For sant til å være godt

[Ciara]

Du er virkelig skummelt lik meg i blant.

Jeg kjenner meg igjen dette også. I det virkelige liv tror jeg ikke så mange egentlig tenker over at jeg er interiørinteressert en gang, for det er ikke interiør jeg liker å snakke om med venner eller folk på jobb, stort sett.

Og den balansegangen om husskryting er faktisk litt vanskelig. Saken er at vi - som dere - gjorde et veldig godt kjøp og nesten ikke kunne tro selv hvor mye flaks vi hadde. Tenk at vi hadde fått oss hus, liksom! Og så har vi pusset opp og brukt enormt mye tid og krefter på det. Og fornøyde har vi blitt. Og nå føler jeg at det blir litt feil uansett - ikke kan jeg skryte av huset (for da virker jeg overfladisk og dum og hensynsløs overfor de i vennegjengen som ikke har en bolig de er fornøyd med), jeg kan heller ikke trekke fram det negative (snakk om å virke utakknemlig, ha stor plass i Oslo, pusset opp 90% til tipp-topp stand og så klave over de siste proestene?). Ergo snakker jeg ikke noe særlig om hus og interiør med mindre noen spør.

[Vera Vinge]

Granitt anbefales virkelig, som sagt!

Flisene hørtes nydelige ut. Er kjøkkenet ditt slik at du kan ha to forskjellige farger (men samme størrelse) på forskjellige steder, eller blir det rotete? Da kunne du hatt hvitt eller en mer nøytral farge nærmest skjenken?

Det er egentlig ikke en dum tanke, da jeg godt kan like ulik farge på slikt, særlig hvis det ikke er så stor kontrast, f.eks. i samme tone, men ulik nyanse. Men nettopp fordi kjøkkenet ikke er så stort, tror jeg faktisk det vil bli litt rotete.

Vi tenker dessuten å ha tapet eller evt en malt flate i annen farge enn hvitt på en vegg, så da bør det nok dempes med andre inntrykk. Det meste av veggene på kjøkkenet er dekket av skap, vindu og fliser, men det er parti rundt døra til stua med noe bar vegg. Der vurderer mannen å snekre noen hyller, antakelig et par bokser av bjørkefiner fra materialer som er til overs etter spisebordet han lagde i vår. Og så ha tapet under dette, som du da bare ser når du står på kjøkkenet og ser inn i stua.

Men det er bare så mange fæle tapeter! Det er jo derfor jeg ender opp med Ferm living igjen og igjen. Hittil på en vegg på rommet til eldstemann og en vegg på gjestetoalettet. Vi er opptatt av å ivareta noe av det vi mener er husets sjel når vi pusser opp. Og da passer det godt med litt retroinspirert tapet her og der. Det er for øvrig også derfor vi nå har fått gul inngangsdør. Huset har alltid vært sennepsgult, helt til vi malte det mørkegrått. Tidligere eier har sikkert fått sjokk når de har sett det, da jeg tror de var veldig glad i den litt sjarmerende sommerhyttestilen som preget huset før. Så gul dør da, i det minste.

[Ciara]

Hehe, det er tapetskriblerier i dagboka mi også i kveld.

Mye FÆLT av tapeter. Og så er det så vanskelig med tapet og bilder. Jeg synes man bør ha bilder på tapetveggene også, det er så mange som har de fine tapetveggene sine helt tomme (og jeg forstår jo grunnen til det). Men det er jo vanskelig med mønstre og bilder sammen. Det er slike ting som gjør at jeg aldri får ut fingeren og får valgt noe. Men Ferm living har mye fint. Jeg liker veldig godt tapetet som heter "Wilderness"

Kan skjenken med de kolliderende fargene flyttes et annet sted da?

De forrige eierne har sikkert fått sjokk, ja. Huff, der vi bodde før hadde vi den forrigere eieren av leiligheten vår i samme nabolag. Og det var en kar av det litt enklere slaget, som kunne finne på å lene hodet inn i hagen og brøle: "Hva, har dere TATT NED de fine flisene jeg satte opp?"

[Vera Vinge]

Eh, litt komplisert. Vi skal overta huset til svigers om noen år, men før den tid skal vi flytte til et annet hus i hjemkommunen (gutten vår kan like gjerne begynne i barnehage der, man får større plass for pengene der enn her i bor nå osv.). Så nå er vi etter hvert på jakt etter et "midlertidig" hus å kjøpe (regner med å skulle bo der i tre-fire år, så en stund er det jo). Ikke så gøy å skulle legge sjela si i innredningen når det bare er for noen år, så i første omgang må jeg nok la kontoen for Ferm-tapet og stilige bokhylleløsninger stå urørt.

