For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Så innmari koselig å komme innom her igjen og lese meldingene deres.

Det føles nesten rart å lese gratulasjoner, både fordi jeg ikke forstår det helt. Og fordi jeg nok er litt tilbakeholden fordi jeg kjenner flere som har mistet tidlig, og jeg vet det ikke er uvanlig. Men om det skulle gå galt, vet jeg nå hvertfall at jeg kan bli gravid, noe man fort kan begynne å småbekymre seg for når tiden går (dvs. tiden har ikke gått så mye som det føles som - det gikk på fjerde, evt. tredje forsøk - men det føles lenger fordi vi har hatt litt uflaks med at mannen har vært borte på ugunstige tidspunkt bl.a.)

Mannen er helt i skyene. Han er utrolig glad i barn og blir helt tussete av babyer, og har gledet seg til dette lenge. Det er nok også lettere for ham å bekymre seg mindre både fordi han er mindre bekymra som type og fordi det ikke er noe som foregår i hans kropp. Men det er så morsomt å se ham sånn. Han er generelt en gladgutt, men han blir ekstra glad av alt som har med planlegging av familie/barn/hus/felles framtid å gjøre.

Det kom forsåvidt ikke som noe stort sjokk heller, siden jeg mistenkte en festeblødning. Og fordi jeg de siste dagene syns det har gått vel tungt på trening. Syns pulsen har rast av sted og jeg har blitt kvalm når jeg har løpt på i oppoverbakker. Dessuten har det liksom kilt sånn i magen. Men likevel, jeg forstår det enda ikke.

Jeg har sagt det til en god venninne som skal sette i gang med prøving. Ellers kommer vi til å vente noen uker før vi sier noe til våre foreldre. Men her inne er det greit å få lufte noen tanker ved behov.

[Vera Vinge]

Også morsomt å lese at andre deler mine tanker om høsten. Syns ikke jeg hører annet enn klaging her ute i virkeligheten.

Endret 9. september 2010 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Men jeg er nok i en slags transe, merker jeg. Den ordentlige hoppingen kommer nok etter hvert.

På toppen av alt skal jeg nå i gang med nye (leder)oppgaver på jobben. Kan bli en i overkant interessant høst. Men jeg får bare ta det som det kommer, og håpe på det beste.

Burde jeg bestille legetime snart, forresten, siden jeg bor i en større by og må søke om fødeplass? Syns det virker helt sprøtt så tidlig, men jeg har fått inntrykk av at man bør det da?

[O'hara]

Jeg husker at min tanke da jeg satt der med en test i hånden var "Åh, herregud, hva har jeg gjort???".....

Og mannen ble, som din, hoppende glad og elsker tanken på alt som har med familie å gjøre.... Jeg, vel, jeg fikk vel litt panikk??

Det har heldigvis kommet seg, og nå ser jeg frem til hele greia (eller, ikke nattevåk og slikt, men det totale).

Du velger om du vil gå til fastlege/jm, og kan sikkert være greit å bestille time allerede nå? Selv ringte jeg i uke 5 (?), og fikk da beskjed om å ringe litt senere, fikk time hos jm i uke 14. Men, bor du på en stor plass så kan det sikkert være greit å være tidlig ute. De gjør ikke stort første timen, tar blodprøver og snakker litt (vi brukte en time første timen).

[Vera Vinge]

Jeg husker at min tanke da jeg satt der med en test i hånden var "Åh, herregud, hva har jeg gjort???".....

Og mannen ble, som din, hoppende glad og elsker tanken på alt som har med familie å gjøre.... Jeg, vel, jeg fikk vel litt panikk??

Det har heldigvis kommet seg, og nå ser jeg frem til hele greia (eller, ikke nattevåk og slikt, men det totale).

Hehe, så søte de er, disse menna. Og så er det jo tross alt noe annet å skulle forholde seg til dette som kvinne, fødende og kommende mor, at det er naturlig at reaksjonene kan være litt annerledes.

Jeg har jo sett deg inne hos andre, og du har vel vært gravid en stund nå? Har du lenge igjen?

Du velger om du vil gå til fastlege/jm, og kan sikkert være greit å bestille time allerede nå? Selv ringte jeg i uke 5 (?), og fikk da beskjed om å ringe litt senere, fikk time hos jm i uke 14. Men, bor du på en stor plass så kan det sikkert være greit å være tidlig ute. De gjør ikke stort første timen, tar blodprøver og snakker litt (vi brukte en time første timen).

