For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Menneh, nå har jeg akkurat bestilt Liberty-stoff på etsy. Altså, klassisk, småblomstret stoff som visstnok er i vinden som aldri før. Hehe, og mitt eneste grunn til å noensinne skulle ønske meg en jente (altså, en jente er uansett velkommen, om det blir et tredje barn, men kjønn er likegyldig). Men jeg tror småblomstret kan bli en slager til gutta også. Lillebror får kanskje en gulblomstret seleshorts, i dette stoffet: http://www.alicecaroline.co.uk/product/liberty-fabric-phoebe-b-yellow-tana-lawn/

Og så bestilte jeg dette: http://www.alicecaroline.co.uk/product/liberty-fabric-danjo-c-pale-blues-tana-lawn/

Og dette: http://www.alicecaroline.co.uk/product/liberty-pepper-beige/

De to siste vurderer jeg å lage shortser til storebror av. Helt enkle shortser av den korte typen, med strikk i livet og kanskje i beina også. Hehe, men må sikkert passe på at det ikke blir for jentete om mannen skal godkjenne dette. Som jeg har skrevet før, har jeg foreløpig vunnet frem i hårdiskusjonen, og mannens store skrekk er tydeligvis at gutten skal bli tatt for å være jente. (Har jeg sagt hvor mye jeg elsker å se at han har mine krøller, når håret får ha bittelitt lengde?) Selv syns jeg det er så sjarmerende med småbarn hvor man ikke umiddelbart kan se hvilket kjønn de har. En jente i tøffe klær eller en gutt i pasteller. Jeg mener ikke at barn skal være kjønnsløse eller noe på sikt, men mer at det virker lite viktig de første par-tre årene, og at de heller kan få være barn først og fremst og gjerne utforske litt forskjellig. Måtte forresten fnise litt av storebror og en venninnes sønn. Han andre ved bordet "jeg elllsker lilla" mens han klasker hendene i kinnene. Og min "og jeg liiiker rosa"! Mannen får helt fnatt når pjokken i blant går rundt og sier "jeg er jente" med et lurt smil. Det er visst samme 2-åring-humor som "jeg har lillesøster".

[Vera Vinge]

Jeg hadde gjort akkurat det samme. Både blitt lei meg, slitt med nattesøvnen, og bedt om å få en ordrntlig forklaring.

Godt at bildet var et litt annet enn du først fikk inntrykk av.

Og jeg er helt enig i at denne ansatte burde jobbe med sin holdning overfor ungene. Som deg er jeg veldig opptatt av at barna skal føle seg likt og forstått av de ansatte. De tilbringer tross alt veldig mye tid sammen.

Litt godt å høre at det ikke bare er meg. Mannen syns jo selvsagt at jeg overreagerer. Men for å være ærlig - mannen min er en fantastisk far, flink til mye annet osv, men akkurat barnehage-greier har blitt min greie. Han syns jo ingenting er et problem, så det gjør det ikke noe enklere å vite om man overreagerer.

Jeg syns fortsatt denne ansatte virker for streng og problematiserende, og hun er da pedagogisk leder på avdelingen, mens de to jeg liker godt er assistenter. Det var det som ble litt kinkig. Men som sagt godt å høre at det hele var litt mer reflektert enn det kunne virke som da jeg fikk hele leksa den dagen. Og jeg skjønner virkelig ikke hvordan hun fikk seg til å si at gutten er vanskeligere å ha med å gjøre enn 2-åringer flest, som var det hun svarte bekreftende på. Når det over hodet ikke er sånn hjemme med eller uten andre barn, og den andre ansatte begynte å le da jeg sa det. Jeg lå jo våken og begynte nesten å lure på om det var snakk om forsterket oppfølging eller noe, selv om jeg egentlig visste at det ikke var snakk om det. Så det er fortsatt noe som skurrer, men jeg slår en strek over det hele nå som de har fått en god plan. Men la meg si det sånn - jeg kommer til å sove med "et øye åpent", for å si det sånn.

