Uutholdelig

[AnonymBruker]

Mannen jeg elsker av hele mitt hjerte vil ikke ha meg. Han avviser meg og har ingen følelser.

Jeg er godt voksen (godt over 30) og har barn fra et tidligere forhold. Jeg klarer bare ikke denne avvisningen! Takler det ikke, vil bare dø. Har tenkt ut hvordan jeg skal gjøre det, men det er ille mot barna. Men jeg takler det faktisk ikke mer! Bare gråter og vil dø. Har vært hos lege og fått antidepressiva. Gått på de i en måned nå, men alt er like svart.

Har ingen nære venner å prate med om dette.

Hva kan jeg gjøre? Har selv jobbet i psykiatrien, og holder meg LANGT unna!!!

[Gjest lolita___]

Vetdu hvorfor han aviser deg?Har du barn med han også?Snakket med han om dine følelser.

[Gjest Pucifer]

Gå fra ham? Er det en mulighet for deg?

Om du har forsøkt det meste, pratet med ham, kommet frem til enigheter uten hell ... og ingenting fungerer, så er det lov å forlate ham. Du skal være egoistisk på enkelte områder, og når det går så langt at du til og med starter med antidepressiva, så må du begynne å fokusere på din egen lykke. Om du blir hos ham bare pgs barnet, så kan jeg nesten love deg at barnet heller ikke vil ha det bra i oppveksten med å leve med en mor og far som helt tydelig ikke har det bra sammen.

[Wildrose]

Kjære deg. Jeg fortsår at dette er meget tøft. Det er bra at du faktisk innser at selvmord ikke er en løsning. Det er vel egentlig ikke slutt på livet du vil? Men ting føles så altfor vond og mørkt, at tanken på det kan komme.Uansett,det er forferdelig vondt å slite med disse alvorlige tankene.

Jeg forstår at du ikke nødvendighvis vil oppsøke psykiatrien, men hva med å snakke med legen din?( han burde optimalt sett foreslått det selv, antidep. er ment å fungere side med side med samtaler med fagperson, selvom det i få tilfeller desverre gjøres riktig her) En privat psykolog (det er ofte anderledes enn poliklinnisk psykiatri) Ellers så må du bare, gråte deg ferdig. Prøv å få avlastning til barna om du ikke takler morrollen så bra nå. Det er ikke ego, snarere av kjærlighet til de. Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til . Jeg håper at ting blir raskere lysere enn du selv tror. Klem

[I Grosny]

Jeg foreslår at du tenker framover, og fokuserer på framtida, og hva du skal gjøre. Du har ett barn som du elsker. Gjør hygelige ting med barnet ditt.

Det kan være lurt å begynne å flørte med mannfolk.

Hvis du går ut på Match, så kan du si rett ut at du er i kjærlighetssorg, og si at du trenger kjærlig og stabil trøst, og spørre om de er villige til dette, selv om du ikke er klar selv ennå.

[AnonymBruker]

Kan dessverre ikke si så mye for å trøste deg, men det blir bedre. For hver dag som går så blir ting litt bedre, du bare merker det ikke før du våkner en dag om en stund og merker at det faktisk har blitt litt bedre. Det ser svart og jævlig ut nå, og det vil gjøre det en stund frem, men du kommer til å kave deg på beina og reise deg igjen.

[Gjest Iah]

Kjære AnonymBruker.

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh Iah, moderator.