For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Det er helt ok å lure seg selv av og til, syns jeg. I allefall så lenge det er for en god sak.

Nå ser jeg plutselig en betydelig kontrast til denne bokas tittel, men la gå, for jeg syns også luring i mindre doser er helt ok.

[Suzy]

Nå ser jeg plutselig en betydelig kontrast til denne bokas tittel, men la gå, for jeg syns også luring i mindre doser er helt ok.

[Vera Vinge]

Men for å si noe om inspirasjonen for overskriften, så ble jeg satt på en tanke i det jeg bestemte meg for å ta en helt ærlig prat med en venninne. Det var noe jeg hadde tenkt på i flere år faktisk, noe jeg før aksepterte, men som etter hvert ble vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til. Akkurat det siste handlet nok om at jeg har blitt mer trygg på å ivareta mine egne behov, at jeg har lettere for å se klart hva jeg bør finne meg i og ikke, at jeg nå blir mer sint enn lei meg når jeg opplever at grensene mine blir forsøkt flyttet. Så jeg fant ut at jeg måtte opprette et nullpunkt, et vendepunkt hvor jeg kunne forholde meg annerledes til henne. Jeg konkluderte med at hvis vennskapet ville tåle det, ville nærheten styrkes. Hvis ikke, ville jeg kanskje klare meg bedre uten.

Så jeg tok den vanskelige praten. Vi brukte timesvis, med forklaringer, sinne og tristhet. Inkl. spørsmål om hvorfor jeg følte jeg måtte si dette når jeg visste det ville såre. Men som jeg sa; jeg måtte det for min egen del. Og jeg er lei av å forstå meg i hjel. Forstår man for mye, er man kanskje på vei til å utslette seg selv? Med det mener jeg også at man ikke kan unnskylde alle handlinger med et "ja, men du vet jeg ikke mente det vondt". Intensjonen bak rettferdiggjør ikke alltid handlingen i seg selv.

Det ble en tøff innsikt, og det er egentlig for tidlig å si hvordan ting vil bli framover. Men du verden for en lettelse det er å få sagt fra! Om så ingenting egentlig kommer ut av det, er det sagt og det blir lettere for meg å sette grenser i framtiden der på grunn av det. Forhåpentligvis ser hun noen sannheter i det også, selv om jeg vet at sannhet er relativt. Noen mennesker har en tendens til å få omgivelsene til å håndtere en med silkehansker, og bedrive en slags stille manipulasjon kanskje uten at de vet det selv en gang. Jeg vet ikke hvor jeg skulle gjort av meg om jeg hadde oppdaget noe sånt ved meg selv, men jeg ser at noen kan syns det er behagelig å ha det sånn. Omgivelsene derimot, holder ikke nødvendigvis ut evig.

[-Englefjes-]

Tøffe deg som tok den alvorlige praten! Er det den venninnen du har skrevet om tidligere?

Det er helt ok å lure seg selv av og til, syns jeg. I allefall så lenge det er for en god sak.

Kunne ikke vært mer enig.

[Suzy]

Tøft gjort...

Ofte er det behageligere å "finne seg i" enn å faktisk sette grenser - jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en klar følelse av at det er en damegreie å skulle forstå og godta alt som fins. Man er liksom ond om man sette egne behov ført - slik at det synes - men det er jo egentlig helt greit (i allefall så lenge man ikke tråkker på andre).

Håper det går godt på sikt i det minste - og lettelsen over å ha satt en grense må da veie opp for ubehaget akkurat nå, uansett.

[Vera Vinge]

Tøffe deg som tok den alvorlige praten! Er det den venninnen du har skrevet om tidligere?

Jepp, det er nok det... Heldigvis får jeg nesten si, sånn at jeg ikke har flere venninner jeg får lyst til å ta slike oppvasker med. Det er vel noe med det også, at jeg har innsett at bl.a. fordi jeg ikke har slike problemer med andre venninner, var det på sin plass å si noe, siden jeg ikke tror hovedproblemet ligger hos meg. Men det er klart; jeg har alltid hatt lett for å få dårlig samvittighet, så jeg ser klart at det også lettere kunne bli slike problemer mellom oss to enn mange andre, og at jeg deler noe av skylda for problemene pga. min måte å reagere på.

Tøft gjort...

