For sant til å være godt

[O'hara]

[Vera Vinge]

Og så kan jeg opplyse at jeg fra og med i går hadde en lime i magen.

Kanskje det kan forklare hvorfor formen har blitt helt spinnvill de siste dagene? Jeg holder i det minste ut hele dagen på jobb i dag, men jeg har måttet avstå fra noen planlagte oppgaver. Plan for dagen er å dra hjem og lade batteriene (noe jeg egentlig er drittlei av allerede), sånn at jeg kanskje, kanskje ikke våkner av usannsynlig kvalme i natt.

Jaja, jeg liker hvertfall regn. Kanskje litt kjedelig i juni, men når jeg ikke er i stand til å nyte et finvær, kan det bare regne. Jeg syns det føles ganske forfriskende også.

Og igjen; jeg vet at jeg ba om dette. Dvs. jeg ba vel ikke akkurat om et hormonnivå på linje med tvillingsvangerskap, men klagingen stikker meget grunt, altså. Det er pes å ikke klare å holde på maten, men så lenge alt ser normalt ut på ultralyd om to uker, skal jeg holde ut hva som helst!

Endret 8. juni 2011 av Vera Vinge

[Britt Banditt]

*Ser for seg å føde en vannmelon*

*Grøss*

[O'hara]

Pøh!

Det er LOV å klage på dårlig form, hvem vil vel ha det??

Det betyr jo ikke at man ikke setter pris på å være gravid? Jeg har aldri skjønt den der linken der jeg..

Selv synes jeg det å være gravid ikke var noe stort.. Altså, det er stas å kjenne at det beveger seg, bra å vite at alt står bra til og slikt, men, blæh, man blir tung, og jeg var mye kvalm, hadde en grusom halsbrann og vel, jeg følte ingen "gravidglød"..

Men, jeg skal gjerne gå gravid flere ganger om det da betyr at jeg får en sånn flott frøken igjen

Jeg er overrasket over hvor greit alt har gått. Alle fortalte meg om våkennetter, magevondter, skriking og gud vet hva, men, bank i bordet, vi har ikke hatt en eneste våkennatt til nå og totalt sett kan jeg si at alt har gått veldig smertefritt.

Du forresten, jeg har en god del gravidklær liggende. Tror du du er interessert?

Endret 8. juni 2011 av O'hara

[Vera Vinge]

*Ser for seg å føde en vannmelon*

*Grøss*

Au.

Pøh!

Det er LOV å klage på dårlig form, hvem vil vel ha det??

Det betyr jo ikke at man ikke setter pris på å være gravid? Jeg har aldri skjønt den der linken der jeg..

Selv synes jeg det å være gravid ikke var noe stort.. Altså, det er stas å kjenne at det beveger seg, bra å vite at alt står bra til og slikt, men, blæh, man blir tung, og jeg var mye kvalm, hadde en grusom halsbrann og vel, jeg følte ingen "gravidglød"..

Men, jeg skal gjerne gå gravid flere ganger om det da betyr at jeg får en sånn flott frøken igjen

Jeg er overrasket over hvor greit alt har gått. Alle fortalte meg om våkennetter, magevondter, skriking og gud vet hva, men, bank i bordet, vi har ikke hatt en eneste våkennatt til nå og totalt sett kan jeg si at alt har gått veldig smertefritt.

Du forresten, jeg har en god del gravidklær liggende. Tror du du er interessert?

Så snill du er som tenker på meg. Men faktisk tror jeg at jeg allerede vil være godt dekket selv før jeg kjøper noe eget. En av mine beste venninner har termin i august, en annen i november og en tredje er ferdig med barn for lengst og hun har vel pakket en eske klar til sending allerede om jeg kjenner henne rett. Men tusen takk for tilbudet. Hvem vet, kanskje du får bruk for dem igjen senere..?

Det er også godt å lese at ting kan gå over forventning, spesielt når jeg skjønte at dere strevde og du hadde en del plager som gravid. Da har dere nok fortjent en rolig frøken.

