For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Men på jobb er absolutt alt helt kaos nå. Vi driver og planlegger noe nytt, og det er krevende for sarte sjeler. Er i grunnen ganske oppgitt, siden folk enten sykmelder seg eller tar alle diskusjoner personlig. Dette gjelder primært noen som skal bli mine nye kollegaer, så ikke de jeg kjenner godt fra før. Det betyr bare veldig mye jobb på meg, fordi jeg er en av få igjen på jobb, og at jeg føler at det ikke er rom for å ha faglige diskusjoner nå, fordi noen kan føle seg tråkket på. Vet at jeg nå har fått noen uvenner på grunn av dette, så samarbeidet framover kan jo bli festlig.

Folk kan ha ulik bagasje med seg osv, og noen er sikkert sykmeldt av gode grunner, men når man sitter igjen med følelsen av at en del ting blir bestemt for å ikke tråkke folk på tærne, framfor at det er noen som helst faglig begrunnelse, da mister jeg motet. Og jeg begynner å se riktig fram til permisjonstid etter nyttår.

[Vera Vinge]

Huff, nå har jeg klart å bli syk også. Jeg insisterte egentlig på å gå på jobb i dag, men Herr V overtalte meg til å bli hjemme. Det verste med å være syk som gravid denne gangen (var faktisk forkjøla for to uker siden også), er at jeg blir så svimmel. Føler generelt at det skal lite til for at jeg får lavt blodtrykk, som at jeg sover dårlig, spiser eller drikker for lite, blir veldig varm osv. Hadde det over hodet ikke sånn sist. Jeg er vant til å kjøre på, ikke ta hensyn og hvile. Men innså at det var lurt denne gangen.

Men som både syk, gravid og hormonell, har jeg hvertfall blitt helt satt ut av den bloggen om hun som mistet babyen sin, som er linket til på KG. Angrer ikke på at jeg leste den eller så bildene, men jeg har gått med en veldig tristhet inni meg de siste dagene. Det er ikke noe sjokk at noe sånt kan skje, da jeg pleier å være forberedt på det meste. Kjente meg jo ikke fullstendig avslappet på at alt var bra før babyen var ute, selv om jeg heller ikke var veldig stressa. Men det er noe helt spesielt ved å se et dødt barn. Og jeg tror kanskje jeg må prøve å sette strek for de tankene nå. Jeg blir bare så nedfor av å tenke på hvordan det må være. Og så leser jeg i vg om moren som ble påkjørt og drept i en park mens hun lå der sammen med datteren på 11 mnd. Det er mange ting som går inn på meg med ekstra styrke når jeg er gravid. Og det er ikke noe feil i at man blir påvirket av ting, men jeg ser jo at jeg hvertfall ikke trenger å oppsøke slike ting jevnlig framover. For slike artikler og innlegg får meg til å tenke på andre man kan miste, hvor sårbar man blir som forelder og hvor redd jeg også kan bli for at noe skal skje meg pga. sønnen min. Eller hvor redd jeg ble i vår da min far var en hårsbredd unna døden. Man minnes om at livet er skjørt, ja.

[Ciara]

Jeg leste også det blogginnlegget og syntes det var utrolig gripende.

De siste par årene har jeg dessverre opplevd to tilfeller der dette har skjedd med kvinner jeg kjenner. Det er vonde historier for alle involverte, med tung og langvarig sorg, knuste forventninger og for kvinnene mange store og små slag i ansiktet. Nettopp dette med at andre synes det er vanskelig å forholde seg til har gjort mye vanskelig for dem også. For den ene venninnen min var det for eksempel utrolig sårende at få i familien ønsket å besøke på sykehuset og se det døde barnet (den eneste muligheten hun hadde til å få vist ham fram) eller se bilder i etterkant. Hun var jo også stolt over det vakre barnet hun hadde fått - hun, som alle oss andre.

