For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Gratulerer så mye med lille gutten! Det er så koselig å lese om små, nybakte storebrødre. Søskenkjærlighet er noe veldig spesielt, tror jeg.

Ekkelt å miste masse blod, jeg mistet også en del, men ikke så mye at jeg måtte i narkose for å fikse det. Hva var HB-en din på etter fødsel, da?

Tusen takk. Ja, søskenkjærlighet har jeg hørt mye fint om, men det er noe eget å oppleve det på så nært hold. Gleder meg også veldig til lillebror ikke bare er halvt blind og ubrukelig, slik at det kan bli en mer gjensidig kontakt.

Hukommelsen min er ikke den beste om dagen, spesielt ikke vedr ting som ble sagt like etter at jeg kom ut av narkose. Men vet de sa at HB var overraskende god til å ha mistet så mye. Trengte jo ikke blodoverføring av den grunn. En venninne mistet ca like mye, men hadde lavere HB, og hun var enda mye slappere enn meg, til tross for blodoverføring. Tror det var et lykketreff for meg at jeg hadde lite jern tidlig i graviditeten, og derfor jobbet hardt for å øke jerninntaket (det var en liten jobb, siden jeg reagerte på flere jerntilskudd). Vet fastlegen endelig var fornøyd med blodprøvene noen uker før fødsel.

[Vera Vinge]

Jej, da har familien vært ute på sin første trilletur sammen. To sovende små - en i vogn og en i sjal. Rolig tempo, men tror jammen vi flesket til med tre kvarter. Og her er mye bakker. Dette klarte jeg uten å føle at jeg skulle svime av. Passe sliten etterpå, men dette må jo være et tydelig tegn på at formen er stigende. Hadde nok ikke klart dette for noen dager siden.

Jeg er bare så veldig utålmodig av meg på sånt, så all honnør til de som har kroniske sykdommer osv som senker energinivået varig og takler dette. Akkurat det var jo grunnen til at jeg slet lenge med kyssesyken i tenårene, fordi jeg ikke klarte å ta det med ro, slik jeg skulle, og fikk tilbakefall.

Men har så mye jeg vil gjøre. Jeg ønsker meg fortsatt rolige morgener framover, siden jeg sjelden er i seng før halv tolv, ettersom noen liker å tanke opp de siste timene like før midnatt. Og jeg trenger nok egentlig mye søvn nå. Men, jeg har fortsatt ikke truffet babyen til en venninne og det er så å si bare familie som har sett det nye tilskuddet her. Har jo lyst til å vise ham fram. Oldemor har ikke vært i form til å treffe han heller, og i morgen har hun bursdag, så lurer på å troppe opp da.

Vil dessuten gjerne handle noen nye klær. Og ut på tur, gjerne i skogen. Nå har jeg ingen planer om et heseblesende tempo på sikt, men det blir uansett trolig veldig annerledes enn sist, da jeg måtte ut på lange turer hver dag de første tre månedene, for å få babyen til å sove. Nå kommer jeg til å ha mange flere hele dager hjemme, og det skal også bli deilig. Men litt ut må jeg også, for ikke å bli helt koko.

Og så lurer jeg litt på om jeg skulle prøvd babysvømming denne gangen. Jeg er en skikkelig badenymfe, men vi har faktisk bare vært i svømmehallen en gang med storebror. Litt fordi vi ikke har visst hvordan vi skal gjøre ting med baby/småbarn der og litt fordi han har blitt syk når vi har planlagt det. Babysvømming kunne vært en fin start på vår svømmehallkarriere. Er samtidig skeptisk til for mye faste avtaler i permisjon, så jeg får se når, hvor ofte, hvor lenge osv kursene går.