Kanskje jeg får ringe til uka da. Og så skjønner jeg overhodet ikke forskjellen på å gå til fastlege og jordmor. Jeg er rett og slett en novise. De jeg kjenner med barn, bor langt unna, og da de fødte og gikk gravide var det hele så fjernt for meg og min virkelighet, at jeg konsentrerte meg mer om hvordan de hadde det, hvor langt de var på vei og den søte babyen enn alle de praktiske detaljene. Jeg kan jammen angre nå.

[O'hara]

Hmm... 10-11 uker igjen?? :klø:

Merker det godt nå ja, og hun holder meg en god del våken om natten, for det er visstnok den beste tiden å turne på...

I begynnelsen hadde jeg litt panikk for fødsler, graviditet og alt mulig, men nå synes jeg til og med det er spennende å lese om fødsler og ser faktisk frem til å få hilse på tøtta. Morsomt å erkjenne at følelsene og tankene endrer seg underveis

Det er ikke noen stor forskjell, etter hva jeg vet, på å gå til fastlege/jm, jeg valgt jm da jeg ikke har noe særlig til overs for fastlegen min. Og, jeg innbiller meg at de kan litt mer??

[Vera Vinge]

Hmm... 10-11 uker igjen?? :klø:

Merker det godt nå ja, og hun holder meg en god del våken om natten, for det er visstnok den beste tiden å turne på...

I begynnelsen hadde jeg litt panikk for fødsler, graviditet og alt mulig, men nå synes jeg til og med det er spennende å lese om fødsler og ser faktisk frem til å få hilse på tøtta. Morsomt å erkjenne at følelsene og tankene endrer seg underveis

Det er ikke noen stor forskjell, etter hva jeg vet, på å gå til fastlege/jm, jeg valgt jm da jeg ikke har noe særlig til overs for fastlegen min. Og, jeg innbiller meg at de kan litt mer??

Høres litt slitsomt ut med all turningen, ja. Og godt å vite at mye kan endre seg i løpet av et svangerskap.

Selv er jeg ikke redd (ennå), men det er mulig det er fordi jeg har for lite kunnskap. Nå er jeg bare tilbakeholdent glad, om jeg kan si det sånn. Tanken på å ta meg av et lite barn skremmer meg ikke nå, men tanken på fødsel er så klart litt skremmende, men ikke noe jeg har tenkt til å forholde meg til på en stund ennå.

Ang. fastlegen min så har jeg aldri vært hos henne, men jeg får vel bestille en time der og teste henne ut. Jeg er nok ærlig talt litt skeptisk til leger. Dvs. ikke til kunnskapen deres, men jeg liker overhodet ikke å gå til lege, og jeg blir skikkelig satt ut om de ikke en gang ser meg i øynene under konsultasjonen eller om jeg opplever at de ikke tar meg seriøst (pga. flytting har jeg prøvd noen forskjellige). Det har sikkert også noe å gjøre med at jeg så sjelden er hos legen, men når jeg merker pulsen stige i det jeg går inn på legekontoret, blir jeg nok ekstra følsom. Tror det er noe med at jeg ikke har lyst til å bli oppfattet som hypokonder, noe jeg opplevde da jeg for noen år siden ble avfeid med at jeg stresset da jeg hadde magesmerter over tid (det viste seg for øvrig at den enkle løsningen var å kutte ut noen matvarer).

Blabla, uansett. Jeg får kanskje se om jeg peiler meg inn på en jordmord etter hvert da, men tar legen første gangen hvertfall.

[Vera Vinge]

Nei, nå må jeg nesten slutte å skrive om dette. Det hele føles for absurd.

[O'hara]

Får håpe du slipper jordmord da

Uansett, spennende tider, og mye moro man kan se frem til

[Chan]

Oj! Så spennende!

Så du hadde skrevet i dagbok, forresten - den dagboka jeg har fått bekreftet slettet fra en modde. Det var jo litt rart. Men jeg er ikke helt på KG-nett om dagen. Derfor så jeg heller ikke at du hadde fått ny bok før nå!

[Vera Vinge]

Får håpe du slipper jordmord da

Uansett, spennende tider, og mye moro man kan se frem til

Ups, jeg har tydeligvis mye å lære.

Oj! Så spennende!

Så du hadde skrevet i dagbok, forresten - den dagboka jeg har fått bekreftet slettet fra en modde. Det var jo litt rart. Men jeg er ikke helt på KG-nett om dagen. Derfor så jeg heller ikke at du hadde fått ny bok før nå!

Merkelig slettepraksis, du. Men jeg benyttet nå sjansen til å legge igjen enda en beskjed, jeg da.

[-Englefjes-]

Ring legen, slik at du kan søke fødeplass tidlig siden du bor i et pressområde.

