For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Rødkattebusk! :D

Altså, jeg tenker å ha det selv, derfor jeg roper høyt..

Tenkte først på klematis selv, men revurderte. Og nå er frøkna 2,5, men finner fortsatt på å spise blader... Har en rhododendoron som hun i dag rasket med seg noen blader av og var på tur til å spise. Men, alle barn er ulike, noen spiser alt, andre er flinkere til å ikke gjøre det.

Men, jeg er enig med deg, dessuten så skal det ofte svært mye til for at det er kjempefarlig, sett bort fra Belladonnaplanten. Der, som med alt annet, man må holde bena litt plantet på jorden og unngå det som er aller farligst.

Haha! Jeg skulle til og skrive noe om det i stad, men ble visst avbrutt av noe før jeg kom så langt.

Jeg har sett de plantene der før, og de er fine. Det eneste jeg lurte på er om den tiltrekker seg katter som vil tisse der, siden katter liker lukta? Nå vet jeg bare om en nabo med katt da, så ikke et stort problem. Jeg syns dessuten det er så koselig at den kommer. Men typisk mannen ville vært skeptisk til noe som tiltrakk seg katter.

Nå blir det plen, hekk og frukt i sommer. Blomsterplanting blir nok ikke før neste år, annet enn sommerblomster i potter. Men det er morsomt å begynne å gjøre seg kjent.

[Vera Vinge]

Vi har svart granitt på kjøkkenet og er superfornøyde! Absolute black fra Diapol. Kjempebra service og rimelig, og resultatet ble perfekt

Synes det høres ut som et spennende hus!

Helt enig med deg i at det er greit å legge opp til at tenåringer kan ha besøk hjemme. Vi har stor kjellerstue og er glade for det. Det er ikke veldig høyt under taket - 2,15 - men helt greit

Ja, jeg så et sted her at dere hadde valgt det. Og jeg har tidligere sett på Diapol pga. pris. Bra å høre at dere ble fornøyd med dem. Valgte dere helt svart uten fargespill? Svigers har svart steinplate, og det er så bra. Syns stein har mange fordeler.

Kjellerstue er bra. Jeg savnet et slikt rom å trekke meg tilbake på der jeg vokste opp. Der hadde vi soverom litt som her nå, hvor vi måtte gå opp og ned trapper gjennom stua, hvor det i tenårene føltes som vi hadde lite privatliv. Samtidig syns jeg dette huset og det jeg vokste opp i har noe sosialt ved seg som jeg liker, nemlig de litt åpne trappeløsningene. Begge steder er det halvplan framfor hele etasjer, noe som knytter etasjene mer sammen. Vi syns f.eks. det er en fordel at peisestua, som også er der vi kommer til å se på tv (i stua har vi en mindre tv som står lengre unna sofaen, som vil bli mest brukt til nyheter og sikkert barne-tv etter hvert). Stua er ikke liten, men heller ikke enorm, og da er det fint at peisestua føles nær, så den virker som en slags forlengelse av stua. Men, ulempen er at det ikke er et sted hvor tenåringer får mye privatliv.

Men altså, pjokken er ikke fylt halvannet, så som vanlig tenker vi på framtiden.

[Vera Vinge]

M, men noe av det jeg på sikt gleder meg nesten mest til ved å få gjort ferdig etasjen med bl.a. hall og peisestue, er at jeg har fått innvilget piano i gangen! I dag har jeg et el-piano som står på soverommet, noe som ikke føles som optimalt for spilling. Jeg har alltid likt tanken på liv ved inngangen. Hos svigers har de en veldig komfortabel og fin skinnbenk rett innenfor gangen. Og vi sitter nesten mer der enn i stua. Jeg syns det er så fint med flere sånne hyggelige soner. At sofaen i stua ikke er det eneste stedet man slår seg ned i et hus. Piano vil absolutt skape liv i gangen. Samtidig kan man se det fra stua, så man underholde folk i stua samtidig. Perfekt.

Jeg så på nyhetene for en tid tilbake at folk bare vil ha svarte pianoer, og kaster de brune. Kan man male piano, tro? Eller i det minste pusse og olje eller lakke på nytt selv? Ønsker å ikke bruke så mye penger på piano, men vil jo helst at det skal holde på stemning og sånn. Men det kunne vært typisk at nordmenn med romslig økonomi gjerne kvitter seg med gode piano fordi de har feil utseende, så kanskje jeg kunne fått noe ok til en grei pris?

