For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Det er mye småtteri å følge opp hjemme nå. Mannen har hatt en skikkelig jobbehelg i huset, og det er nå nesten klart til flislegging på badet. Og jeg har endelig fått ut fingeren og bestilt fliser. Dvs. jeg har bestilt fliser til gulv og vegg (som tidligere beskrevet, endte vi med store, 60x60 fliser begge steder - helt lys, lys grå på veggen og mellomgrå på gulv - matte, helt uten sjatteringer). Og så har jeg liggende to prøver på mosaikk i dusjsonen, som jeg ikke klarer å bestemme meg for farge på. Flisene er litt vanskelige å beskriver, men det står mellom helt mørkegrå, nesten svarte og mørkebrungrå (de ser relativt grå ut i det meste lys). De er vel 2x2 og med et litt rustikt preg, med ujevne kanter. Og litt sjatteringer i, siden noen er matte og noen er litt bronseaktige. Vanskelige å beskrive, ja, men tror det blir bra. Så er spørsmålet om de mørkegråsvarte blir for mørke og "harde". Jeg syns kanskje de er finest i seg selv, mens de litt brunere gir et hakket varmere inntrykk. Hm, vanskelig. Og i praksis er kanskje ikke forskjellen så stor. Men alle avgjørelser på bad blir liksom så store, fordi det er noe man kanskje aldri pusser opp igjen eller hvertfall ikke før om mange, mange år.

Ellers skal jeg endelig kjøpe maling til hallen/peisestua, og det blir en helt hvit hvit-tone. Men så venter jeg på tapet jeg har bestilt til en vegg på toalettet i gangen. Kanskje voldsomt til et lite toalett, syns noen, men det er jeg ikke så redd for. Jeg vil bare så gjerne at tapetet skal komme, så vi kan velge gråtone til veggene til toalettet og i yttergangen. Jeg har en tanke om at det vil gjøre seg med samme farge på veggene der. Det blir helt lys grått, som en avveksling til alt det hvite ellers.

Men det er helt utrolig å ha kommet så langt som til å skulle kjøpe maling nå. Grunnarbeider er djevelens verk, altså. Noe som synes å aldri ta slutt...

[O'hara]

Stilig tapet!

Når det gjelder mønstre, jeg har x antall liggende... Et alternativ er en fra Dana

Og ellers, gratulerer! Skjønner godt dine tanker, og jeg krysser fingrene!

[Vera Vinge]

Takk for gratulasjoner og mønster, O'hara!

Når sant skal sies, hadde jeg sett for meg en kortere og mer "standard" shorts denne gang, selv om den du linket til var morsom. Jeg så for meg en kortere og mer posete variant, litt som den jeg linket til over et sted. Altså noe à la den brune her. Har du mønster på noe lignende?

Endret 19. juni 2013 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Jeg drikker egentlig ikke noe særlig kaffe, kun på kafé eller på fredager (ja, jeg liker å gå inn i helga lett rusa). Men om jeg ikke visste det, ville jeg skjønt at jeg var gravid ut fra kaffelysten. Forrige gang drømte jeg daglig om iskaffe, og det er det jeg har så lyst på nå også. For meg virker det kvalmedempende, noe som er rart, siden så mange jeg kjenner sier de mister lysten på kaffe som gravid. Så nå pimper jeg kaffe og legger innpå med Läkerol, mens jeg lakkerer neglene ferskenfargede. Jeg sitter nemlig i telefonkø, og føler meg som en fordums sekretær (minus røyken).

[O'hara]

Jeg kan se hva jeg har liggende
Kommer tilbake så snart jeg har fått sett gjennom ting Tror jeg har liggende.

[Vera Vinge]

Ja, så lenge kunne jeg leve i håpet. Da gutten min plutselig fikk falsk krupp og jeg begynte å blø i går, fikk jeg virkelig en følelse av at vi aldri burde ha stått opp den dagen. Jeg har vært hos lege i dag, og vet selvsagt ingenting ennå. Har blitt henvist til ultralyd, med bakgrunn i at dette ikke er første gangen det skjer. For jeg syns jo det virker litt dramatisk å skulle bestille hastetime hos fastlegen når jeg er så kort på vei. Samtidig vil jeg gjerne vite om jeg må gjennom full runde med utskrapning, slik som sist, hvis det nå har gått galt. For det har jo vist seg at jeg ikke klarer å spontanabortere som et normalt menneske, og at jeg heller ikke har effekt av medisiner som skal hjelpe prosessen. Jeg blør jo ikke veldig mye nå heller, bare akkurat nok til å sette i gang bekymring. Da får jeg jo en følelse av at kroppen ikke kommer til å ordne opp selv denne gangen heller, dersom det har gått galt. Og det er visst ikke gunstig å gå med fosterrester i kroppen for lenge.