Men jeg tror nok du gjør klokt i å skjerme deg litt. Det er ikke tiden for å fordype seg i bekymringer og sorger hvis man kan unngå det.

Det er vanskelig å snakke om slikt uten å ty til klisjeer, men etter jeg fikk barn har jeg gjort meg mange flere tanker om hvor skjørt livet er. At det ikke er en selvfølgelige at vi er friske eller har friske barn. Men jeg ser også positivt på akkurat det - det å vite at livet er skjørt fyller meg også med takknemlighet for alt jeg har. At jeg har fått to skjønne, friske barn som vokser og trives. At jeg og mannen er friske og i stand til å ta oss av dem og nyte tilværelsen. Min svigermor sier mye av det samme for tiden - hun er i en alder der flere jevnaldrende har begynt å falle fra, og det er stadig flere begravelser å gå i hvert år. Men nettopp dette gjør at hun setter så pris på barn og alt levende, og de gangene hun har vært i begravelse har hun passet på å besøke oss rett etterpå (og ofte ellers også) for å få en dose livlighet. Barn er jo fantastiske med det at de krever at man er så tilstede her og nå.

Ta vare på deg selv, Vera

[Vera Vinge]

Jeg skjønner hva du mener med at barn gir flere bekymringer, men også den dypere takknemligheten. Jeg merker det på oss her hjemme, at vi stadig nevner i forbifarten hva vi setter pris på. Og det er noe med det fine barn gjør med en, at man blir tvunget til å være her og nå. Og når jeg skriver det, kan jeg igjen føle med foreldre som får drømmene om alle småøyeblikkene knust. Veslegutt kom og ga meg mange og snørrete koser i dag, og det er helt herlig å bli utsatt for det. Altså, man kan jo få oppleve dette med et annet barn. Men i motsetning til hva sikkert mange i omgivelsene kan tenke, er vel poenget at foreldrene ønsker våte koser fra nettopp det barnet.

Skjønner forresten godt at venninnene dine ønsket å vise fram barna sine. Det er vel like naturlig som at man ønsker å vise fram andre babyer. Ja, jeg hadde blitt veldig lei meg selv, om flere ikke ville komme og se. Tror nesten jeg hadde trengt at andre så også, så jeg visste at det hadde skjedd og at barnet hadde eksistert, at det ikke bare var en vond drøm.

[O'hara]

Jeg leste og det blogginnlegget og tårene rant...
Sliter med følelser om at det er forferdelig at noen må gå gjennom slike ting og den gleden jeg har over å ha fått en velskapt datter selv.

Livet er skjørt, man vet aldri hva som kommer rundt neste sving, men man kan ikke drukne seg i sorger heller. I perioder så er jeg så redd for alt som kan komme til å skje, jeg bekymrer meg for miljøet (Vil det være fisk i havet i fremtiden? Vil verden kunne greie å brødfø datteren min? Vil det være drikkende vann i springen i fremtiden? osv..), jeg bekymrer meg for dop og andre skumle ting hun kan oppleve i tenårene, ja til tider så bekymrer jeg meg alt for mye. Samtidig, jeg kan ikke la dette få styre min hverdag, for ingen vet noe om morgendagen og jeg må bare gå ut fra at alt går bra, man finner løsninger og man må gjøre det man kan for å ta vare på de omgivelsene man har.

Og jeg gleder meg over livet mitt, over den friheten jeg har, de gledene datteren min gir meg, den totale kjærligheten jeg har for henne, rent vann i springen, venner, familie, ja man har mange ting som er så utrolig bra og skal man ha et godt liv så må man glede seg over sine gleder, være klar over sine sorger men ikke la de styre livet.

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får oppleve det jeg gjør!

Beklager, det ble litt mye meg her...

Vera, du er fin du!

[Vera Vinge]

Hei, O'hara.

Ja, det er en kunst å klare å ikke la alle ting man kan bekymre seg for ta overhånd. Det meste får man jo ikke gjort noe med en gang, selv om man kan ta sine forholdsregler på noen ting.