Ofte er det behageligere å "finne seg i" enn å faktisk sette grenser - jeg vet ikke hvorfor, men jeg har en klar følelse av at det er en damegreie å skulle forstå og godta alt som fins. Man er liksom ond om man sette egne behov ført - slik at det synes - men det er jo egentlig helt greit (i allefall så lenge man ikke tråkker på andre).

Håper det går godt på sikt i det minste - og lettelsen over å ha satt en grense må da veie opp for ubehaget akkurat nå, uansett.

Jeg er ikke av den oppfatning av at man alltid skal si fra om alt. Dvs. det var faktisk noe av problemet mellom oss, at hun følte det som sin absolutte rett å si fra om alle skuffelser hun kunne ha om meg. Det blir faktisk en måte å trykke andre ned på når det går så langt, en måte å få omgivelsene til å ta på en med silkehansker, og en måte å unngå å ta ansvar for ting som kanskje handler mest om en selv.

Men altså, når det gjelder å si fra, mener jeg at det i en del tilfeller kan være best å sette grenser for seg selv ved å skjerme seg selv. Altså begrense kontakt. Jeg syns det kan være like fornuftig og grensesettende. Men noen ganger er det likevel på sin plass å si noe helt tydelig. Spesielt siden noe av min skjerming egentlig til tider har forverret problemet, siden jeg da har "skuffet" ved å være mindre tilgjengelig.

Oppsummert, så skal man selvfølgelig være forsiktig med hva man sier til andre, at man ikke bryter dem helt ned. Men noen harde "sannheter" må man kanskje likevel tåle, dersom det har gått langt nok. Man er alle (de fleste) ansvarlig for sine handlinger, og vi bør alle i blant tenke over hvordan vår oppførsel påvirker andre.

Det jeg nå frykter, er at en felles venninne skal havne i klem. Som jeg skrev tidligere, vet jeg at flere har det samme problemet som meg, og det har blitt hintet om jeg ikke kunne ta en prat om det. Samtidig trenger hun gjerne å snakke med noen om vår greie, og det kan bli litt umorsomt for hvertfall en av de andre. Men akkurat det plages jeg ikke alt for mye av, da tiden kanskje vil vise at jeg har gjort mange en tjeneste. Evt. har jeg skadet noe som aldri lar seg reparere, men det var rett og slett en sjanse jeg måtte ta.

Og så vil jeg til slutt nevne at jeg aldri hadde utsatt meg for denne ganske tøffe praten, dersom jeg ikke var interessert i å beholde denne venninnen. Jeg er jo veldig glad i henne, og derfor er det ekstra trist når ting i perioder har vært som de har vært. Hun har rett og slett såret meg mye, men det tok tid før jeg innså det. Men hun er egentlig en fornuftig dame, og jeg håper som sagt at ting kan bli bra nå.

[Vera Vinge]

Mm, deilig med fredag. Da har jeg lagt min mor, etter å ha foret henne med hennes livrett, nemlig frosne rips med vaniljesukker. Hun sover over her fordi jeg skal kjøre henne et sted klokka sju (!) i morgen tidlig. Fint at jeg kan skrive det her, så jeg i det minste kan få noen kred-poeng ut av det. Jeg skjønner meg nemlig ikke på folk som deltar på bussturer som starter til de ukristelige tidene en helgemorgen. Enda mindre skjønner jeg de som velger å frivillig kjøre turdeltakerne til bussen.

Menmen, en god gjerning, etter en deilig dag. Jeg har nemlig avspasert etter et møte i dag, og tiden ble brukt til å løpe meg en tur i regnet. Ingenting er som å løpe i regn, syns jeg. Herlig forfriskende. Og desto bedre å komme hjem, dusje, legge seg under et teppe, drikke en smoothie og se på tv.

Jeg liker for øvrig at høsten er i anmarsj. Dvs. jeg liker alle årstider, og sommeren er jo den mest komfortable tiden, men høsten kan jammen være fin den også. Det må være min favorittid på året når det gjelder å være ute. Elsker både fjellet og skogen om høsten, og jeg håper virkelig vi får til en fjelltur om ikke lenge. Herr V jobber vanvittig mye om dagen, og det føles som om hver helg er booket av bryllup eller utdrikningslag. Han er bortreist denne helga også, og jeg kjenner jeg gleder meg utrolig mye til han får en roligere periode med jobb og folk kan ta en pause i giftinga. Uansett, håper å få tatt meg en sykkeltur i skogen igjen nå, alene denne gangen, siden jeg er i tvil om noen av venninnene mine en gang eier sykler.