Til gjengjeld overtar vi et veldig fint hus neste gang! Og da skal jeg ha bibliotek (farge- og høydesortert, selvsagt.)

Skjønner at det ikke er optimalt mtp innredning o.l, nei. Bra dere har et fint hus i vente, da! Bibliotek høres fantastisk ut. Svigers har et utrolig flott bibliotek, med plassbygde hyller og utsikt, plassert i en tilbaketrukket nisje med en trapp opp fra stua. Der er det godt å sitte. Bortsett fra at jeg alltid lurer på hvorfor de ikke har noen bedre stoler der, når de sitter der mye og slapper av selv. Det må da være et must?

[Vera Vinge]

Du er virkelig skummelt lik meg i blant.

Jeg kjenner meg igjen dette også. I det virkelige liv tror jeg ikke så mange egentlig tenker over at jeg er interiørinteressert en gang, for det er ikke interiør jeg liker å snakke om med venner eller folk på jobb, stort sett.

Og den balansegangen om husskryting er faktisk litt vanskelig. Saken er at vi - som dere - gjorde et veldig godt kjøp og nesten ikke kunne tro selv hvor mye flaks vi hadde. Tenk at vi hadde fått oss hus, liksom! Og så har vi pusset opp og brukt enormt mye tid og krefter på det. Og fornøyde har vi blitt. Og nå føler jeg at det blir litt feil uansett - ikke kan jeg skryte av huset (for da virker jeg overfladisk og dum og hensynsløs overfor de i vennegjengen som ikke har en bolig de er fornøyd med), jeg kan heller ikke trekke fram det negative (snakk om å virke utakknemlig, ha stor plass i Oslo, pusset opp 90% til tipp-topp stand og så klave over de siste proestene?). Ergo snakker jeg ikke noe særlig om hus og interiør med mindre noen spør.

Jøss, det var litt morsomt at vi deler denne blygheten i det virkelige liv. Rart når noe som faktisk blir en så stor del av hverdagen nesten blir et ikke-tema. Jeg ble derfor så hoppende glad da en venninne akkurat kjøpte hus som minner en del om vårt, og vi deler interesse for estetikk, både når det gjelder klær og interiør. Deilig å kunne skravle i vei uten å føle seg skrytete eller overfladisk. Nå har vi flere venner som begynner å vurdere hus, og jeg tror også flere vil flytte nærmere der vi bor. Men vi har vært litt foran i løypa fordi vi fikk barn litt før noen, og fordi jeg har en ivrig og driftig mann. Trokkedet hadde vært noe hus om bare jeg styrte showet, nei. Utålmodigheten hans er litt slitsom, men også en veldig positiv faktor i våre liv,

[Vera Vinge]

Hehe, det er tapetskriblerier i dagboka mi også i kveld.

Mye FÆLT av tapeter. Og så er det så vanskelig med tapet og bilder. Jeg synes man bør ha bilder på tapetveggene også, det er så mange som har de fine tapetveggene sine helt tomme (og jeg forstår jo grunnen til det). Men det er jo vanskelig med mønstre og bilder sammen. Det er slike ting som gjør at jeg aldri får ut fingeren og får valgt noe. Men Ferm living har mye fint. Jeg liker veldig godt tapetet som heter "Wilderness"

Kan skjenken med de kolliderende fargene flyttes et annet sted da?

De forrige eierne har sikkert fått sjokk, ja. Huff, der vi bodde før hadde vi den forrigere eieren av leiligheten vår i samme nabolag. Og det var en kar av det litt enklere slaget, som kunne finne på å lene hodet inn i hagen og brøle: "Hva, har dere TATT NED de fine flisene jeg satte opp?"

Oj, slitsom fyr å ha slengende rundt, ja. Her så svigers at de gamle eierne hadde gått tur i gata her da det så som styggest ut i fjor vår. Hagen gravd opp og garasjen halvferdig. Jeg håper de har vært her etterpå. Sønnen deres traff vi i vår, da, og han sa at vi hadde gjort det med tomta som han alltid mente foreldrene burde gjort. Mannen var kry som en hane i flere dager.

