Manipulerende svigermor

[Gjest Frustrert_]

Heisann!

Jeg har siste tiden trålt gjennom store mengder innlegg både her og i andre forum om fenomenet svigermonster. Det som går igjen er at svigermor er åpenlyst ekkel, kald, avvisende, frekk, nedlatende osv.

I mitt tilfelle så begynte mitt forhold til svigermor veldig bra. Hva som gjorde at det gikk skeis aner jeg rett og slett ikke. Jeg gikk rundt og trodde at alt var fint, men fikk etter 7 mnd høre hva hun sa bak ryggen min. Hans tanter og andre i familien ble helt uten forfarsel kald mot meg eller sluttet å svare på mld ol. Plutselig gav alt mening da jeg fant ut at Svigermor hadde sammen med svigersøster drevet en "svertekampanje" bak ryggen på meg.

Min Kjære konfronterte de, og de lirte av seg hvor arrogant jeg er, hjelper ikke til, er udugelig, lat, at vi er ikke bra for hverandre og ødelegger hverandre. osv. Så det her hadde jeg stelt istand selv, de hadde ikke gjort noe. Til og med en kommentar om at hun var lykkelig over at vi ikke hadde prestert å lage barn, med påfølgende stygg kommentar hun nekter for å ha sagt.

Tiden har gått, nesten to år, og dette fortsetter bak ryggen min, men når andre er tilstede er de såååååå snille. Eksemplariske.

Det som har vært deres fremste våpen er å påstå jeg har sagt noe, selvfølgelig når hennes sønn ikke er til stedet, som virkelig putter meg i et dårlig lys. Eller de tar en sitausjon fra virkeligheten, men vrir den til det sykeste, og jeg ender opp med å bli fremstilt som grusom eller ekkel mot min kjære. Det handler stort sett alltid om noe jeg angivelig skal ha sagt om han eller familien.

Jeg ender opp med å kjempe en uendelig kamp mot løgner som jeg ikke kan motbevise, og jeg blir helt forsvarsløs. Ikke minst utslitt, og på et punkt begynte jeg å tro på ting de sa, og trodde jeg hadde problemer med personligheten siden de reagerte sånn på meg.

Min Kjære er av typen som skyr konflikter og konfrontasjoner, så han sier han tar mitt parti. Og det virker som om at med tiden har han begynt å tro det er noe i det de sier. Han sier til meg "det er alltid problemer rundt deg", "på et merkelig vis er jeg aldri til stede når disse tingene skjer eller blir sagt". Han også er sliten, og føler seg konstant mellom barken og veden.

Det skal sies at han har ikke hatt et enkelt forhold til familien i den forstand moren har skilt seg noen ganger, og alt det medfører seg med biologisk far, stefar, mor-far krig, søsken, søster mot stefar. osv.

Nå gikk han fra meg. Jeg følte det som om han gravde frem noe som bekrefta alt hans mor har sagt til han, brukte det som unnskyldning, og sa takk for seg. Men det er tydelig dette ikke er hans opprinnelige følelser.

Sant skal sies, jeg har taklet alle beskyldningen fra hans mor alt annet enn grasiøst og med fatning. Jeg ble mildt sagt rasende over å oppdage alle løgnene hun spredde om meg til resten av svigerfamilien. Dette var nok utrolig vanskelig for han å håndtere, og dette brukte hun for alt det var verdt.

Det jeg synes er værst er måten hun spiller på samvittighet hans, og ytrer at han splitter familien, han burde ikke kaste bort tid på meg, det er baaaare kranglig mellom oss (er det så rart?!).

Dette ble nok langt og usammenhengede og kronglete.

Men er det noen andre der ute som har opplevd svigers slik? altså skjult ekkel? at de går rett til din partner og spiller på hans samvittighet og sprer løgner som du umulig kan forsvare deg mot?

