Dåp og familie som ikke går sammen

[AnonymBruker]

Hei!

Det nærmer seg dåpen til sønnen min, og dermed må vi snart sende ut invitasjoner. Problemet er at foreldrene mine går dårlig sammen, og jeg har heller ikke noe godt forhold til en av de. Den ene av besteforeldrene har jeg heller ikke pratet med på flere år. Hva gjør man da? Inviterer så ingen blir sure? Dropper å invitere de?

Er redd det blir ubehagelig uansett

[AnonymBruker]

Jeg hadde trukket pusten dypt og invitert dem. Foreldrene dine er begge voksne mennesker, èn eneste dag burde de klare å ta seg sammen for datteren og barnebarnet sitt sin del.

[AnonymBruker]

Jeg hadde trukket pusten dypt og invitert dem. Foreldrene dine er begge voksne mennesker, èn eneste dag burde de klare å ta seg sammen for datteren og barnebarnet sitt sin del.

Er som sagt ikke bare de som går sammen, men jeg som går dårlig med noen av de også

[AnonymBruker]

Som går dårlig sammen, mente jeg så klart.

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt meg nøye om hvorvidt jeg kunne lagt til godviljen og prøvd å holde meg i skinnet hele dagen. Ikke minst om det var en spesiell grunn til at vi ikke gikk sammen, og om jeg virkelig ikke kunne tatt meg sammen.. Du må nok se helheten, og hvor mye hver og en kan samarbeide for at det skal bli bra. Ser du for deg at det blir bare tull og helvete så kan du jo la være å innvitere vedkommende, men da må du belage deg på å svare for det til resten av familien, og vedkommende selv tenker jeg. Er jo egentlig ikke deg de kommer for å feire heller, blir jo barnebarnet sitt, kan det hjelpe til så de oppfører seg og ikke lager noen scener, tror du? Kunne du snakket med dem og sagt rett ut at du ikke vet om du vil ha de der på grunnlag av hendelser?

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt meg nøye om hvorvidt jeg kunne lagt til godviljen og prøvd å holde meg i skinnet hele dagen. Ikke minst om det var en spesiell grunn til at vi ikke gikk sammen, og om jeg virkelig ikke kunne tatt meg sammen.. Du må nok se helheten, og hvor mye hver og en kan samarbeide for at det skal bli bra. Ser du for deg at det blir bare tull og helvete så kan du jo la være å innvitere vedkommende, men da må du belage deg på å svare for det til resten av familien, og vedkommende selv tenker jeg. Er jo egentlig ikke deg de kommer for å feire heller, blir jo barnebarnet sitt, kan det hjelpe til så de oppfører seg og ikke lager noen scener, tror du? Kunne du snakket med dem og sagt rett ut at du ikke vet om du vil ha de der på grunnlag av hendelser?

Takk for svar, får prøve å bite tennene sammen og invitere dem, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Er forresten ikke redd for krangling, mer at det blir ubehagelig og falskt. At man må være hyggelig og prate med mennesker man ikke liker (med svært god grunn, det er ikke snakk om at småkrangler er grunnen til at vi/de ikke går overens lengre).

[Miss Puddel]

Da hadde jeg bedt de jeg ønsket skulle være tilstede.

[*Ariel*]

Vi valgte å la være å døpe barna av denne grunn. Hadde det å døpe barna vært veldig viktig for oss, så hadde vi nok funnet en løsning, men det var det heller ikke.

[Gjest Mahareth]

Jeg ville ikke invitert mennesker som ikke er en del av mitt liv til dåpen til mitt barn.

Egne foreldre, ja, så lenge du har noen form for kontakt med dem, men besteforeldre du ikke har noen kontakt med, nei.

Vi har på forhånd bestemt oss for at om vi får barn blir det ingen dåp, mye av de samme grunnene.

[Gjest mamman]

Dette er et vanskelig spørsmål. Jeg hadde selv et svært vanskelig forhold til min mor, men hun var likevel en god mormor for barnebarna.

Er det snakk om folk som kommer til å ødelegge selskapet - nei. Ingen grunn til å be dem. Er det folk som kan være en framtidig ressurs og berikelse for dine barn, selv om du personlig ikke kommer så godt overens med dem - da syns jeg du skal la hensynet til barnet telle mest akkurat her.

[Gjest Gjest]

Vi valgte å reise bort og ha dåpen i en kirke som betyr mye for oss, men likevel ikke ligger på hjemstedet. Vi tok med et vennepar som faddere, spiste en bedre middag på restaurant etterpå. Det ble en litt "rar" dag, men vi ønsket så gjerne å få barnet vårt døpt.

Sånn er livet noen ganger, nå er barnet både døpt og konfirmert. Vi har, i løpet av årene, fått et bedre forhold til familien, dermed ble konfirmasjonen en familiefest med alle tilstede.