Selv venter jeg på at den gravidgløden skal dukke opp. Den kommer nok hvert øyeblikk, tenker jeg. Jeg ser vel ærlig talt mer ut som en vandrende død for tiden. Det eneste lyspunktet sånn rent overfladisk er at huden har begynt å stabilisere seg igjen, etter noen merkelige utbrudd de første ukene. Noen her i huset har lest på nettet at jentebabyer stjeler skjønnhet fra mor, og tipper derfor på en liten jente. Ikke vet jeg, og ikke bryr jeg meg heller. Men om det skulle bli en jente, har jeg navnet klart (vil ikke skriver det her bare). Mannen har falt for et annet navn som også er fint, men jeg har bestemt meg og jeg tror jeg får mannen på gli om jentenavn skulle bli aktuelt (nå må det også sies at han for lenge siden sa at jeg skulle ta den endelige beslutningen på navn siden jeg skiftet etternavn).

[Vera Vinge]

Jeg ble nok litt påvirket av KG-reklame for Dream lakris-is, og nå har jeg forspist meg. Ganske rar var den også, men is er en av få ting som går lett ned for tiden. Men ærlig talt - neste gang blir det peppermynte.

Og nå er det natta for lengst! Jeg må lade opp til legetimen i morgen, mao. få nok søvn så jeg kommer meg opp i tide. Men deilig hvertfall at jeg ikke skal på vanlig jobb, bare gjøre noe jobbrelatert i byn etter legen.

Og så er jeg litt i tvil om jeg skal avtale videre oppfølging/kontroller hos fastlege eller jordmor... Noen tips? Burde jeg starte en tråd om dette, tro?

[O'hara]

Jeg hadde oppfølging hos jordmor. Synes det var veldig greit.

Men, nå er ikke jeg alt for glad i fastlegen min...

Usj, de der første ukene når man er trøtt, sliten, kvalm og oppblåst, som så går over til at man bare ser småfeit ut, blæh.. Lekkert ja..

Personlig synes jeg ukene fra uke 20 til 30 var fine

Dream lakrisis?? Åh! Jeg elsker lakrisis!!

Tror jeg må prøve den.

[onyx]

Vil vite navealternativene jeg.... nysgjerrig ja

Jeg syntes hele graviditeten var fæl, men nå hører jeg nok til den lille gruppen kvinner som hater å være grtavide, svangerskapsglød eller ei...

[Vera Vinge]

Juhu!

1. Jeg har endelig fått en god natts søvn.

2. Jeg er mindre kvalm og generelt i bedre form i dag.

3. Og det beste av alt til slutt: Jeg var på første kontroll hos fastlegen i dag, og hun tilbød til min store overraskelse å lete etter fosterlyden. Jeg ante virkelig ikke at man kunne høre noe så tidlig. Hun sa at det var helt normalt å ikke høre noe også, så jeg kunne velge selv om jeg ville. Og jeg ville selvsagt, selv om jeg var forberedt på at man kanskje ikke kunne høre noe. Men det gjorde vi! For en merkelig opplevelse - at lite hjerte som slo hurtig oppå mitt. På en måte ble det hele nesten enda mer virkelig enn å se fosteret på ultralyd i uke 8. Da kunne man ikke se noe bevegelse, bare en grå masse. Nå kunne jeg faktisk høre at noe lever der inne, et lite menneske.

Så dagen har vært god, kan man si.

[Vera Vinge]

Jeg hadde oppfølging hos jordmor. Synes det var veldig greit.

Men, nå er ikke jeg alt for glad i fastlegen min...

Usj, de der første ukene når man er trøtt, sliten, kvalm og oppblåst, som så går over til at man bare ser småfeit ut, blæh.. Lekkert ja..

Personlig synes jeg ukene fra uke 20 til 30 var fine

Dream lakrisis?? Åh! Jeg elsker lakrisis!!

Tror jeg må prøve den.

Nei, det med fastleger kan jo variere så. Jeg liker det jeg har sett av min så langt, og var forsåvidt innstilt på å gå til kontroller da jeg var hos henne i dag, fordi det virker som hun har en viss interesse for svangerskap. Men så fikk jeg vite at jeg blir tilbudt oppfølging på stedet jeg mest sannsynlig skal føde, så da tar jeg nok det.

