For sant til å være godt

[Anglofil]

Godt nytt år!

Mvh Yvonne

[Vera Vinge]

Heisann, Yvonne, riktig godt nyttår!

[kisskissbangbang]

Åh, jeg kjenner meg sånn igjen i det med familiemedlem som ikke er helt på stasjon når det gjelder kommunikasjon med barnet.

Jeg har også hatt besøk av et sånt i jula. Hun har så lyst til å ha god og nær kontakt med sønnen min, men tilnærmer seg ham på helt feil måte og ler høyt av ham, gjør "narr" av ham ("er du baby du da, som må gråte?" og liknende), og er i det hele tatt svært klønete med ham.

Sønnen min reagerte rett og slett med å være sint på henne store deler av tiden. I begynnelsen ble han kjempeperpleks og lei seg, men etterhvert ble han åpenbart veldig lei, og han visste tydelig ikke hvordan han skulle forholde seg til henne, så han begynte bare å si at hun skulle gå bort når hun ville være med og leke eller gjøre andre ting med ham, og trampe i gulvet om hun ikke hørte etter.

Syntes det var kjempevanskelig, for hun tok ikke til seg korreks heller. Og jeg ar nok for dårlig til å si fra også, siden jeg vet at det slett ikke var ondsinnet fra hennes side, men bare total mangel på forståelse av hvordan en omgås et lite barn på 2 1/2 år.

[Vera Vinge]

Endelig har vi bestemt navn på babyen, og jeg føler at det hele er enda mer virkelig enn før. Det skal faktisk komme en sprell levende gutt om ikke så lenge! Jeg er 34 uker i dag, og jammen bare tre uker igjen til permisjon! Hehe, av og til tar jeg meg i å glede meg like mye til permisjon som til baby. Og jeg tenker da at pjokken jammen får holde seg inne til jeg har hatt tre uker fri... Tenker lengtende på kosedager med eldstegutt hjemme før lillebror ankommer og dager med lange morgener for meg og tidlig henting av barnehagegutten. Så får vi se hvordan ting blir når babyen kommer. Om han krever meg like med hud og hår som han andre eller om han er en fredeligere type.

Jeg har tenkt at jeg vil sy noe til gutten som kommer, men det er liksom enklest å strikke, siden jeg da kan innta horisontal stilling på kveldstid. Men jeg har tenkt på om jeg skulle sy et babyteppe i lin. Og så så jeg disse teppene: http://www.mamma.no/charlottpettersen/sture-folke Hm, ble veldig fristet til å lage noe lignende. Problemet, som så ofte når jeg vil sy noe, er at jeg ikke finner fine stoffer. Og så er jeg for pysete til å bestille på nett.

Vel, nå håper jeg på søvn. Sover helt latterlig dårlig om dagen. Våkner ofte av harde spark, og har de siste nettene ligget lys våken et par timer tidlig om morgenen fordi romsteringen har vært umulig å sovne fra. Vanskelig å legge seg tidlig også, siden han har en aktiv periode også på kvelden. En liten kraftkar, som sin storebror mao.

[Vera Vinge]

Åh, jeg kjenner meg sånn igjen i det med familiemedlem som ikke er helt på stasjon når det gjelder kommunikasjon med barnet.

Jeg har også hatt besøk av et sånt i jula. Hun har så lyst til å ha god og nær kontakt med sønnen min, men tilnærmer seg ham på helt feil måte og ler høyt av ham, gjør "narr" av ham ("er du baby du da, som må gråte?" og liknende), og er i det hele tatt svært klønete med ham.

Sønnen min reagerte rett og slett med å være sint på henne store deler av tiden. I begynnelsen ble han kjempeperpleks og lei seg, men etterhvert ble han åpenbart veldig lei, og han visste tydelig ikke hvordan han skulle forholde seg til henne, så han begynte bare å si at hun skulle gå bort når hun ville være med og leke eller gjøre andre ting med ham, og trampe i gulvet om hun ikke hørte etter.