Det passet vel greit at jeg måtte være hjemme med sønnen min i dag, for det var utrolig slitsomt å være på jobb i går ettermiddag, når jeg drev og blødde og bekymret meg.

Det jeg egentlig ønsker, er at om det nå først går galt, at det blir ferdig. Jeg syns de tidligere prosessene har vært ekstra slitsomme fordi det har vært så mye undersøkelser og styr. Nå er jeg dessuten kortere på vei enn de forrige gangene, så det gjør det i utgangspunktet lettere. Det og det at jeg har klart å få et barn før, slik at eg ikke bekymrer meg for om det ikke skal gå bra på sikt. Men selv om jeg var forberedt på dette, føles det ikke godt.

Jeg er dessuten laget sånn at jeg bare må tenke det verste og prøve å slå meg til ro med det. Når mannen min og en venninne prøver å gi meg håp, hører jeg ikke etter. For jeg syns faktisk det er verre å veksle mellom håp og frykt og usikkerheten det medfører, enn å bare konstatere det verste for seg selv. For jeg vet jo at det er en sjanse for at dette kommer til å gå bra. Men jeg klarer ikke å tro på det.

[O'hara]

[Ciara]

Å Vera, håper det viser seg at det bare er en uskyldig blødning. Selv er jeg som deg, tenker det verste og må forsone meg med det før jeg kan slappe av. Og heller bli positivt overrasket. Jeg håper du får anledning til å bli positivt overrasket.

[Vera Vinge]

Vi har hjemme-alene-helg, jeg og pjokken. Herr V er på tur som ble planlagt for lenge siden. Han tilbød seg å bli hjemme, men sånt klarer ikke jeg. At man skal endre på alt fordi noe annet kjedelig nok ikke går etter planen. Han jobber dessuten dag og natt med oppussing, så han fortjener litt sosialt han nå. Men siden verken jeg eller veslegutt verken har humør eller noe særlig form å skryte av, er det en skikkelig daffedag. Den har så langt for det meste blitt tilbragt liggende i skje i dobbeltsenga. Han er tross alt verdens minst krevende unge når han er skikkelig syk. Dvs. det spørs hva man mener med krevende, men han vil gjerne bare sitte i fanget/ligge inntil, noe som betyr at man enten kan sove selv eller sitte og se på tv eller surfe på nett.

Men det passer meg svært dårlig at jeg har lovet min mor å komme på besøk for å hjelpe henne med hvordan hun kan gjøre leiligheten klar for å ta bilder til salg. Det har i grunnen blitt litt mye styr med familie denne våren. Med både min far og min bestemor som har vært kritisk syke, og med kjøp og salg av leilighet for min mor. I tillegg til hus og nå senest graviditet og det som har fulgt med det.

Og jeg vet det virker helt sprøtt å planlegge en graviditet oppi alt dette, men jeg må jo nå si jeg er glad vi ikke ventet enda lenger, hvis dette nå først har gått galt. Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker to ganske tette barn, men det hadde ikke spilt noen rolle om vi utsatte det noen få måneder. Men når jeg blir usikker på hvor lett det skulle bli for meg å bli vellykket gravid, var det greit å bare hoppe i det.

Men for å være ærlig, så er de to tingene som plager meg mest med at det kanskje har gått galt, noe som har med jobb å gjøre (det ville vært noen praktiske fordeler for meg å ikke vente for lenge med å gå ut i permisjon, mtp. noe jeg planlegger etter perm) og det at jeg frykter at jeg må inn på sykehus igjen. Dessuten så skal vi på ferie om halvannen uke, og hvis det blir utskrapning, vil jeg jo gjerne gjøre det før det. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre heller, fordi jeg fikk henvisning til gynekolog med avtale for ultralyd, men de har ikke ledige timer før over sommeren. Antar jeg ikke kan bruke henvisningen til sykehuset. Får kanskje ringe legen på mandag. Eller gå privat selvsagt, men det har jeg gjort før, og det føltes veldig dobbelt opp, siden jeg da uansett måtte gjennom de samme greiene på sykehuset.