Enig med bilder. For meg som elsker mønstermiks, er dette ikke et problem. Likevel har vi ikke bilder på storebrors tapet, men det er bare latskap.

Nei, skjenken er bestilt til å passe akkurat der den står og det er ikke plass noe annet sted. Dersom jeg ikke finner andre, like fine fliser i mer passende farge, tror jeg faktisk heller vi bytter ut den blå skuffen og lever med at den gule hylla ikke er optimal til flisene.

[kisskissbangbang]

Jeg har aldri oppfatta deg som skrytetr,altså!

[Vera Vinge]

Oh, jeg og - altså; dvs, jeg må overtale mannen til å lage gigahuller i en vegg, hvilket han allerede har nektet meg når jeg viste de dotsa i butikken.

"Sånne skal jeg ha i sort" - og han "haha, nei".........

Men, jeg har og sett de til bruk på soveromskap/skap i gang når man liksom bare skal bytte ut knotter der - de bruke ulik størrelse(type 70talls skap), og det var kjempefint. DET kan jeg ikke bli nektet.

Ferm har en veldig kul wallsticker(er egentlig imot de bortsett fra ferm sine) som jeg kunne tenke meg på barnerom:

http://www.fermliving.com/webshop/shop/wallstickers/world-map-wallsticker.aspx

Eller denne, men den virket egentlig skummel: http://www.fermliving.com/webshop/shop/wallstickers/castle-wallsticker.aspx

Og så tipper jeg du kunne skaffet deg det her sengetøyet til unger: http://www.sprell.no/produkt/sebra-sengetoy-juniorgutt

Det gjorde iallefall jeg, og det var litt teit iom at det bare kan vaskes på 40 grader.........dustete idè spør du meg. Ikke noe for nyfødte iallefall

Hehe, nei knottebytte må da være et greit kompromiss i det minste. :tommel1:

Jeg syns kart på barnerom er så koselig. Men jeg har samtidig skjønt at det positive med at det ikke er så mye stæsj på barnerommet her (ikke plass, i tillegg til litt forsømt område), er at det er færre ting som kan distrahere ved leggetid. Vi hang opp en innrømmet plakat med alfabetet formet som ulike dyr for en tid tilbake, og lenge hadde vi kjøret hver kveld: "menneh, mamma, hvem æ det sin bokstav, da?" "det ser ut som fafar sin bokstav. Æ det det?" Sove nå. Av den grunn kunne vi ikke kjøpt sånt sengetøy. Pjokkens hode hadde trolig eksplodert av glede over bilbane i senga!

[Vera Vinge]

Jeg har aldri oppfatta deg som skrytetr,altså!

Godt å høre.

[Vera Vinge]

[quote name="Ciara" post="14937357" timestamp="1408303224"

Men Ferm living har mye fint. Jeg liker veldig godt tapetet som heter "Wilderness"

[Vera Vinge]

Det er utrolig hva det kan gjøre for humøret å sette bort barnehagelevering til mannen en morgen, så man kan ha unnagjort (sin egen) dagsoving innen litt over ni. Dagen i går var preget av små og store oppturer i Vinge-heimen. Minstemann startet dagen 04.30, etter å ha gjort et ærlig forsøk allerede kl 3.00 og generelt sovet unormalt urolig hele natta, slik at mor telte ca fire timers svært avbrutt søvn da morgenen kom. På dagtid sov han igjen det tapte, mens jeg bare klarte å tuske til meg et kvarter (!). I blant, når jeg er skikkelig på søvnunderskudd, får jeg sånn uro i kroppen, som når barn blir overtrøtte, slik at jeg bare ikke får sove.

Vel, så kom min bror på et dårlig timet overraskelsesbesøk rett før jeg skulle få besøk av en venninne, så jeg måtte snurre meg rundt og tenke middag, mens planen egentlig hadde vært restemat (akkurat nok til meg, mann og et barn). Og så, joda, flott

at mannen har slipt alle knivene, men der glapp det. Og jeg fikk et stort kutt i strikkefingeren!!! Jeg fryktet et øyeblikk at jeg måtte på legevakta, for det blødde som fy og jeg følte meg helt uvel. Og stakkars eldstemann ble helt satt ut. Han har nok lært seg å passe seg for kniver en gang for alle hvertfall...

Oppturen var at eldstemann gikk hele ettermiddagen uten bleie uten uhell! Og han gikk selv på potta, tok av trusa og lot det stå til. Mulig effekten av klistremerker med gravemaskiner er større enn jeg hadde tenkt.

