For sant til å være godt

[O'hara]

Det var denne artikkelen jeg egentlig lette etter:

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article655786.ece

[Vera Vinge]

Jeg har hele tiden prøvd å være rettferdig overfor mine søsken, men ikke ved det at de hele tiden har fått det samme. Men noen ganger trenger noen fysisk støtte/hjelp, andre ganger psykisk. Det jeg er opptatt av, er at ingen av de føler at noe er blodig urettferdig, for det ville bli galt igjen i mine øyne.

Eneste gangene jeg kanskje var mer pinlig nøyaktig, var når de var 3-4-5-6 år gamle, og kanskje var mer opptatt av hva den andre fikk. Husker hvertfall at jeg kjøpte de nøyaktig det samme da jeg kom fra London for år og dag siden.

Selv er jeg enig i denne artikkelen:

Det var denne artikkelen jeg egentlig lette etter:

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article655786.ece

Ja, enig i det du sier om at ting ikke skal være blodig urettferdig. Og enig i det som sies i artikkelen. Jeg tenker jo at det virkelig er å se det enkelte barnet, når man ser hva de faktisk trenger framfor at man i noen tilfeller kan påføre dem et behov. Jeg hadde også en periode noen stesøsken som var svært opptatt av det de kalte rettferdighet og at det var stadig hyling og skriking, selv når mor forsøkte å gjøre det helt likt. Men de ble rett og slett mer opptatt av hva om den andre fikk mer enn de var av å sette pris på det de selv fikk. Nå kan det godt være de uansett var et ekstremeksempel, men jeg tror likevel på å lære barn at de ikke alltid kan få akkurat det samme. Og så tror jeg at om man er følelsesmessig nær sine barn og alle føler seg sett i hverdagen, trenger ikke nødvendigvis det at én på et gitt tidspunkt får et materielt gode den andre får en annen gang å bety så mye.

Føler du for en ekstra UL, vel, så gjør det. Jeg synes ikke det er tullete, men de sier det kan være vanskelig å se kjønn når man har kommet et stykke uti graviditeten. Kanskje du bør sjekke det først?

Godt å høre at alt er bra!

Jeg leser at jeg fortsatt har et par måneder på meg, så tror vi bare tar det helt på sparket om noen uker hvis vi i det hele tatt gjør det.

[onyx]

*titter innom i farten*

Flott teppe du strikker, men komplisert teknikk ja. Vurderte det selv, men hjernen min ble til grøt under svangerskapet og har enda ikke helt blitt seg selv igjen... Gikk for På veg teppene i tynn alpakka og de ble flotte + at jeg fikk brukt opp hauger med restegarn. Nå er de sovetepper og jentene blir helt døsige i blikket med en gang de kommer i kontakt med herligheten (det beetyr dog IKKE at de sovner nei...).

Vogntips har jeg ikke, tross alt er mitt vognbehov heeelt annet enn ditt. Men jeg lurer på å gå til ansakffelse av en tredje vogn... ehm, men trenger jeg egentlig en joggevogn eller er det evig optimistisk av meg å tro den vil bli brukt?

Angående rettferdig/urettferdig, det skal bli interessant å se hvordan det vil utvikle seg her med to jenter som er sååå utrolig forskjellige men allerede når krangler om lekene og alltid vil ha hva den andre har uansett. Jeg mistenker at milimeterrettferdighet egentlig kanskje blir veien å gå, ihvertfall en periode. Uansett tror jeg vi tar det som det kommer, så slipper jeg svelge så mange hårete kameler.....

[Vera Vinge]

*titter innom i farten*

Flott teppe du strikker, men komplisert teknikk ja. Vurderte det selv, men hjernen min ble til grøt under svangerskapet og har enda ikke helt blitt seg selv igjen... Gikk for På veg teppene i tynn alpakka og de ble flotte + at jeg fikk brukt opp hauger med restegarn. Nå er de sovetepper og jentene blir helt døsige i blikket med en gang de kommer i kontakt med herligheten (det beetyr dog IKKE at de sovner nei...).

