Overleve bryllup

[AnonymBruker]

Vil jeg, med sosial angst, kunne overleve som potensiell gjest i et bryllup? Jeg spør med et snev av humor, men må si at jeg har blitt enda mer usikker på dette etter å ha lest diverse kg-tråder om alt som foregår i bryllupene rundt omkring. Jeg ser for meg at jeg møter i bryllupet sammen med min kjæreste, der han kjenner alle og jeg ingen. Før jeg begynte å lese på kg hadde jeg feks ingen anelse om at det er en reell risiko for at vi blir splittet. Jeg ville fått panikk allerede der, når armen jeg skulle klamre meg til plutselig havnet på andre siden av lokalet. Så leste jeg i en annen tråd at folk har presentasjon av gjestene. Da ser jeg for meg at jeg står dere på besvimelsens rand mens de sier høyt og tydelig at dette er xxx, hun er en venn av han langt der borte. Og så blir det taler, og hva kan være morsommere enn at hver enkelt reiser seg og sier noen ord? Og så blir det selskapsleker, hurra, så sosialt og moro det skal bli. Og så blir det dans, og da er det vel en super ide med ballkort? Det er jo bare kjedelig om alle danser med den de vil, og man må jo unngå at noen blir veggpryd?

Alvorlig talt, er det håp for sånne som meg med sosial angst i et bryllup blant ukjente? Fins det fortsatt bryllup der man får sitte pent med sin kjære og ikke trenger tvangssosialiseres i øst og vest? Svar gjerne ja

Har dere andre med sosial angst noen form for overlevelsestaktikk i sånne sammenhenger? Og dere bruder, gjør dere noe for at de med sosial angst også skal ha det bra (selv om dere gjerne ikke kan vite hvem vi er)?

[Miss Puddel]

Uff, skjønner at du ikke har lyst, jeg liker ikke den settingen selv jeg. Jeg husker bryllupet til venninnen min der det var folk som var engstelige på måten du beskriver, og det var avklart med arrangøren på forhoånd slik at de fikk sitte sammen. Presentasjon av gjeser, ballkort etc har jeg aldri opplevd, heldigvis....

[AnonymBruker]

Uff, skjønner at du ikke har lyst, jeg liker ikke den settingen selv jeg. Jeg husker bryllupet til venninnen min der det var folk som var engstelige på måten du beskriver, og det var avklart med arrangøren på forhoånd slik at de fikk sitte sammen. Presentasjon av gjeser, ballkort etc har jeg aldri opplevd, heldigvis....

Men problemet er jo gjerne at man sjelden vet hvem andre som sliter med sånt, siden det nettopp ikke er noe man roper høyt om. Og en ting jeg helt glemte: Maten. Ikke akkurat lettere når det er en del ting man ikke kan spise i tillegg

Det med ballkortene var egentlig en spøk, har ikke sett noen nevne det her inne. Til nå. Huff, tenk om jeg satte noen på ideen nå. Det er jo ingen hemmelighet at noen av brudene her inne er veeldig opptatt av at folk skal bli kjent med hverandre.

[Endelig]

Ja.

Jeg føler selv jeg legger til rette for alle slag mennesker, da jeg selv sliter med det samme.

[Gjest Xelle]

Jeg har bare vært i ett bryllup i mitt liv. Så snakker ikke av så mye erfaring.

Bryllupet jeg var i fikk parene sitte sammen, så ble de single plassert med folk de allerede kjente. Ingen leker der folket måtte delta om de ikke ønsket det, og ingen presentasjoner.

Folk gjorde mer eller mindre som de ønsket.

[Niennas]

Hvorfor ikke ta det opp med bruden? Selv om du ikke kjenner henne, så tror jeg hun forstår, du får kanskje vite hvordan bryllupet blir, og om hun kan tilrettelegge for deg?

[Miss Puddel]

om man ikke ønsker å sitte "alene" må man nesten si fra, eller om man ikke tør få partner til å si fra

[lilleGrethe]

For det første, ja, jeg tror det er fullt mulig å overleve i et bryllup, selv om man har sosial angst. Jeg tror faktisk det kan være mulig å ha det hyggelig også. Jeg har ikke sosial angst selv, men kan være stille til tider, hvis det er folk jeg ikke kjenner.

1. Sjekk med brudeparet (i så god tid som mulig, gjerne samtidig som dere svarer på invitasjonen, dvs før de har begynt å sette opp bordplaner) om de har tenkt å splitte par. (Evt be mannen om å gjøre dette, hvis du er følge.) Om de har tenkt å splitte par, spør om det er mulig for dem å gjøre et unntak for dere.

2. Prøv å finne ut om det er noen flere du kjenner som skal i bryllupet. Dette kan gjøre deg mer forberedt på hvem du kan snakke med, og som du kan være trygg med.

