Hvor mye forteller dere omgivelsene ?

[Lady Marmelade]

Mine omgivelser lurer i allefall veldig hvis jeg skal ut med noen de ikke kjenner, enten det er nye venner eller på date.

Jeg er ikke så interessert i å fortelle familie og alle venner om alle andre jeg treffer, liker å holde ting litt privat, og alle trenger ikke vite alt om alle.

Sier jeg at jeg skal treffe den og den der og der, er det masse spørsmål om hvem er det og hvordan traff du den og den, og hva gjorde dere osv.

Er det date, så er det full rapport.

Hvor mye forteller dere av livet deres ?

[AnonymBruker]

Jeg fortalte mye til folk når jeg var litt yngre (og naiv?), men etter jeg ble litt eldre så har jeg jo skjønt at det ikke alltid gagner meg selv hvis jeg alltid er ærlig og forteller hva som foregår i livet mitt. Ikke at jeg går rundt og juger men kanskje lar vær å fortelle i enkelte situasjoner.

[AnonymBruker]

Hvorfor nevner du at du har planer om å gjøre ditt og datt, treffe den og den, hvis du ikke vil de skal vite? Sier du A, så inviterer du jo til interesserte spørsmål om B. Er helt naturlig at folk som har tett kontakt med deg bryr seg om hva som foregår i livet ditt og hvordan du har det. Det er igrunn noe å være takknemlig for. Ikke alle har noen som bryr seg.

Blander de seg med å fortelle deg hva du skal gjøre, derimot, blir det jo en litt annen grunn til irritasjon

[Lady Marmelade]

Hvorfor nevner du at du har planer om å gjøre ditt og datt, treffe den og den, hvis du ikke vil de skal vite? Sier du A, så inviterer du jo til interesserte spørsmål om B. Er helt naturlig at folk som har tett kontakt med deg bryr seg om hva som foregår i livet ditt og hvordan du har det. Det er igrunn noe å være takknemlig for. Ikke alle har noen som bryr seg.

Blander de seg med å fortelle deg hva du skal gjøre, derimot, blir det jo en litt annen grunn til irritasjon

Selvfølgelig, det sier seg selv.

Når folk spør hva jeg skal, eller hvor jeg skal i helgen, eventuelt hvorfor jeg ikke kan ditten eller datten fordi jeg skal "noe annet", så forventer de naturligvis et svar.

Da holder ikke "det har ikke du noe med" eller "treffe noen folk" for da kommer oppfølgende spørsmål.

See ?

[AnonymBruker]

Jeg har også lært av bitter erfaring at man forteller ikke alt til alle. Spesielt ikke når det gjelder dater.

Jeg hadde en periode en venninne som absolutt ville vite alt når jeg skulle på date. Og jeg fortalte alt som skjedde, både før og etterpå. Det var igrunnen greit å ha en fortrolig som man kunne snakke rett fra levra til.

Etterhvert ble hun lei av alle disse historiene og sa ifra at hun ville ikke være "konsulent" lenger. Skal innrømme at jeg ble såret, og etter det så sier jeg ikke et kvekk til noen.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig, det sier seg selv.

Når folk spør hva jeg skal, eller hvor jeg skal i helgen, eventuelt hvorfor jeg ikke kan ditten eller datten fordi jeg skal "noe annet", så forventer de naturligvis et svar.

Da holder ikke "det har ikke du noe med" eller "treffe noen folk" for da kommer oppfølgende spørsmål.

See ?

Da er alternativet å ikke ha noen i livet sitt som bryr seg. Vil du foretrekke det?

Tror nok dette har noe med alder å gjøre, når man blir mer voksen ser man lettere på det som interesse for ens ve og vel og ikke som et irritasjonsmoment. Og er det noe man absolutt ikke vil dele så sier man pent at det er privat.

[MissStiles]

Jeg forteller bare familie og/eller venner om en date når det nærmer seg noe seriøst. Ser ingen grunn til å fortelle om hver person jeg dater. Ikke i detalj siden man vet jo aldri om har rett i at det går den rette veien med en date.

[Lady Marmelade]

Da er alternativet å ikke ha noen i livet sitt som bryr seg. Vil du foretrekke det?

