For sant til å være godt

[O'hara]

Jeg har lenge sagt det, at jeg aldri, aldri skal ha en til… Men jeg kjenner et snev av misunnelse på at du skal gjennom dette igjen, det har helt klart mange flotte følelser i seg, selv om jeg aldri har vært den som er mest glad i babyer.
Setter utrolig stor pris på hun jeg har, og det er så morsomt nå når de begynner å bli større

Hyggelig å lese om gode stunder
Her liker også frøkna godt å lese ulike bøker, favoritten for tiden er "Barnehageboka mi".

Og vi hadde også en kort periode i fjor høst som var pyton! Hun HYLGRÅT når jeg leverte, og det hele tok veldig lang tid, men jeg fikk forsikring om at det ikke var sånn etter jeg hadde gått. Til slutt sa jeg til mannen at han måtte levere, for jeg synes det var så tungt når hun gråt slik. Det gikk helt fint når han leverte, så jeg skjønte at det var jeg som var problemet. Snakket da med frøkna og sa at jeg synes det var litt vanskelig når det var slik, men forsikret henne om at jeg ville være i barnehagen til hun synes det var greit. Det gikk da ti minutter, og så sa hun at nå var det greit og at jeg kunne gå

Nå har hun fått seg en helt egen bestevenn, så nå gleder hun seg masse til hver dag, det er fint

Lykke til med fødingen, når den nå en gang begynner

[Vera Vinge]

Jeg har lenge sagt det, at jeg aldri, aldri skal ha en til… Men jeg kjenner et snev av misunnelse på at du skal gjennom dette igjen, det har helt klart mange flotte følelser i seg, selv om jeg aldri har vært den som er mest glad i babyer.

Setter utrolig stor pris på hun jeg har, og det er så morsomt nå når de begynner å bli større

Hyggelig å lese om gode stunder

Her liker også frøkna godt å lese ulike bøker, favoritten for tiden er "Barnehageboka mi".

Og vi hadde også en kort periode i fjor høst som var pyton! Hun HYLGRÅT når jeg leverte, og det hele tok veldig lang tid, men jeg fikk forsikring om at det ikke var sånn etter jeg hadde gått. Til slutt sa jeg til mannen at han måtte levere, for jeg synes det var så tungt når hun gråt slik. Det gikk helt fint når han leverte, så jeg skjønte at det var jeg som var problemet. Snakket da med frøkna og sa at jeg synes det var litt vanskelig når det var slik, men forsikret henne om at jeg ville være i barnehagen til hun synes det var greit. Det gikk da ti minutter, og så sa hun at nå var det greit og at jeg kunne gå

Nå har hun fått seg en helt egen bestevenn, så nå gleder hun seg masse til hver dag, det er fint

Lykke til med fødingen, når den nå en gang begynner

Ja, alle har vel sånne perioder i blant, hvor de heller vil være hjemme enn å dra i barnehagen. I dag ville de at jeg bare skulle gå med en gang, men syns det er vanskelig å vite hva som er riktig når de er i en alder hvor de forstår mer, men ikke alt. Det var noen sånne leveringer da han begynte hos dagmamma for et år siden, da også bare med meg, og da skjønte jeg at jeg måtte være effektiv. Gi hadekos og så bare gå, fordi det bare ville dra ut det vonde å bli lenger. Men nå kan han forstå en del ting, så føler det naturlig å prøve å snakke litt med ham når det skjer, framfor å bare gå. I dag gjorde jeg det, og det var nok lurt, fordi han roet seg og gråt ikke da jeg gikk. Vinket til og med litt molefunkent til meg.

Jeg spurte også ved henting, om alt virkelig går fint i bhg, og de forsikret meg om det. Men det er ikke første gang de opplever at barn kan forstå at det er noe i gjøre like før mors fødsel, i tillegg til tiden etterpå, så mulig det er det. Han er en veldig sensitiv type, har jeg lenge skjønt. En sånn observerende type, akkurat slik hans foreldre var og er.