Syntes det var kjempevanskelig, for hun tok ikke til seg korreks heller. Og jeg ar nok for dårlig til å si fra også, siden jeg vet at det slett ikke var ondsinnet fra hennes side, men bare total mangel på forståelse av hvordan en omgås et lite barn på 2 1/2 år.

Nei, det der er ikke enkelt. Men jeg syns, når situasjonen først var sånn, at det er bra at han kunne være sint på henne. Han er jo tydelig på grensene sine når han ber henne gå bort og trampe i gulvet og sånn, og det er bedre enn stille gråt, tenker jeg.

Jeg skjønner at ikke alle vet hvordan omgås småbarn. Men de fleste forstår intuitivt at man tilnærmer dem seg litt forsiktig i starten, så jeg blir overrasket over de som tror det er lurt å ture fram. Sønnen min tåler over hodet ikke irettesettelser fra andre voksne for tiden (dvs også setninger som inneholder nei og ikke, selv om det ikke er noen irettesettelse som kommer), og blir da helt fra seg. Da tenker jeg at han trenger venne seg til at noen kan være litt brå eller at han kan få nei fra andre voksne om han gjør noe han ikke skal. Så han kan få litt trøst, men prøver å ikke gjøre noe nummer ut av det. Men sånn nesten litt ubehøvlet oppførsel fra voksne, syns jeg blir noe annet. Da syns jeg det handler mer om å heller tydeliggjøre at det er veldig greit for barnet å reagere på sånne rare folk.

[kisskissbangbang]

Ja, jeg er veldig glad for at han sa fra selv. Men denne dama reagerte jo jammen også på det med å le. Hun lo fordi hun syntes det var søtt med en sinna liten gutt, men for ham ble det jo latterliggjøring.

Og jeg som kjenner gutten min så også på ham at det var åpenbart at han ble lei seg og trist av å ikke skjønne hvorfor hun kommuniserte på den måten. Veldig vondt å se på, synes jeg.

Jeg var for øvrig også et sånt veldig forsiktig barn som ikke tålte irettesettelse fra andre enn foreldrene mine, og det samme var mannen min. Jeg krysser fingre og håper at mine barn blir litt bedre på det, for jeg husker det som fryktelig slitsomt.

[Vera Vinge]

Jaja, da fikk jeg meg et par uforutsette fridager. Omgangssyke i forrige uke og kraftig forkjølelse nå. Men sånn er det vel å være gravid og søvnløs - ikke akkurat styrkende for immunforsvaret... Jeg har dessuten bare litt over en uke igjen før permisjonen begynner (allerede!), og jeg blir litt stressa av dette også, siden jeg blir redd jeg ikke skal få avsluttet alt jeg holder på med og som vanskelig kan videreføres til kollegaer. Samtidig er det deilig, for jeg sover stort sett ganske dårlig. I natt har jeg vel sovet fem timer, hvor jeg flere ganger var våken leenge. Kombinasjonen aktiv krabat, forkjølelse og brøytebilen som begynte i fire-tiden (og vi bor nesten på toppen av en liten dal, så jeg fikk gleden av å følge brøytingen i hele nabolaget nede i dalen - antar lyden bærer godt oppover). Vanligvis ville jeg jo bare sovnet igjen, men jeg blir så var for lyder når det er mye aktivitet inni kroppen.

[Mus-Katt]

Oh spennende! Vet du hva du venter?

Kjenner til brøytebillyden... er selv fra bygda der traktorene kjører natta lang når det har snødd heftig.

[Gjest Nesevisa]

Uffda, god bedring! Slitsomt å bli syk på toppen av det hele.

Her telles det også ned til permisjon - jeg går ut neste fredag (samme som deg, kanskje?), og alle arbeidsoppgaver er egentlig levert videre allerede. Min jobb nå er egentlig bare å stå til disposisjon dersom noen har spørsmål til de nye arbeidsoppgavene - og det er det lite av, for folk er så flinke Dermed blir dagene veldig lange. Kjenner at jeg er utrolig takknemlig for å ha kommet gjennom svangerskapet uten sykmelding - når litt tomme dager på jobb kjennes så lange, kan jeg bare forestille meg hvordan jeg ville taklet å gå sykmeldt hjemme i månedsvis.