[Vera Vinge]

Første dag alene med minstemann. Og jammen har jeg ikke hørt ham gråte for sånn ca første gang. Det begynte i går kveld, da han utstøtte noen uforklarlige klynk, og til slutt gulpet så mye og brutalt at jeg ble bekymret et øyeblikk (og jeg var vant til myye gulping fra nr 1). Klynket og vred seg en del etterpå, og så var natta veldig god, men så satte han i gang igjen på morgenkvisten. Nå begynner det, tenker jeg. To uker fikk jeg, og nå starter kolikken... Evt er det relatert til at både mannen og eldstemann trolig reagerte på noe vi spiste i går, og kanskje baby også har fått en reaksjon gjennom melka?

Men nå planlegger han forhåpentligvis tre timer i kurven sin, etter intensiv mammakos. Og jeg er igjen omgitt av sovende fyrer. Min bror sover i kjelleren. Og mannen sover antakeligvis på jobben, for han har blitt så høy på ideen om baby som sover om natta, at han søren ikke klarer å legge seg om kvelden. Men når storebror innimellom plutselig kan starte dagen i fem-tiden, går ikke søvnregnskapet hans helt opp, selv om baby er "snill" (ord fra KG).

[Bustetroll]

Gratulerer så masse med lillebror.

Det høres ut som litt av en opplevelse, både på godt og på vondt, veldig fint å høre at det har gått helt fint og at alt virker å være helt i orden med alle sammen.

Så deilig at minsten virker å være en spise-sove-harmonisk-liten-fyr, spesielt siden jeg vet at det var mange tøffe stunder med storebror. Unner deg en rolig (det blir det jo ikke uansett når man har toåring, men antar du skjønner hva jeg mener) barsel og permisjonstid denne gangen.

Tenkte du mye på fødsel på forhånd (sånn kontra sist for eksempel - siden du allerede hadde vært gjennom det en gang før). Jeg hadde jo super fødsel sist, uten noen utfordringer og komplikasjoner av noe slag (foruten langvarig vannavgang og at riene stoppet litt opp rett før hun kom), så jeg har jo drømme-erfaringen, men jeg kjenner jo at jeg ikke greier å være helt avslappet til neste gang, uansett, for det kan jo bli totalt ulikt - slik som barna gjerne blir.

Ang babysvømming anbefaler jeg dette på det sterkeste. (Uten at jeg vet hvordan mulighetene/tilbudet er der du bor). Vi har svømt siden propell var ca 5 mnd, og hun elsker det. Vi ønsket bevisst å gjøre det på ettermiddagstid slik at det var noe vi kunne gjøre sammen alle tre. Ettersom hun har blitt større har vi fått tid tidligere på dagen (da hun var med første gang gikk vi vel rundt halv syv), slik at det ikke blir for slitsomt i.f.t legging. Når lillesøster kommer til sommeren satser vi på å få blitt med på søskengruppe slik at vi kan få vært med på svømming også med den lille, samtidig som storesøster får fortsette. Badinga er helt klart ukas høydepunkt for både store og små (foruten helg da, såklart )

[Vera Vinge]

Hallo Bustetroll! Tusen takk for gratulasjoner, og gratulerer så mye med lillesøster på vei.

Jeg skriver mer i morgen, for nå er det mulig vi for andre kveld på rad har lykkes med tidlig legging av baby. Og jeg har blitt syk, så må bare hoppe til sengs når jeg nå har sjansen. Sitter og hutrer med feber. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt nå...

Endret 18. mars 2014 av Vera Vinge

[Ciara]

Syk med baby er veldig lite gøy! God bedring, håper det går fort over

[Teriyaki]

God bedring. Ikke verst med tidlig legging av baby forresten. Vi hadde også kolikkbaby, så vi var som oftest i seng i tolv-tiden. Det var da kolikken slapp vanligvis (heldigvis, er jo de som holder det gående på natta).

Endret 19. mars 2014 av Teriyaki

[Vera Vinge]

Syk med baby er veldig lite gøy! God bedring, håper det går fort over

God bedring. Ikke verst med tidlig legging av baby forresten. Vi hadde også kolikkbaby, så vi var som oftest i seng i tolv-tiden. Det var da kolikken slapp vanligvis (heldigvis, er jo de som holder det gående på natta).