Ellers, når det gjelder småbarnsperioden, har jeg tenkt på den ifbm noen tråder her i det siste. Mange vil jo helst ha den unna så raskt som mulig, og for noen er det en motivasjon til å få to tette. Mens jeg frykter at den nå vil gå vel fort fordi det bare er to år mellom. Dvs. kanksje er jeg veldig klar for at den skal være over etter en tid med to små, da. Men nå gleder jeg meg bare til å oppleve de to første årene med et nytt vesen, i tillegg til alt som er i vente med storebror.

[kisskissbangbang]

Ja, alle har vel sånne perioder i blant, hvor de heller vil være hjemme enn å dra i barnehagen. I dag ville de at jeg bare skulle gå med en gang, men syns det er vanskelig å vite hva som er riktig når de er i en alder hvor de forstår mer, men ikke alt. Det var noen sånne leveringer da han begynte hos dagmamma for et år siden, da også bare med meg, og da skjønte jeg at jeg måtte være effektiv. Gi hadekos og så bare gå, fordi det bare ville dra ut det vonde å bli lenger. Men nå kan han forstå en del ting, så føler det naturlig å prøve å snakke litt med ham når det skjer, framfor å bare gå. I dag gjorde jeg det, og det var nok lurt, fordi han roet seg og gråt ikke da jeg gikk. Vinket til og med litt molefunkent til meg.

Jeg spurte også ved henting, om alt virkelig går fint i bhg, og de forsikret meg om det. Men det er ikke første gang de opplever at barn kan forstå at det er noe i gjøre like før mors fødsel, i tillegg til tiden etterpå, så mulig det er det. Han er en veldig sensitiv type, har jeg lenge skjønt. En sånn observerende type, akkurat slik hans foreldre var og er.

Ellers, når det gjelder småbarnsperioden, har jeg tenkt på den ifbm noen tråder her i det siste. Mange vil jo helst ha den unna så raskt som mulig, og for noen er det en motivasjon til å få to tette. Mens jeg frykter at den nå vil gå vel fort fordi det bare er to år mellom. Dvs. kanksje er jeg veldig klar for at den skal være over etter en tid med to små, da. Men nå gleder jeg meg bare til å oppleve de to første årene med et nytt vesen, i tillegg til alt som er i vente med storebror.

Sånn tenker jeg og.

Synes tiden har gått så fort med storebror, og jeg er aldeles ikke klar for å være ferdig med småttiser. Nyter tiden, og er veldig glad for at jeg skal få oppleve det samme en gang til med lillebror.

Spent på hvordan natten har vært, ligger det an til at det skjer noe snart eller har du en liten en med god tid inni der?

[Mafalda]

Enig jeg også. Ikke bare i lys av de siste dagers tråder, men jeg synes generelt det er et veldig vanlig argument at man vil ha barna tett "for å bli fort ferdig".

Joda, jeg skjønner jo tankegangen. Våkenetter, bleieskift, unger som må gjetes absolutt hele tiden og bare kan underholde seg selv i korte stunder. Men likevel synes jeg at den perioden er like herlig som den er slitsom. Og enhver periode med barn har sine gode sider, og sine litt slitsomme sider- sånn er det bare, og for meg virker det litt trist hvis man avskriver flere år av barnas liv som noe man bare "vil bli ferdig med". Som om småbarnsfasen bare er noe man må holde ut for å få premien- altså større barn (som definitivt ikke er noe hvilehjem det heller, det er bare stress på en annen måte ). Og det er nok ikke fritt for at når man får baby-slitet litt på avstand og ungene plutselig er mer opptatt av alle andre enn mamma og pappa, så savner man plutselig den tiden da mamma var selve definisjonen på lykke, og ens blotte tilstedeværelse ble belønnet med store smil og veiving med armene...