Men jeg har også blitt litt sånn kvalmende lykkelig etter å ha fått barn. Altså, jeg følte ikke at jeg trengte barn i livet mitt for å gi det mening, for jeg var veldig fornøyd med livet mitt før også. Men det har gitt livet en dimensjon som for min del trumfer alle bekymringer som har fulgt med det å bli mor. Det er jo fantastisk å ha noen i hverdagen som får en til å være her og nå, og jeg tror det er det vi mennesker blir lykkeligst av i seg selv.

Det jeg ikke tror er bra for mennesker, er å drive med oppussing. Hehe, høres kanskje ut som en kårny sammenligning, spesielt siden det er høyst frivillig. Men jeg ser at det siste halvåret har vært veldig kontrastfullt med veslegutt og her og nå på den ene siden, og stadig planlegging og bruk av all ledig fritid på oppussing på den andre siden. Det skal riktignok sies at denne perioden har blitt veldig strukket ut fordi faren min ble syk og ikke kunne hjelpe til (han er en særdeles driftig fyr som kan og gjør "alt"). Fordelen med dette kaoset er at det gjør huset mye mer funksjonelt (ikke kun estetikk) og vi har fått gjort mye i en sjau. Nå ser mannen for seg en måned til med dette. Hehe, vi får se. Men badet mangler bare møbler, oppkobling og lyssetting, så det skjer nok snart.

Herr V har selvsagt lyst til å kjøre på med flere ting når vi er ferdig med det andre, men jeg har klart å sette en stopper for det. Heldigvis er det bare skifting av benkeplate, koketopp, vask og fliser over benken. Kanskje ikke bare, men sammenlignet med alt det andre, framstår det som en bagatell. Men jeg foretrekker å fortsatt koke på tre små, dårlig plater en stund til, altså.

[Vera Vinge]

Men jammen er det perfekt å ha gjesterom i kjelleren, sånn at man som sykelig kan slippe inn håndverkere om morgenen. Så sove og stå opp til fiks ferdig fuging. Tipper jeg til og med kan fjerne all pappen som har ligget i trappene her i flere uker, mens de med ujevne mellomrom har vært innom for å jobbe.

Jeg føler meg egentlig bedre av halsbetennelsen, og føler at jeg kanskje burde dratt på jobb i dag. Men jeg er så innmari svimmel. Sov veldig dårlig i natt pga. hosting, og merket på fredag at jeg bare sjanglet rundt uten mål og mening første halvdel av dagen da jeg hadde sovet så lite natta før. Så jeg ble enig med meg selv om å ta enda en dag hjemme. Men føles litt rart, siden jeg ikke egentlig er vant til å være hjemme fra jobb før jeg krever akutt legebehandling, hehe. Men vinteren var jo god trening, da, siden jeg hadde flere ørebetennelser og en bihulebetennelse. Så jeg må nok bare innse at jeg har sagt farvel til Friskus-Vera, nå som jeg har småbarn i barnehage.

[Vera Vinge]

Jeg stiller meg for øvrig overraskende åpen til den nye regjeringen. Jeg stemmer ikke borgerlig, så det passer ikke min smak. Hvertfall ikke at FrP er med. Men har jammen blitt litt nysgjerrig på hvordan det går også.

Huff, det eneste er at jeg nå må se enda mer til Dagrunn Eriksen og Bent Høye... Spesielt Eriksen. Jeg må skru ned lyden når hun kommer på skjermen/radioen. Dårlige argumenter presentert med et sammenbitt, passivt-aggressivt smil, nei huff. Jeg er hvertfall fornøyd med den nye statsministeren. Jeg har alltid likt henne, selv om jeg ikke stemmer på henne.