Takk for det. Ser ut som det har sluppet taket nå. Jeg har svært sjelden feber, så begynte å lure litt på hva som var i gjære i går. Men så ble jeg syk på en rekke nye måter etter at eldstemann begynte hos dagmamma, så er vel eksponert for en del nye virus, tenker jeg.

Det er helt pyton å være syk og passe barn, ja. Husker jeg var skikkelig forkjøla en gang i forrige permisjonstid, da pjokken var på sitt mest sutrete. Da holdt jeg på å miste grepet, følte jeg. Men da var jeg jo oppe og ammet halve natta i tillegg, pluss mye sutring og bæring på dagtid. Sånn sett er han nye en drøm å være syk sammen med. Det kan være vi har hatt flaks med tidligere legging de siste to kveldene, men når han i går sovnet kvart på ni ca, så våknet først kl to for å få mat, så sov til fem, ble ammet og fikk ny bleie, sov til åtte, ble ammet, sov videre til halv ti. Og nå har han sovet i nesten fire timer. Unnskyld meg, men noe er seriøst galt med denne fyren.

Men, lillemann har nok blitt smittet han også. Han er ikke direkte syk, i form av feber og nedsatt allmenntilstand. Men han surkler litt, svelger litt luft når han spiser og har hatt noen tilfeller av sprutgulping. Han er jammen en tapper liten fyr, da. Har hørt at han har kremtet en del i søvne i natt, og har måttet opp og se til ham noen ganger. Men han spiser godt og ser helt kvikk ut, så avventer evt. legebesøk. Men jeg kan hvertfall garantere at om det hadde vært storebroren (dvs storebror hadde det samme da han var fire uker, så dette vet jeg jo), hadde det vært vræling av en annen verden. Som nevnt tidligere, har storebror et mildt vesen og han kan lures med på de rareste ting, bare de presenteres riktig, men han vet å si fra og sånn har han alltid vært. Blir morsomt å se om det man kan se av personlighet hos lillebror er noe som vedvarer. Når de er babyer er det jo så mye kroppslig som spiller inn også, så vanskelig å vite hva som er hva. Selv om jeg ser noen trekk hos storebror som har vært der fra dag en, er det flere ting hos ham som baby som nå er helt borte. Tenker da mest på dette med å ha sovehjerte, kunne underholde seg selv og slike ting, som gjerne kan ha med kroppslige plager å gjøre og utvikling av ferdigheter.

[Vera Vinge]

Gratulerer så masse med lillebror.

Det høres ut som litt av en opplevelse, både på godt og på vondt, veldig fint å høre at det har gått helt fint og at alt virker å være helt i orden med alle sammen.

Så deilig at minsten virker å være en spise-sove-harmonisk-liten-fyr, spesielt siden jeg vet at det var mange tøffe stunder med storebror. Unner deg en rolig (det blir det jo ikke uansett når man har toåring, men antar du skjønner hva jeg mener) barsel og permisjonstid denne gangen.

Tenkte du mye på fødsel på forhånd (sånn kontra sist for eksempel - siden du allerede hadde vært gjennom det en gang før). Jeg hadde jo super fødsel sist, uten noen utfordringer og komplikasjoner av noe slag (foruten langvarig vannavgang og at riene stoppet litt opp rett før hun kom), så jeg har jo drømme-erfaringen, men jeg kjenner jo at jeg ikke greier å være helt avslappet til neste gang, uansett, for det kan jo bli totalt ulikt - slik som barna gjerne blir.