[Vera Vinge]

Hvorfor er det bare ræl på tv? Spesielt lørdags kveld, men ellers også. Vi har Netflix, men noen ganger vil jeg bare zappe og tilfeldigvis se noe som vekke interesse, framfor å velge en serie eller film. Jeg har nemlig ingen serier jeg følger nå, foruten True blood, som jeg må vente til mandag med å se. Nå sitter jeg og trøstespiser sjokoladeis, mens jeg strikker litt på en shorts til veslegutt. Noe lignende den stripete shortsen: http://www.mamma.no/charlottpettersen/363?page=6 Bare med tynnere svarte striper og gul snor i livet.

Og så planlegger jeg hva jeg skal ta med meg av strikking på ferieturen vi skal på om litt over en uke. Jeg funderer på om jeg skal begynne på denne jakken til min nyfødte niese som jeg skal treffe for første gang i juli: http://www.pickles.no/kose-kurvjakke/ I et garn jeg kjøpte på salg, i beige med gule innslag.

Jeg har også kjøpt garn til denne hettejakka til sønnen min: http://www.pickles.no/barndomsgenser-med-hette I den samme lillablå fargen.

Jeg planlegger nemlig høsten allerede, tydeligvis. Men svigermor har fanget opp at jeg misliker å strikke bukser, så hun har tilbudt seg å strikke en ribbebukse til veslegutt. Jeg har bestilt garn i sjøgrønt, eplegrønt og en slags limefarge.

Og tross at jeg misliker å strikke bein og ermer, er jeg oppsatt på å strikke en barnehagedress til høsten. Jeg hadde egentlig tenkt denne, kanskje i samme farger som vist: http://www.pickles.no/melkers-barnehagedress Men så kom jeg over dette blogginnlegget: http://gurolaga.blogspot.no/2013/04/bedre-sent-enn-aldri.html Og syns den var så fin, spesielt i striper i de fargene! Så med mindre det er supermini-pinner, blir det nok den.

Jeg har liksom ikke tid til å strikke, men plutselig befinner jeg meg på to dagers kurs, og har strikket nesten en hel sommergenser til gutten. Eller jeg treffer en venninne på kafé som også strikker, og barna sover. Eller så er jeg syk (har jo mildt sagt vært en del av det i år).

Endret 22. juni 2013 av Vera Vinge

[Ciara]

Jeg forstod ikke det du skrev - er det slik at du ikke får funnet ut hvordan det har gått før over sommeren med mindre du bestiller privat ultralyd? Det høres jo uholdbart ut

[Vera Vinge]

Jeg forstod ikke det du skrev - er det slik at du ikke får funnet ut hvordan det har gått før over sommeren med mindre du bestiller privat ultralyd? Det høres jo uholdbart ut

Jeg skjønner ikke selv hva legen egentlig har tenkt, for jeg hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å bruke henvisningen jeg fikk. Han skal ringe meg i morgen ang. svar på blodprøven på fredag (kom jeg på etter jeg skrev det forrige innlegget). Hvis den er så høy at jeg fortsatt kan være gravid, tar de en ny for å måle stigning. Hvis den stiger (nok), kommer jeg sikkert til å bestille privat ultralyd når jeg kommer hjem igjen. Men hvis hormonprøvene bringer dårlig nytt, noe jeg tror, må jeg nesten be om å komme inn på sykehuset. Ellers så blir det å betale privat ultralyd selv, hvorpå de henviser meg til sykehuset for utskrapning. Unødvendig styrete for alle, syns jeg. Der jeg bodde før, involverte sykehuset seg da jeg blødde under graviditeten med sønnen min. Og hvis sykehuset her har andre rutiner, begynte jeg å tenke på om jeg kunne benytte meg av retten til fritt sykehusvalg. Kroppen min har hvertfall vist flere ganger at den ikke ordner opp selv, hvis det har gått galt. Som jeg kanskje skrev over, ble ikke ting bra med flere runder med medisiner en gang, noe de sa var litt uvanlig. Og ting må jo ut. Jeg drar altså ikke på ferie med dødt vev som ligger der og godgjør seg der nede, både av fysiske og psykiske årsaker. (Sorry om jeg blir litt eksplisitt nå.)

[O'hara]

Bukser er kjedelige å strikke, men morsomme å sy

(Fikk du meldingen min?)
Og enig med deg i at den dressen fra Nøstebarn er fin, spesielt i de fargene, har sett den selv og syntes den var lekker. Men jeg aner ikke om jeg har mot til å strikke en slik dress....