[Vera Vinge]

Nå sitter jeg og strikker babysokker fra "Den store guttestrikkboka": http://www.minlilleskatt.no/produkt/den-store-guttestrikkboka/den-store-guttestrikkboka-av-charlott-pedersen

Jeg syns ikke det er en spesielt god oppskrift, da jeg ikke syns mønsteret er spesielt fint og det har en asymmetri jeg tror må være en skrivefeil (i tillegg oppgis det ingen strikkefasthet og to ulike pinner, så virker som det har gått litt fort for dem der). Men har man strikket en, må man strikke en til som er lik. Spesielt når de skal være klare til dåp til helga og jeg ikke vet hvor mye jeg får strikket resten av uka. Garnet og fargen også er det samme som dette, vil jeg tro: http://www.martehelgetun.no/butikken-min/boeker/babyluer/ (bare at fargen ser sterkere ut i virkeligheten). Og så kommer det to små dusker på hver fot.

Min niese skal nemlig døpes, og sokkene er en liten ekstragave til selve hovedgaven. Og bunaden til sønnen min henger framme og gjør meg så glad. Han kommer til å bli så fiiin! Ja, jeg elsker smågutter i bunad (ordentlig bunad, ikke sånn glinsebunad). Spørsmålet er jo om min egen bunad passer nå. I så fall ikke plass til å spise så mye... Magen er fortsatt ikke sånn tydelig gravidmage, men ting passer jo ikke likevel. Håper egentlig den bare popper ordentlig ut snart! Syns jeg har sett dvask ut lenge nok nå.

[Vera Vinge]

Ah, fredag og Herr V bringer blomster og sjokolade. Mens jeg har beina på bordet. Det har vært mye jobb på mannen siden ferien, så det har blitt mange ettermiddager på meg og veslegutt. Det rare er at selv om jeg egentlig drømmer om mer tid hvor vi alle bare gjør hyggelige familieting sammen, setter jeg pris på disse timene alene med gutten. Særlig nå som jeg ikke er like sliten som tidligere i sommer, hvor jeg bare ville sove.

I går spiste vi fiskekaker og plommer mens vi så på ender på torget. I dag har vi vært på løpetur og etterpå bare tullet i sofaen. Jeg har faktisk ikke prøvd løpevogna til løping ennå, men det var veldig bra. Det er en del bratte bakker her vi bor, og da må jeg gå nå, men ellers funker det overraskende bra å løpe med den. Tror en sånn tur rett etter jobb er ganske perfekt for en liten gutt som er småsliten etter barnehagen.

I tillegg må nevnes at gutten så stolt uttrykte "sitte her" i dag morges mens han satte seg i trappa. Jeg har lenge lurt på om han setter sammen to ord eller om han bare har vist papegøyetakter fordi han har hørt oss si to ord ofte sammen. Men nå ble det helt tydelig at han prøver seg enda mer, og jeg syns det er nesten like morsomt som da han sa mamma og pappa for første gang. En milepæl, syns jeg, fordi han så lenge har ønsket å si mer enn han har evnet. Alle har kommentert at han babler usedvanlig mye, som en liten russer, men nå begynner det å gi enda mer mening enn løse ord her og der.

Sushi take away neste.

[Vera Vinge]

Jøss, her oppdateres det ikke mye om dagen. Vi er fortsatt i sånn innspurt-modus ang. oppussing. Det er hele tiden sånn "ja, nå er vi snart ferdige... nei, der var det jammen en liten ting til som måtte fikses før vi kunne...". Og sånn går dagene og ukene nå. Vi har også befattet oss med noen høyst upålitelige håndverkere som vi trodde skulle begynne denne uka, men som har sluttet å ta telefonen. Kanskje like greit at de gjorde det før de begynte på jobben. De er hvertfall uaktuelle.