Ja, det teppet du strikket er jo også kjempefint. Det fikk meg også på en tanke om å prøve å bruke opp restegarn på den måten. Jeg har også mengder med garnrester og de bare vokser og vokser... Men tepper er egentlig ganske kjedelige å strikke, så spørs om jeg orker noe mer enn det jeg holder på med nå og et til jeg planlegger å hekle på stor heklenål. Vi får visst også et babyteppe av mannens tante. Hvis det er det samme som min niese fikk, er det et sånt lett og luftig Mor Signe-babyteppe i en slags impregnert ull.

Vogntips har jeg ikke, tross alt er mitt vognbehov heeelt annet enn ditt. Men jeg lurer på å gå til ansakffelse av en tredje vogn... ehm, men trenger jeg egentlig en joggevogn eller er det evig optimistisk av meg å tro den vil bli brukt?

Hehe, ja, si det? Fins det joggevogn i tvillingvariant, forresten, eller tenker du på å løpe med en og en? Vi planlegger også joggevogn-kjøp etter hvert, men vi får se hvordan vi tror behovet blir.

Angående rettferdig/urettferdig, det skal bli interessant å se hvordan det vil utvikle seg her med to jenter som er sååå utrolig forskjellige men allerede når krangler om lekene og alltid vil ha hva den andre har uansett. Jeg mistenker at milimeterrettferdighet egentlig kanskje blir veien å gå, ihvertfall en periode. Uansett tror jeg vi tar det som det kommer, så slipper jeg svelge så mange hårete kameler.....

Artig med små tvillinger som krangler om leker. Eller, ikke så artig for deg, vil jeg tro, men det hørtes så søtt ut.

[Vera Vinge]

Jeg er litt lei valgkampen allerede, jeg, og jeg ble igjen minnet om hvorfor jeg ikke forholder meg til valgkamp når jeg skal bestemme hva jeg skal stemme. Ikke at det er noe vanskelig valg for meg hver gang, siden jeg alltid stemmer det samme. Men jeg tenker gjennom det hver gang likevel, så jeg ikke bare ubevisst havner inni en tralt av gammel vane, og jeg konkluderer med at jeg syns partiet "mitt" er de som best representerer mitt synspunkt. Det er ikke akkurat hemmelig hva jeg stemmer altså - Arbeiderpartiet står mitt hjerte nærmest, da jeg syns de er passe edruelige og prioriterer på en måte jeg syns er fornuftig, hvis man skal ha et ansvarlig forhold til oljepenger m.m. (nå mener jeg ikke at det bare er Ap som har det, bare så det er sagt).

Men jeg er skikkelig lei eldredebatten. Det er jo umulig å være uenig i at eldre skal ha det bra, og det er forsåvidt sympatisk å snakke om verdighet. Jeg har selv jobbet på sykehjem og tenkte da med gru på at mine egne foreldre kunne risikere å havne der en dag. Men jeg syns Victor Norman hadde en god kommentar på det. Jeg leste det bare veldig fort, så jeg kan ha mistet noen poeng, men tror han skrev noe om bl.a. Aps problem, ved at de framstår som likegyldige overfor eldres kår sammenlignet med kjøret fra Frp primært. Men så sa han noe om at det hele handler om hva man syns er viktigst; barn eller eldre, hvor venstresiden har valgt barn. Selv mente han at det selvsagt er vanskelig om man må velge, men er ikke selv i tvil om at han vil velge å satse på barn fordi det er en investering (noe man knapt kan kalle eldreomsorgen, som er en ren utgiftspost, om man skal se kynisk på det). Så må man vel bare stemme ut fra hva man selv mener er viktigst, om man har en mening om noen av de to områdene.