[Ciara]

Absolute black har minimalt med fargespill. Det er fordi jeg synes slike spetter gjerne får det til å se hakket mer tacky ut. Denne er helt perfekt. Det er så utrolig lett å vaske, tåler alt, ser fantastisk ut. Vi betalte 17000 for nesten 5 meter benkeplate. Til sammenligning ville en laminatplate kommet på 9000. Og de 17000 er inkludert absolutt alt - oppmåling, levering, montering og moms.

[Ciara]

Og selv mannen min, en ekstremt perfeksjonistisk håndverker, er utrolig imponert over platen. Den var så eksakt målt opp at vi ikke engang behøvde silikon mot veggen, det er helt tett. Den platen er antakelig det jeg er aller mest fornøyd med av alt her i huset så langt.

Sånn, nå skulle man nesten tro jeg får betalt for å reklamere for dem

[Vera Vinge]

Hehe, ja, du kunne tatt deg en bijobb i permisjonstiden. Men det er veldig fint å høre, da man alltids kan føle seg litt usikker på bestilling av sånne greier.

Svigers har litt spill i sin svarte plate, og jeg syns faktisk ikke det ser tacky ut der. Men jeg er enig i at det kan gjøre det. Og jeg tror vi har landet på å velge en som er så svart og "ren" som mulig, så lenge det ikke koster uforholdsmessig mye mer.

[Vera Vinge]

Men nå kjeeder jeg meg. Sola skinner, og jeg bare måtte ut og kjøpe en is på hjørnet. En av fordelene med å jobbe her, er er at det er midt i et sentrum, så man har alt i nærheten. Ja, og ok, jeg kjøpte også to kjoler på HM. Jeg har ikke kjøpt klær på jeg husker ikke hvor lenge, da det ikke akkurat står i fokus nå. Men jeg har et par lette hverdagskjoler som har krympet i lengden. De kan fortsatt brukes, men trolig ikke på jobb. Så minst en av de nye kan brukes i jobbsammenheng. En fordel med å ha fått barn, er at man blir så utrolig effektiv. Før kunne jeg gå og lure og lure på om jeg skulle kjøpe noe eller ikke. Nå er jeg flinkere til å bare bestemme meg når jeg trenger noe. Uten at shoppingbudsjettet mitt har økt av det, akkurat, snarere tvert i mot.

Men det er så deilig ute nå, at jeg vurderer å avspasere og hente pjokken tidlig. Hvis det ikke dukker opp noe innen jeg rekker å dra, og det kan det ærlig talt fort gjøre. Det gjelder mao. å skynde seg. Fredag er egentlig mannens hentedag, hvor han pleier å hente tidlig. I dag blir det neppe tidlig på ham, men han syns likevel det er stas å kunne hente én dag i uka. Så mulig noen blir skuffa.

[Vera Vinge]

Men jeg er veldig spent på hvor langt de har kommet hjemme i dag. Etter et par ukers pause, har de nå gravd masse, og de forespeilet muligheten for å bestille og kjøre på plenjord i neste uke. De er alltid litt vel optimistiske, men jeg ser at det ikke gjenstår så mye i hoveddelen av hagen. Jeg har begynt å få håp om at det er mulig å få lagt plen før vi drar på ferie om ca. en måned. Det hadde vært perfekt. Vi har flere i nærheten som kan følge opp vanning når vi er borte, så jeg har en drøm om å kunne leke på plenen hvertfall til vi er hjemme i midten av juli.

[Vera Vinge]

Tilbake på jobb etter en deilig helg. Vi har jo stort sett veldig rolige helger om dagen, med lite farting rundt omkring, siden mannen jobber i huset og vi andre to er hjemme for å kunne være sammen hele familien. Og selv om vi ikke har hage for tiden, har vi stor veranda, som vi leker mye på. Men i går var vi til og med på båttur med svigers. Og gutten elsker båten. Det er en litt stor båt som er veldig velegnet for småbarn, siden det er litt plass å vandre fram og tilbake på, samtidig som man kan stenge av, slik at han ikke kommer seg noen vei. Og så mye å se på! I tillegg sover han ofte godt i båten, så han sov tre timer på dagen i går (!). Mao. deilig avslapning for oss voksne også. Jeg er dermed halvveis på denne i en lys lavendelfarge til meg selv.