Angående kontroll, så velger du selv om du vil gå til kontroll hos fastlege eller jordmor, evt. en kombinasjon. Men kontrollen i uke 12 (første standard kontroll) må være hos lege så vidt jeg vet.

[Vera Vinge]

Ring legen, slik at du kan søke fødeplass tidlig siden du bor i et pressområde.

Angående kontroll, så velger du selv om du vil gå til kontroll hos fastlege eller jordmor, evt. en kombinasjon. Men kontrollen i uke 12 (første standard kontroll) må være hos lege så vidt jeg vet.

Jeg suger til meg all info. Kanskje jeg bør ringe legen i morgen da.

[O'hara]

Her hadde jeg første kontroll hos jm... Jeg har aldri vært innom legen min i forbindelse med svangerskapet....

Edit: Men, for alt jeg vet, så må du til legen første gang Tror det er litt ulik praksis rundt om i landet.

(F.eks, jeg aner ikke om jeg har bestilt plass på sykehuset, men regner uansett med at de ikke nekter meg i døra... )

Ha en flott dag!

Endret 10. september 2010 av O'hara

[Gjest Vilma]

Ute i ødelandet har man bare et sykehus så legen eller jordmor sender en "søknad" og så registrerer de deg.

Endret 10. september 2010 av Vilma

[Vera Vinge]

Her hadde jeg første kontroll hos jm... Jeg har aldri vært innom legen min i forbindelse med svangerskapet....

Edit: Men, for alt jeg vet, så må du til legen første gang Tror det er litt ulik praksis rundt om i landet.

(F.eks, jeg aner ikke om jeg har bestilt plass på sykehuset, men regner uansett med at de ikke nekter meg i døra... )

Ha en flott dag!

Var du jos jordmor på helsestasjon eller sykehus? Jeg ringte for øvrig legen i dag, og de ville ikke ha besøk av meg før om noen uker. Greit for meg, og håper jeg havner dit jeg vil likevel. Men samtidig føles det mentalt sett bedre å vente med å søke om plass til man er lenger på vei. Jeg er egentlig ikke overtroisk, men det er typisk meg å frykte at jeg jinxer alt hvis jeg begynner å planlegge og ordne for mye. Selv om jeg er ganske bestemt på å ikke bruke energi på å bekymre meg for ting som kan gå galt før jeg må.

En fin dag ønskes deg også.

Ute i ødelandet har man bare et sykehus så legen eller jordmor sender en "søknad" og så registrerer de deg.

Sukk, den som kunne bo i ødelandet. *drømme* Selv om jeg helt klart ser en ulempe en venninne av meg nevnte, at hvis man ikke er fornøyd med jordmor, er det ingen andre å velge mellom f.eks.

Men det er hvertfall ikke som at denne nyheten gjør meg mindre klar for å flytte ut av byn. Vi skal faktisk på et par visninger på hjemstedet mitt til helga. Men det er mest for å se da - det skal ekstremt mye til for at vi skulle finne på å legge inn bud nå. Dette er a) ikke et tidspunkt jeg ønsker å styre med flytting på og b) alle vennene våre bor fortsatt her i området, så i hovedsak er jeg fornøyd med å være bydue en stund til.

[O'hara]

Jeg var hos jm på helsestasjonen. Vi har vært heldig med jm, synes jeg da, hun er akkurat slik jeg liker (ikke for at jeg har så stor erfaring med mange ulike da, men både jeg og mannen synes hun er grei), ikke hysterisk og med pekefinger for alt mulig. Litt distré, men helt ok, jeg blir tatt på alvor om det er noe og hun er voksen nok til å ha opplevd litt forskjellige ting.

Min første time hadde jeg i uke 14, og da var mannen med, jeg tok blodprøvene som skulle til (mener det er hepatitt, hiv, blodprosent og -type og sikkert noen andre også...)

Mannen var med på første time, og det tror jeg han hadde stor utbytte av. Han har også vært med de senere gangene, bortsett fra forrige for da var det amming som var hovedtema. Av en eller annen merkelig grunn så synes han ikke at han trengte å være med på den timen?? :klø:

Etter hva jeg har skjønt, så er det ganske stor forskjell på de ulike sykehusene i større byer. Og enkelte av de har stor rift om plassene, så det kan sikkert være lurt å bestille time tidlig om du har noen preferanser

Her har jeg ikke noen alternativer egentlig, eller, jeg kunne jo ha valgt fritt i landet, men det blir liksom litt tungvindt.... hhehe

Fordeler og ulemper med by/bygd... Vi bor i "gokk", og jeg har lyst til å bo i by.... Får se hva fremtiden bringer. Ser hvertfall at det er fordeler med å bo her vi bor nå frem til tøtta begynner på skolen hvertfall

[Vera Vinge]

Jeg var hos jm på helsestasjonen. Vi har vært heldig med jm, synes jeg da, hun er akkurat slik jeg liker (ikke for at jeg har så stor erfaring med mange ulike da, men både jeg og mannen synes hun er grei), ikke hysterisk og med pekefinger for alt mulig. Litt distré, men helt ok, jeg blir tatt på alvor om det er noe og hun er voksen nok til å ha opplevd litt forskjellige ting.