Og sommerens hat-strikketøy ser ut til å ikke bli så ille heller, fant jeg ut etter venninne-striiketreffet med handicap. Totalt endte vi vel da på pluss ved dagens slutt. Med et nødskrik.

[Vera Vinge]

I dag har jeg null planer. Annet enn å gjøre et ærlig forsøk på å få i lillebror litt avokado. Ettersom han sliter med magen etter innføring av grøt, kan han ikke få mer av det hvertfall. Men han hev seg plutselig på potet- og gulrot-nekt her forleden. Så vi har våre små og store utfordringer her. Jeg må bare løse koden med fast føde, for jeg vet at det er nøkkelen til soving om natta. Når selv min garvede helsesøster som sjelden foretrekker en mine og mener alt er normalt og går seg til, utbryter "næmmen, stakkars deg", når jeg forteller hvordan vi har sovet de siste par månedene, skjønner jeg at jeg har grunn til å være sliten. Hun foreslo til og med å utsette vaksinen ved fem mnd en måned fordi hun syns det ble for mye på en gang, ettersom baby hadde voldsom reaksjon sist.

Men den store fordelen med å ha hatt baby før, er at jeg vet det går over. Ellers hadde jeg nok blitt motløs nå. Og så skal jeg ha lengre perm denne gangen, slik at vi forhåpentligvis sover bedre enn dette innen jobbstart. Dvs om jeg hadde startet jobb igjen snart, måtte jo mannen tatt nettene, for tankevirksomheten min er alvorlig redusert for tiden.

[kisskissbangbang]

Har du prøvd søtpotet? Søtt og godt, og mildt for magen. Det eneste lillebror her liker.

[Vera Vinge]

Har du prøvd søtpotet? Søtt og godt, og mildt for magen. Det eneste lillebror her liker.

Det er jo helt tøysete at vi ikke har prøvd det. Storebror fikk en del av det og det er noe vi både spiser jevnlig og faktisk har i huset. Men så har det blitt et sånt tilfelle av at jeg ikke har kommet meg til det, fordi jeg gir all ny mat på formiddagen og så glemmer jeg å koke det innen jeg plutselig kommer på at jeg må gi mat før han blir for trøtt eller vi skal ut. Men jeg skal koke en stor porsjon og fryse ned. Forrige gang jeg drev med slike aktiviteter, holdt jeg jo på å brenne ned huset (gikk ut i hagen mens jeg kokte en stor porsjon aprikosmos...), men satser på at jeg skal klare det greit denne gangen. Jeg dampet pærer til pæremos her en dag, og det er nok den tryggeste type kontakt jeg kan ha med komfyren om dagen...

Men nå fikk jeg ham faktisk til å spise nesten en halv avokado blandet med pæremos i stad. Om det skyldes at jeg klarte å kjøre avokadoen enda glattere enn før, eller at den var blandet med pære, vet jeg ikke. Men han virket fornøyd. Altså, han er stort sett i overraskende humør til å sove så dårlig, men når han har fått melk og en porsjon med mat, får han en ekstra ro i kroppen. Nå så jeg jo på kontroll i forrige uke at han har økt fra 97ende til 98/99ende percentil den siste måneden, så tross nesten fullamming ser man jo at han har lagt godt på seg. Så jeg stresser ikke med mat pga vekt (tvert i mot må han gjerne ta av litt, så får ryggen min det bedre ). Men det er jo tegn på at han trenger noe mer, når han er aggressivt sulten gjerne hver time mange netter.

[Gjest Nesevisa]

Oioi, det høres slitsomt ut med sånne netter. Her har vi det ikke så ille om natten (når han først sover), men dagsovingen er hard jobbing hver eneste gang.

Lurt å blande avokado med pære! Har strevd med å få min til å spise avokado, men ikke kommet på å blande det med noe. Skal prøves!

Når begynner du i jobb igjen? Og vil du fortelle litt mer om tankene dine rundt det?

[Vera Vinge]

Oioi, det høres slitsomt ut med sånne netter. Her har vi det ikke så ille om natten (når han først sover), men dagsovingen er hard jobbing hver eneste gang.

Lurt å blande avokado med pære! Har strevd med å få min til å spise avokado, men ikke kommet på å blande det med noe. Skal prøves!

Når begynner du i jobb igjen? Og vil du fortelle litt mer om tankene dine rundt det?