Før var jeg ikke så opptatt av vær. Jeg syns det var hyggelig med finvær, men satte meg helst i skyggen. Syns heller ikke det var noe problem med regn eller mørketid. Men kanskje bare det siste året, har jeg blitt mye mer påvirket av været. Mest i positiv forstand, da jeg blir så hoppende glad av sol. Kanskje nyter jeg sola ekstra mye i år, siden det i fjor ble en litt amputert sommer. Sønnen min sov da betydelig mindre når det var sol enn regn, og han skulle jo ikke være i sola, i tillegg til at han måtte bæres så mye (så ikke lett å være i skyggen heller). Derfor var vi mest inne på de få solrike dagene i fjor. I år er det helt annerledes. Han sover enda mer enn på samme tid i fjor, og vi kan jo være ute i sola sammen. Så jeg koser meg veldig med det. På fredag formiddag tok vi oss en rusletur med han i bæreselen på ryggen, og avsluttet turen med å dele en is på nærbutikken, mens vi så på biler som kjørte forbi. Og han koste seg så veldig.

Det er vel noe av det som gjør det så innmari morsomt med å være sammen med barn på den alderen. De er så lette å glede. Sønnen min er fornøyd når han får være hjemme og ordne med lekene sine, "koke" på kjøkkenbenken eller tusle rundt på verandaen. Samtidig skal det så lite til som en tur på butikken, for at han skrur opp humøret enda et hakk. Hehe, det kan få noen og en hver til å føle seg som en supermamma uten at man egentlig har gjort så veldig mye.

[Vera Vinge]

Jeg leste akkurat en artikkel om en fostermor i bladet Mamma, som sa at den biologiske moren til fosterbarnet hennes hadde sagt at det viktigste hun ønsket at fostermor skulle bringe videre, var å se det store i små ting. Og for å fortsette det jeg skrev over, er det akkurat det som er så herlig med de små. Alt de skal utforske og ta inn, og hvordan veslegutt nå tydelig prøver å lære seg noen ord om disse fantastiske småtingene han oppdager. Han hermer etter oss alt han klarer, og han vil så gjerne forstå. Så han øver seg på å bli mer avansert. Samtidig som han finner glede i så enkle ting, som da han i går fant en sånn kjempestor Ikea-pose. Han holdt det gående med posen i minst en halvtime, da han testet ut hvordan det var å bruke posen som hatt, som veske til å bære bamsen i, som rede til å late som man sover i osv... Alt mens han skrattlo hver gang han oppdaget en ny måte å bruke posen på.

En annen dag stod vi begge ved kjøkkenbenken og betraktet naboens katt (gutten har fått egen krakk), mens vi begge drakk smoothie av sugerør. Det er på sånne tidspunkt jeg føler at jeg lever fullstendig i øyeblikket. Og så snudde sønnen min seg mot meg, betraktet sugerøret mitt, og kastet hodet mot meg mens han lo, da han tydelig innså komikken i at vi gjorde akkurat det samme.

[Vera Vinge]

Disse tingene får meg til å tenke på kontrastene i livet akkurat nå. På hjemmebane har jeg det helt topp. Ja, vi driver med en del kjedelige og tidkrevende oppussingsting, men mannen og jeg har en god periode igjen, etter at vi kranglet vel mye om oppussing en stund. Og som jeg ikke akkurat har lagt skjul på, trives jeg enormt godt som mamma.

Samtidig er livet jeg hadde før vi kjøpte hus, helt snudd på hodet. Om vi bare hatt fått barn, men blitt boende der vi bodde før, hadde jeg hatt den samme jobben og truffet venner nesten like ofte som før. Men vi tok valget om å flytte til hjemstedet mitt, og da ta på oss en oppussingsjobb på kjøpet. Den mest dramatiske endringen i livet mitt er egentlig jobbskiftet. Den forrige jobben min var på mange måter drømmejobben for meg, og jeg kan nok aldri få bedre kollegaer. Kollegafellesskapet vi hadde der, var virkelig helt unikt. Jeg følte at jeg traff gode venner på jobb hver dag, og jobben var veldig spennende.

Så jeg kjenner fortsatt et savn etter de gamle kollegaene mine. Og helt ærlig, så er jobben jeg har i dag bare helt grei. Det er ikke sånn at jeg gruer meg til å gå på jobb, og jeg har veldig hyggelige kollegaer. Men av ulike grunner, så er ikke dette er værende sted for meg. Jeg ante det vel da jeg søkte jobben, men jeg var så opptatt av å få meg en ny jobb innen rekkevidde fra mitt nye hjem, og jeg følte et tidspress på meg, siden pappapermen gikk mot slutten (reiseveien fra det nye huset til den gamle jobben var helt enorm, så ville vært helt umulig å kombinere med levering og henting når jeg ikke lenger hadde ammefri). Så jeg gikk jo inn i det med åpne øyne sånn sett. Men jeg vet jo med meg selv at en av de viktigste grunnene til at jeg ikke allerede ser meg om etter noe nytt, er at dette er en fast jobb, og at jeg ønsker å bli gravid i nær framtid. Mao. et dårlig tidspunkt for jobbskifte.