Det mangler så lite nå før de store prosjektene inne er ferdige. Badet ferdigstilles i dette minutt, da det bare mangler strøm, og elektriker er der nå. Det er så superduperdeilig med nytt bad rett ved siden av soverommet! Ikke så stort, men veldig fornøyd med flisvalg og løsninger. Vi valgte å flytte toalettet bl.a, og selv om det kostet noen kroner ekstra, var det helt riktig (vi måtte også bytte soilrør m.m, så da ble det ikke fullt så mye ekstra når de først var i gang). Badet er blitt lyst, men med en mørk dusjsone, akkurat sånn jeg ønsket meg. Jeg elsker egentlig mørke bad, fordi det gir meg spafølelse, men syns det ble i overkant med lite og mørkt familiebad. Så man får kose seg i mørket i dusjen i stedet... Og takdusj anbefales virkelig. Kjempedeilig med vann rett fra oven i en bred stråle.

Det begynner å bli litt slitsomt med veslegutt som bare skal ned i gangen/peisestua nå om dagen. Han vil ned og "bygge", men der er det så skittent, siden gulvet nesten er det eneste som mangler der nå. Så det er en liten kilde til konflikt. Han er bare en nysgjerrigper av en annen verden, og skal gjøre nøyaktig de samme tingene som han vet mamma og pappa driver med. Noe som gjør både kjøkkenet og oppussingsområder til det mest interessante. Men oppussingsområder kan også være farlige, så der er vi ikke helt enige...

[Vera Vinge]

Nå er det også virkelig på tide med ny seng til veslegutt. Han er litt stor og sprinkelsenga er litt liten. Sammen blir det litt feil. Så han må nok få voksenseng, med sengehest så han ikke faller ut, siden han sover så urolig. Håper å finne en billig på finn som kan males. Jeg har alltid hatt lyst på gul seng til ham, særlig siden det passer så fint til det grå biltapetet. Men jeg har valgt en litt vanskelig farge på en lav pult som brukes som lekebord på rommet hans, nemlig en rødlig ferskenfarge. Det blir nok litt sukkersøtt med både gult og nesten-rosa. Selv til en jente. Så kanskje jeg må slå til med noe turkist.

Det er for øvrig noe à la denne jeg kunne tenkt meg.

[Vera Vinge]

Wuhu, perfekt avslutning på en travel uke. Nemlig ordinær ultralyd! Av en eller annen grunn har jeg vært mer bekymret for at noe skulle være galt denne gangen enn forrige gang. Har fått irrasjonelle tanker om at vi har vært velsignet med et friskt barn en gang... Nå tar jeg ingenting for gitt før jeg har babyen i armene, men uansett; hurra for at alt ser bra ut!

Jeg ville egentlig ikke vite kjønn, men mannen ville, så da ville jeg ikke være den eneste uvitende. Og det blir en liten lillebror! Jeg hadde ingen spesielle ønsker om kjønn egentlig, men må si det er litt herlig med enda en liten gutt og koselig med to brødre. Nå kan jo brødre være svært forskjellige, men håper det blir fint med en liten/stor bror ganske tett i alder. Dessuten har vi to nieser som straks blir boende i nærheten, så fint at det ikke bare blir jenter i familien, om man først skal tenke på sånt.

Jeg våknet litt før halv seks i dag av et tissetrengt svigerfamiliemedlem (jeg og veslegutt sov over der i natt fordi jeg var på fest i går og mannen måtte jobbe). Men jeg har følt meg så merkelig høy i hele dag, tross at jeg egentlig er veldig trøtt og tung i kroppen. Syns det er så herlig å kunne senke skuldrene etter denne ultralyden, og fint å få ligge og se så lenge på en aktiv, liten krabat! Endelig går det ordentlig opp for meg at vi skal få et barn til. Han sparker jo også veldig mye, så han lar seg ikke glemme så lett om dagen heller. Jeg begynte å kjenne liv for over en måned siden allerede, men særlig den siste uka har det vært full fart fra morgen til kveld. Jordmoren sa det også, at han var relativt spinnvill. Akkurat som sin bror i magen (men han viste seg jo å være veldig rolig og sindig når det kom til stykket da - vi får se hvordan nestemann blir).

