Han var "utro"

[Gjest ny gjest]

Sliter skikkelig!

Etter et halvt år som kjærester, i noe jeg trodde var et supert forhold, ville han ut. Fikk sjokk, men kunne jo ikke gjøre stort med det. Så gikk det ei stund, han angret seg, vi skulle prøve igjen. Ble en del frem og tilbake. Endte med at han sa han hadde funnet den han elsker, altså meg, og gjorde alt han kunne for at dette skulle gå. Pga at han hadde flørtet med andre før det ble slutt mellom oss, noe jeg fant ut da det ble slutt, hadde jeg vanskelig å stole på han.

Han syntes det var tungt at jeg ikke stolte på han, og gråt veldig mye i denne tiden. På neste jobbfest greier han kunststykket å bli med kollega hjem. Hun kastet han ut da han prøvde seg på henne. Og jeg fant det ut fordi hennes samboer klikka. Greier ikke å skjønne dette, og typen lå bare og grein. Full av anger og dårlig samvittighet.

Han bestilte time til samlivsrådgiver og vi har gått sammen og han alene. Han har vel egentlig kjempet utrolig hardt lenge nå. Problemet er at jeg absolutt ikke greier å stole på han igjen. Vi har nesten ikke sex og jeg vil ikke være nær han på samme måte som før. Men jeg er glad i han, og stortrives i hans selskap. Uten han er alt tomt og meningsløst. Men nå holder jeg på å synke ned i en depresjon. Vet ikke bak frem på meg selv. Hva skal jeg gjøre, når det føles umulig både å slå opp eller bli i et forhold??? Noen som har opplevd noe lignende?

[Havbris]

Jeg tror at du også bør skaffe deg time hos enten en psykolog eller en samlivsrådgiver alene, fordi du på ett eller annet tidspunkt må ta en avgjørelse i forhold til hva du vil. Hvis du ønsker å fortsette forholdet så må du bevisst jobbe mot å kunne legge "det vonde" bak deg, fordi dette kan ikke bli liggende imellom dere i fremtiden. En slik prosess handler mest om vilje og om å kunne ta kontroll over de følelsene som står i veien for å komme deg videre.

Hvis du ikke ønsker å legge dette bak deg så har du igrunnen bare en mulighet, og det er å gå ut av forholdet. Du kan ikke både ønske å fortsette forholdet og samtidig opprettholde følelsen av mistillitt til han. Brutalt - men slik er det desverre.

Endret 17. august 2010 av Havbris

[Gjest TS]

Vanskelig dette... skal foreslå at jeg går alene på neste time. Jeg er fremdeles i sjokk, og skjønner ikke at han er i stand til å sabotere sånn for seg selv. Terapeuten sier at det nærmest kan sammenlignes med selvskading. Aner ikke hva jeg skal gjøre...