På den annen side har denne jobben en fleksibilitet den forrige jobben ikke hadde, så det er mye enklere å tilpasse sønnen min, sånn at han er mindre hos dagmammaen enn han ville vært om jeg hadde den forrige jobben. Så jeg tenker ofte at det er helt greit, siden jeg ser på denne perioden som en tid hvor jeg fokuserer på familie. I andre stunder savner jeg de faglige utfordringene og det gode kollegafellesskapet den forrige jobben hadde. Så jeg er litt, tja, jeg kjeder meg vel litt om dagen. Og teller ofte timer til jeg kan dra hjem og gleder meg til hver helg. Det er litt uvant for meg, siden jeg alltid har vært opptatt av å sette pris på hverdager, siden det er flest av dem. Men med små barn ville jeg kanskje tenkt annerledes uansett.

[O'hara]

Det er så morsomt å lese innleggene dine. Du har alltid vært flink til å ordlegge deg, slik jeg ser det, og jeg har alltid lest innleggene dine og i etterkant begynt å tenke. Liker det!

Det å bli mamma gjør noe med en, det synes hvertfall jeg. Jeg har alltid tenkt i kort tidsperspektiv, men etter jeg ble mamma ble det enda mer. Det å få oppleve at et barn vokser til, det er helt utrolig, og ikke minst det man bare gjør selv på automatikk får man nå oppleve at man faktisk en gang har måttet lære seg.

Unger er utrolig herlig og har så mye å lære oss, alt for mange glemmer at dette er en tid som går fort og jeg tror mange vil angre seg etterhvert fordi de ikke tok vare på tiden.

Derfor har jo jeg valgt å sette min egen karriere på hold, vi er så heldige at vi ikke har behov for to inntekter så jeg jobber bare litt og bedriver ellers jobbing hjemmefra. Ikke for det, det hadde vært vanskelig å kombinere mannens jobb med en jobb til meg. Han reiser ca 100 døgn i året, så jeg ville ha vært helt avhengig av andre om jeg skulle ha jobbet mer i den jobben jeg har per i dag.

Jaja, her dreide jeg det over på meg selv igjen...

Skal skrive litt mer senere, nå er vi på tur ut for å se på noen hester

[Vera Vinge]

Takk for fine ord, O'hara.

Som nevnt skiftet mannen jobb rett før vi fikk sønnen vår, slik at han kunne jobbe mye mindre. Nå er det dessuten svært lite reising. Han jobber fortsatt mer enn en normal arbeidsuke, men han kan jobbe noe hjemmefra på kveldstid i perioder, så for familielivet går det greit. Men jeg ser jo at jeg er glad vi ikke er i samme bransje. For ham med hans bakgrunn er det vanskelig å jobbe vanlig korte dager over tid, hvis han ikke skal jobbe med noe han syns er svært uinteressant. Boligprisene her vi bor tilsier også at det er fornuftig at han har den inntekten han har. I min bransje derimot, kan man likevel klatre på karrierestigen uten å jobbe masse overtid. Og jeg må jo innrømme, at selv om det viktigste for meg er at sønnen vår får mest mulig tid sammen med oss, uavhengig av hvem det er, trives jeg mye bedre med å være den av oss som jobber minst enn jeg ville gjort om jeg jobbet mannens timer.

Så når jeg tenker på at en av oss bør jobbe litt redusert når vi forhåpentligvis får et barn til, ser jeg jo realistisk at det fort kan bli meg, både av hensyn til økonomi og at det er jeg som ønsker reduksjonen mest. Vi får se.

[Vera Vinge]

Jeg får egentlig litt mark når jeg ser sånne overstyla barn, gjerne barn av folk som jobber med mote. Samtidig syns jeg jo mange av klærne de går i er fine også. Kom til å tenke på det da jeg så en blogg igjen tilknyttet bladet Mamma. Jeg syns det kan se kunstig ut for småbarn å tasse rundt med sjal pent dandert rundt halsen på en sommerdag, six pence på snei og Converse til barn. Samtidig syns jeg jo selv det er morsomt med klær til meg selv, og har kost meg en del med å kjøpe flere sårt tiltrengte sommerklær til veslegutt.