Men nå er det ikke lenge igjen til både du og jeg får mer enn nok å henge fingrene i!

[Vera Vinge]

Oh spennende! Vet du hva du venter?

Kjenner til brøytebillyden... er selv fra bygda der traktorene kjører natta lang når det har snødd heftig.

Har nå sett på to ultralyder at det helt klart blir en gutt. Akkurat det med kjønn er jeg ikke opptatt av, men når det nå blir en gutt, ser jeg fordelene ved at det blir to gutter med to år mellom. De er jo ikke garantert noe nært forhold av den grunn, men det kan jo være et godt utgangspunkt.

Mannen var også rimelig fortvila over brøytebilen, som attpåtil snudde på gårdsplassen vår kl fire, som ligger rett utenfor soverommet, hvor vi sover med åpent vindu (men jeg sover de fleste netter på gjesterommet nå, fordi jeg våkner bare av at mannen snur seg i senga, og så får jeg ikke sove igjen). Og så insisterte veslegutt på å starte dagen kl fem!

Men, jeg er samtidig veldig glad for snø. Jeg får jo ikke den store gleden av den nå, siden jeg ikke vil gå på ski. Jeg er velsignet med et fungerende bekken, men jeg er redd for alle ting som kan provosere fram noe trøbbel, og skibevegelsen er vel ikke helt heldig for gravides bekken, hvertfall ikke hvis man skal ha litt tempo på det. Men, jeg liker følelsen av snø. Og jeg liker hvor glad sønnen min blir når han skjønner at det betyr aking. Vi har en optimal akebakke i hagen, siden deler av den er veldig bratt, men foreløpig litt for bratt. Men siden vi som sagt bor oppe i åssiden, er det nok av andre bakker i alle varianter.

[Vera Vinge]

Uffda, god bedring! Slitsomt å bli syk på toppen av det hele.

Her telles det også ned til permisjon - jeg går ut neste fredag (samme som deg, kanskje?), og alle arbeidsoppgaver er egentlig levert videre allerede. Min jobb nå er egentlig bare å stå til disposisjon dersom noen har spørsmål til de nye arbeidsoppgavene - og det er det lite av, for folk er så flinke Dermed blir dagene veldig lange. Kjenner at jeg er utrolig takknemlig for å ha kommet gjennom svangerskapet uten sykmelding - når litt tomme dager på jobb kjennes så lange, kan jeg bare forestille meg hvordan jeg ville taklet å gå sykmeldt hjemme i månedsvis.

Men nå er det ikke lenge igjen til både du og jeg får mer enn nok å henge fingrene i!

Høres deilig ut å slafe seg inn i permisjonen. Sånn er det ikke på min jobb. Jeg har prøvd å si at jeg ikke klarer fullt kjør de dagene jeg har sovet ekstra dårlig, både fordi jeg da blir svimmel og ekstra sliten, men så blir det glemt og man blir spurt om diverse oppgaver likevel. Og siden alle er så slitne og lei der, har det vært vanskelig for meg å være tydeligere, fordi jeg får dårlig samvittighet av å ikke bidra fullt. Og så har jeg skjønt at jeg nok ikke ser like sliten ut som jeg føler meg. Hehe, kanskje jeg må droppe de høye hælene for å få mer sympati?

Men altså, du går ut på fredag. Har ikke vi termin samme dag, eller husker jeg feil? 18. februar? Jeg har nemlig gått og tenkt at det var min siste dag også, siden en eller annen kalkulator regnet ut det. Men så ser jeg jo at 18.02 er en tirsdag, så da blir det vel riktig at siste dag på jobb er en mandag?

I dag kjenner jeg forresten litt murringer, noe jeg husker startet et par uker før fødsel forrige gang. Og jeg vil jammen ha den lille ferien jeg har "krav" på, så han bør helst ikke komme før datoen. Forrige gang fødte jeg på dato, og det passet meg ypperlig. Formen denne gangen ligner veldig på forrige gang, og babyen kommer vel en gang, så jeg tviler på at jeg blir så utålmodig denne gangen heller.

