullete grunner. Hun ene blir sykemeldt hver sommer, og sparer ferien sin til høsten, hun andre er gjerne sykmeldt 3 ganger pr. år. I mine øyne er det ingen god grunn de har til å få sykemelding, og de tar gjerne høst og vårrengjøringen grundig mens de er SÅ syke.

Og de holder ikke igjen noen opplysninger til meg, jeg vet t.o.m hvordan hemoridene til hun ene utvikler seg!

Sist gang ble venninne nr. 1 sykmeldt fordi legen trodde hun var allergisk mot skalldyr og muligen hadde fått en reaksjon. Hun spiste maten på lørdag, og ringte legen på mandag. Hun hadde en nummen leppe.... Belonning: 1 ukes sykmelding. Etter den uken, ble hun sykmeldt 3 uker til pga. skjeiv skulder??!/skulderplager med nummenhet.

De to tingene hadde vistnok sammenheng, og var selvfølgelig umulig å "bevise/bortbevise".

Det er alepphendt sykemeldingsutdeling.

[Larsern]

Jeg oppfatter det ikke slik at trygdesvindel blir forsvart, men det påpekes at alle har rett på et privatliv, og at ingen er forpliktet til å informere naboer om årsak til sykemelding.

Som jeg skrev i en annen tråd, er det utrolig hva enkelte får seg til å spørre sykmeldte/uføre om... da er ingenting tabu, og jeg skjønner godt de av de sykemeldte som velger å bruke nakke/armer/rygg som en offisiell forklaring på sykemelding.

Nå kjenner jeg en tidligere trygdesvindler, og det som er så morsomt er at ingen trodde at han var nettopp det.

De virkelige trygdesvindlerne opptrer sjeldent så åpenlyst som det vises til her, de fleste prøver å sjule sine spor godt for å hindre å bli tatt.

Den personen jeg kjenner var veldig syk, og kvalifiserte til uføretrygd.

Det var dager vi så ham krabbe på vei til bilen, fordi han ikke klarte å gå, og heller ikke å bruke krykker.

Men dessverre hadde han også mye gjeld, og hadde lagt seg til en livsstil, som ikke kunne dekkes av en uførepensjon.

Han øynet derfor muligheten til å få dobbel inntekt.

Han mottok uførepensjon, og jobbet 100%, hvorav alt over den lovlige inntektsgrensen var svart.

Ingen, bortsett fra noen få innen familien, visste at han mottok uføretrygd. Det var en godt bevart hemmelighet.

Alle så denne mannen som hver dag karret seg på jobb, uansett hvor syk han var, og syntes synd i ham.

Han ble tatt for trygdesvindel på grunn av en stikkprøve, men da hadde han allerede sluttet å jobbe fordi hans jobbing hadde ødelagt helsen hans helt.

Alle har rett til et privatliv, og jeg sier ikke at vedkommende skal måtte oppgi dette, og jeg oppfordrer heller ikke til direkte tysting. Hvorvidt han har urettmessig krav på trygd er jo opp til NAV å bestemme, og det er jo åpenbart problemer med trygdesvindel. For hver krone som går til han eller hun som ikke har krav på hjelp, så blir det en krone mindre til han eller hun som virkelig trenger det, er det noe bedre?

[aline]

Det er nok fullt mulig å lyve til seg en sykemelding om man ikke eier skrupler, og det er det dessverre mange som ikke gjør.

Jeg kan få sykemelding uten at legen kan bevise at jeg er syk, rett og slett fordi endel sykdom ikke kan taes en blodprøve på eller ett røngtenbilde av og bevises. Det hadde vært fullt mulig å sittet på legekontoret i falske tårer og løyet i vei om hvordan angsten river og sliter i meg og at jeg sliter med lyst til å ta mitt eget liv, hver dag!!

Dersom man verken har skrupler og er flink til å lyve, så såklart det er fullt mulig å lure til seg sykemeldinger! Ingen nekter på det, og jeg tror vel kanskje det er vanskelig å være lege idag som det kan virke som bortskjemtheten gjør stadig flere til løgnere for å få litt "gratis ferie"...

Det at flere gjør det, gjør også at det tidvis er vanskelig for de som trenger det. For man blir ikke automatisk trodd.

Jeg stinker på å lyve!!! Jeg gråter så godt som ALDRI!! Skal være rimelig langt i grøfta før jeg lar noen som helst se hvor mye jeg av og til sliter. Men hvordan skal en lege vite dette? Jeg opplevde selv en lege som brukte 4 måneder på å forstå mine problemer, fordi jeg ikke "virket syk".... jeg fattet det ikke, for jeg var ett totalt vrak, satt på legekontoret og gråt så tårene strømmet av forvilelse og lot det gå så langt at jeg virkelig er HELDIG som lever idag.

Men siden dette ikke kan avbildes eller vises på blodprøver, så opplevde jeg at det ikke var lett å bli trodd, og siden tydleigvis andre synes det er lett og gjøre det samme, uten noen grunn, så skjønner jeg jo det.

Når legen langt om lenge skjønte helheten, så kom han til meg, beklaget på det dypeste og prøvde å gjøre alt han kunne for å rette opp.. og satte seg som mål å lære seg mest mulig om den typen problemer. Men selv med all kunskap i verden, hvordan skiller du en som er helt i bånn på ekte og en som er en skruppelløs løgner? løgnerne er gjerne dyktige og vet hvilke knapper de skal bruke. Den syke ER bare slik, hvordan ser dere forskjellen?

[Larsern]

Det er jo det som i stor grad kjennetegner en depresjon - at man ikke klarer. Å skulle tvinge seg opp hver morgen, kanskje etter meget lite/ingen søvn, for så å sitte en hel dag på jobb uten å klare å konsentrere seg om noe - eller i det hele tatt få gjort noe - er ikke bra for noen.

Ihvertfall ikke arbeidsgivere eller skattebetalerne.

Jeg er sikkert en kynisk drittsekk, men jeg mener at slike ting kan løses dersom folk tar mer ansvar for seg selv. Dersom man ikke takler jobben eller oppgavene, ta ansvar og ta det opp med sjefen, bytt jobb eller stilling. Det å ikke ta slike enkle grep er helt uforståelig for meg, har det blitt slik at vi forventer at andre skal gjøre slikt for oss?

De tilfellene jeg kjenner til er personer som tar på seg mye ansvar i håp om å stige raskt i gradene, jobber mye og tjener mye, helt til de går på veggen og trygdekassa soper opp fillene mens de tar et halvår fri. Det er omtrent like innbringende som det er tåpelig.

[Jens]

Det er vell bare å melde fra til nav, så er saken ute av din verden ihvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg var plaget av depresejon en tid tilbake. Det som hjalp meg var jobben, jeg måtte komme meg ut. Jeg stod opp, fikk ungene på skolen og la meg. Sto opp igjen og dusjet og reiste på seinvakt. De dagene jeg hadde fri tilbrakte jeg på sofaen til barna kom hjem. Jeg orket ingenting, ingenting gledet meg. Uten å ha jobben å gå til tror jeg at for meg ville det gått verre.Men å pusse opp et hus hadde jeg aldri klart. Jeg klarte ikke engang å vaske huset. Så for meg hadde ikke sykemeldig vært noe. JEg tror at mange som er sykemeldte pga. psykiske problemer hadde hatt det bedre i jobb.