Det snakkes jo også mye om rettigheter, og det er sånn i dag at kommunene har en plikt til å sikre sine innbyggere et verdig omsorgstilbud. Men hver enkelt eldre har ikke en rettighet, og jeg er ikke helt sikker på om jeg syns det burde være sånn heller. Hvertfall ikke på samme måte som barn har rett til barnehageplass. Hos eldre handler det jo ikke bare om alder, men det er en mye vanskeligere vurdering. Det er ikke sånn at jeg lar meg rive med av at en 94-åring på forsiden av VG må vente på sykehjemsplass eller får avslag, fordi alder alene ikke er noe kriterie for sykehjemsplass. Det må jo være et reelt pleiebehov der. Jeg vet ikke nok om hvordan disse vurderingene gjøres i dag, men spørsmålet er jo om det er behov for individuelle rettigheter i juridisk forstand dersom de som får avslag på sykehjemsplass i dag faktisk er folk som klarer seg med hjemmesykepleie. Det er også noe å tenke på at rettighetsordninger som regel blir økonomisk kostbare, og spesielt i eldreomsorgen hvor man vet at det kommer til å bli flere pleietrengende eldre i årene som kommer. Men man kan selvfølgelig lure på om det bør innføres rettighetsvurderinger lignende slik det er i helsevesenet - jeg bare ikke hva som er den praktiske forskjellen på slik det er i dag? I tillegg er det sagt at det ikke skal være ventelister, så det blir gjerne litt annerledes?

Jeg leste også i forbifarten en ingress fra en artikkel som sammenlignet eldre og barn, og hvor det ble påpekt at barn får sine behov dekket umiddelbart, mens en eldre kan måtte vente på hjelp. Jeg ser virkelig at det ikke er ideelt at eldre på sykehjem ikke får bestemme når skal legge seg, gå på do og en rekke andre ting. Samtidig syns jeg det blir misvisende å sammenligne en 1-årings behov med en 90-årings, nettopp fordi omsorg for barn handler om så mye mer enn å sørge for behovtilfredsstillelse i øyeblikket.

Jeg er i mange sammenhenger ikke for utstrakt bruk av private løsninger, men jeg tenker nok i eldredebatten at de som ønsker noe utover det primære pleiebehovet bør kunne betale for det selv. Jeg ser også for meg at mange eldre i dag og kommende eldre vil ha råd til det, og selv om jeg på mange områder ikke liker sosial ulikhet, ser jeg ikke problemet med at noen betaler seg til goder/muligheter som ikke nødvendigvis skal betales av det offentlige. Jeg hadde selv sommerjobb en gang som en slags aktivitør i en privat firma som tilbød slike tjenester, og det virket i grunnen som en ok løsning. Ikke var det bare rike eldre som brukte denne tjenesten heller, og brukerne bodde både hjemme og på sykehjem. Men det er i grunnen en stor diskusjon det der hva man skal totale av ulikheter og hva man kan forvente av det offentlige.

[Vera Vinge]

Vi diskuterte også i heimen hva vi aldri kunne stemt. Frp er opplagt for oss begge. Det samme med Sp, som jeg syns er for ensporede, lite helhetstenkende og tilsynelatende alltid har en skjult agenda som handler om det samme. Høyre ville jeg heller ikke stemt, men det er av andre grunner. Jeg er enig med dem i noe og kan like noe av ansvarlighetstenkningen deres på indivnivå. Det aller største problemet mitt med dem er frykten for et samarbeid med Frp. Rødt utgår for øvrig av samme grunn som jeg beskrev ifbm. Sp. Jeg ønsker noen som tenker helhet, da det for meg det eneste ansvarlige. Og jeg er blant de som stemmer det samme ved lokalvalg som stortingsvalg, selv om mange sikkert er uenig i at det er det fornuftige.

Ellers ville jeg nok i praksis ikke stemt Krf, men i teorien er det ikke utenkelig heller. Dvs. jeg er uenig med dem i mye - primært er jeg ikke selv personlig kristen og jeg ønsker en skole fri for den kristne formålsparagrafen f.eks - men jeg har sympati for mye av verditenkningen. Nå er jeg vel også omtrent den eneste jeg kjenner som hadde sansen for Høybråten , men jeg syns nå også Hareide gjør en god figur. Det er nok inderligheten hos en del Krfere jeg kan ha sansen for, selv om jeg også kan like mer nøkterne folk som f.eks. Solberg, Stoltenberg og Støre.

Dagens politiske hjørne ved utsendte Vera Vinge.

[Vera Vinge]

En helt annen ting; hva skjer med Big Brother, igjen?!? Og som dyr? Jaja, akkurat det er vel passende i grunnen.