Jeg drev mye sånn med å blande inn frukt i grønnsaker i starten med eldstemann, og hadde gradvis mindre frukt i (ga den heller ved siden av etterpå), slik at de til slutt var ren grønnsaksmos. Sånn at han ikke ble vant til at alt måtte smake søtt, på sikt. I starten var det veldig bra. Lillebror har vært mer åpen for ren grønnsaksmos fra starten, men av en eller annen grunn har det vært mindre interessant i det siste.

Jobb, ja. Jeg henger nesten med hodet når jeg tenker på det. Jeg syns det er så utrolig fint å være i permisjon, både fordi jeg koser meg med baby, fordi jeg får tilbragt mye tid med eldstemann som har kortere og færre dager i barnehagen og fordi det passet veldig godt med en pause fra jobb akkurat da jeg gikk ut i permisjon. Jeg har faktisk begynt å grue meg til å begynne i jobb igjen, selv om det er litt over fire måneder til.

Sist gang begynte jeg i jobb igjen da barnet var åtte mnd, og jeg følte at det var for tidlig når det kom til stykket. Jeg syns bl.a. jeg ammet for mye til at det var bare-bare å plutselig begynne å jobbe igjen. Men det er klart det spilte inn at jeg hadde helt utrolig lang reisevei de første fire månedene etter perm. Halvannen time reisevei hver vei... Inkl togbytte og et stykke å gå. Så jeg hadde ammefri, men den ble jo spist opp av reising.

Denne gangen vil baby være ti mnd, og det passer meg mye bedre. Da skal mannen ha sine 14 uker, og så skal vi lappe på tiden fram til neste høst med ferie, avspasering og mer ulønnet (meg, siden jeg tjener minst). Det vil jo være en overgang for babyen uansett når mor begynner å jobbe, så jeg har egentlig ikke noen spesielle meninger om hvor lenge mor "bør" være hjemme. Jeg er mest opptatt av at det må funke med amming, dersom man ammer. Før jeg fikk barn, tenkte jeg det var naturlig å dele permisjonen 50/50. Men nå tenker jeg det er mer komplisert enn som så. Min erfaring med babyer er at perioden rundt 5-6 mnd er veldig krevende, fordi det å begynne med fast føde er en stor overgang, så det ville vært helt sprøtt for meg om jeg skulle begynt å jobbe nå. Og så spiller jo økonomi en ikke ubetydelig rolle. Mannen min tjener nå en del mer enn meg, og da blir det også en del av det hele.

Jeg føler at jeg skriver litt rotete i dag. Jeg er så trøtt og litt forkjøla. En ting skal lillebror ha. Eller to. Han sover riktignok dårlig og krever mye mat. Men, han er flink til å legge seg om kvelden. I tillegg er han utrolig blid. Stort sett har vi ungene i seng kl åtte, og det syns jeg er bra. Da starter dagen vanligvis rundt 7 med begge de små. Men i kveld ville han ikke sove, bare småblunde. Så han lå der i mørket og dro seg i sokkene mens han gliste med begge smilehullene. Jeg har derfor hatt ham i bæresele i kveld, mens jeg har suset rundt og prøvd å rydde klær. Nå fikk jeg endelig satt meg ned. Mens det jeg burde gjort var å legge meg.

Endret 19. august 2014 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Hvordan gjør dere det med jobb, Nesevisa?

[Vera Vinge]

Jeg driver også og ser etter en annen jobb. Samtidig som jeg grunner på om jeg vil starte i ny jobb i en slik fase, både mtp at jeg i begynnelsen vil søke om ammeperm og at jeg sikkert vil syns det er krevende mentalt å være borte fra lillemann. Forrige gang begynte både jeg og mannen i ny jobb samtidig som storebror begynte hos dagmamma. Det var langt fra ideelt.

Men så vet jeg nesten ikke hva slags jobb jeg går tilbake til heller, siden vi har fått ny sjef siden jeg gikk i perm og flere av mine kjære kollegaer har sluttet. Det er positivt at sjefen er ny, for den forrige... ja, hva skal jeg si... det var virkelig ikke bra. Men det betyr også at det er mye nytt å komme tilbake til, så da kan jeg kanskje like gjerne begynne i ny jobb?