Min første time hadde jeg i uke 14, og da var mannen med, jeg tok blodprøvene som skulle til (mener det er hepatitt, hiv, blodprosent og -type og sikkert noen andre også...)

Mannen var med på første time, og det tror jeg han hadde stor utbytte av. Han har også vært med de senere gangene, bortsett fra forrige for da var det amming som var hovedtema. Av en eller annen merkelig grunn så synes han ikke at han trengte å være med på den timen?? :klø:

Etter hva jeg har skjønt, så er det ganske stor forskjell på de ulike sykehusene i større byer. Og enkelte av de har stor rift om plassene, så det kan sikkert være lurt å bestille time tidlig om du har noen preferanser

Her har jeg ikke noen alternativer egentlig, eller, jeg kunne jo ha valgt fritt i landet, men det blir liksom litt tungvindt.... hhehe

Fordeler og ulemper med by/bygd... Vi bor i "gokk", og jeg har lyst til å bo i by.... Får se hva fremtiden bringer. Ser hvertfall at det er fordeler med å bo her vi bor nå frem til tøtta begynner på skolen hvertfall

Så bra dere var fornøyd med jordmor. Virker veldig viktig. For min del kan en lege/jordmor godt ha noen hull i kunnskapen, så lenge jeg liker dem - dvs. litt som du nevner at de verken er for hysteriske eller bagatelliserende. Og så lenge de har vett til å søke kunnskap når de ikke vet (jada, jeg har et par bitre erfaringer fra tidligere med leger som avfeier og får meg til å føle meg hypokonder når noe faktisk er galt - men prøver å unngå å la det prege mine legekontakter i dag).

Men da vet jeg hvertfall hva jeg skal gjøre. Tror jeg uansett tar den første legetimen jeg har bestilt, om fire uker. Og så vet jeg nå hvor jeg skal søke om plass og forhåpentligvis jordmor-oppfølging videre.

[Vera Vinge]

Det er som jeg fortsatt ikke helt forstår hva som foregår, selv om jeg kjenner forandringer i kroppen. Det kiler/murrer stadig i magen, føler meg litt uggen, sover rart og har blitt en smule mer velutstyrt. Syns egentlig det virker litt tidlig å merke sånt, jeg, spesielt siden noen hardnakket påstår at det er nærmest umulig å merke noe særlig før i uke 7. :klø: Men tror ikke jeg innbiller meg dette heller.

Uansett rart for meg å våkne tidlig, men godt mulig det handler om at jeg er litt på alerten generelt, fordi jeg tenker på det som skjer enten jeg sover eller er våken. At jeg liksom ikke klarer å slappe av helt som vanlig, fordi det som skjer er så utrolig. Men jeg har også lagt meg litt tidligere, og i helga sovet lenge (om enn avbrutt), så søvnmengden skal det ikke stå på. Likevel er jeg trøtt som ei strømpe i dag, og ser rett og slett ikke ut.

[Vera Vinge]

Men jeg forsøker å ha planer for tiden. Jeg orker ikke tanken på å gå og telle ned omtrent hver time til jeg er over den usikre perioden. Så noe må jeg drive med utenom arbeidstid så lenge energien holder. I helga var vi hvertfall på en familieturné, og vi fikk endelig vite at det alvorlig syke familiemedlemmet mitt nå er på bedringens vei og kommer til å overleve. Dette er en jeg ikke har et veldig nært forhold til, men det blir aller sterkest for meg fordi de som står ham enda nærmere er personer som står meg nær. Så jeg ble med på sykehuset mest som støtte. Men han ble så glad for å se meg og mannen min at han rett og slett begynte å gråte, så det betydde åpenbart mer enn jeg trodde at vi kom og besøkte. Det har nok vært en veldig sjokkartet opplevelse, å komme til seg selv etter å ha ligget i koma og nesten ikke overlevd.

Men jeg er nå hvertfall glad for at ting ser lysere ut der.