[Vera Vinge]

Nå er vi jammen inne på noe her. Lillebror har aldri vært en av de 24-01-babyene, hva legging angår. Men han har nå tatt kvelden ca kl 20 to kvelder på rad. Og det beste av alt nesten: jeg klarer å legge de to gutta samtidig inne på storebrors rom. Altså lillebror i kurv, som jeg flytter etter at de begge har sovnet. Nå vet jeg ikke om dette forsetter, men dette begynner å bli lovende. Plutselig har jeg en hel kveld til disposisjon. Og trenger ikke å legge meg etter midnatt for å få litt alenetid til sosing eller nyttige gjøremål.

Denne kvelden har gått med til kakebaking. Litt dårlig gjort overfor storebror, som gjerne vil være med. Så får lage en ekstra kake sammen med ham i morgen. Han snakker fortsatt om da jeg for flere uker siden hadde lovt at vi skulle lage appelsinkjeks og så glemte jeg det, for så å lage det etter at han hadde lagt seg. Han er ikke opptatt av resultatet, faktisk, selv om han gjerne spiser også. Men det er den tømmingen og røringen som er saliggjørende, tydeligvis.

Endret 28. mai 2014 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Nå rydder vi uteområdet, så det ser presentabelt ut til dåp på søndag. Det har egentlig sett bra ut her i vår, men selvsagt måtte mannen sette i gang med graving... Men nå har vi fått en støttemur med integrerte lys (eller landingsstripe, som man også kan kalle det). Så da kan vi endelig plante det siste på tomta for nå, nemlig i skråningen over den lave muren. Mannen vil dekke det hele med lavendel, fordi han liker raske løsninger på sånt. Men jeg insisterer på å bryte opp, siden det er snakk om en del plass. Jeg ønsker meg hvertfall en del marikåpe der, fordi jeg syns de lysegrønne blomstene er så vakre mot lilla blomster som f.eks. lavendel.

Endret 28. mai 2014 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Og så ser jeg sneglene begynner å komme. De fine, hvite med sneglehus er bare koselige, men de brune er ikke så herlige. I fjor rakk de aldri å besøke oss, siden hagen var et gjørmehull halve sommeren. Men nå må vi legge en plan. Den består nok bare av melkekartonger med saltvann. Ugh. Men jeg skal ikke bli en av de som blir hekta på snegler, og som utvikler et hat som overskygger hagegleden, altså. Men bør nok gjøre mitt for å hindre bestanden.

Men det jeg enda mer skulle vært foruten, er orm i hagen... Bare stålorm, men skal si jeg skvatt da jeg nesten løp på en her en kveld. Det er en del skog rundt hagen, ettersom det er en gjengrodd, ubebygd tomt ved siden av oss og et friområde bortenfor, i tillegg til at vi og naboer har en del trær, så antar at det har med det å gjøre? Den koselige konsekvensen er at vi ser rådyr i blant, men orm kunne jeg vært foruten. Nå har riktignok mannen begynt å klippe gresset enda kortere enn før, for å prøve å forhindre at orden liker seg nederst i hagen. Men blir nok til at jeg ikke tør å gå barbeint der om kvelden hvertfall.

[Vera Vinge]

Da var dåpsdagen også overstått. Rart, syns nettopp gutten gikk i nyfødt-kategorien og så runder han tre mnd og stiller til dåp. Men når jeg sitter og ser på bilder fra gårsdagen, ser jeg at han i grunnen ser like stor ut som eldstemann gjorde ved sin dåp, da han var fem mnd.

Det var en strålende dag, med fantastisk vær og flotte folk. Utrolig at vi klarer å få tre oldeforeldre hit, selv om de alle bor på andre kanten av landet og en av dem var i bryllup kvelden før... Dagens 90-åringer, ass.