[Vera Vinge]

Nå skal jeg egentlig sove, men først skal jeg bare klippe til noe stoff som skal vaske seg mens jeg sover. Etterpå skal jeg sette i gang med babyteppet jeg vil sy. Det blir et teppe i gråbeige lin med en bred kant i mønstret stoff øverst, med platevatt mellom. Jeg ble så superglad da jeg oppdaget at jeg kunne kjøpe stoff fra Liberty of London på etsy, da jeg hadde gitt opp å kunne bestille noe sånt til Norge.

Jeg har nemlig endelig gjenopptatt syinteressen, og i går ble jeg ferdig med en svart (eller mørkeblå?) snekkerbukse til 2-åringen. Snekkerbukser er noe av det fineste jeg vet på smågutter, så det måtte til. Det ble dessuten overraskende billig (70,- for å være ganske nøyaktig, hvor klypespennene utgjorde halvparten, så med knapper hadde det blitt enda en del billigere, hvis man er opptatt av sånt - og jeg liker jo å gjøre kupp).

Teppet går nok fort unna, men etter det, er planen å sy noe i ull. Jeg fikk nemlig tips om at Janus selger ull i metervare til helt ok priser, så nå skal det bestilles. Vil hvertfall sy en dress til babyen. Syns sånne tynne heldresser i ull var det beste jeg hadde til han andre som baby, så håper det blir bra.

Og så har jeg prøvd å slenge inn noen linker flere ganger nå, med resultatet at hele innlegget mitt blir slettet... Skal vise hva jeg mener i neste innlegg.

[Vera Vinge]

Stoffet jeg bestilte til å ha øverst på babyteppet, er dette: https://www.google.no/search?um=1&biw=1024&bih=672&hl=nn&tbm=isch&sa=1&ei=YKHXUp7GBuTBygPswoD4Dw&q=liberty+of+london+caesar&oq=liberty+of+london+caesar&gs_l=img.3...81298.84500.0.85202.0.0.0.0.0.0.0.0..0.0....0...1c.1.32.img..0.0.0.B75Cz7eb5bk#facrc=_&imgrc=w9GeHA-iJIl35M%253A%3BOLICGdlGxRIn_M%3Bhttp%253A%252F%252Ffarm9.staticflickr.com%252F8357%252F8341457150_b913d81995_h.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.flickr.com%252Fphotos%252Ftheworkroom%252F8341457150%252F%3B1600%3B1062

Og nesten det beste, er kvaliteten. Det er 100% bomull, men det kjennes ut som det kan være satengvevd? Det er hvertfall helt tynt og silkemykt. Perfekt til en baby. Fikk også veldig lyst til å sy en nattkjole eller pysjbukse til meg selv Liberty-stoff.

[Vera Vinge]

Og så har jeg kjøpt denne boka: http://issuu.com/bokklubben/docs/utdrag_sy_til_barna_ferdig

Flere fine, enkle modeller til barn og baby (og gravide), som man kan gjøre en del om på selv. Jeg har da sydd den blå snekkerbuksa man kan se på forsiden. Og vil bruke mønsteret til den blåblomstrete pysjer som henger på forsiden, til å lage ulldress.

Og kanskje en av få ganger jeg kunne tenkt meg en liten jente, er når jeg ser sånne små, fine kjoler man kan sy, og da særlig med det enorme utvalget av fine, blomstrete Liberty-stoff man kan velge i. Nå har jeg faktisk to små nieser, men moren deres har helt annen smak enn meg. Hun kler dem utelukkende i grått, lilla og lyserosa, og jeg mistenker at ting jeg tidligere har strikket til dem, har vært helt kræsj med mors smak. Og jeg vil gjerne sy en liten gulblomstret, grønnblomstret eller rødblomstret kjole. Så da tror jeg ikke jeg gidder å bruke tiden på å lage noe, siden jeg syns det er absolutt morsomt å lage ting jeg liker godt selv.