Ang babysvømming anbefaler jeg dette på det sterkeste. (Uten at jeg vet hvordan mulighetene/tilbudet er der du bor). Vi har svømt siden propell var ca 5 mnd, og hun elsker det. Vi ønsket bevisst å gjøre det på ettermiddagstid slik at det var noe vi kunne gjøre sammen alle tre. Ettersom hun har blitt større har vi fått tid tidligere på dagen (da hun var med første gang gikk vi vel rundt halv syv), slik at det ikke blir for slitsomt i.f.t legging. Når lillesøster kommer til sommeren satser vi på å få blitt med på søskengruppe slik at vi kan få vært med på svømming også med den lille, samtidig som storesøster får fortsette. Badinga er helt klart ukas høydepunkt for både store og små (foruten helg da, såklart )

Ang. fødsel, så gledet jeg meg veldig, siden jeg hadde en så fin fødsel første gang, tross at han måtte forløses med tang. De sa også til meg at sjansen for seteleie på nytt er noe større andre gang, men at fødselen da gjerne forløp uten hjelp av tang. Sånn generelt, selv om jeg vet det fins unntak, har mange enklere fødsler andre gang. Og fødselen gikk jo også veldig fint andre gang, sånn sett bort fra det tullet med morkaka. Som jeg skrev lengre opp, gikk det så rasende fort at jeg ikke rakk helt å reflektere over den gode følelsen av å føde barnet mitt som jeg snart skulle få treffe. Og akkurat det var bedre ved første fødsel. Og så syns jeg hjelperne var hakket bedre første gang, men jeg har ingenting å klage på egentlig. Og så skulle jeg jo så gjerne fått den gode roen rett etterpå framfor å bli hastet av gårde på en båre, men jeg syns jeg fikk tatt igjen den første babykosen da jeg våknet av narkosen. Babyen hadde det jo også veldig bra, der han lå hud mot med faren sin og sov, mens de ventet på at jeg skulle våkne.

Ellers, når det gjelder sammenligning av de to babyene, som man jo ikke man unngå å gjøre, så vet jeg selvsagt ikke hvordan lillebror blir framover. Men jeg blir overrasket om han over natta skulle bli like urolig som storebror. Og så tenker jeg på de første månedene med storebror, og hvor lykkelig jeg var. Han var jo urokråka i barselgruppa, og jeg lurte noen ganger på om jeg kunne møte opp og plage de andre. De åtte andre babyene lå rolig og sov i vognene sine, mens jeg måtte avbryte trilleturer med amming og bæring osv. Og nettene var jo som de var det første halvåret. Men, jeg husker jeg tenkte at jeg måtte huske på å skrive ned hvor glad jeg stort sett likevel var, fordi jeg skjønte at det ville høres ut som rosemaling i ettertid. Jeg var så klart oppgitt i perioder, og særlig ved fem mnd alder, husker jeg. Men jeg tror også jeg bare innstilte meg på at det var sånn det var. Jeg var aldri misunnelig på de med rolige babyer heller, for jeg var så glad for at han var min baby.

Jeg var også veldig innstilt på at det var slitsomt med baby, og fikk ikke det sjokket mange får når de får barn. Såpass forberedt, at jeg i grunnen avviste helsesøsters påstand om at han hadde kolikk. Mannen min mente også at det ikke kunne være normalt med slik uro. Jeg bare avfeide det hele, og påpekte at "jammen, han var jo roligere for to timer siden" og "sånn er det å ha baby". Min bekymring gikk på nakken hans, fordi jeg syns han virket så skjev, men helsesøster mente det ikke var grunn til bekymring. Vi snakket helt forbi hverandre mao, men de to tingene var jo veldig relatert.

Ja, man gjør seg noen tanker i ettertid. Jeg hadde aldri trodd jeg var en babyperson, men jeg må virkelig si at det var en herlig tid. Den samme fysiske nærheten får man heller aldri igjen, selv om 2-åringen også deler ut koser og inviterer meg opp i senga si hver kveld. Og så har man mye godt i vente også. Selv om jeg er helt sikker på at mine tidligere spådommer kommer til å tre i kraft, nemlig at jeg får en rolig baby, men en mer krevende 1- og 2-åring. På samme måte som det er vanskelig å se for seg å få to anti-sovebabyer, er det vanskelig å se for seg at man får to barn som i grunnen aldri har trengt noen form for barnesikring i huset f.eks. (selv om vi har hatt noe, men nesten mest for at omgivelsene ikke skal tro vi er helt sprø ).