Og så syns jeg det var fint å markere lillebrors ankomst. Jeg er utrolig glad for all oppmerksomheten storebror har fått etter at lillebror kom, og det viktigste er at storebror ikke har følt at alle er mye mer opptatt av babyen enn av ham. Men, jeg må samtidig innrømme at jeg i blant har tenkt at det er litt synd at det liksom bare er jeg som kjenner lillebror, for å sette det litt på spissen. Han har jo vært en veldig rolig baby som har sovet seg gjennom en del familiebesøk osv. Og selv mannen sier at det har tatt lengre tid å kjenne "farsfølelsen" for denne lille fyren, rett og slett fordi lillebror har vært så enkel å ha med å gjøre. Mens storebror krevde begge oss foreldre fullt ut i babytiden, har lillebror stort sett enten blitt ammet eller sovet, enkelt forklart. De siste ukene har jo lillebror vært mer våken på dagtid, da, og han er jo så blid. Så kontakten mellom far og lillebror blir stadig tettere, sånn sett. Og jeg ser at lillebror sjarmerer besteforeldrene i senk når han er våken. Og det er en god følelse, at flere kan ta del i livet hans også.

Men må legge til, at jeg ikke klager over at jeg har fått en så rolig baby, bare så det er sagt. Men det er rart med det når man har eldre barn i familien (storebror pluss søskenbarn), så drukner babyen litt i ståket. Syns bare det er en god følelse når flere kan se hvilken herlig, liten type han er.

[Vera Vinge]

Men den siste uka har jeg seriøst sovet for lite. Faren med å tenke at man har en sovebaby, er at man legger seg for seint (mellom halv ett og to...). Særlig når man har dåpsforberedelser på tapetet. Men lillebror har vært forkjøla siste uka, med tilhørende magevondt. Ikke fryktelig mye våken om natta, merkelig nok, men når jeg er vant til å kunne dra meg om morgenen, plutselig må tidlig opp fordi lillebror ligger og promper som en voksen mann og ikke får sove mer, tærer det på. Men i går klarte jeg å legge meg like etter kl 23, dvs klarte ikke å være oppe mer, etter rydding. Og stod ikke opp før etter 11 i dag! Litt våkentid i senga på morgenen, riktignok, og en del amming i halvsøvne i morgentimene. Men føler meg som et nytt menneske!

Og det ser jo så fint ut ute her, etter at vi tok helopprydning på uteområdet, etter muring, planting osv. Haha, tar meg i blant i å lure på hvem som driver dette parkanlegget. Fælt å i utgangspunktet kunne lite om hage, og så ha så mange steder man må plante. Får håpe vi ikke har gjort mye dumt, men det kan jo gjøres om. Gleder meg spesielt over det siste vi gjorde, nemlig å plante masse lavendel ved postkassa, i et større område over en støttemur. Elsker både synet og lukta, og syns det er fint å ønske gjester velkomne med god lukt på den måten. Mannen har også fått øynene opp for syriner (hehe, og storebror også, fordi han ber om å få hjelp til å lukte når han ser syriner langs veien - han er min sønn ), og hadde det vært opp til ham, ville han rammet inn hele tomta med syriner. Jeg elsker syriner, men de kan jo bli enormt svære, så man skal tenke seg om. I tillegg liker jeg variasjon. Spesielt fordi det er fint å ha noe som blomstrer til en hver tid i nærheten av hverandre, så det ikke enten er full blomst eller ingenting. Men, poenget var, det er så deilig å gå ute her. Tasser fortsatt rundt i morgenkåpe, skikkelig dagen derpå, barbeint i hagen, mens jeg mumser kakerester.

[Ciara]

Da var dåpsdagen også overstått. Rart, syns nettopp gutten gikk i nyfødt-kategorien og så runder han tre mnd og stiller til dåp. Men når jeg sitter og ser på bilder fra gårsdagen, ser jeg at han i grunnen ser like stor ut som eldstemann gjorde ved sin dåp, da han var fem mnd.

