Hva er det viktigste i et forhold for deg?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg presset opp etter en vegg. Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i 1 år. Det har vært et fint og både et tøfft år. Jeg gikk gjennom en skilsmisse rett før jeg traff han. Jeg har en liste med positive sider mer han, men også en liste med det negative.

Postitiv:

Han er:

Reflektert

snill

Omsorgsfull

Flink å snakke

utrolig flink med ungene

Hjelpsom

Sjamerende

like interesser som meg

Har kontroll på økonomien og flink i jobben sin

Positiv

Romantisk

Negativt:

Ikke opptatt av sex

Blir lett urolig, det må skje noe hele tiden.

Prioterer som oftes det som er gøy med kompiser.

Virker som han har lav selvtilitt, noe han ikke hadde da jeg traff han.

Virker som vi mangler en del på kommunikasjonen, selv om jeg trodde vi var flink der.

Jeg er redd for jeg kommer til å angre om jeg kaster bort denne mannen, men jeg har det ikke bra og vet ikke om jeg kommer til å klare leve med en mann som ikke er så opptatt av sex, merker dette skyver meg mer og mer bort fra han. Sexlivet har så og si aldri vært helt det store og nå er det maks 1 gang per mnd. Han sier han ikke er så opptatt av det. Vi fallt pladask for hverandre og han sier vi klarer alt. Men nå har det gått snart 6 mnd hvor vi ikke har hatt det så bra. Jeg mener enkelte ting skal være naturlig og at man ikke skal kjempe hele tiden og spes ikke bare etter 1 år.

Han har så mangen gode sider som jeg ønsker i en mann og jeg er redd for at jeg aldri kommer til å treffe en mann som er så flink med ungene mine og som er så opptatt og glad i den. Hver gang jeg snakker om at jeg vet ikke om jeg orker mer så finner vi tilbake til hverandre. Jeg er nok livredd for å bli aleine og tanken på å miste han gjør vondt, men alikevel er jeg ikke lykkelig og lengter etter lidenskap og savn.

Jeg skjønner at han har mer behov å gå ut og være med kompiser en meg og kanskje det er her alder og erfaring kommer inn. Jeg har roen og ønsker priotere familie livet og oss som kjærester, men vil heller ikke nekte han i noe og vil at han ønsker å være her og ikke at det skal bli tvang.

Jeg tenker langsiktigt. Hvordan har jeg det om 5 år når vi idag sliter med sexen og litt andre ting. Han har sagt han er villig til å få hjelp med problemene sine, men jeg føler vi ikke kommer videre. Har snakket mye om det og til verre blir det og nå går jeg rundt med en vond klump i magen. Akkurat slik jeg hadde det i slutten på ekteskapet mitt.

Skulle virkelig ønske jeg kunne vite hva som er rett. Nå føler jeg alle fremtidsplaner er satt på hold og slik vil jeg ikke ha det. Vet at det er kun meg som må ta et valg

Kanskje jeg har for store krav og at jeg aldri kommer til å bli fornøyd. Jeg vet at han er et kupp, men hva hjelper det når vi ikke har lidenskap i forholdet.