[Vera Vinge]

Nå tillater jeg meg å være sur, altså. Så mye for sykdom som slipper taket. Jammen økte ikke feberen på igjen hos meg i går, og baby ble bare mer surklete gjennom natta. Mannen la seg på storebrors rom så de ikke skulle vekke meg i dag morges, da de dro tidlig av gårde for å kjøpe grus (noesom for øvrig var bedre enn Disney-land for gutten, med hjullastere, tømming og div). Men mannen trakk virkelig det lengste strået da minstemann ikke klarte å sove annet enn oppå meg fra kl to pga slim i svelget og surkling. Fikk meg ikke til å vekke mannen som skulle på jobb. Orket uansett ikke tanken på å stå opp der jeg lå og hutret, fullt påkledd under dyna. Heldig for meg at jeg hadde en "varmeflaske" på brystet. Mindre heldigat den stillingen lot seg dårlig kombinere med soving og tørrhoste av en annen verden. Fikk den følelsen fra sist babytid at jeg gledet meg til morgenen, da jeg ville slippe fånyttes forsøk på å sove.

Vel, sjanglet meg nå ned til legen med lillemann, bare for å utelukke noe alvorlig. Venter på prøvesvar, men trolig bare forkjølelse.

Nå har jeg prøvd å sove i snart tre timer, og lyktes med et kvarter før jeg våknet av Herr Snork. Holdt til slutt på å sovne i storebrors seng, .men da klarte ikke lillebror å ligge på ryggen mer. Nå har jeg gitt opp alt, grått til mannen på telefonen, sagt at jeg aldri kommer til å bli frisk og tatt fullt ansvar for at baby har fått bleieutslett.

Håper på en bedre dag i morgen.

Endret 20. mars 2014 av Vera Vinge

[kisskissbangbang]

Huff

Det er fælt å være syk når en ikke bare kan legge seg ned og pleie seg sjøl. Og når den lille en skal ta vare på også er syk så blir det lett for mye! Godt du har fått ventilert litt til mannen. Og så håper jeg det slipper fort!

[Vera Vinge]

Og det jeg tenker er, jeg hadde fem fuckings uker hjemme i perm før gutten endelig kom, hvor jeg gjorde lite nytte for meg. Kunne jeg ikke ha gjort unna litt sykdom da heller? Argh.

[Vera Vinge]

Jeg trekker tilbake det siste, for tror nok det er influensa jeg har hatt. Og det er vel ikke noe særlig å ha som gravid (?). Stusset over at jeg har hatt vondt i øynene i flere dager, eller rettere sagt når jeg beveger øynene. I tillegg til vondt i kroppen, rar i magen m.m. Ser på nett også at det gjerne kommer mer plutselig enn forkjølelse, noe det gjorde, og at man gjerne har høyere feber. Har ikke tatt tempen på meg selv, bare tenkt at jeg sikkert har hatt ganske høy feber på kveldstid denne uka og litt mindre på dagen. Har bare ikke tenkt på at det går i influensa nå?

Uansett, nå har jeg ikke hatt feber siden i går og da ikke så mye, (dvs kanskje litt i natt også, når jeg tenker etter) og håper dermed på ordentlig bedring. Det eneste jeg frykter er at jeg skal få lungebetennelse etterpå, slik som sist jeg hadde (svine)influensa. Kjenner det litt i brystet, men håper det går over. Vel, det jeg til min forundring registrerer, er at jeg har fått mindre melk. Det skulle jeg normalt sett være glad for, siden min skrekk er å ha for mye, slik at jeg får tette melkeganger. Men i går kveld og i dag har jeg nesten vært litt irritert på baby som har villet ha mat hele tiden. Men det er nok pga at det er ganske så mye mindre melk nå. Er vel ikke så uvanlig ved skikkelig sykdom. Så får vel bare gjøre meg skikkelig tilgjengelig de neste dagene, så produksjonen går passe opp igjen.