Det var en strålende dag, med fantastisk vær og flotte folk. Utrolig at vi klarer å få tre oldeforeldre hit, selv om de alle bor på andre kanten av landet og en av dem var i bryllup kvelden før... Dagens 90-åringer, ass.

Og så syns jeg det var fint å markere lillebrors ankomst. Jeg er utrolig glad for all oppmerksomheten storebror har fått etter at lillebror kom, og det viktigste er at storebror ikke har følt at alle er mye mer opptatt av babyen enn av ham. Men, jeg må samtidig innrømme at jeg i blant har tenkt at det er litt synd at det liksom bare er jeg som kjenner lillebror, for å sette det litt på spissen. Han har jo vært en veldig rolig baby som har sovet seg gjennom en del familiebesøk osv. Og selv mannen sier at det har tatt lengre tid å kjenne "farsfølelsen" for denne lille fyren, rett og slett fordi lillebror har vært så enkel å ha med å gjøre. Mens storebror krevde begge oss foreldre fullt ut i babytiden, har lillebror stort sett enten blitt ammet eller sovet, enkelt forklart. De siste ukene har jo lillebror vært mer våken på dagtid, da, og han er jo så blid. Så kontakten mellom far og lillebror blir stadig tettere, sånn sett. Og jeg ser at lillebror sjarmerer besteforeldrene i senk når han er våken. Og det er en god følelse, at flere kan ta del i livet hans også.

Men må legge til, at jeg ikke klager over at jeg har fått en så rolig baby, bare så det er sagt. Men det er rart med det når man har eldre barn i familien (storebror pluss søskenbarn), så drukner babyen litt i ståket. Syns bare det er en god følelse når flere kan se hvilken herlig, liten type han er.

Kjenner meg så igjen i dette!

Her har også lillebror vært en særdeles enkel baby, og følte ikke at han fikk den oppmerksomheten han fortjente. Men som deg ville jeg jo mye heller at storebror skulle føle seg sett, hvis det var slik at man måtte velge...

Så lillebror har brukt lenger tid på å få en plass i familien, men den plassen har han sakte, men sikkert erobret. Nå tar han jo også mer plass i seg selv (det er mye mer action og vilje her nå, heldigvis!). Men jeg tok meg i å skryte masse av ham da han var baby. Der glemte besøket helt bort at han eksisterte, så fredelig som han var. Og da kvekker det fra meg: "Se for en fantastisk harmonisk baby! Han bare sover og spiser og koser, helt perfekt!" Og så kunne jeg høre litt selv at jeg var litt rar

[Vera Vinge]

Kjenner meg så igjen i dette!

Her har også lillebror vært en særdeles enkel baby, og følte ikke at han fikk den oppmerksomheten han fortjente. Men som deg ville jeg jo mye heller at storebror skulle føle seg sett, hvis det var slik at man måtte velge...

Så lillebror har brukt lenger tid på å få en plass i familien, men den plassen har han sakte, men sikkert erobret. Nå tar han jo også mer plass i seg selv (det er mye mer action og vilje her nå, heldigvis!). Men jeg tok meg i å skryte masse av ham da han var baby. Der glemte besøket helt bort at han eksisterte, så fredelig som han var. Og da kvekker det fra meg: "Se for en fantastisk harmonisk baby! Han bare sover og spiser og koser, helt perfekt!" Og så kunne jeg høre litt selv at jeg var litt rar

Haha, jeg må le av det siste. Men godt å høre at det ikke bare er jeg som er rar. Får en del merkelige tanker som nybakt mor, som ikke henger helt sammen. På den ene siden kan jeg bli litt indignert på storebrors vegne, når folk omtaler lillebror som snill (var urolige storebror slem, da?). På den annen side vil jeg gjerne si fine ting om lillebror, gjennom larmen av 2-3-åringer, som det er flere av blant venner og familie. Poenget er jo at jeg føler meg like heldig nå som sist, og at jeg ønsker å dele det, om babyen er en urokråke eller ikke.