Ellers, synes du bør få kjappe svar, for det å gå slik du gjør nå må være skrekkelig tungt, og unødvendig.
Tenker på deg!

[Vera Vinge]

Bukser er kjedelige å strikke, men morsomme å sy

(Fikk du meldingen min?)

Og enig med deg i at den dressen fra Nøstebarn er fin, spesielt i de fargene, har sett den selv og syntes den var lekker. Men jeg aner ikke om jeg har mot til å strikke en slik dress....

Ellers, synes du bør få kjappe svar, for det å gå slik du gjør nå må være skrekkelig tungt, og unødvendig.

Tenker på deg!

Fordi bukser er så kjedelige, er jo shorts et veldig ok kompromiss, fant jeg ut i dag. Strikket meg fram til deling av beina på båttur i dag, så det gikk unna.

I går lette jeg forresten gjennom stoffsamlingen min på leting etter et passende buksestoff til lillemann, men der var ikke noe morsomt eller egnet. Syns det største hinderet med å sy, er tilgangen på stoff jeg liker i en butikk hvor jeg kan fysisk kjenne og se på varene.

Fikk meldingen din, forresten. Det gikk litt fort, da jeg leste på mail og ikke fikk svart akkurat da.

[Vera Vinge]

Når det gjelder venting på svar, så har jeg på en måte roet meg litt. Hadde et fint øyeblikk i går, hvor jeg lå og så på en sovende gutt i armkroken min. Av og til kan jeg få sånne spesielle øyeblikk hvor jeg virkelig tar innover meg hvor glad jeg er i gutten min og hvor heldig jeg er. For meg var det krevende med spontanabortene jeg hadde før ham, og blødningene og usikkerheten da jeg var gravid med ham. Men jammen var det verdt det.

Og jeg kjente at andre ting ble mindre viktige der og da, da det jeg var mest opptatt av var at han skulle ha det bra. Nå er det ikke en bekymring at vi ikke skal få flere barn over hodet, men tanken om at jeg jammen ville vært fornøyd om vi ikke kunne få flere slo meg igjen. Jeg har alltid ønsket meg minst to barn, og jeg syns ikke det har vært så krevende som jeg hadde trodd å få barn (bortsett fra at babytiden krevde sitt, men tenker på tiden etter). Så det å være fornøyd med en handler ikke om manglende ork til flere. Men den overraskende følelsen av å kjenne hvor tilfredsstillende det tross alt er å ha denne ene som jeg er så uendelig glad i.

[Vera Vinge]

Og så blir jeg litt forvirret av at jeg torsdag og fredag hadde en rar følelse i magen, som jeg tenkte var et negativt tegn. Men det sluttet. Og jeg har egentlig ikke hatt noen nye blødninger siden torsdag. Det normale ved en spontanabort er jo at det øker og at man har vondt. Men så var ikke den andre spontanaborten jeg hadde sånn (på den annen side vet jeg jo ikke hvordan det hadde utviklet seg om jeg ikke den gang hadde kommet så raskt på ultralyd). Og i dag har jeg følt meg ganske uvel/kvalm, mer enn før. Men jeg reagerer jo lett med kvalme, så det kan komme av andre ting også. Og hormoner henger lenge igjen. Vet ikke hva jeg skal tenke nå, er i grunnen oppsummeringen.

[Ciara]

Jeg tenker også på deg. Det høres jo ut til at det er mulig det kan ha gått fint, men jeg skjønner at du er avventende.

Og jeg forstår godt hva du mener med at kjærligheten til den første gjør at du kan leve med å ikke få flere (skjønt jeg håper virkelig du gjør det!). For meg, og for de fleste andre vil jeg tro, var det å bli forelder en opplevelse som har endret meg for alltid, og jeg tror til det bedre. Og ikke minst har det gjort livet mitt bedre, å få oppleve privilegiet av å ha ham.

Og jeg er enig med deg, nå når eldstemann er tre står jeg fortsatt ved det at det å få barn har vært mindre anstrengende enn jeg trodde. Det er så mye fint som veier opp for det slitsomme, selv trass og dager da alt går på tverke. For min del var det de første to månedene med eldstemann som var mest slitsomt, siden det har det ikke vært i nærheten.