Men det verste med å ha vært syk nå, er samvittigheten overfor storebror. Lillebror krever som nevnt lite, og sykdom er jo forenelig med å ligge og amme i senga eller sitte med forkjøla baby på brystet. Men det har ikke vært mye krefter til den eldste. Svigers er jo så supre, så de hentet ham i barnehagen de to siste dagene, og hadde ham attpåtil på overnatting i natt, slik at mannen skulle ta baby utenom amming så jeg fikk kommet meg raskere. For det første er det jo klassisk at jeg da har slitt ekstra med soving i natt pga hosting. Men merket at storebror var litt lei seg da jeg så ham igjen nå i stad. Først litt avvisende, så bare sitte på fanget.

Gleder meg til det store overskuddet skal komme, gitt.

[Vera Vinge]

Nå har jeg sendt mann og et barn i familiebursdag. Det sier seg egentlig selv at jeg ikke kan dra noe sted i min tilstand, både for min egen og andres del. For hver dag er jeg optimistisk på formiddagen, etter å ha fått stablet meg på beina og inntatt dagens første paracet-dose. Og så ender det med at jeg kaster noe inventar i det jeg om kvelden kjenner feberen komme snikende igjen. Er det ikke en greie med at man burde sjekke ut ting når man har hatt tilbakevendende feber i en uke? Eller blir det bare dust å troppe opp på legekontoret med en vanlig influensa? Mannen mener nei, siden jeg akkurat har født og mistet mye blod. Men tanken er lite fristende også fordi jeg ble helt utmattet av forrige legebesøk.

Vel, det var nok best at jeg fikk noen timer alene nå (med yngstemann, riktignok), for humøret mitt er ikke mye å skryte av. Og når mannen legger seg etter midnatt og storebror da setter ny rekord og vil stå opp kvart over fire (!), er ikke overskuddet stort der heller. Det er litt dust at det har blitt jeg som kan det med legging av storebror, så når jeg ikke orker å leie ham inn igjen i senga, starter dagen tidlig. Jeg fikk heldigvis sove lengre. Men det endte nesten med komedie i stad, da vi voksne havnet inn i en dustete krangel, mens vi hadde hvert vært barn på armen. Og så ser jeg bare at storebror får smalere og smalere øyne og hodet deiser med igjen og igjen, og ender med å sovne sittende på mannens fang mens beskyldningene hagler. Da fikk jeg lyst til å le høyt, men et blikk på mannen avgjorde at han ikke så humoren i det der og da.

Jaja, selv om enkelte på KG mener man ikke kan klage så lenge det fins sultne barn i Afrika, må det sies at dette ikke var barseltiden jeg bestilte. Ja, så kaller de det barseltid av en grunn, da, så jeg må jo bare innfinne meg med det. Men akkurat nå føles det meste dritt. Og så er det jo ikke det, for lillebror volder meg ikke en bekymring og storebror er like herlig som vanlig. Men det er vel noe med det som gjør meg enda mer nedtrykt, fordi jeg så gjerne skulle nytt det enda mer akkurat nå.

[Vera Vinge]

Nå tror jeg iskremen må fram (igjen). Leste at man bør drikke og spise godt når man er syk og får lite melk. Jeg ammet og ammet som en gal i hele går kveld og pjokken ble aldri fornøyd. Dro fram mme jeg hadde i bakhånd, men i det sovnet han faktisk og sov i fire timer. Så jeg har kanskje ikke så lite melk som jeg frykter. Men jeg har nok ikke vært så flink til å få i meg vått og tørt som jeg burde. Ligger og ser at lårene har kvittet seg med det lille overskuddet fra graviditeten, så denne uka ville nok vært en bra slankekur, om jeg ønsket meg det. Men is må være bra.

[Gjest Jørild]

Is må være bra. Majones på brødskiva, ekte smør, avokado o.l. Hiv innpå. Han er vel kanskje rundt sin første økeperiode og?

Håper formen er blitt bedre!

[Vera Vinge]

Is må være bra. Majones på brødskiva, ekte smør, avokado o.l. Hiv innpå. Han er vel kanskje rundt sin første økeperiode og?