Og så ble jeg satt nesten en uke fram, så plutselig er jeg straks 20 uker. Forrige gang ble jeg ikke flyttet noen ting (og pjokken kom på termindatoen attpåtil), så dette føltes litt merkelig. Alle jeg kjenner har også blitt satt tilbake, så hadde ikke tenkt at jeg plutselig var lenger på vei. Uansett, et februar-barn.

Endret 27. september 2013 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Hehe, det eneste er at jeg nå må finne ut hvem jeg skal strikke de fine, små pickles-kjolenen til... Moren til mine to nieser liker bare klær i lyserosa, lyselilla og grått, men det syns jeg er litt kjedelig, og jeg må like fargene jeg strikker i, så tviler på at jeg gidder hele kjoler til dem med det første.

Men jeg har mye på strikkelista, bl.a. to ting til gutten fra Den store guttestrikkboka. Og så har jeg veldig fint, melert burgunderfarget alpakkagarn liggende til en omslagsjakka til den nye gutten liggende. Gleder meg til å strikke til ham.

Oh, og det som er bra med at vi nå vet kjønn, er at vi muligens har navnet klart allerede. Jeg syns jentenavn er mye vanskeligere, men på guttesiden er det spesielt ett navn som peker seg ut. Av jentenavn har jeg også fått et veldig favorittnavn som er veldig sjeldent og litt spesielt, som jeg har fundert på om blir for spesielt. Men guttenavnet et lite brukt i dag, men samtidig tidløst og ikke sært sånn at det kan skape noen problemer. Alle navnene jeg liker er i grunnen navn som var populære på 40-tallet, så det passer sånn sett sammen med storebrors navn, selv om navnene ikke er like. Jeg er ikke så glad i for like søskennavn, men det blir jo fort noe i samme stil for de fleste, siden man gjerne liker en bestemt stil. Mannen liker veldig få navn godt, men dette guttenavnet er et vi begge syns er veldig fint.

Og sånn for ordens skyld, så er det ikke noe tvil om at det er en gutt på vei. Han var lenge henmelighetsfull, men så spriket han plutselig så veldig at det ikke akkurat var noe å lure på.

[Ciara]

Å, gratulerer!!! Så fint at alt ser bra ut. Og en guttetass til! Kan skrive under på at det er hyggelig Gøy også å sammenligne barn med samme kjønn. Mine er veldig forskjellige. Nå har de begynt å få virkelig glede av hverandre også

Jeg ble så navnenysgjerrig! Hvis du er villig til å dele hører jeg gjerne både guttenavn og sjeldent jentenavn...

[Vera Vinge]

Ja, har inntrykk av, som du sier at mange brødre er ulike. Kanskje man også tenker det ekstra mye fordi man i utgangspunktet forventer mer likhet ved samme kjønn? Jeg er hvertfall veldig spent på hvordan den nye gutten er. Sønnen vår er en veldig lik blanding av meg og faren både i utseende og personlighet, så kan få tanker om at hvis han ikke blir en blåkopi av førstemann, så blir han en outsider i familien... Så mye rart man skal lure på. Nå skal det sies at mange syns jeg og mannen ligner litt i utseende (noe jeg ikke egentlig skjønner, men) og vi er et eksempel på at like barn leker best. Så sannsynligheten er nok stor for at det blir en ny tass med mye fellestrekk fra oss voksne, tenker jeg.

Sender deg en pm.

[Gjest Nesevisa]

Hurra for en frisk og fin gutt i magen! Når er ny termin?

[Vera Vinge]

Takk, Nesevisa! Termin 18. februar.

[kisskissbangbang]

Åh, gratulerer så mye med frisk og rask lillebror i magen!

Jeg er også gravid igjen og håper litt i det stille på en lillebror.

[Gjest Nesevisa]

Vera! Jeg har også termin 18. februar med en gutt! gøy!