Hvordan takle den nye dama til ex'en?

[AnonymBruker]

Jeg så dama, eller jeg kan vel kanskje kalle henne røya, til min ex-mann i dag. Fy fader, så stygg hun var. Virkelig et nederlag at han kan forlate meg og barna for henne. Hadde hun enda vært pen, så kunne jeg kanskje ha forstått det, men hun her var virkelig stygg...

Jeg blir direkte kvalm av å vite at hun nå sover i den samme senga som jeg og min mann har delt sammen i 13 år, og som ungene våre er laget i, samtidig som jeg tenker at jeg er glad for å bli kvitt ham, den løgnaktige dritten som han er.

Det som er surt, er at jeg er nødt til å forholde meg til ham med tanke på barna fremover, selv om han til tider driter loddrett i dem og heller reiser på ferie sammen med røya si.

Jeg kjenner at jeg er full av hat og sinne, både mot ham og henne, og lurer på hvordan jeg skal kunne klare å takle dette?

Jeg kommer aldri til å akseptere henne, og hun kommer aldri til å bli invitert inn i mitt hus når barna skal ha bursdager eller konfirmasjon. Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle å se dem sammen ute på byen, og for ikke å snakke om at hun kanskje skal være sammen med våre barn...

Har han bedratt meg, så får både han og hun ta konsekvensene av det. Han er en idiot som finner seg en ny dame, hun er idiot som finner seg en gift mann. Da får de jammen tåle ei bitchy exkone også!!!!

Hvordan i all verden skal jeg kunne klare å stole på noen igjen og komme over bruddet?

Jeg er vanligvis ganske snill og grei, men dette får meg til å se rødt...

Har noen av dere her inne lignende erfaringer?

[Sulosi]

Husk at bitterhet bare skader deg selv. Been there, done that.

Jeg har ikke et spesielt vanskelig forhold til min x men bursdager feirer vi allikevel adskilt. For min del har det vert med på å holde konfliktnivået nede, dessuten synes familien min det er godt å slippe å forholde seg til han og hans familie. Og for ikke å glemme at ungene synes det er helt supert med 3 selskaper, ett her, ett der og ett med venner

[AnonymBruker]

Hun må ha hatt noe du ikke har siden har forlot både deg og barna.Det å være sint og kalle folk for stygg hjelper deg ingen verdens ting.Jeg får heller ikke noe sympati for deg.Kanskje denne dama aldri visste om deg.Har du tenkt på det?Det er din eks mann som var utro mot deg så skyld på han istedenfor dama.Du fremstår som en bitter å sjalu dame sorry.

[_-_Evita_-_]

Ja, og en slik bitterhet er helt normalt og det er forståelig at du er så såret at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg.

Tenk på barna, svelg stoltheten nå, og ikke la dem lide under fars valg.

[Sign]

Åja, jeg er akkurat der du er! Sint, forbanna, hevngjerring?...

Hvordan jeg takler det? Skal si fra når jeg finner ut av det! Foreløpig kaller jeg henne alle de stygge ting jeg kan komme på - inni meg. Overfor min x og våre barn later jeg som om hun ikke eksisterer; jeg snakker ikke til henne, om henne eller noe annet.

[Sæzzy]

Oi da... En ting er at det er forståelig at du er såpass bitter, men jeg syns det er skikkelig lavmål å kalle henne stygg.

Du kommer nok over det.

Du gir ikke faen slik du sier, for da hadde du ikke en gang tenkt over noe så simpelt som et utseendet, men... du kommer til å gi faen. Trøst deg med det.

[Meadow]

Mye sinne i innlegget ditt, men forsåvidt bedre at du får det ut her på KG enn andre steder Skjønner at du er forbannet.

Det går over etterhvert. Hev hodet og vær bedre enn dem, du har ikke vært utro eller gjort noe galt. Ikke vær den stakkars forsmådde kona som sitter igjen alene, vær den stolte dama som klarer seg bedre alene enn med en ubrukelig og utro mann.

[Gjest Hanna]

Nesa opp jente:))

Du sier at du er mye penere enn henne..... vis det:)

Strål, pynt deg og smil, og lev:)

Jeg har også en ex med ny kjæreste og har det litt på samme måten som deg.

Men hu er ganske rar (han og) når jeg leverer barna og ser bra ut:))

Lev videre

[Plommetreet]

Hun må ha hatt noe du ikke har siden har forlot både deg og barna.Det å være sint og kalle folk for stygg hjelper deg ingen verdens ting.Jeg får heller ikke noe sympati for deg.Kanskje denne dama aldri visste om deg.Har du tenkt på det?Det er din eks mann som var utro mot deg så skyld på han istedenfor dama.Du fremstår som en bitter å sjalu dame sorry.

Det jeg kan lese fra ditt innlegg er at du ikke har barn, ikke har hatt samme kjæreste i 13 åog sansynligvis ikke eldre enn 20.

Ikke vær så kjip.

[Gjest agurk]

Det er helt greit å være sint og forbannet, men for en periode og så går du videre kvinne! Du skal ikke la deg selv fange i bitterheten for den vil spise deg opp og gange på hjertet ditt og stjele energien din. Og den energien trenger du når du nå tar vare på deg selv, skaper ditt eget liv og tar deg av familien din.