Ja, det må være digg å begynne å føle seg litt ok, og ha en liten mage å vise fram i tillegg. Nå ser det bare ut som jeg har spist litt godt, selv om jeg ikke har gått opp noe i forhold til startvekt. Men siden jeg bare er 10 uker og litt ennå, er det nok bare oppblåsthet og ikke reell babymage, vil jeg tro. Men jeg har altså stort sluttet med belter på kjoler og sånt, for jeg mistenker at det vil avsløre meg. Når magen synes ordentlig, kommer nok beltene tilbake, men da over magen.

Hvis du liker lakrisis, vil jeg tro du liker Dream sin. Jeg syns som sagt den var litt underlig, men jeg syns hele konseptet lakris og is i seg selv er litt rart. Merkelig egentlig, siden is og lakris er to av mine favoritt-ting å spise.

Vil vite navealternativene jeg.... nysgjerrig ja

Jeg syntes hele graviditeten var fæl, men nå hører jeg nok til den lille gruppen kvinner som hater å være grtavide, svangerskapsglød eller ei...

Jeg vil helst ikke skriver de mest aktuelle navnene her, hvis vi lander på noen av dem, men jeg sender gjerne PM.

Ellers virker jo folk å være veldig forskjellige. Noe henger nok sammen med plager og sånt, mens noe sikkert handler om hva slags person man er m.m. Jeg er spent på hva jeg kommer til å tenke når formen forhåpentligvis blir bedre. Jeg tror jeg kan like det da, så lenge jeg bare aksepterer at (trenings)formen osv. ikke er helt som før. Jeg liker det egentlig litt nå også, hvertfall etter at jeg er over den verste bekymringen, og så lenge jeg har noen kvalmefrie minutter.

[Vera Vinge]

Er det rart av meg å bli rørt av glade idrettsfolk?

(Ikke rørt til tårer riktignok, men dog.)

[onyx]

Er det rart av meg å bli rørt av glade idrettsfolk?

(Ikke rørt til tårer riktignok, men dog.)

Ja... det er litt rart.

[Vera Vinge]

Ja... det er litt rart.

Haha, det var det jeg visste!

Og så jeg som ikke en gang er interessert i sport på tv...

[-Englefjes-]

Jeg kan fort finne på å snufse av glade idrettsfolk.

Bmrk. lettrørt.

[Vera Vinge]

Jeg kan fort finne på å snufse av glade idrettsfolk.

Bmrk. lettrørt.

Jeg er litt treig, men det er godt å se det fins andre av samme kaliber.

[Vera Vinge]

Ellers jobber jeg hardt med å gjøre minst mulig om dagen. Ikke at jeg har energi til så mye annet, men det er veldig uvant. Plutselig er jeg en av dem som ikke kan få vært nok hjemme.

Det har i det minste gjort at jeg endelig ble ferdig med denne genseren i gult til meg selv. Og jeg har kommet i gang med dette settet til min niese, bare med lys turkis som hovedfarge og mørkebrunt og lys rosalilla som mønsterfarger. Av en eller annen grunn passer kvalme og strikking dårlig sammen, men noe må jeg da gjøre.

Uansett. Om jeg ikke spiser så mye annet, hiver jeg hvertfall i meg sikkert ti nektariner per dag, så den lille stakkaren får vel hverfall c-vitaminene sine. Og om ikke annet, er sushi en av tingene jeg faktisk har lyst på. Svigermor syns fortsatt jeg er gal, men jeg spiser bare med laks, og det skal være klarert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Heldigvis har jeg kommet over den verste frykten fra forrige uke om å spise noe som kan provosere magen, siden jeg har klart å holde på maten de siste dagene. Men det er likevel vanskelig med mat når jeg blir kvalm av mye og mange ting ikke smaker som de skal (og jeg som alltid har vært glad i alt, til og med sære smaker mange har aversjoner mot).