[Jade]

Jeg har ikke opplevd noe slikt. Men dette var fryktelig trist å høre... Tror du det er sjans for at dere blir sammen igjen? Hvis ikke, så får du være glad for at du er kvitt svigerfamilien din, og tenke at det hadde vært fryktelig slitsomt å måtte slite resten av livet med baksnakking, og hele tiden måtte overbevise kjæresten din om at du ikke er slik de sier! Han burde jo tro på deg (han kjenner deg trossalt godt, og burde vite at du ikke er slik de sier), og støtte deg! Kanskje du trenger en mann med egne meninger som støtter de han er glad i?

[Eliisa]

Huff, dette hørtes ikke moro ut. Det høres litt ut som min svigermor, så jeg vet dessverre hvordan det er. Vi kom godt overens i starten og jeg husker jeg synes jeg var så heldig som kom til å få en slik fantastisk svigerfamilie.

Ett år senere fant jeg ut at både svigermor og svigerfar hadde baksnakket meg til alle som gadd å høre på. Fikk meg en skikkelig knekk. Hun mente at jeg holdt han unna familie og venner, at jeg snyltet på han, at jeg var lat og så videre. Sannheten derimot var at han jobbet som regel når det var familieselskaper, han hadde vokst fra en del av vennegjengen og fått en ny vennekrets som han var mye sammen med - og at jeg tjente mest av oss to.

Min mann er også av den ekstremt konfliktskye typen. Han latet som ingenting og sa at han skulle snakke med moren sin - noe han utsatte hele tiden. Det toppet seg en dag mannen min hadde droppet å dra på familiemiddag siden han var syk. Mens han stod i dusjen og prøvde å slappe av - kom moren hans på besøk og brølte til meg fordi jeg holdt han unna. Heldigvis hørte mannen min det og klikket tilbake (deilig var det!). Litt senere ba hun overfladisk om unnskyldning - og nå er hun bare falsk hyggelig. Jeg overlever

Det jeg prøver å si er at når man har slike svigerforeldre, så må man lære seg å drite i dem og fokusere på forholdet til den man er sammen med. Her skulle vitterlig kjæresten din vært mer støttende. Jeg holdt på å gå fra mannen min siden han aldri tok det opp med sine foreldre, men det har heldigvis blitt mye bedre. Når din kjæreste synes at det er lettere å dumpe deg, ja, da har du faktisk sluppet et forhold som bare hadde blitt mas.

[AnonymBruker]

Jeg har også en svigermor som jeg gjør alt for å "tilfredstille". Vasker opp, rydder, lager til mat til de kommer hjem osv osv osv. Ingen positive bemerkninger, bare det negative... Mange episoder med negative bemerkninger, og jeg merker jeg får mindre og mindre lyst til å komme på besøk. Gidder ikke legge ned en innsats i noe som ikke lønner seg...

Samboeren min ser hvordan hun oppfører seg, men det er ikke så lett å konfrontere sin mor, når hun da sier vi er svake mennesker og tar ting for fort innover oss.... Det er en ond sirkel.

[Gjest Gjest]

Problemet er ikke svigermor. Men det faktum at mannen ikke setter henne på plass en gang for alle og gjør klinkende klart at DU er kvinnen i hans liv. Og INGENTING kan endre på det. Og om hun/de fortsetter så forsvinner DE ut av livet hans.

Dette forsvinner ikke før han gjør det. Og får du barn med ham før han vokser fra sin mor. Så kan du regne med en livslang kamp om din egen familie.

Han viser allerede tegn til å ville tilfredsstille sin mor først og fremst. Løp mens du enda kan er mitt beste råd.

Been there...

[AnonymBruker]

Nei har ikke opplevd det, men har et eksemplar av det stikk motsatte ganske nært i slekta. Altså et svigerdattermonster. Min slekning har nå kuttet ut hele familien og slekta pga sin utkårede, som er et manipulerende stykke dævelskap ingen har opplevd maken til. Hun har ødelagt ham og han "får" ikke ha noe særlig kontakt med noen lenger, og ingen kan gjøre noe, ingen får opp øynene hans for hva som skjer. Det er sårt å observere. Men samtidig sier det kanskje noe om hans indre kvaliteter, når han kan gjøre sine (tidligere) nærmeste så vondt? Vi bare spekulerer. Vi har ihvertfall fått bekreftet at blod ikke alltid er tykkere enn vann. Selv ikke godt blod!