[Ciara]

Haha, jeg må le av det siste. Men godt å høre at det ikke bare er jeg som er rar. Får en del merkelige tanker som nybakt mor, som ikke henger helt sammen. På den ene siden kan jeg bli litt indignert på storebrors vegne, når folk omtaler lillebror som snill (var urolige storebror slem, da?). På den annen side vil jeg gjerne si fine ting om lillebror, gjennom larmen av 2-3-åringer, som det er flere av blant venner og familie. Poenget er jo at jeg føler meg like heldig nå som sist, og at jeg ønsker å dele det, om babyen er en urokråke eller ikke.

...og jeg skjønner at det er vanskelig å være besøkende. Det blir jo litt "damned if you do, damned if you don't". Skryte av storebror? Hva, ser du ikke hvor fantastisk lillebror er! Skryte av lillebror? Hva, skjønner du ikke hvor sårbar storebror er!

[kisskissbangbang]

Ååh, jeg kjenner meg også sånn igjen!

Her er det storebror som får "all" oppmerksomhet, fordi han er enormt outgoing og lillebror bare sover eller pludree. I begynnelsen syntes jeg det var supert,men nå kjenner jeg på det samme som deg Vera, atjeg vil at andre også skal bli kjent med lillebror. Han er ko også en herlig og morsom liten tass, om enn på en annen måte enn storebror.

[Vera Vinge]

...og jeg skjønner at det er vanskelig å være besøkende. Det blir jo litt "damned if you do, damned if you don't". Skryte av storebror? Hva, ser du ikke hvor fantastisk lillebror er! Skryte av lillebror? Hva, skjønner du ikke hvor sårbar storebror er!

Haha, jeg er helt enig i det. Jeg er i grunnen overrasket over hvor mange, også barnløse, som har viet så mye omtanke for storebror og det setter jeg utrolig pris på. Det er det viktigste for meg, iom at lillebror faktisk ikke skjønner noe av alt dette.

Samtidig, skal jeg ærlig innrømme at jeg syns det er koselig at besøkende titter på babyen, da. Vi har et vennepar som etter å ha fått barn har blitt helt oppslukt i sitt eget barn. Og akkurat den oppsluktheten må jeg bare innrømme at jeg kjenner igjen fra den første tiden med førstemann. Andre barn ble litt uinteressante en periode. Men jeg har heldigvis nok sosiale antenner til at jeg forhåpentligvis ikke avslørte meg for mye. Og jeg klarte gradvis å vende fokuset utover også. Og etter at jeg fikk nr to, har jeg blitt enda mer genuint opptatt av andres barn. Men uansett, da, vi fikk barselbesøk av disse to med barn. Og fra de kom diskuterte de hva slags mat barnet skulle få, hvilke klær han kunne ha på ute, hvordan han skulle sove osv. Ja, da må jeg bare innrømme at jeg etter en times tid uten at de hadde tittet på baby, gratulert eller spurt oss om hvordan det gikk eller noe sånt, så plukket jeg lillebror opp fra kurven og viste ham fram nesten litt demonstrativt. Huff, blir flau, men husker jeg ble litt fornærma, faktisk.

Jaja, apropos det siste, så innser jeg at det å få barn og bli gammel er to ting som ikke gjør folk mer fleksible, akkurat. Det er som om det man før irriterte seg over bare blir ytterligere styrket...

Endret 5. juni 2014 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Ååh, jeg kjenner meg også sånn igjen!

Her er det storebror som får "all" oppmerksomhet, fordi han er enormt outgoing og lillebror bare sover eller pludree. I begynnelsen syntes jeg det var supert,men nå kjenner jeg på det samme som deg Vera, atjeg vil at andre også skal bli kjent med lillebror. Han er ko også en herlig og morsom liten tass, om enn på en annen måte enn storebror.