Vi har jo dratt det ut i det ekstreme, da

Faktisk snakket vi om det her om dagen, at 2014 kunne vært det året vi var helt ferdige med barnehagebarn- alle er over på skolen og om et par-tre år ville alle vært mer eller mindre selvgående. I steden er vi totalt crazy bananas gale, og flesker til med to småttiser igjen, og flere år fram og tilbake til barnehagen med bleiepakke under armen...

Så det er jo en mulighet, Vera, hvis du plutselig skulle savne toddler-fasen om noen år. Fleske til med en ny runde, så får dere gleden av å oppleve både taxi-service, tidlige helger på fotballcup'er og korpssamlinger, OG småbarn som våkner før fuglene fiser og sørger for at mamma og pappa får tilnærmet null alenetid

Spent på om det skjer noe her, jeg også...

[Vera Vinge]

Altså, jeg har veldig forståelse for at folk opplever småbarnstiden forskjellig, og det er selvsagt helt legitimt å ikke elske babytiden f.eks. Men, om man skal ha flere enn ett barn, er jo småbarnsfasen flere år av livet, og jeg syns det virker trist å ha holdningen at man bare må holde ut. Sånn fungerer ikke jeg, om jeg så i utgangspunktet liker noe eller ikke. Uansett hvor slitsomt det kan være å ha små barn, om man savner sitt gamle liv osv, vil jeg tro de fleste opplever gode øyeblikk. Og at man kan gjøre en del med perspektiver også.

Men vi snakket om det en dag, jeg og mannen, at vi endelig har tatt igjen alderen vår. Vi var sånne snusfornuftige barn som alltid både var et hode høyere enn de andre og noen hakk mer ansvarlige. Og vi har ikke vært de villeste i voksenlivet heller. Mens andre brukte store deler av studielånet på festing og reiser til andre kontinenter, var vi snusfornuftige og sparte til bolig og dro på fjellet med primus (i tillegg til noe budsjettereising i Europa). Vi hadde mao. noen særdeles lite rølpete 20-år, hvor vi tidlig snakket om barn og alt vi skulle ta dem med på, inkl. friluftsliv som vi begge er glade i. Med barn, hus og hage i landlige omgivelser og alt det innebærer innser vi at vi er der vi skal være.

Og sånt gjør åpenbart noe med gleden ved å ha barn, at man ikke føler man må gi avkall på et liv eller interesser uforenelig med barn.

Men det skal sies at jeg også har en venninne med flere barn, som har snakket om at barna skulle bli store fra de var veldig små. Litt sånn "ja, når jeg får minstemann nå, er jeg ferdig med konfirmasjoner innen jeg fyller 40, og da kan jeg og mannen begynne å leve litt". Det er vel en overlevelsesstrategi, men det har alltid irritert meg å høre henne si det. Det er litt som å telle ned til neste helg på mandag - det gjør kanskje andres liv bedre, men for meg blir det mer nedtrykkende. Jeg må prøve å finne gleden i det jeg gjør, eller i det minste ha en viss galgenhumor rundt de kjipe tingene. Og er livet for kjipt, må man kanskje prøve å endre noen ting, selv om man kanskje ikke får endret de store tingene (at man faktisk har barn, om det så er kjernen til håpløsheten).

[Vera Vinge]

Ja, dere er jo sprø, Mafalda. Men nå må jeg si jeg tenker mer på oppfølging av større barn enn å ha en lang småbarnsfase. Om vi stopper etter to stk, er hovedgrunnen trolig at særlig mannen frykter at absolutt all våkentid går med til henting, levering, avslutninger, foreldremøter, dugnader osv. Jeg syns det er en herlig tid nå, hvor vi kan ta med oss pjokken på det vi vil. Og som du også sier, dette er en tid i livet hvor han forguder oss og det meste vi gjør. Så, ja, kanskje mer slitsomt nå, men så lenge barn er friske, er det vel mer bekymringsløst. Og de fleste legger seg tidlig, så jeg syns man har mye fritid også. Men vi får se hva jeg tenker om jeg får enda en søvnløs baby.