3. Hvis det er sannsynlig at du ikke kjenner noen, prøv å møte noen av dem på forhånd. I et av bryllupene jeg var i, der jeg var følge, og ikke kjente så mange av gjestene (de jeg kjente fra før hadde jeg bare såvidt hilst på), arrangerte brudgommen en middag for en del av gjestene på "hans" side kvelden før. Det var veldig greit, siden vi da fikk møtt noen av gjestene før bryllupet, og hadde da noen som vi kjente igjen og visste hvem var. For deg vil dette kanskje bety enda en ting å bekymre seg for, men det er mulig å arrangere et litt mindre møte med noen av gjestene, f.eks. gå på kafé eller restaurant med et par som er felles venn av mannen din og brudeparet, som også skal i bryllupet.

4. Husk på at som gjest trenger du faktisk ikke å si noe, eller gjøre noe spesielt. Du kan gjerne holde fast i armen til mannen/kjæresten din hele kvelden, og nikke og smile til diverse samtaler som pågår.

5. Skrekkeksempelet du nevner med presentasjon av gjestene tror jeg faktisk ikke er så vanlig, og dansing og leker er som regel frivillig. Sitt ned og spis kake, evt ta deg en drink.

[AnonymBruker]

Vi hadde invitert to venner med sosial angst i bryllupet, den ene med veldig sterk angst og depresjoner personen er midt i behandling for og sykmeldt pga., og den andre har hatt angst tidligere og har selv sagt han er ferdig med det. Vi tok selvfølgelig hensyn til alt dette under valg av bordplassering, passet på å ha mange kjente eller de mest "harmløse" og omgjengelige av vennene våre i nærheten, brukte de mye tid på dette. Jeg er sikker på at hvis du snakker med brudeparet om dette vil de mer enn gjerne gjøre det enklest mulig for deg. I vårt tilfelle kom den sykeste, hun deltok aktivt og skjulte angsten sin så godt hun kunne, og jeg vet hun koste seg og er stolt over at hun klarte det, hun sier selv at det aldri var noe annet alternativ heller. Personen som i følge seg selv var ferdig med angsten (selv om man vel aldri blir helt ferdig med sånt) sendte melding på morgenen bryllupsdagen og sa han ikke orka, uten å ha nevnt noe slikt tidligere, og jeg vet mannen min syntes det var veldig trist, personen var en nær venn av han. Jeg sier selvfølgelig ikke at du MÅ holde ut gjennom et bryllup du synes det er såpass ekkelt å være i, men at du kanskje kan høre med brudeparet før du bestemmer deg - for jeg tror de fleste heller anstrenger seg litt ekstra for at du skal ha det bra enn å miste deg som gjest

[AnonymBruker]

Hei!

Så leit å høre at du har det vanskelig. Det beste tipset jeg kan gi er nok at du slutter å lese om sånne ting som har med bryllup å gjøre, slik at du ikke får enda flere ideer om hva du kan grue deg til.

De aller fleste har helt normale bryllup, og veldig viktig: den dagen er det fullt fokus på brudeparet, så du skal jobbe veldig hardt for at folk skal legge merke til hva du gjør/ ikke gjør.

Lykke til :-)

[Rhiannon]

Vi kommer til å invitere en kamerat om sliter med det samme, og har allerede begynt å tenke på hvem vi kan plassere ham ved siden av ved bordet for at han skal kunne ha det fint og ikke måtte trekke seg. Heldigvis kjenner vedkommende flere på brudgommens side fra før, så det burde gå greit sånt sett. Vi skal også ha arrangementet på hotell, hvor de fleste gjestene antageligvis også skal overnatte. Han vil dermed også ha muligheten til å trekke seg stille tilbake dersom det er ønskelig.

Hva selskapsleker og slikt angår, har jeg aldri vært borti det i et bryllup. Jeg kunne heller aldri tenke meg selv å delta på noe slikt...

Jeg tror nok du fint skal kunne delta, og ha det fint! De aller fleste er jo også opptatt av at gjestene skal ha det bra.

[AnonymBruker]

Jeg har også litt sosial angst. Er veldig dårlig på det der med small-talk med fremmede rundt et middagsbord. Jeg avskyr rett og slett slike settinger som pesten!

Jeg har egentlig aldri forstått meg på den ordningen med å blande gjester ved bordet. Egentlig tror jeg majoriteten av oss trives best med å sitte med de man kjenner ved bordet. Så hvorfor denne krampaktige tvangssosialiseringen, som bare bidrar til å gjøre selskapet mer anspent? Selv ville jeg aldri ha plassert fremmede ved siden av hverande i mitt bryllup, for jeg hadde ønsket at alle gjestene mine skulle føle seg så komfortable og avslappede som mulig. Når middagen er ferdig, går de fleste bort til de man kjenner likevel, og sitter med dem resten av kvelden.

For en med sosial angst, er det å gå i bryllup en utfordring i seg selv, om man ikke i tilegg blir plassert sammen med fremmede også.