[Gjest Nesevisa]

Joda, det stemmer at siste dag før permisjon egentlig er mandag 27. januar - dersom man venter helt til absolutt siste frist med å gå ut. Men da jeg skulle søke om permisjon for en stund siden, landet jeg på at det var like greit å ta en ekstra dag slik at jeg blir ferdig før helgen

Spennende med litt murringer! Jeg er ganske sikker på at ingen ting skjer før tidligst på termindato her i gården - særlig siden jeg er førstegangs. Så får det heller komme som en positiv overraskelse om vi får treffe ham litt før! (Prøver egentlig å lure meg selv til å tro at terminen er 23. februar - da blir jeg kanskje ikke sååå utålmodig. Time will show!)

[Vera Vinge]

Ull på rull: http://www.janusull.no/produkter/63/ull-paa-rull

Tenker jeg bestiller hvitt ullstoff med svarte striper til babydress, med er grønt stoff til kanting.

[Mus-Katt]

Og kanskje en av få ganger jeg kunne tenkt meg en liten jente, er når jeg ser sånne små, fine kjoler man kan sy, og da særlig med det enorme utvalget av fine, blomstrete Liberty-stoff man kan velge i. Nå har jeg faktisk to små nieser, men moren deres har helt annen smak enn meg. Hun kler dem utelukkende i grått, lilla og lyserosa, og jeg mistenker at ting jeg tidligere har strikket til dem, har vært helt kræsj med mors smak. Og jeg vil gjerne sy en liten gulblomstret, grønnblomstret eller rødblomstret kjole. Så da tror jeg ikke jeg gidder å bruke tiden på å lage noe, siden jeg syns det er absolutt morsomt å lage ting jeg liker godt selv.

Ser for meg at vi tar ibruk mye kjoler til vår etterhvert, også til hverdags, og de fargene du evner der er mine favorittfarger, spesielt knallgul og grønn - hadde sikkert blitt kjempefine. Har ikke tall på hvor mange ganger eg startet hobby-strikke-prosjekt men så finner jeg det ikke engang halvferdig 1 år etter i skapet.. Imponerende hvor mye fint folk kan lage!

[Vera Vinge]

Joda, det stemmer at siste dag før permisjon egentlig er mandag 27. januar - dersom man venter helt til absolutt siste frist med å gå ut. Men da jeg skulle søke om permisjon for en stund siden, landet jeg på at det var like greit å ta en ekstra dag slik at jeg blir ferdig før helgen

Spennende med litt murringer! Jeg er ganske sikker på at ingen ting skjer før tidligst på termindato her i gården - særlig siden jeg er førstegangs. Så får det heller komme som en positiv overraskelse om vi får treffe ham litt før! (Prøver egentlig å lure meg selv til å tro at terminen er 23. februar - da blir jeg kanskje ikke sååå utålmodig. Time will show!)

Ja, det var lurt. Jeg har vært litt sutrete på disse tingene. Jeg har også noe avspasering igjen, som jeg vil ta ut før perm. Og så er spørsmålet om jeg har mest nytte av dem i neste uke eller på mandagen. Jeg har jo hatt en god del fridager jeg bare måtte ta ut før jul, fordi det har vært vanskelig å ta ut mye ferie tidligere i år pga. situasjonen på jobb. Så jeg har hatt mange onsdager fri, og jammen, det har gitt mersmak å dele opp uka med en morgen til å sove ut, for så å hente pjokken i barnehagen i 10-11-tiden.

Jeg innstilte meg også på å gå over første gang, og de fleste jeg kjenner har også født over. Det er nok lurt. Tror jeg hadde fått sjokk om jeg hadde født noe særlig før da. Men siden jeg ble satt en uke fram på ultralyd, bør jeg kanskje innstille meg på å gå over denne gangen også. Samtidig som andregangs ofte føder tidligere enn forrige gang. Som nevnt, er jeg da helt motsatt av alle andre, som ikke har noe hast med noe. Så fremt jeg ikke får flere plager da. Jeg vet at jeg venter på noe fantastisk fint, jeg syns babyer er helt herlige og jeg gleder meg til fødselen. Samtidig forbereder jeg meg på at det blir en stund til jeg får noe alenetid igjen, derfor har jeg lyst på de ukene før termindatoen. I tillegg til at det selvsagt er bra for babyen å bli der en stund til. Tror dessuten jeg trenger litt tid borte fra jobb, siden den krever mye av meg, for å forberede meg mentalt på hva som skal skje. Graviditeten har gått så fort denne gangen, i tillegg til at jeg ble gravid på første forsøk, så det er helt annerledes enn forrige gang. Da hadde vi holdt på en stund med prøving, spontanaborter, blødninger og bekymringer, så jeg var så enormt klar i det jeg skjønte at det kom til å gå bra med graviditeten til sønnen min. Men jeg gleder meg veldig til å bli tobarnsmor også, og til å ha en baby igjen, og oppleve alle de fine fasene en gang til.