[Vera Vinge]

Og her skjer det da nada. Må si jeg er overrasket over at jeg kom til termindatoen. Så lurt av alle modningstegn kan man bli.

Men det er greit. Jeg kan vente noen dager til, men håper han kommer i løpet av uka. Jeg har ikke lett for å kjede meg. Men syns det er slitsomt med kveldene, når murringene kommer og jeg blir veldig parat. Men nå snakket jeg med min nevnte venninne med flere barn, og hun gikk faktisk to uker over med nr tre og måtte igangsettes, enda de to første kom hhv. en uke etter og en uke før termin. Til tross masse modningstegn de siste ukene før termin, hun også. Så nå skal jeg bare senke skuldrene, og prøve å nyte de siste dagene alene. I natt har jeg dessuten sovet bedre enn på en stund, antakelig helt utslitt etter natta før. Og mannen har levert pjokk i dag, så jeg har sovet lenge. Da er jeg også klar for en tur på treningssenteret etter hvert. Det skader vel ikke med litt bevegelse.

Har blitt så fysen på noe godt de siste dagene, antakeligvis fordi jeg klarer lite mat pga. kvalmen, og helst vil leve på yoghurt, druer og smågodt. Så ser for meg at det blir på overtid kiloene virkelig kommer og det samme med strekkmerker, som jeg så langt kanskje har sluppet unna denne gangen også (skjønt det vet jeg jo ikke før baby er ute).

[O'hara]

Jeg synes alle faser har hver sin sjarm jeg

Og det er ikke slik at jeg led meg gjennom babyperioden, men heller det at jeg aldri har vært spesielt glad i babyer... Nå skal jeg innrømme at det var litt mer stas med egen enn hva jeg trodde i utgangspunktet, men likevel, jeg virkelig, virkelig digger denne alderen!!

Og, lillebror kommer når han vil

Men jeg vet hvordan det kan være å gå på overtid. Frøkna her ble satt igang 15 dager på overtid. Samtidig, jeg var mer utålmodig dagene før og rundt termin, så gikk det over og det hele var bare helt ok

[Ciara]

Kanskje bebisen kom på termin likevel?

[Vera Vinge]

Hehe, neida. Jeg trodde riktignok at det hele likevel skulle starte på termin, da jeg hadde mye ubehagelige og regelmessige kynnere i går kveld. Veldig likt svake rier, og de kom med ti min mellomrom en god stund. Så ingenting, annet enn en og annen gang i løpet av natta.

Men nå tenker jeg mindre på fødsel igjen. Har gått tur i to timer med en venninne, sovet lenge og sett på Mad men til frokost. Så han får bare komme. Merker som O'hara at jeg var mer utålmodig for noen dager siden enn jeg føler meg nå.

[kisskissbangbang]

Så herlig at du er i så god form enda at du kan gå lange turer! Du er nok mer skapt for dette her enn det jeg er.

Nå er det jo kjempespennende her inne. Det er rart når måneder blir til uker og uker blir til dager. Og særlig når dagene etterhvert føles som uker.

Masse lykke til når den ti kommer, om jeg ikke har sagt det før!

[-Englefjes-]

Det er så spennende å følge med her inne nå! Krysser fingrene for at det skjer noe snart, men godt du ikke er så utålmodig. Jeg var fryktelig utålmodig med sistemann; hadde termin 27. august og ville så gjerne rekke 1. september pga. barnehagefristen.

Jeg har i grunnen mye jeg vil skrive om småbarnsperioder og ønsket om å få ungene tett for å komprimere småbarnsperioden, men jeg rekker ikke skrive noe særlig nå. Kommer sterkere tilbake.

[Vera Vinge]

Så herlig at du er i så god form enda at du kan gå lange turer! Du er nok mer skapt for dette her enn det jeg er.

Nå er det jo kjempespennende her inne. Det er rart når måneder blir til uker og uker blir til dager. Og særlig når dagene etterhvert føles som uker.