Mannen din tok et valg, og helt ærlig så har jeg ikke sympati for verken deg eller han. Dere to fikk ikk samlivet til å fungere, og du er garantert ikke den søteste druen i kurven siden han forlot deg. Ikke misforstå; du er ikke en fæl person, men dere to sammen var nok ikke meningen.

Jeg snakker av erfaring her. Er godt voksen, har barn, har opplevd utroskap og skilsmisse (og ja; nydama hans så forj**vlig ut. haha. Helt sant). Er gift på ny på 5.året med en mann som var opptatt når vi møttes, så jeg har også vært "den andre".

Alt går over så lenge du tar valget om å gi slipp.

Nyt livet og ikke la andre spise opp dagene dine.

Klem

[AnonymBruker]

Tenk på ungene og legg vekk bitterheten, selv om jeg vet at det er lettere sagt en gjort. Min eksmann fant seg fort en ny dame. Hun er ikke den peneste jeg har sett, men han valgte henne istedenfor meg. Nå etter 8 mnd er det slutt og jeg slapp å forholde meg til henne. Jeg har sagt til min eks uansett type/dame så er vi nødt til å forholde oss til hverandre. Vi er voksne mennesker allesammen og vi to har 3 nydelige barn sammen. Vi kommer alltid til å være de 2 viktigste i livet deres.

Med tiden så kommer du deg videre og kanskje tenke du er glad du ikke er sammen med han. Eksen min ble dumpa av de nye dama pga akkurat det samme som var problemet i vårt forhold, men vi var sammen i 10 år, gift og 3 barn. Trist at det måtte gå så langt før han skule få opp øynene.

Det er som oftes trøste forhold og din eks kan treffe mangen damer enda.

[Gjest Blondie65]

Du tjener ingenting på å nekte å forholde deg til henne.

Det må to personer til for å være utro - og den eneste som har lovet deg noe er din eks. Kan du la sinne gå mot han i stedet?

Og du tjener ingenting på å forkynne at du ikke vil samarbeide om barnas konfirmasjon. Bursdager kan man få feiret adskilt men pass på at du ikke kommer i en slik situasjon at barnas bursdag blir feiret hos han og du ikke en gang for snakke med barna dine på dagen deres pga din egen bitterhet.

Denne bitterheten hjelper deg heller ikke i det hele tatt. Det du kan gjøre noe med er deg selv. Stell deg, se flott ut, hev nakken og gå rundt i verden med en sorgløs mine. Du fortjener bedre enn en utro slask som stikker fra deg og barna.

[Gjest Gjest]

Jeg så dama, eller jeg kan vel kanskje kalle henne røya, til min ex-mann i dag. Fy fader, så stygg hun var. Virkelig et nederlag at han kan forlate meg og barna for henne. Hadde hun enda vært pen, så kunne jeg kanskje ha forstått det, men hun her var virkelig stygg...

Jeg blir direkte kvalm av å vite at hun nå sover i den samme senga som jeg og min mann har delt sammen i 13 år, og som ungene våre er laget i, samtidig som jeg tenker at jeg er glad for å bli kvitt ham, den løgnaktige dritten som han er.

Det som er surt, er at jeg er nødt til å forholde meg til ham med tanke på barna fremover, selv om han til tider driter loddrett i dem og heller reiser på ferie sammen med røya si.

Jeg kjenner at jeg er full av hat og sinne, både mot ham og henne, og lurer på hvordan jeg skal kunne klare å takle dette?

Jeg kommer aldri til å akseptere henne, og hun kommer aldri til å bli invitert inn i mitt hus når barna skal ha bursdager eller konfirmasjon. Jeg vet ikke om jeg kommer til å takle å se dem sammen ute på byen, og for ikke å snakke om at hun kanskje skal være sammen med våre barn...

Har han bedratt meg, så får både han og hun ta konsekvensene av det. Han er en idiot som finner seg en ny dame, hun er idiot som finner seg en gift mann. Da får de jammen tåle ei bitchy exkone også!!!!

Hvordan i all verden skal jeg kunne klare å stole på noen igjen og komme over bruddet?

Jeg er vanligvis ganske snill og grei, men dette får meg til å se rødt...

Har noen av dere her inne lignende erfaringer?

hvorfor skal den nye dama ta konsekvensene for at din exmann var en drittsekk? det er da ikke hennes feil at din ex var en jævel

[AnonymBruker]

Syns det er usaklig av deg å henge deg opp i utseendet hennes. Hvordan hun ser ut har da ingenting med saken og gjøre. At du faktisk planlegger å saboterer konfirmasjonen til barna deres betyr kanskje at fyren gikk fra deg med god grunn.

[AnonymBruker]

Det jeg kan lese fra ditt innlegg er at du ikke har barn, ikke har hatt samme kjæreste i 13 åog sansynligvis ikke eldre enn 20.

Ikke vær så kjip.