Igjen, morsomt at vi er flere som føler det sånn. Min 2-åring er ikke en gang av de superutadvente helt med en gang, men når han først varmes opp, blir han veldig gøyal og showete. Og han og faren sammen, ja, hva skal jeg si, sammen blir de krutt. Så de står for underholdningen her i huset...

[Vera Vinge]

I dag har jeg hatt to "syke" her hjemme. En som måtte ha en feberfri dag hjemme og en som reagerte på 3 mnd-vaksinen. Eldstemann ble passet av min bror mens vi var på 3 mnd-kontroll så han slapp å evt smitte babyene på helsestasjonen (konklusjon for øvrig: fortsatt i særdeles godt hold, men nå mer lang enn tykk, da han ligger på 97ende percentil på lengde og 86ende eller noe på vekt). Vel, lillebror har grått hjerteskjærende gjennom dagen, så lenge han ikke har vært klistret på meg. Hylgrått hos onkel og pappa, noe som var uvant, og roet seg kun hos meg. Har nok mye ubehag i kroppen etter vaksinen.

Men storebror er sånn post-syk - han blir alltid ekstra blid når han ikke er syk lenger. Så her har det vært masse kos og "jeg æ så gla i dæj, mamma". Herlig fyr.

[Vera Vinge]

Æsj, har havnet i en kjip situasjon. Jeg er jo vant til mye drama i min side av familien, noe som ærlig talt skyldes at ikke alle i min familie er vatra helt rett. Så det er bare sånn det er, men det har faktisk vært relativt rolig i den leiren de siste årene. Men nå har det plutselig oppstått uoverensstemmelser mellom to svært fornuftige personer som jeg liker veldig godt. Og det de er uenige om kan jeg delvis forstå fra begges synspunkt, og jeg syns begge er litt vanskelige som ikke kan la saken passere. Men jeg blir bare så lei meg og forstyrra av sånn uro. Lillebror har siste uka sovet ganske dårlig, først pga forkjølelse og så vaksine, men likevel ble jeg liggende våken og gruble på dette i natt. Det er nesten enklere med krangling når man tydelig kan sympatisere i den ene retningen, men verre når begge er så oppegående og fine folk.

Vel, jeg velger nå å hoppe rett inn i vepsebolet med begge beina. Ønsk meg lykke til...

[Ciara]

Lykke til! Håper det ordner seg

[Vera Vinge]

Ugh, dette ser dårlig ut, og tviler på at mine bidrag hjalp. Hater og blir fysisk uvel av sånt drama. Og det vet jeg om flere som blir, så skulle i det minste ønske at ikke så mange ble involvert. Men ja, kommunikasjon, det kan man si mye om. Det er ikke bare hva man sier, men måten. Og så skulle man tro det var bedre å si fra før det sprekker, og det på helt feil tidspunkt. Og så blir det igjen slitsomt å skulle ha et godt forhold til noen, hvor man må veie både ord og måte på gullvekt.

Voksne folk, ass.

[Vera Vinge]

Og når jeg først ligger våken og tenker på kjedelige ting, så har vi en tid nå blitt beskyldt for å ha for mye barnevakt. Noen i familien som selv har små barn har en oppfatning av at vi har oftere barnevakt enn dem. For det første kan jeg ikke tro at det stemmer, for det andre skjønner jeg ikke hva som er poenget med å føre regnskap på sånt, så lenge de nesten alltid vil få ja av disse besteforeldre når de spør.

Men saken er vel at vi har bodd ganske nære disse besteforeldrene de siste to årene, mens de andre inntil nylig har bodd langt unna. Men det er da ikke vår feil? Det blir jo naturlig mer kontakt når man bor nær. Og jeg syns vel ikke det var helt på sin plass at dette med barnevakt ble påpekt da storebror sov der to netter da vi var på sykehuset og fikk lillebror. Neste overnatting var nå i helga. Jeg føler ikke at vi trenger så mye avlastning heller, at det er noe vi har krav på eller noe det er riktig å føre regnskap på. Nå har det også blitt sånn at vi sier nei, for å ikke skape gnisninger når vi får forespørsel om de kan få hente sønnen vår i barnehagen.