[Gjest ticket]

Jeg vet hva jeg vil stemme, men jeg liker ingen av lokalpolitikerne, så da vet jeg ikke. Jeg tror jeg må finne ut hvems om vil lage ny vei forbi huset her og stemme på dem. *enkel*

[Vera Vinge]

Jeg vet hva jeg vil stemme, men jeg liker ingen av lokalpolitikerne, så da vet jeg ikke. Jeg tror jeg må finne ut hvems om vil lage ny vei forbi huset her og stemme på dem. *enkel*

Hehe, noen ganger lønner det seg kanskje å være en enkel sjel. Hadde jeg bodd i en mindre kommune, skal du ikke se bort fra at jeg ville stemt med ut fra enkeltsaker enn jeg gjør nå.

[Gjest ticket]

Vi bor i en såpass liten kommune at det egentlig ikke gjør noen forskjell. Vi hadde Høyrestyre og nå har vi Ap, og jeg kan ikke komme på en eneste ting som er annerledes. Så jeg satser nok på vei

[Vera Vinge]

Vi bor i en såpass liten kommune at det egentlig ikke gjør noen forskjell. Vi hadde Høyrestyre og nå har vi Ap, og jeg kan ikke komme på en eneste ting som er annerledes. Så jeg satser nok på vei

Hm, når du sier det har jeg familie i en Frp-kommune, og de sier at lite har endret seg. De satser til og med på kultur. Men er det ikke sånn da, at når man gir noen ansvar så innser de at de må gjøre prioriteringer og ikke følge sin "vi tar oss råd til alt"-politikk? Men vei til huset høres lurt ut. Det eneste jeg lurer på er om det vil bety mer trafikk for dere?

[Gjest ticket]

Ikke vei til huset, men vi har en hovedåre rett forbi. Det er snakk om å lage ny hoveåre og da mindre trafikk til oss. Og det stemmer jeg for!

[Gjest ticket]

Og ja, jeg tror nok at mange innser at de ikke får gjort så mye annerledes når de kommer til makta. Er pengesekken tom så er den tom

Endret 30. august 2011 av ticket

[Vera Vinge]

Ikke vei til huset, men vi har en hovedåre rett forbi. Det er snakk om å lage ny hoveåre og da mindre trafikk til oss. Og det stemmer jeg for!

Gurimalla, en uke har gått og jeg trodde jeg hadde kommentert, men altså, jeg skjønner da veldig godt at dere ønsker ny vei.

Og ja, jeg tror nok at mange innser at de ikke får gjort så mye annerledes når de kommer til makta. Er pengesekken tom så er den tom

Og der har man en av fordelene ved et reelt lokaldemokrati, nemlig at man ikke kan ønske seg alt, men må prioritere noen ting.

[Vera Vinge]

Og jeg sitter i sofaen og ser på regnet, ganske fornøyd med meg selv. Jeg har rukket å være en del av et produktivt møte på jobb og dermed jobbet lenger, trent kroppen og pleiet huden. Sistnevnte handler om at mannen min driver og skal gi meg en gave/opplevelse hver måned fordi han syns jeg er så flink til å være gravid. (Jeg fikk altså hudpleie som august-gave, bare at jeg ble litt forsinket.) Nei, men jeg merker faktisk at hans beundring for meg har økt ettersom graviditeten har skridd fram. Den virkelig jobben kommer vel strengt tatt rundt nyttår og i tiden etter - nå kan jeg bare gå og ruge og fortsette mitt enkle liv med egne interesser. Men det er noe med at selv om vi alltid har hatt stor beundring for hverandre og et bunnsolig og interessant forhold, syns han liksom at jeg er enda flottere enn før. Jeg syns det er veldig hyggelig og vi har ekstra mange fine stunder sammen for tiden. Og så tror jeg kanskje jeg vil få noe av den samme følelsen han har overfor meg når jeg ser ham som far. Han mener jeg allerede er en mor, mens han for meg er den samme, bortsett fra at vi har et felles prosjekt vi gleder oss over.

[Vera Vinge]

Ellers, vil jeg si jeg i dag igjen ble påminnet om hvor glad jeg er for mitt heterogene lokalmiljø. Jeg driver og treffer en fyr på butikken, som tydelig har levd et hardt liv. Enten er han i rehabilitering eller så er han aktivt rusmisbrukende. Men han er så koselig og er en som gjerne slår av en liten prat med andre kunder eller personale. Og jeg liker både at han tydeligvis ikke bor på noe hospits eller noe annet, men virker integrert i lokalmiljøet, og at han tydeligvis har evnen til å spre glede midt oppi det jeg antar er sine private problemer. Jeg tror sånne folk kan skape mye positivt for seg selv, altså at man, for å si det litt klisjéfylt, kan oppleve mye positivt om man stråler noe positivt/konstruktivt ut. Haha, litt sånn "The secret"-aktig, i grunnen.