Blabla. Jeg er hvertfall fortsatt preget av å ha hørt fosterlyden i forrige uke, noe som gjør humøret mitt upåklagelig tross plager jeg måtte ha. Det hele ble mer virkelig for meg, og det har satt i gang tanker om alt fra hvilke klær jeg har som kan brukes når magen begynner å vokse til om vi virkelig vil bo der vi bor nå særlig lenge.

Når det gjelder det sistnevnte, så regner jeg med at vi bli boende der en stund, siden det er rimelig sentralt og i nærheten av de fleste vi kjenner. Det har også et ekstra soverom, badet er stort og praktisk til babybruk og vi trives generelt her. Men det var vel også noe med at vi var på visning på et eksempel på drømmehuset for noen dager siden, og det fikk oss til å ønske oss noe større. Dessverre så vi hvilken vei budrunden bar før vi fikk kastet oss i (vi forventet på forhånd at det ville gå en del over prisantydning, så vi var ikke egentlig innstilt på å legge inn bud en gang).

Når det er så få hus vi i det hele tatt syns er aktuelle (vi har mange krav, ja), er det litt demotiverende å se at aktuelle objekter går litt over vår smertegrense. Så nå har jeg til og med begynt å fantasere om rekkehus, noe vi egentlig ikke ønsker. Men akkurat nå ser jeg for meg at vi enten blir boende (litt for) lenge i leiligheten vår før vi flytter helt ut av byn i eget hus om lenge, eller at vi snart flytter over i et rekkehus i bynære strøk, og så evt. flytter helt ut av byn om enda lenger. Jeg ønsker meg egentlig ut av byn, men ikke akkurat nå, siden det føles litt isolert når alle vi kjenner utenom familie kommer til å bo i byn noen år ennå. Så derfor har jeg begynt å tenke på rekkehus i bynære strøk så lenge det ligger i nærheten av turområde.

Jøss, nå blir jeg faktisk avbrutt av jobb når jeg en gang er på jobben, så jeg får fortsette denne tankespinningen en annen gang.

[Vera Vinge]

Mens jeg manner meg opp til å gå på trening, hører jeg på

vakre versjonen av Radioheads "Creep". Jeg hørte den for første gang på radio en dag, og ble sittende og synge høyt med før jeg visste ordet av det. Ganske fint, syns jeg.

[Vera Vinge]

Jeg treffer jevnlig en bekjent av meg som vekker noe rart i meg. Det er ikke en nær venninne, men en jeg treffer pga. felles bekjente, men samtidig kjenner jeg henne ganske godt fordi vi var veldig mye sammen i en periode for en del år siden. Hun er hyggelig og alt det der, men det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor jeg ofte blir irritert av henne. Det er nemlig noe som har endret seg. Hun har bodd i utlandet i en del år, og bl.a. jobbet med vanskeligstilte mennesker i en annen verdensdel. Dette er prisverdig i seg selv, og hun har åpenbart fått noen andre erfaringer enn oss andre værfaste. Mye av dette er også veldig interessant å høre på.

Men det som har kommet stadig snikende innpå meg, er hvor dømmende jeg syns hun har blitt. Uten at hun har sagt det rett ut, har jeg lenge hatt inntrykk av at hun har problemer med mye i det norske samfunnet, ja i den vestlige kulturen generelt. Hun kan bl.a. snu seg veldig på gata om hun ser en person med en i mine øyne moderat utringning, og det kommer fram at hun ikke liker utseendefokuset vi har i vår kultur. Hun går av den grunn ikke med sminke, og i den senere tid har hun også begynt å kommentere oss andre i venninnegjengen når det er noe hun stusser over. Jeg stilte f.eks. ved en anledning i en enkel kjole når de fleste andre gikk i bukse, og dette var hun nærmest sjokkert over og krevde en forklaring på. Dette var et antrekk jeg fint kunne gått i jobb i, altså, så jeg var ikke voldsomt pyntet, spesielt ikke til at dette var snakk om en tilstelning på kveldstid. Ikke lenge etter fikk jeg en kommentar på hvorfor jeg nesten alltid bruker neglelakk, og om det ikke blir litt overfladisk å bruke tid på å lakkere neglene (i forkant av en fest). En annen venninne ble spurt om hvorfor hun hadde på seg så kort skjørt. I mine øyne var det ikke uanstendig, men min bekjente syns tydeligvis det og syns det var viktig å få det fram.