Eldstemann fikk sagt det i kveld. Vi pleier å skravle på sengekanten om kvelden, og det er de mest vidunderlige samtaler. Fra det helt sprø og kreative til filosofiske betraktninger som gir noen gløtt inn i tankesettet hans. Og så pleier jeg å bli såpass overveldet av kjærlighet at jeg alltid sier noe fint, som regel at jeg elsker ham. Og i kveld satt vi og skravlet om løst og fast som vanlig, jeg tenkte på hvor fin han er, og så trakk jeg pusten for å si noe. Bare at han kom meg i forkjøpet: "Mamma, skal du si at du er stolt av meg nå?"

Tvi tvi til deg. Håper dagene går uten flere blødninger. Og at du får svar raskt.

God kveld!

[Vera Vinge]

Haha, jeg hadde ikke tid til å svare da jeg leste om 3-åringen din, Ciara. Men det høres jo herlig ut. De er jo bare så herlige i den alderen (også).

[Vera Vinge]

Hm, men vet igjen ikke hva jeg skal tenke om graviditet. Fikk første blodprøvesvar i går, og hormonnivået var høyt. Faktisk godt over det jeg ser er normalt for så langt jeg har kommet. Det alene sier ikke så mye da, siden det er evt. stigning de må se på. Det svaret får jeg på torsdag. Men jeg føler meg mistenkelig uggen fortsatt, mer enn i forrige uke. Og jeg har vært så trøtt de siste dagene. Men det kan også skyldes gutt som våkner om natta av hosting nå, så vanskelig å si.

Men jeg traff endelig min nye fastlege i dag. Hittil har jeg hatt vikar. Og det skjønner jeg godt, for fastlegen min er nok en populær mann. Utrolig hyggelig og tilsynelatende en ok lege. Jeg har nå tatt blodprøver for å teste alt mulig rart. Ikke bare gravidhormoner, men også høyt stoffskifte og ting som evt. kan tyde på hjertesykdom. Denne timen ble nemlig bestilt for lenge siden fordi jeg har hatt problemer med konsentrasjon og hukommelse etter at jeg fikk sønnen min, og jeg syns ikke det har gått seg til. Dessuten ville legene til min far på sykehuset at nærmeste familie sjekket noen ting hos legen for å se om vi er i risikosonen for tidlig hjertesykdom.

Ellers så snakket han helt annerledes om en evt. ultralyd. Han sa han helt klart skulle få lurt meg inn på sykehuset om ting har gått galt, og at jeg ikke skulle ordne opp med private på egenhånd. Takk og lov.

Endret 25. juni 2013 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Ah, da blir det endelig plen i hagen. Vi har verdens treigeste entreprenører, men da de lovte 1000% (faktisk) at de skulle bli ferdig med graving innen tirsdag, uten å gjøre det, bestilte vi likevel plen og kjøpte hekkplanter og skråningplanter slik at vi hadde pressmiddel slik at de skulle gjøre ferdig denne uka. Og jammen gjorde de ikke det. Dvs. de gravde ferdig hagen i all hovedsak, så nå har vi ulike platåer på den enormt skråe tomta vår. Bare litt drenering på den ene siden som må tørke litt, før det gjøres ferdig der også.

Uansett, i morgen har mannen fri, og vi to og svoger skal rulle ut plen og plante. Veslegutt må til dagmammaen, stakkar, og jeg jobber på kvelden. Det blir topp saker. Åtte tonn plen, 200 krypmispler (til å dekke to skråninger) og en del agnbøkhekkplanter. Så drar vi på ferietur i neste uke, men min pertentlige far er hjemme og satt på oppdraget med å følge med på vanning. Vi har nemlig hørt om noen som brukte 100 000 på ferdigplen før de dro på ferie uten å tenke på vanning... Kjedelige saker.

Men jeg har vært så trøtt de siste to kveldene, at jeg har sovnet på senga i det veslegutt har lagt hodet på sin lille sauevenn (han elsker en sau som også er en pute). Så jeg er spent på hvordan det blir å dra på jobb etter å ha plantet flest mulig mispler, som er min jobb. Jeg merker nemlig godt at jeg har ikke den samme energien som før, og jeg blir typisk småkvalm når jeg kommer hjem fra jobb (husker fra sist at jeg ble mer kvalm når jeg var sliten). Både mannen og jeg blir nå meget forundret dersom prøvene i morgen viser en spontanabort, siden jeg føler meg stadig mer redusert. Men tenker at det også kan ha andre grunner, så tar ingenting for gitt.