Jeg har jo ikke tid til dette, men jeg fikk så fryktelig lyst til å sy en short til sønnen min, noe à la denne. Og jeg ble også veldig inspirert til å strikke en hvit shorts med smale, svarte striper, lignende den litt nede i dette innlegget. For ikke å snakke om den stripete, strikkede drakten over. Det blir garantert noe sånt til en nestemann, da jeg tviler på at jeg rekker noe sånt i sommer, i tillegg til de andre planene mine. Neste år er han 2 1/2 og virker sikkert for stor for en sånn drakt.

[O'hara]

Jeg strikket den stripete buksen de har på Pickles, det gikk kjapt

Og overstyla barn har jeg ingenting til overs for, foreldre som går bak og passer på at de ikke blir skitne og slikt... Neitakk

Her syr jeg nå alt til frøkna, bortsett fra sokker, undertøy og strømpebukser, regntøy og utedresser, og jeg sørger for å ha god passform, men ikke for mye heller.

Jeg har ulike mønstre på shortser, si fra om du trenger hjelp

[Vera Vinge]

Jeg strikket den stripete buksen de har på Pickles, det gikk kjapt

Og overstyla barn har jeg ingenting til overs for, foreldre som går bak og passer på at de ikke blir skitne og slikt... Neitakk

Her syr jeg nå alt til frøkna, bortsett fra sokker, undertøy og strømpebukser, regntøy og utedresser, og jeg sørger for å ha god passform, men ikke for mye heller.

Jeg har ulike mønstre på shortser, si fra om du trenger hjelp

Ja, jeg ender nok med den buksa i en kortere variant. Det eneste er at de ikke har det garnet i svart, så må se om de har like tykt bomullsgarn i vanlige garnbutikker. Kunne jo strikke mørkeblå smale striper i stedet for svarte, men jeg syns mye sommerklær til smågutter er hvitt med blå striper, og noe har han allerede. Syns liksom strikking er en fin måte å finne farger og kombinasjoner man ikke finner like lett i butikken.

Men jeg tar gjerne i mot mønster på shorts, hvis det var det du mente.

Igjen, du er så flink, altså!

[Vera Vinge]

Ellers må jeg si over hodet ikke er opptatt av at sønnen min ikke skal skitne seg til når han leker ute. Og det jeg lurer mest på blant de som passer på at barna ikke blir skitne, er hvordan de orker. En ting er at det ikke kan være positivt for barnet, noe annet er at det virker veldig slitsomt å skulle passe på sånt.

Men når det gjelder matsøl, må jeg si jeg er ganske nøye. Jeg tenker at særlig folk som ikke har barn selv, kan syns det er litt ekkelt når barn er fulle av størknet tomatsaus, gjerne med en snørrete nese i tillegg.

[Vera Vinge]

Ja, og så er jeg gravid. Det er veeldig tidlig ennå, så tidlig at jeg akkurat har oppdaget det. Og siden jeg ikke har lyst til å dele med så mange på en god stund, må jeg nesten få utløp for gleden, angsten og kanskje sorgen ved å skrive om det her. Siden jeg har hatt to eller tre spontanaborter før, må jeg liksom stålsette meg litt, føler jeg.

Egentlig har jeg visst det en uke, helt siden jeg ble så veldig sjøsyk på båttur forrige helg. Jeg har dessuten hatt veldig skjerpet luktesans og generelt følt meg uggen og uopplagt. Så denne gangen må jeg si jeg "visste" det flere dager før jeg testet.

Mannen er hoppende glad, og klarer ikke slik dempet glede som jeg prøver å utvise.

[Ciara]

Oi, oi, oi, gratulerer så mye!

[Vera Vinge]

Takk, Ciara.

Huff, det passer så dårlig at veslegutt har bestemt seg for å starte dagen halv seks nå. Det er så vanskelig å legge seg tidlig, siden det alltid er noe smågreier som skal gjøres som tar mer tid enn planlagt. Men nå bare må jeg. Jeg stod opp halv seks i går også, og var så uggen som bare det. Men det ble en del bedre da jeg fikk en time på øret da mannen stod opp. Så hvis det blir som sist, da jeg var veldig kvalm, må jeg bare prioritere søvn framover. Kvalmen da var virkelig på topp noen dager hvor jeg sov veldig lite. Og siden uggenheten nå startet enda tidligere enn forrige gang, frykter jeg litt hva jeg har i vente. Om ikke annet er kvalme en måte å stagge gravidkilo på. Hvis jeg først skal være en sånn glasset-halvfullt-person.