[Gjest MIM]

Jeg kan si at jeg har opplevd noe av det samme og befinner meg midt oppi en helt forferdelig krangel med min svigermor som har startet etter jeg å min nåværende kjæreste gjorde det slutt i fjord sommer.

Jeg var gravid, mye hormoner jeg ikke helt klarte og styre. Samt en del ting jeg og kjæresten kranglet om hele tiden uten at vi klarte og komme oss forbi disse problemene. Derfor valgte jeg å gjøre det slutt, ihvertfall inntil vi kunne klare å ha en samtale sammen uten og krangle hele tiden.

Etter sommern var over tok vi kontakt og alt var bra med en gang igjen. Vi har hatt det kjempe fint siden, og nå har vi en vakker liten jente sammen.

Når du sier svigermonster kjenner jeg til det. Første møte mitt med svigermoren min, merket jeg med en gang at hun hadde utrolig mye negativ energi. Akkurat som hun fikk meg til og bli i dårlig humør selvom hun var prositiv og hyggelig. Dette fikk meg til og nesten bli usikker på meg selv og om det var meg det var noe galt med. Men har i senere tid funnet ut hva hun er i stand til. Moren til kjæresten er skilt, så derfor har jeg en del mennesker og forholde meg til. halvsøster,stefar, stesøsken ovs...

Første gang jeg traff henne var hun blid og koselig mot meg, men jeg merket det var noe, og sånn har det vært siden.

Hun har aldri klart å legge det bak seg at jeg såret sønnen hennes ved og gjøre det slutt, selv når vi har funnet tilbake til hverandre å har det bra. Hun venter på en personlig unnskyldning fra meg til henne for bruddet.

Jeg og kjæresten har brukt mye tid på og krangle om henne, men han har endelig begynt å innse hva slags menneske vi har med og gjøre.

Hun driver en "sverte" kampanje bak min rygg, og har så og si ikke noe positivt og si om meg. Når jeg har konfrontert henne med alt jeg har hørt, benekter hun alt og snakker det bort. Hun gjenforteller ting som hun vil huske ting og ikke som det faktisk var. Hun er perfekt i sin egene lille verden og alle liker hun som hun sier. Hun har virkelig vrang forestillinger om det meste og klarer ikke se sine egene feil. Begynte og lese masse om dette og kom frem til at hun har en veldig narsesstisk være måte. Jeg ble utrolig skremt av dette og ville bare ta avstand til alt dette med en gang.

Hun kommer med falske anklager mot meg, min venninne som hun har truffet en gang. Hun har rett og slett ingen grenser for hvem hun skal dra inn i et problem hun tyrdeligvis har med seg selv. Pluss at det er noe galt med mine foreldre pga de kun hadde hilst på henne sånn i forbi farten og ikke stoppet for og prate. Det er så lite som skal til før det blir et kjempe problem. Kun i hennes egene lille boble.

Hun tråkker på alle menneskene som jeg er glad i og tror det er helt greit!? Jeg har rett og slett fått nok av all dritten hun klarer og lire ut av seg, løgnene og den gode evnen til og manipulerer de rundt seg.

Jeg har fått nok av alt, og min datter ikke være en del av dette, derfor har jeg sagt at hun ikke får se barnebarnet sitt mer.

Dette resulterte i at det var kjæresten min det gikk ut over. Så nå er har alle vendt ryggen til han og vil ikke ha kontakt med han før svigermor får barnebarnet.

Hun har spilt et så skittent spill hele veien, nok er nok!

Jeg har hele tiden følt at jeg har måtte konkurrere med svigermoren min, men jeg vil jo bare være kjæresten. Hun er fortsatt moren hannes, så jeg ser ikke helt problemet. Helt forferdelig situasjon og være midt oppi. Heldigvis har jeg kjæresten som er veldig forståelsesfull, så han har ikke gått fra meg enda pga dette, men vet det tærer på han veldig. Var utrolig trist og høre det ikke gikk så bra med deg og forholdet ditt. Men jeg er ikke så sikker på at dette forholdet hadde holdt hvis vi ikke hadde hatt en datter sammen.