Det ble en del eksempler. Og hun har jo et poeng også, at det er mye fokus på utseende i vår kultur og at mange nærmest går rundt med en maske av sitt egenkreerte jeg. Men jeg syns det er over alle støvelskaft å kommentere det hele tiden, og gjerne på en litt sarkastisk måte. Ikke er jeg i en venninnegjeng med glamourmodeller heller, akkurat, men vi er en gjeng med normalt pene folk som liker å pynte oss i blant. Det er ikke noe solarium og løshår her i gården.

Uansett, problemet mitt handler ikke egentlig om at hun reagerer på dette, selv om jeg kan stusse litt over den tilsynelatende overraskelsen hver gang hun ser en person med kort skjørt, når hun nå har bodd i landet i to år etter at hun kom hjem. Men ideen om at man i det hele tatt skal føle seg nødt til å si fra til voksne mennesker om at de er overfladiske. Og i det hele tatt hinte om at man er overfladisk fordi man sminker seg, som om man ikke kan både sminke seg og være opptatt av de dypere tingene i livet.

Jeg har generelt vanskelig for å forstå folk som ikke bare syns at deres levesett er det eneste riktige, men som også ser det som sin oppgave å fortelle andre om hvor feil de tar. Og i tillegg tillegge folk meninger og egenskaper de ikke har på bakgrunn av enkelte tilfeldigheter. Jeg tror på at det er viktig å møte både nære og fjerne bekjente med en grunnleggende respekt. Man kan alltids være uenige i en diskusjon, hvis et tema kommer opp. Men det er noe annet å kommentere folks valg helt ut av det blå. Da utstråler man fort en generell "jeg vet bedre"-holdning, som gjerne stiller en i et ugunstig lys til syvende og sist.

Men, det er vel ikke en person jeg bør ta så veldig seriøst. For noen uker siden spurte hun meg litt oppgitt og igjen med en sarkasme om jeg også var gravid, nå som alle andre er det for tiden (les: to felles venninner). Jeg svarte for det første nei, men jeg lurte ærlig talt på om hun hadde forventet et ja med den oppgitte tonen, for ikke å snakke om at jeg egentlig syns det er ganske merkelig å spørre andre enn nære venner om de er gravide. Hvis man er klar for å offentliggjøre det, får vel folk vite det tidsnok. Jeg syns ikke det er morsomt å bli tvunget til å lyve.

Vel, dagens utblåsning. Dessverre har jeg oppdaget at jeg deler irritasjonen med flere, har jeg plutselig funnet ut. Og konklusjonen er vel at enten så er vi for grunne og indoktrinerte til å skjønne omfanget av dette tilsynelatende problemet hennes, eller så er det bare en fin måte å få ut bitterhet vedrørende livet generelt på.

Endret 16. juni 2011 av Vera Vinge

[Gjest ticket]

Jeg synes oppriktig synd på mennesker som ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg kan bry meg samtidig som jeg finner tid til å lakkere negler. Jeg har jo skjønt at enkelte er veldig enten eller, og det går begge veier, men slike velger jeg å le litt av bak ryggen på. Mulig det er slemt, men det får så være.

[Vera Vinge]

Jeg synes oppriktig synd på mennesker som ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg kan bry meg samtidig som jeg finner tid til å lakkere negler. Jeg har jo skjønt at enkelte er veldig enten eller, og det går begge veier, men slike velger jeg å le litt av bak ryggen på. Mulig det er slemt, men det får så være.

Ja, man velger jo (stort sett) hvem man vil omgås, og det er vel ikke uten grunn at hun ikke er blant mine nærmeste venninner. Dvs. det er sikkert en gjensidig forståelse av at vi er forskjellige til å være nære, men det er nå uansett greit at vi i dag har et mer distansert forhold enn tidligere. Det er noe med å ikke nødvendigvis omgi seg med folk som skaper mest irritasjon.