Hvorfor tilllater norske jenter at de blir behandlet dårlig?

[Daiquiry]

Nå får jeg sikkert mye kjeft, men jeg sitter med et inntrykk at vi norske jenter lar oss behandle dårlig, (inkludert meg selv frem til januar), og vi gjør ikke noe med det? Utroskap, nedlatende holdninger, kjeft, liten eller ingen respekt osv. Vi klager vår nød til venninner og familie, men vi blir likevel. Hvorfor? Jeg angrer på at jeg ikke gikk før, når jeg nå ser hvordan man egentlig kan ha det. Og hvorfor tiltrekkes vi kun av "badboys"? Det er jo som om vi nesten ber om å bli behandlet dårlig.....

[Gjest navnelapp]

For min del handlar det om umodenheit (hehe, også fordi det ligg 25 år tilbake i tid), eg var så oppteken av å bli elska og sett pris på, og sjølvkjensla var så låg, at eg trudde det skulle vere slik. Det tok litt tid før eg forsto at eg ikkje trengte å ha det sånn.

[Gjest not everyone]

Jeg har aldri blitt tiltrukket av badboys så der kjenner jeg meg ikke igjen. Det er ikke nok badboys til alle. Men lar du deg først tråkke på så tråkker de enda mer på deg, tror jeg. Og så kommer det med umodenhet, behovet for å bli elsket, usikkerhet og lav selvfølelse inn.

Det handler ikke om norske jenter generelt, det er noen jenter som lar seg behandle dårlig. Og noen jenter behandler norske menn dårlig, det finnes badgirls også.

Du må finne ut hva det er som gjør at akkurat DU lar deg behandle dårlig tror jeg, og handle ut fra det du lærer om deg selv neste gang.

[aline]

fordi man er redd for å være alene?

[Rosalie]

Slik lot jeg meg behandle i tenårene. Etter det har jeg blitt så selvstendig at jeg heller lever livet alene enn å være i et dysfunksjonelt forhold.

[Kråkesaks]

Det handler nok litt om umodenhet, litt om at man tror at et dårlig forhold er bedre en ikke noe forhold og litt fori man ikke har selvrespekt og tror man fortjener å ha det fælt.

[Daiquiry]

Nå kan jeg kun skrive om norske jenter, siden jeg kun har norske venninner. Jeg gikk ikke fordi jeg trodde jeg kunne forandre han, men det kan man aldri. Har nå forstått at det faktisk finnes "normale" mannfolk der ute, og er i et fantastisk forhold idag. Jeg kommer aldri til å godta å bli behandlet respektløst igjen.

[Kråkesaks]

Nei, man kan ikke forandre andre mennesker. Dessverre tror endel at de kan det. Det er veld derfor drapsmenn i fengsel får så mange frierbrev.

[AnonymBruker]

Det handler nok litt om umodenhet, litt om at man tror at et dårlig forhold er bedre en ikke noe forhold og litt fori man ikke har selvrespekt og tror man fortjener å ha det fælt.

Enig her. Dessuten tror jeg mange har en forestilling om at jo vanskeligere og mer dramatisk et forhold er, jo mer "verdt" er det. Som om det må være krangling og problemer for at kjærligheten skal være ekte og lidenskapelig...

[Daiquiry]

Er vi for naive og godtroende?? På meg virker det litt slik....

[Gjest Blondie65]

Det som facinerer mest er egentlig ikke at vi finner oss i for mye av alle grunnene nevnt, men vi forsvarer oss også.

- Nei han er jo ikke sååååå ille

- Han er jo såååå snill når han er edru

- Det var jo min feil at han ble så sint

Ja jeg forstår at det er en forsvarsmekanisme inne i bildet. Men sannheten er at i alle andre sammenhenger ville vi hørt på de nære vennene eller foreldrene våre. Men vi lukker dem ute og tar ikke imot den hjelpen de fortvilet prøver å gi.

Da mitt ekteskap var over var det et par av vennene mine som sa klart i fra at de hadde lurt svært på hvordan det egentlig stod til mellom ørene mine siden jeg fant meg i alt for mye.

Jeg måtte bare si til dem at uten selvrespekt, selvtillit og venneløs (det var jeg blitt fortalt av han selvsagt) var det bedre å bo med han enn uten.

Det er umulig å forstå dette når man ikke er i samme situasjon. Det eneste jeg skulle ønsket var at noen av vennene mine var litt mer hardhendt med meg - og ikke minst han. "Sånn behandler man ikke sin kone". "Hvorfor finner du deg i det". Det var noen slike episoder - det gikk inn. Det førte ikke til noe der og da, men det sådde et frø.

Og det beste av alt: i nærheten har du venninnen / kollegaen som blir behandlet akkurat likedan. Og som gir deg råd, men ikke følger dem selv. Som tviholder på hvor fint de har det. Helt til skitten når viften der også.

[Kråkesaks]

Er vi for naive og godtroende?? På meg virker det litt slik....

Kanskje. Vi drømmer vel og håper på noe som ikke er. Kanskje vi har sett for mange søtsuppefilmer der skolens største bølle viser seg å være verdens mest romantiske.

[Gjest Blondie65]

Egentlig kan dette sammenlignes med trafikkstøy. Eller PC støy. Du hører det ikke for du er så vant til det. Helt til det blir stille. DA hører du hver eneste bil.

Man blir vant til støyen - helt til man er fri. Først DA forstår en hvor mye man fant seg i for lenge.