Masse lykke til når den ti kommer, om jeg ikke har sagt det før!

Det er så spennende å følge med her inne nå! Krysser fingrene for at det skjer noe snart, men godt du ikke er så utålmodig. Jeg var fryktelig utålmodig med sistemann; hadde termin 27. august og ville så gjerne rekke 1. september pga. barnehagefristen.

Jeg har i grunnen mye jeg vil skrive om småbarnsperioder og ønsket om å få ungene tett for å komprimere småbarnsperioden, men jeg rekker ikke skrive noe særlig nå. Kommer sterkere tilbake.

Mannen pleier å si at veslegutts utålmodighet kommer fra meg (mens jeg mener den kommer fra min rastløse mann), men jeg har også evnen til å bare innfinne meg med at ting tar tid. Og nå føler jeg meg helt rolig. Men ja, at formen er god er helt klart noe som spiller inn. Hadde jo litt ubehag i bekkenet i helga, men det syns jeg har blitt bedre igjen (kanskje han har ufestet seg igjen?). Jeg tåler en del smerte, men er dårlig til å føle meg handicappet, så da blir jeg sur.

Skjønner godt en ekstra utålmodighet ang barnehagefristen, Englefjes. Sist gang ønsket jeg helst å føde i januar framfor desember, selv om jeg ikke var så opptatt av det som omgivelsene. Da ba alle meg om å knipe igjen, så jeg ikke skulle få en Morten minstemann. Og siden det i tillegg var første gang, tok jeg det helt kuli. Denne gangen står ikke telefonen stille, fordi alle lurer på om jeg har glemt å informere dem om at fødselen er i gang. Jeg vet noen blir lei av sånt mas, men det går greit. Syns det er hyggelige med familie og venner som følger med og er spente på våre vegne. Men igjen, når min mor ringer og sender meldinger et utall ganger om dagen, og i dag attpåtil spør om det virkelig er forsvarlig at jeg går over termindato, ja, så er der hele svaret på hvorfor hun ikke kommer til å få vite noe om fødsel før det hele er over...

[Vera Vinge]

Men Mad men, altså. Hvorfor har jeg ikke sett på det før? Det er jo veldig bra! Jeg har alltid fått høre at jeg må se på det pga klærne, og ja, det er selvsagt en artig bonus. Men jeg som trodde det bare handlet om reklame og klær, tok feil, gitt. Spennende med det mellommenneskelige, i tillegg til samfunnsanalysene. Ganske kjekk og interessant type, han Don D. også.

[Vera Vinge]

Ok, nå klarer til og med Madde å føde før meg. Hadde ikke hun termin etter meg? (Eller er de termingreiene for de kongelige alltid noe svada?)

Var på overtidskontroll i går hos jordmoren jeg går til. Alt fint, og hun tipper fødsel når som helst, siden alt virker så modent. Egentlig nesten en litt irriterende opplevelse, fordi jeg hadde innstilt meg på å bare lene meg tilbake og vente. Nå ble jeg mer i beredskap igjen, og det er mer slitsomt. Særlig etter at jeg har ligget våken med det jordmor kaller maserier store deler av natta.

Hun prøvde forresten å strippe meg, men det var noe med at åpningen pekte bakover, trolig fordi barnets hode er så langt nede i bekkenet. Så hun sa det var vanskelig og ville være så vondt at hun ikke ville gjøre det. Men hun mente ut fra at hun så lett kunne pirke borti hodet og at jeg har så mye kynnere m.m. nå, at jeg føder når som helst. Vi får se. Den opprinnelige terminen er ikke før mandag, vel, så jeg satser på at han tar det rolig fram til da.