Håper formen er blitt bedre!

Ja, her er det visst bare å bunkre opp for magre måneder. Jeg har tydeligvis en tendens til å produsere sånne karer som truer meg å spise meg levende. Hadde aldri et eneste økedøgn sist, så kan ikke så mye om det, annt enn at jeg det fins. Hadde da så alt mye melk lenge, så i den grad han hadde ekstra behov for melk en periode, tok han vel bare av overskuddet, uten at jeg merket det. Jeg ble nesten litt bekymra i helga da jeg innså hvor mye mindre melk jeg hadde pga sykdom. Men det skulle ikke mye til - amme litt oftere og ikke fra samme bryst flere ganger etter hverandre (slik jeg har måttet gjøre hittil, for å være sikker på å få tømt ordentlig og det andre får hvile og dermed signal om å ikke øken produksjon). I dag morges var senga helt våt av melk, så ting er i gang igjen.

Og jeg kan nå endelig si at jeg er nesten frisk. Har en plagsom hoste som faktisk vekket baby flere ganger i dag morges (argmpf), men ingen feber de siste to netter. Og det hjelper veldig på humøret! Det hjelper også veldig at jeg dermed orket å lage middag sammen med storebror i går. Jeg har blitt så nedfor av at det eneste jeg har klart den siste uka, har vært å håndtere meg selv og lillebror. Mens mannen i slike situasjoner insisterer på at storebror har det bra og får dekket sine behov av far og besteforeldre, ser jeg jo at han trenger sin mor også. Vi har jo hatt vår kosestund ved legging lenge, også da jeg var syk (men da lo han av feberristingen min og at jeg ikke nådde de lyse tonene da jeg skulle synge), men det er koselig å gjøre litt annet sammen også. Og jeg ser han blir mer mammadalt når jeg ikke orker, slik det nå har vært i varierende grad noen uker.

[Vera Vinge]

Da er sirkelen sluttet. Storebror er neste og siste sykdomsoffer i familien. Så jeg skal prøve meg alene med to små en hel dag i morgen. Det kommer til å enten bli veldig lett, med en gutt som sover masse og som som for øvrig vil sitte i armkroken under amming, eller veldig slitsomt. Jeg krysser fingrene for tidlig legging av baby og god natt, siden jeg ikke får brukt morgenen til å innhente litt ekstra søvn.

Men egentlig er det litt herlig med sånne febersyke små, som kan ligge en hel ettermiddag i armkroken og snakke om viktige tema som graving i hagen og hvem som er "sæster" i barnehagen, når de vanligvis har det for travelt for så veldig mye av det annet enn ved leggetid. Ja, ikke gøy å se dem syke, altså, men et annet tempo, det er det så visst.

Og så er jeg spent på hvordan det blir å være alene med de to over en hel dag. Jeg kunne jo tenke meg å ta storebror ut av barnehagen en og annen dag i permisjonen. Men i følge venninner, hvor ingen ennå har to barn for øvrig, er det en sprø tanke. Mens i følge KG er jeg en halvdårlig mor som ikke tar ham ut av barnehagen hele dette året. Så referanserammene er litt forskjellige, ja.

[kisskissbangbang]

Jeg kan være så dårlig KG-mamma som bare det, men å ta storebror ut av barnehagen er virkelig ikke aktuelt her. Han hadde gått på veggene, og jeg hadde hatt masse dårlig samvittighet for å ikke kunne følge ham skikkelig opp. Heier på kortere dager og roligere morgener, jeg.

[Gjest Jørild]

Vi kommer ikke til å ta lillebror ut av barnehagen når jeg går hjemme med baby. Nå som jeg er sykemeldt har jeg han hjemme noen dager, og det er veldig hyggelig. Kommer sikkert til å fortsette med det i permisjonen og, når vi finner en ok rytme med nybabyen. Jeg tror storebrødrene bare har gått av å ha litt alenetid i barnehagen. Gjøre sine greier, med sine venner.