Tror nok dette har noe med alder å gjøre, når man blir mer voksen ser man lettere på det som interesse for ens ve og vel og ikke som et irritasjonsmoment. Og er det noe man absolutt ikke vil dele så sier man pent at det er privat.

Takk, jeg er voksen for lenge siden.

Foretrekker heller at du holder munn om du bare skal bidra med surt opgulp.

Konstruktive svar er velkomne.

[Lady Marmelade]

Jeg har også lært av bitter erfaring at man forteller ikke alt til alle. Spesielt ikke når det gjelder dater.

Jeg hadde en periode en venninne som absolutt ville vite alt når jeg skulle på date. Og jeg fortalte alt som skjedde, både før og etterpå. Det var igrunnen greit å ha en fortrolig som man kunne snakke rett fra levra til.

Etterhvert ble hun lei av alle disse historiene og sa ifra at hun ville ikke være "konsulent" lenger. Skal innrømme at jeg ble såret, og etter det så sier jeg ikke et kvekk til noen.

Ja, også blir de gjerne veldig gode til å minne en på at man har vel datet en god del i det siste ?

De vil gjerne vite, men jeg opplever vel at det til tider er noe kritiske tilbakemeldinger angående mitt privatliv, og det kjenner jeg at jeg klarer meg fint uten.

Likevel er det ikke så lett å unngå å komme med et ærlig svar, på direkte spørsmål.

[AnonymBruker]

Takk, jeg er voksen for lenge siden.

Foretrekker heller at du holder munn om du bare skal bidra med surt opgulp.

Konstruktive svar er velkomne.

Tja, der beviste du igrunn det motsatte

Mitt svar var i høyeste grad konstruktivt, men jeg registrerer at du ikke er mottakelig for andre synspunkter enn ditt eget. Da lurer jeg isåfall på hvorfor du tar opp temaet på et diskusjonsforum?

Om det plager deg sånn så klarer du sikkert å stå fast ved at det er privat, og ikke fortelle mer enn du ønsker. Det er noe man gjerne greier fint når man er voksen..

[Sæzzy]

Det kommer veldig an på hvem som spør. Noen venner forteller jeg gladelig ganske mye til, og jeg har et godt forhold til mamma, så hun får nesten full rapport hvis det er dating det er snakk om.

Jeg har et par venninner/kollegaer hvor jeg holder kortene tett til brystet.

Hun ene har ingen grenser for hva hun spør om hvis jeg f.eks har vært på date. Hun spør om jeg har hatt sex, om hva jeg tror om penisstørrelser, og gud vet hva (ei på jobben), så ovenfor henne skyr jeg det å si noe som helst til henne.

Hun andre, en venninne er veldig belærende, og har tidligere fått vite om en date. Da har hun gått inn på facebook og funnet denne karen, og vist han frem til andre.

Jeg ble helt satt ut, og selvsagt forteller jeg ikke henne noe mer, fremover.

Endret 15. august 2010 av Sæzzy

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg er en veldig åpen person og forteller absokutt ALT til mine nærmeste venner. Forteller bare til familien hvis det er noe seriøst.

[Gjest brutal_mann]

Hvor mye forteller dere av livet deres ?

Til familien? Ikke ett ord. Har én kompis som får vite alt han spør om.

La meg legge til. Jeg forteller mer på KG en ellers.

Endret 18. august 2010 av brutal_mann

[Krill]

Jeg er også veldig åpen og har veldig behov for å spre tanker og følelser og få tilbakemeldinger.

Sorger, nervøsitet og dårlig erfaringer blir heller ikke så ille hvis jeg kan få tømt meg litt.

Har vel egentlig litt høye forventninger til mine venninner, men lytter gjerne til deres tømminger også.

Delt glede er dobbelt glede og delt sorg er halv sorg.

Samtidig så er jeg litt forsiktig med familien. Noe som ikke er lett når jeg er som en åpen bok ellers og plutselig skal jeg lukke meg. Alle skjønner jo da at jeg har noe på gang..

Har ved et par anledninger bedt om å få litt fred, men da blir de jo bekymret stakars.

Skulle noen ganger ønsker jeg var litt mer "proffesjonell" og diskret, men jeg tror ikke jeg får det helt til jeg...