[Vera Vinge]

Her kommer en ny gravidoppdatering. Jeg var nemlig på første jordmorkontroll i dag, og det ble en opplevelse jeg ikke var forberedt på. Jeg traff en veldig hyggelig, godt voksen jordmor som jeg syns jeg fikk god kjemi med og som rett og slett virket inderlig og empatisk på den riktige måten (altså, ikke sånn overdrevent nedlatende). Jeg er ikke komfortabel med å være i pasientrollen, bl.a. fordi jeg sjelden har vært i den, og jeg er nok derfor litt ekstra sensitiv for helsepersonell som ikke ser meg i øynene når de snakker til meg osv. Jeg hadde også ymse møter med helsepersonell under spontanabortene mine - noen veldig gode og noen som virket helt udugelige når det gjaldt den menneskelige biten av jobben.

Uansett, alt så fint ut med blodtrykk, magen hadde riktig størrelse osv. Så skulle hun finne fosterlyden, og da startet problemene. Hun fant den nemlig ikke ved bruk av dopplerapparetet, ei heller med sånt hørerør (eller hva det heter). Hun sa at apparatet skurret så det var vanskelig å høre ordentlig, og hun hentet to andre apparat av samme type, fortsatt uten å finne fosterlyd. Til slutt trillet hun fram et stort apparat, som tydeligvis var en mer avansert type doppler. Fortsatt ingenting. Jeg begynte også å lure litt på hvorfor jeg ikke hadde kjent spark de siste timene. Jeg tenkte at det sikkert handlet om at jeg hadde stresset litt fra jobb og syklet fort, fort til sykehuset, da babyen pleier å være roligere en stund etter aktivitet.

Så jordmoren ringte en annen avdeling og ba om en hasteultralyd. Dum som jeg var spurte jeg om det var vanlig at man ikke kunne høre fosterlyden, og hun sa at det nok var sjelden hun opplevde det. Hun sa at babyen kunne ha gjemt seg ned og bak, men at dette rett og slett var litt uvanlig. Jeg ble rett og slett ganske satt ut, men bet tenna sammen. Jordmoren ble med meg til venterommet i den andre avdelingen, der jeg har sittet flere ganger før og ventet på dårlige nyheter. Pulsen min var skyhøy, men jeg slapp heldigvis å vente for lenge på å komme til. Jeg var rett og slett livredd, og skalv som et aspeløv da jeg kravlet opp på undersøkelsesbenken. Der kunne de endelig konstatere et sprell levende lite barn med et hjerte som slo som bare det.

Det hadde jo vært nesten for utrolig om noe ble galt akkurat i timene før første kontroll, men følelsene tok rett og slett overhånd og tårene fosset i det jeg så at alt var bra. Det handler jo om en frykt jeg husker fra tidligere, og det føltes som om jeg hadde enda mye mer å tape denne gangen. Så selv om jeg visste rasjonelt sett at alt sikkert var bra, vokste den lille tvilen seg stor i løpet av kort tid. Og jeg var rett og slett utslitt etterpå. Rett og slett en grufull opplevelse som sitter i meg ennå, selv om alt var bra. Og dumme meg som hadde bedt min ivrige mann om å kule bæra og bli på jobb for det jeg trodde skulle bli en kjedelig kontroll med kun veiing og måling.

Og jeg må jo si at alt ellers ga meg en god følelse - både avdelingen jeg skal føde på og stemningen der. Så alt i alt en vellykket kontroll, men du verden så mye følelser det blir rundt disse tingene. Jeg går jo ikke og bekymrer meg til vanlig, men jeg fikk bevist i dag at det ikke skal mye til før gamle nerver vekkes til live.

[O'hara]

Oj!

Skjønner godt du ble satt ut jeg!

Godt du slapp unna med skrekken, og skikkelig bra med en jordmor som passer deg perfekt, full av empati og medfølelse uten at det blir teit.