Nei, hva er det med dette barnevakt-kravet jeg leser så mye om på KG. Det er en glede når besteforeldre ønsker å treffe barnebarna sine, men det ville ikke falle meg inn å ha en slags konto på dette, med tid som skal cashes ut.

Nei, sove nuh.

[Mafalda]

Her var det mange kjipe ting på en gang. Skjønner godt at du blir liggende våken og gruble, selv om det nok hadde vært best å tanke opp med litt søvn når du har to småttiser i hus... Men familiedrama er slitsomme greier, du har all min sympati. Ikke minst med ønsket om at voksne folk kunne oppføre seg som... voksne folk. Uoverenstemmelser og småkrangling forekommer i de beste familier, men det er dette med dårlig kommunikasjon og ditto timing som lett kan gjøre en sak ti ganger verre.

Ikke skjønner jeg greia med å klage over barnevaktfordeling når noen bor nært og noen ikke gjør det, det er jo to helt forskjellige utgangspunkt. Men hvis noen først velger å henge seg opp i det, så blir det vel nødvendigvis en sak av det også

Håper sånn ellers at alt går bra, lillebror er bedre av forkjølelsen og at dere i kjernefamilien koser dere i alle fall, selv om slike ting kan kaste lange skygger...

[Vera Vinge]

Her var det mange kjipe ting på en gang. Skjønner godt at du blir liggende våken og gruble, selv om det nok hadde vært best å tanke opp med litt søvn når du har to småttiser i hus... Men familiedrama er slitsomme greier, du har all min sympati. Ikke minst med ønsket om at voksne folk kunne oppføre seg som... voksne folk. Uoverenstemmelser og småkrangling forekommer i de beste familier, men det er dette med dårlig kommunikasjon og ditto timing som lett kan gjøre en sak ti ganger verre.

Ikke skjønner jeg greia med å klage over barnevaktfordeling når noen bor nært og noen ikke gjør det, det er jo to helt forskjellige utgangspunkt. Men hvis noen først velger å henge seg opp i det, så blir det vel nødvendigvis en sak av det også

Håper sånn ellers at alt går bra, lillebror er bedre av forkjølelsen og at dere i kjernefamilien koser dere i alle fall, selv om slike ting kan kaste lange skygger...

Nei, det var en traurig kveld i går. Noe bedre i dag, kanskje, ettersom en part har prøvd å strekke ut en hånd. Den ble riktignok blankt avvist, og jeg skjønner ikke hvor alt sinnet kommer fra. Dette er kanskje mest av alt en lærdom om at man ikke bør gå og gnage på ting i årevis uten å gi det minste signal om at noe er galt. Da smeller det før eller senere. Og på en veldig ekkel måte, i en upassende anledning. Vel, mulig min innblanding i det minste gjorde noe godt likevel, ettersom det har gått fra trusler om å bryte all kontakt til å avtales et møte.

Puh. Og så går jeg ærlig talt og småkjefter litt på lillebror oppi dette. Siden han ble født har han jo hatt et veldig godt sovehjerte, så jeg har ingen rett til å klage, men siste halvannen uka begynner å merkes. Først forkjølelse og så disse vaksine-greiene. Etter mye våkning i natt, tidlig morgen i dag, full sovnekt i dag og bare orming når han puttes i sjal, kjenner jeg at jeg holder på å bli koko ("mamma bli heelt koko", som storebror har begynt å si når han hører jeg trekker pusten dypt for et eller annet). Nå klarte jeg endelig å lure ham i søvn i kurven likevel. Så fikk jeg meg i det minste i meg litt frokost. Jeg blir ikke spesielt sympatisk uten mat.

Vel, før prøve å turbopakke det siste til vi skal på tur i helga.