[Vera Vinge]

Ser for meg at vi tar ibruk mye kjoler til vår etterhvert, også til hverdags, og de fargene du evner der er mine favorittfarger, spesielt knallgul og grønn - hadde sikkert blitt kjempefine. Har ikke tall på hvor mange ganger eg startet hobby-strikke-prosjekt men så finner jeg det ikke engang halvferdig 1 år etter i skapet.. Imponerende hvor mye fint folk kan lage!

Det kjedeligste er når man ikke orker å bli ferdig. Trikset er nok å bare kjøre på når man først har begynt, ikke legge det fra seg. Og ha noe interessant å se på på tv samtidig. Og ha med strikketøy over alt. Jeg har det i veska, og strikker hver gang jeg har noen minutter.

Apropos blomster, så kom jeg på nå at jeg har sett en blåblomstret gutteskjorte en gang. Jeg er ikke opptatt av gutte- og jentefarger, men jeg syns sånne veldig feminine detaljer kan være litt vanskeligere. Hvertfall nå som han ikke er baby lenger og andre barn kan kommentere. Men den skjorta jeg så, ble ganske guttete når den ble brukt med en vanlig shorts eller bukse. Fristende tanke å sy noe sånt til våren.

[Vera Vinge]

Jeg føler meg som et nytt menneske. Sov 11 timer i natt, uten for lange oppvåkninger i natt. Magisk. Genialt å ligge på gjesterom i kjelleren når man i tillegg kan stjele overmadrassen fra senga på soverommet vårt. Huff, stjeler både puter og madrass fra mannen. I tillegg står han alltid opp med veslegutt når han våkner i otta, som han gjør innimellom. Samtidig slipper han utallige oppvåkninger om natta pga. den minste gutten nå, og som forrige gang, slipper han trolig unna nattevåk etter fødsel også. Så det blir vel en grei fordeling.

Nå tenker jeg at jeg må benytte anledningen til å strikke ferdig selebuksa med korte bein til babyen. Det er vel første gang jeg gjør en så egen vri på et strikkeplagg, og jeg innser hvorfor. Fryktelig umotiverende at den ser ut til å bli veldig stor. Typisk at den passer i juli, siden er i alpakka. Dessuten har min fobi mot montering av strikketøy ført til at jeg har laget meg masse vrange masker, siden jeg ville ha den i rillestrikk. Tror den blir fin, da. I sennepsgult, med lysegule striper på en del av dressen.

Men det jeg egentlig vil, er å sy en til bukse til eldstegutt, etter at jeg ble ganske så fornøyd med snekkerbuksa. Han ble dessuten så glad for babyteppet jeg sydde i går. Han trodde at det var til ham, og la seg ned på gulvet med pute under hodet og teppet over seg på gulvet, som det første han gjorde da han kom hjem fra barnehagen. Han elsker alt som er mykt, og i barnehagen sier de at de andre barna jevnlig kommer og gir ham kosedyr, siden de vet han liker det. Hos farmor og farfar er det beste han vet å ligge og kose seg på et stort lammeskinn foran peisen, enten mens han ser i en bok eller bare ser på flammene. Det er rimelig søtt. Han hadde nok vært lykkelig om han kunne sovet i vår seng om natta også, så utrolig at det aldri har vært noe styr rundt det. Han er rett og slett en fyr med ganske stort nærhetsbehov. Heldigvis for oss er han foreløpig ikke en som styrer mye, så vi får ha senga vår i fred.