Helt feil lille venn.Hvis du ser på de andre svare så er de ganske like min.Hjelper ikke å være ensjalu kjerrinf du får ikke mye ut av det.Har fakktisk 2 barn og er gift i 14 år.

[Gjest Kevlarsjäl]

Å være bitter er lite attraktivt og enda mindre konstruktivt.

Hvis du vil "vinne" som du gir utrykk for, vær glad, deilig, kul og spontan.

Og ro deg ned. For barnas skyld i det minste...

[AnonymBruker]

Nå er du nødt til å roe deg ned og prioritere barna og deg selv her. Hva hun har gjort, tenkt eller ikke vet du ingenting om. Kan hende exn din sa at det var over og ut for dere for lenge siden? Kan hende han sa at du gjorde ting som ødela forholdet, og ga ham grunn til å gå? Kan hende han løy henne midt oppi trynet for alt du vet.

Men en ting VET du. Han var utro mot deg, han bedro deg, han forlot deg og barna deres til fordel for en annen kvinne. Du skal bare være glad til for at du ble kvitt ham, hun har ikke akkurat fått superpremiem her heller.

[Gjest Anonym]

Som skilsmissebarn med en far med ei ny kone, må jeg si at det er viktig at du hvert fall lar denne dama eksistere i barna dine sitt liv, selv om det ikke var ditt valg. Etter at foreldrene mine skilte lag og han fant seg en ny en, er det vanskelig å gjøre alle til lags. Mamma vil jo helst ikke vite av hun nye, men for pappa er hun fantastisk, og helt ærlig, så liker jeg henne, jeg òg. OBS: Ingen utroskap inne i bildet her, forresten. Men poenget er at for barna er det slitsomt å falle mellom to stoler: akseptere farens nye mens mora later som om den delen av livet deres ikke eksisterer!

Skjønner at du er bitter, men tenk på barna!

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde ta deg sammen og heve deg over hele situasjonen. Jeg tror ikke et sekund at du "ikke bryr deg", det virker som du bærer på mye sinne og aggresjon og det er ikke så rart. Men som flere her nevner må du tenke på barna først og fremst og prøve å være nøytral overfor din eks og hans nye dame.

Den beste hevnen er at du går videre med livet og klarer å behandle dem på en ok måte. Da viser du at du er en større person enn det eksen din er.

[AnonymBruker]

TS her...

Takk for mange gode og støttende svar, og noen mindre gode. Jeg tåler å høre sannheten, det er det jeg så gjerne vil høre fra ham også, altså slippe flere løgner, så kanskje det blir litt enklere å forholde seg til både ham og henne etterhvert.

Jeg tror ikke at jeg har skrevet at jeg ikke bryr meg, for det gjør jeg. Dette gnager inni meg, både dag og natt, og sliter meg fullstendig ut. Et sted må jeg få ut aggressjonen min, når det ikke nytter å prate med ham.

Jeg prøver så godt jeg kan å holde maska foran ungene, og ha en profesjonell holdning overfor dem, uten å prate stygt om barnas far til dem. Samtidig synes jeg det er alt for tidlig å introdusere ei ny dame for barna.

Dama hans visste om meg, så hun er ikke så uskyldig som noen her inne vil ha det til. Det tok ikke mer enn 5 minutter etter at han hadde fortalt pr. telefon (!) at han hadde fått seg ny dame at de begge hadde endret statusen sin på FB om at de hadde et forhold sammen. Har jeg grunn til å bli såret og sint da?? JA!!!!

Jeg håper så inderlig at han gjør det samme mot henne en gang, altså forlater henne for en annen, slik at hun selv skal få føle hvordan jeg har det nå.

Jeg har absolutt ikke noe imot at han får seg dame, men det er bare måten alt er blitt gjort på. Alle løgnene, at han ikke vil ha et oppgjør med meg personlig og bli ferdig med dette osv. Hadde han i det minste ventet til vi hadde fått gjort opp huset og fått til en ordning med barna, så hadde ting stilt seg helt annerledes, og jeg hadde kanskje ikke vært den sjalu bitcha jeg fremstiller meg selv som her på KG.

Jeg er bare så utrolig fortvilet- Det verste er at han ikke ser sine egne barn oppi det hele, og det er vel det jeg er mest forbannet over, at han heller prioriterer å være sammen med sin nye kjæreste og reise på ferie sammen med henne, enn å overholde den ene dagen med samvær de har sammen i uka. Han har alltid vært veldig glad i sine barn og tatt godt vare på dem, men nå plutselig gir han faen...

Det er så utrolig fortvilende å se et av barna gråte seg i søvn hver kveld fordi pappa ikke holdt det han lovet, og fordi vi kanskje må flytte fra huset vårt pga vår økonomiske situasjon nå. Prøver å være sterk å trøste og støtte så godt jeg kan, men det er jammen ikke enkelt når jeg kjenner tårene presse på selv.

Ja, jeg har vært gift med en drittsekk, og ja, det er godt at det er slutt, men fy faen, det er jævlig å bli dumpet- så jeg har all grunn til å være sint et sted når jeg ikke kan være det på hjemmebane...

Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal kunne klare å stole på noen mann igjen etter dette...