Så jordmor sendte meg hjem med beskjed om å spre beina. Helst tidlig på dagen, så ikke ettervirkningene går for mye utover nattesøvnen og så ofte vi gidder. Prøvde å si at noen av oss har en jobb og at det er en liten en som jogger rundt her og vil få med seg det som skjer, men hun spurte om han ikke kunne sendes til besteforeldrene. Syns jeg ser det. "Hei, kan dere passe veslegutt et par dager, så vi voksne kan xxx?" Å sende ham bort nå er vel ikke akkurat topp timing, når vi i går for første gang fikk høre at pappaen ikke fikk legge ham på kvelden. Supert at han just nå har bestemt seg for å bli mammadalt, men som tidligere nevnt, er det vel ikke tilfeldig.

[Mus-Katt]

Jeg fikk samme beskjed hos jordmoren min, da hun prøvde å strippe meg. Det gjorde innmari vondt, og hunsa også at hodet lå veldig dypt, men hun fikk det ikke til.

Jeg ble selvfølgelig skuffa, tenkte ikke over noe over fødsel, hadde litt hanky-panky dagen etter på morgenkvisten, og riene startet 4-5 timer etterpå. Man vet jo ikke, kan være tilfeldig, men skal jammen gjøre det igjen ved evt neste svangerskap

[kisskissbangbang]

Fikk du ordna barnefri for å spre beina?

Du får prøve å nyte helga, den siste som en familie på tre.

[Vera Vinge]

Jeg fikk samme beskjed hos jordmoren min, da hun prøvde å strippe meg. Det gjorde innmari vondt, og hunsa også at hodet lå veldig dypt, men hun fikk det ikke til.

Jeg ble selvfølgelig skuffa, tenkte ikke over noe over fødsel, hadde litt hanky-panky dagen etter på morgenkvisten, og riene startet 4-5 timer etterpå. Man vet jo ikke, kan være tilfeldig, men skal jammen gjøre det igjen ved evt neste svangerskap

Til meg sa hun faktisk at de ikke strippet førstegangsfødende, siden det statistisk sett hadde liten effekt da, men ga mest ubehagelige kynnere. Ellers har jeg fått en del tips om å massere her og der, spise biff, bevege meg, ha sex. Sånt passer meg ikke så godt. Kan godt gjøre et par av de mest virksomme tingene, men jeg gidder ikke gjøre ting som bare kanskje virker hos noen få. Da blir jeg så utålmodig. Litt som med da samme jordmor ville at jeg skulle stå på hodet og alle mulige rare ting for å få eldstemann til å snu seg fra sete- til hodeleie. Hadde ikke trua, og gadd ikke å bli stressa over at det ikke virket osv.

Fikk du ordna barnefri for å spre beina?

Du får prøve å nyte helga, den siste som en familie på tre.

Hehe, nei, jeg har sagt at jeg vil ha pause. Få en natts noe mindre dårlig søvn for å hente meg litt inn igjen, med mindre det blir fødsel i natt, da. Og de aktuelle barnevaktene blir søren meg stadig okkupert av noen andre som har kommet flyttende og sett fordelene med å ha besteforeldre i nærheten... Så har ikke hjerte til å spørre dem om noe om dagen, uansett. Særlig siden det er de som står klare til å passe veslegutt når vi må på sykehus.

Jeg har ikke satt meg inn i hvor lenge dette sykehuset lar folk gå over tiden, men om de operer med to uker, kan det faktisk bli nest siste helg som tre. Skal inn til ultralyd på mandag for å se hvordan ting ligger an, og legge en plan for når det evt blir igangsetting. Vanskelig å se for meg at jeg skal settes i gang, med alle modningsgreiene jeg har. Men skal aldri si aldri.

[Ciara]

Får helt sommerfugler i magen av å lese her inne

[Vera Vinge]

Får helt sommerfugler i magen av å lese her inne

Ja, det er spennende tider. Men nå har jeg kommet til at jeg sikkert blir igangsatt. Visstnok veldig uvanlig når man ikke ble det første gang. Men fire dager over i dag. Nei, dette har jeg ikke helt troa på. En skikkelig bedagelig type.