De siste månedene på jobb var et skikkelig hardkjør, både mtp at det var stort arbeidspress og mye konflikter. Det er veldig vanskelig for mannen å hente i barnehagen (men han leverte fire dager per uke), noe som betød at det var vanskelig for meg å jobbe overtid. Men selv om jeg var grytidlig på jobb, tross store søvnproblemer, hang jeg alltid etter. Så takk til svigermor som forbarmet seg over oss like før jul, og hentet eldstemann i barnehagen en gang i uka fram til jeg gikk ut i perm i januar.

Selv om jeg vet at alt tullet var personavhengig, og jeg egentlig liker den type jobb jeg har, så fikk hele greia meg til å miste noe av lysten til å jobbe med det fagfeltet. Hvertfall på den arbeidsplassen. Jeg følte at forholdene virkelig ikke lå til rette for å gjøre en god jobb, og jeg blir trist når jeg tenker på det. Vil jeg tilbake til det? Kollegaene mine gir meg litt ulike versjoner av hvordan tilstanden er på jobb nå, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke.

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg er nysgjerrig på hva du jobber med

Jeg skal i ny jobb om 2 uker, og møteinnkallinger på diverse lokasjoner har begynt å tikke inn :glare:Frokostmøte rådhuset, et eller annet hotell jeg aldri har hørt om......fordelen er at jeg er vant til å stå opp grytidlig, så frokostmøter er null problem

Grugleder meg maksimalt, ungen er.....nesten 8 mnd når jeg begynner, og mannen skal være hjemme til han er nesten året(han har spart på all ferie i 2014+har 14 uker siden vi fødte før det ble endret tilbake til 10).

Ææææææhhhh......det går nok veldig fint etterhvert - jeg koste meg ikke akkurat i permisjon, men jeg er jo avhengig av babyklistermerket(og det har ingenting med amming å gjøre, utelukkende psykisk).

Jeg kom på idag at jeg har liksom skulle lese en haug rapporter i sommer, menne......det har jeg ikke gjort. *til helga*

[Ciara]

Jeg glemte å kommentere dette, men ja, den er fin. Ser nå at den også fins i grønt, og ble nysgjerrig på den et øyeblikk, før jeg innså at sånn litt syrlig grønt hvertfall ikke er noe jeg liker mot sånn skarp gul som vi har litt av rundtomkring her, i form av en vase i en hylle, noe på et bilde, en lampe og på et par puter i sofaen. Ok, skikkelig påskestemning hele året her mao.

Men jeg klarer altså ikke å bestemme meg for om vi skal ha tapet med organisk eller grafisk mønster. Syns svart/hvitt-mønster blir for hardt og ikke noe som passer inn her, så det ekskluderer jo noen.

Tar meg en titt i dagboka di, jeg, og ser om jeg kan plukke opp noen tips. Mannen er i skikkelig kjøkkenmodus nå, så her er det vel bare å bestemme seg for hva jeg vil ha før han setter kniven på strupen og truer med å bare bestemme noe uten min innblanding. Han er nemlig også interessert i disse tingene, men vil helst at jeg har det siste ordet. Visstnok fordi han "har innsett at han også blir mer fornøyd med mine løsninger på sikt, selv om det tar sabla lang tid å bestemme seg og det gjerne blir dyrere og vanskeligere å få til enn han hadde tenkt".

Jeg klarer ikke å bestemme meg for tapet selv heller. Men nå tror jeg det blir Scandinavian surface i gangene, og noe annet i stua etter hvert.

Han er driftig, mannen din! Det å finne fram til løsninger er ikke lett. Vi har brukt mye tid, veid for og i mot, diskutert, ombestemt oss, undersøkt litt til... Jeg har vært irritert for at ikke han ser at min løsning er helt perfekt, han har vært irritert fordi jeg må gjøre det så vanskelig. Men heldigvis, til syvende og sist er vi veldig enige om at det var verdt alle rundene - resultatet er vi begge godt fornøyde med, mer enn hvis den ene hadde bestemt selv

Jeg er nysgjerrig på hva du jobber med

Haha, jeg også!

Men det er rart med deg, Vera Vinge, for ikke bare har jeg et klart (dog sikkert feilaktig) bilde av hvordan du ser ut, jeg innbiller meg også at jeg hvilket yrke du har

--

Det er ikke optimalt med ny jobb når man har små barn, men når jeg leser det du skriver tenker jeg det kanskje er like greit å bytte. Det høres ut som en ganske energikrevende arbeidsplass, med konflikter, dårlig sjef og mye stress.