[Daiquiry]

Du sier noe der Blondi65. Jeg var helt knust når han dumpet meg til fordel for en annen kvinne, men du verden så glad jeg er i dag! Jeg hadde vært dypt ulykkelig hvis jeg hadde vært gift med ham i dag.

[Gjest Blondie65]

Du sier noe der Blondi65. Jeg var helt knust når han dumpet meg til fordel for en annen kvinne, men du verden så glad jeg er i dag! Jeg hadde vært dypt ulykkelig hvis jeg hadde vært gift med ham i dag.

Jeg var knust fordi ekteskapet var over - dvs. at jeg ikke greide det en gang. Men det var ingen følelser igjen for han. Han hadde ny dame som han selvsagt veivet med rett foran meg, det var totalt uinteressant.

Da jeg flyttet ut var jeg ufattelig lykkelig for å være fri. Og det var da jeg oppdaget at jeg hadde venner jeg ikke ante noe om (trodde de var hans). Takket være et par av disse som i dag er mine aller nærmeste venner ble jeg en helt annen enn jeg var den gangen.

[VitaSana]

Fordi jeg har latt ham spille på min kronisk dårlige samvittighet? Fordi jeg så gjerne vil at alle skal like meg? Jeg skal gjøre ting riktig for andre, og da vil andre være glad i meg?

Jeg har lurt og lurer mye, og ser at det er så mange forskjellige sider i meg det involverer.

Han har "ingen andre", han fikk meg til å love tidlig at jeg aldri skulle forlate ham. (Han sa da at han visste at ingen kan love noe slikt, men at han trengte å høre det. Nå har jeg lovt det, og er en drittsekk om jeg drar.) Jeg blir manipulert så det holder.

"Alle forlater ham" "ingen mennesker er til å stole på" (andre enn ham)- jeg synes synd på ham når jeg får se de såre sidene, og jeg er ganske sta og jeg synes jeg skal holde ord.

Og har lyst å gjøre verden et bedre sted, tror alle mennesker gjør så godt de kan. Da kan jeg jo ikke dømme andre?

Jeg er også feig, og hver gang det blir bråk så prøver jeg å roe situasjonen. Og så sier jeg igjen at jeg skal aldri dra min vei - med mer, som at ting er min feil. Da har jeg lovt noe igjen, og jeg føler meg som en dritt om jeg ikke holder mitt ord.

Håper stadig han gjør alvor av å kaste meg ut som han truer med jevnlig. Det er enklere for meg enn planen jeg holder på med for å komme meg unna.

Han slo igjen, ikke hardt - men nok til å gi meg blåmerker for 2 uker siden. Jeg var da overbevist om at det var nok og at jeg kunne være ute neste dag, men jeg sitter etterpå og føler at krokene hans sitter minst like fast i meg ?? Skjønner ikke det, men det gir meg i alle fall litt dårligere samvittighet for planene jeg legger for MIN fremtid.

[Gjest Blondie65]

VitaSana:

Det er et norsk rettsprinsipp at avtaler og lovnader inngått under press og manipulasjon ikke er gyldige. Har du tenkt på det?

Snakk med vennene dine, snakk med dine foreldre. Få dem til å hjelpe deg bort.

Du er kommet langt på prosessen. Men HAN er ikke ditt ansvar og når han ikke oppfører seg slik en kjæreste skal er ikke du bundet av løfter han har manipulert frem. Han har ingen andre, det er ikke ditt problem. Ditt problem er deg oppi dette. Han slår deg. Hva fortjener en som slår? En som tar i mot? Eller å bli forlatt?

Dette blir ikke bedre uten at du forlater han.

[Gjest navnelapp]

Håper stadig han gjør alvor av å kaste meg ut som han truer med jevnlig. Det er enklere for meg enn planen jeg holder på med for å komme meg unna.

Han slo igjen, ikke hardt - men nok til å gi meg blåmerker for 2 uker siden. Jeg var da overbevist om at det var nok og at jeg kunne være ute neste dag, men jeg sitter etterpå og føler at krokene hans sitter minst like fast i meg ?? Skjønner ikke det, men det gir meg i alle fall litt dårligere samvittighet for planene jeg legger for MIN fremtid.

Du må fortsette å planlegge, og du må kome deg ut. Som fleire seier over her, du har vennar, vennar du ofte ikkje visste om var dine. Du må våge å stole på at andre vil stille opp for deg slik at du kjem deg på eigne bein.

Eit slikt løfte du har avgitt er berre bullshit. Skal det halde deg i ein relasjon som skadar deg på alle måtar? Kor mange gongar har han brote løfte han har gitt deg? Set yourself free, honey, det er berre du som kan gjere det.

[waco]

Alle dere uskyldige damer som har vært sammen med en slem mann, - kan dere med hånden på hjertet si at dere alltid har vært snille selv?

[AnonymBruker]

Alle dere uskyldige damer som har vært sammen med en slem mann, - kan dere med hånden på hjertet si at dere alltid har vært snille selv?

Du skjønner det Waco, at når en snill jente er altfor snill og gor etter for alt og gjær alt det mannen vil, så er det noen menn som liker makten de har og vil ha mer makt, og vet at de kan gjøre akkuratt slik de vil, og blir da slemme.

Sånn er det med snille menn som finner seg slemme jenter også.

Uansett, om jeg hadde vært slem, så hadde kjæresten min skjønt at jeg ikke hadde det bra og heller pratet med meg, enn å være slem tilbake. Kunne ikke funnet på å være slem mot kjæresten min i utgangspunktet. Og han ville aldri vært slem mot meg.