[Steinar40]

Heisann!

Jeg har siste tiden trålt gjennom store mengder innlegg både her og i andre forum om fenomenet svigermonster. Det som går igjen er at svigermor er åpenlyst ekkel, kald, avvisende, frekk, nedlatende osv.

I mitt tilfelle så begynte mitt forhold til svigermor veldig bra. Hva som gjorde at det gikk skeis aner jeg rett og slett ikke. Jeg gikk rundt og trodde at alt var fint, men fikk etter 7 mnd høre hva hun sa bak ryggen min. Hans tanter og andre i familien ble helt uten forfarsel kald mot meg eller sluttet å svare på mld ol. Plutselig gav alt mening da jeg fant ut at Svigermor hadde sammen med svigersøster drevet en "svertekampanje" bak ryggen på meg.

Min Kjære konfronterte de, og de lirte av seg hvor arrogant jeg er, hjelper ikke til, er udugelig, lat, at vi er ikke bra for hverandre og ødelegger hverandre. osv. Så det her hadde jeg stelt istand selv, de hadde ikke gjort noe. Til og med en kommentar om at hun var lykkelig over at vi ikke hadde prestert å lage barn, med påfølgende stygg kommentar hun nekter for å ha sagt.

Tiden har gått, nesten to år, og dette fortsetter bak ryggen min, men når andre er tilstede er de såååååå snille. Eksemplariske.

Det som har vært deres fremste våpen er å påstå jeg har sagt noe, selvfølgelig når hennes sønn ikke er til stedet, som virkelig putter meg i et dårlig lys. Eller de tar en sitausjon fra virkeligheten, men vrir den til det sykeste, og jeg ender opp med å bli fremstilt som grusom eller ekkel mot min kjære. Det handler stort sett alltid om noe jeg angivelig skal ha sagt om han eller familien.

Jeg ender opp med å kjempe en uendelig kamp mot løgner som jeg ikke kan motbevise, og jeg blir helt forsvarsløs. Ikke minst utslitt, og på et punkt begynte jeg å tro på ting de sa, og trodde jeg hadde problemer med personligheten siden de reagerte sånn på meg.

Min Kjære er av typen som skyr konflikter og konfrontasjoner, så han sier han tar mitt parti. Og det virker som om at med tiden har han begynt å tro det er noe i det de sier. Han sier til meg "det er alltid problemer rundt deg", "på et merkelig vis er jeg aldri til stede når disse tingene skjer eller blir sagt". Han også er sliten, og føler seg konstant mellom barken og veden.

Det skal sies at han har ikke hatt et enkelt forhold til familien i den forstand moren har skilt seg noen ganger, og alt det medfører seg med biologisk far, stefar, mor-far krig, søsken, søster mot stefar. osv.

Nå gikk han fra meg. Jeg følte det som om han gravde frem noe som bekrefta alt hans mor har sagt til han, brukte det som unnskyldning, og sa takk for seg. Men det er tydelig dette ikke er hans opprinnelige følelser.

Sant skal sies, jeg har taklet alle beskyldningen fra hans mor alt annet enn grasiøst og med fatning. Jeg ble mildt sagt rasende over å oppdage alle løgnene hun spredde om meg til resten av svigerfamilien. Dette var nok utrolig vanskelig for han å håndtere, og dette brukte hun for alt det var verdt.

Det jeg synes er værst er måten hun spiller på samvittighet hans, og ytrer at han splitter familien, han burde ikke kaste bort tid på meg, det er baaaare kranglig mellom oss (er det så rart?!).

Dette ble nok langt og usammenhengede og kronglete.

Men er det noen andre der ute som har opplevd svigers slik? altså skjult ekkel? at de går rett til din partner og spiller på hans samvittighet og sprer løgner som du umulig kan forsvare deg mot?

Det finnes alltid mer enn nok av gale mennesker der ute. Og det nytter ikke å forstå eller forklare dem.

Eneste måten er å ikke ha noe som helst med dem å gjøre. Eller i hvert fall absolutt minst mulig hvis det er helt umulig å unngå dem.