Forøvrig, når du nå har begynt å kjenne regelmessige spark, ta kontakt med helsepersonell om du ikke kjenner noe en dag. Mange har god nytte av å skrive ned/bruke en app for å ha kontroll

[Gjest ticket]

Ingen god opplevelse, men bra de tok godt vare på deg!

[Vera Vinge]

Oj!

Skjønner godt du ble satt ut jeg!

Godt du slapp unna med skrekken, og skikkelig bra med en jordmor som passer deg perfekt, full av empati og medfølelse uten at det blir teit.

Forøvrig, når du nå har begynt å kjenne regelmessige spark, ta kontakt med helsepersonell om du ikke kjenner noe en dag. Mange har god nytte av å skrive ned/bruke en app for å ha kontroll

Ingen god opplevelse, men bra de tok godt vare på deg!

Det rare er at jeg blir litt skjelven når jeg tenker på det ennå. I går var jeg rett og slett lei meg, etter at lettelsen hadde gitt seg. Jeg tror jeg var lei meg fordi jeg ble minnet om hvor fælt jeg hadde det rundt og etter min andre spontanabort, men også fordi jeg opplevde denne skrekken som et skikkelig bakholdsangrep. Jeg har alltid vært en som har vært forberedt på det meste, noe som nok handler om det fra jeg var barn har skjedd mange vanskelige ting i familien. Så jeg har lært meg til at man alltid må være forberedt. Jeg syns ikke jeg har blitt engstelig av det, men mer litt sånn aksepterende og forberedt når det gjelder at drama plutselig kan oppstå når det gjelder ting jeg ikke har kontroll over selv. Det var sånn sett ikke veldig heldig for meg å oppleve tidligere dårlige graviderfaringer, og det har jo preget meg i denne graviditeten også. Men en av grunnene til at jeg har hatt det så spesielt bra de siste en-to månedene er jo nettopp det at jeg har lagt bekymringene på hylla og bare nytt graviditeten. Derfor ble jeg rett og slett trist av at jeg skulle få en sånn skrekk i meg når jeg for en gangs skyld ikke hadde tenkt på mulige negative scenarioer ved kontrollen på sykehuset. Jeg gledet meg utelukkende.

I tillegg var det en kjip følelse å igjen skulle bite tennene sammen og late overfor jordmoren som om jeg var helt ubekymret mens vi ventet på ultralyd. Jeg har bitt tennene sammen alt for mye.

Alt var jo bra, men jeg syns likevel det hele ble så trist på flere plan. Jeg har heldigvis ikke blitt mer bekymret av dette og babyen sparker som vanlig den. Jeg håper bare så veldig at det ikke er noen flere falske alarmer. Og jeg som egentlig er vant til å klare meg selv, kommer til å ta med meg mannen min på de fleste kontrollene, tror jeg. Det er jo noe han ønsker sterkt selv også. Da jeg var ferdig, var han plutselig ikke å få tak i på et par timer heller fordi han hadde glemt igjen mobilen sin da han var et på møte han ikke kunne gå fra for å hente mobilen. Det fikk meg også til å tenke på hvor ekkelt det ville vært å sitte der lenge alene på sykehuset med en dårlig beskjed. Som sagt, jeg vet at jeg ikke trenger å tenke på disse tingene nå, men hadde rett og slett ikke kontroll over fantasiene som dukket opp i hodet mitt.

Egentlig er det litt komisk også, for mannen var så tydelig før kontrollen på at jeg måtte ringe med en gang jeg var ferdig. Han er nemlig også en som er forberedt på ting, men av helt andre grunner enn meg. Jeg driver nemlig og ler av familien hans som alltid kommer for tidlig eller gjør andre foranstaltninger for at ingenting skal gå galt. Jeg stusset litt over at det hastet sånn med å ringe ham, og jeg lurte på hva jeg evt. skulle ha å melde, men sånn kan det gå.

Jeg tittet for øvrig på helsekortet mitt i går kveld, og så at jeg lå innenfor normalen på magemål, men i helt nedre del. Kanskje noe av forklaringen ligger der - at livmoren min ligger langt inne og at det derfor var lettere for babyen å gjemme seg?