[Bustetroll]

Jeg kunne syklet med deg, hadde det ikke vært for at vi bor hundevis av mil fra hverandre. Dessuten er sykkelen min punktert.

Håper uka startet godt

[Vera Vinge]

Jeg kunne syklet med deg, hadde det ikke vært for at vi bor hundevis av mil fra hverandre. Dessuten er sykkelen min punktert.

Håper uka startet godt

Hehe, litt for mange hindringer for fellessykling der, ser jeg.

Ellers har jeg hatt en ok ukesstart. Relativt rolig dag, men med tusen småting å huske på. Jeg øver meg dessuten på å være beinhard.

[Bustetroll]

Travel uke?

God helg

[Vera Vinge]

Travel uke?

God helg

Heisann du! Jepp, travle tider. På jobben går det i ett og det er så vidt jeg kommer meg hjem om ettermiddagen. Og helgene er en evig bryllups- og utdrikningslagturné. Det er hyggelig med ordentlig opplegg, men må alle absolutt gifte seg på et helt spesielt sted ytterst på en odde i et helt annet sted i landet enn der 90% av gjestene bor?

Neida, det har vært veldig hyggelig, men for å være helt ærlig, er jeg takknemlig for at det ikke er mer bryllup før neste år. Mannen min har dessuten blitt en yndet toastmaster, så vi har sittet en del sene kvelder og forberedt det også. Jeg kan vel også bekrefte at tre dagers bryllupsfeiring (igjen) ikke akkurat er søvnfremkallende, og jeg sjanglet meg ut av senga og på jobb i dag. I ettermiddag tror jeg rett og slett jeg må sove. Hvis jeg ikke skal løpe med en venninne da. Vanskelig valg. Tror jeg prøver begge.

Men nå satser jeg altså på roligere tider. Dvs. det jeg glemte å skrive over, er også at jeg har et familiemedlem som ligger alvorlig syk på sykehus. Vedkommende var døden nær i forrige uke, men det ser noe bedre ut nå. Dette er ikke en av mine nærmeste familiemedlemmer, så det er ikke så tungt for meg som det ville vært hvis det gjaldt noen andre. Men det er absolutt en krise i familien, og spesielt bestemoren min er helt knust. Så det har krevd en del å støtte og følge opp det. Jeg håper imidlertid at det går veien det ser ut til å gå nå, nemlig framover. Men konsekvensene av bl.a. hjerneblødning er vel aldri helt lett å forutsi med det første (?). Uansett, det krever nok noe besøk til helga.

Og så er det også litt godt å kunne stille opp når det gjelder noe sånt, framfor generelle krav om at jeg generelt skal stille opp og ordne det meste, slik det ofte var før i tiden. Nå kan jeg komme med blomster og trøstende ord, uten at det koster meg så mye emosjonelt, om jeg kan si det sånn. Fordi det er noe jeg vil gjøre, framfor noe jeg blir pålagt. Og det er lite kompliserende følelser involvert, bare ren sorg og fortvilelse. Vet ikke om det går an å forstå, men det er noe annet å skulle trøste og hjelpe i en slik sammenheng enn når det du skal trøste om gir en selv massevis av vanskelige følelser, dårlig samvittighet osv.

Men likevel, oppi all jobbing, sykdom, reising og generelt litt for høyt stressnivå de siste ukene, har jeg det bra, altså.

[Vera Vinge]

Jeg har allerede sagt at jeg liker sensommeren og høsten. Det ene er at jeg syns skogen liksom roper på meg da, og jeg alltid får ekstra løpelyst på denne tiden av året. Det andre er at jeg syns det hele innbyr til ettertanke, og jeg føler meg alltid veldig tilstede om høsten. Det gjør jeg forsåvidt om våren også, så det er nok noe med de tydelige årstidsskiftene som fremkaller denne følelsen hos meg.

Noe av det jeg liker veldig godt med høsten, er å se på folk som spiller fotball om kvelden. Rart? Jeg går av og til forbi (noen ganger planlagt og bevisst) en fotballbane, og jeg bare elsker det at de spiller der nede blant lyskasterne, mens det er mørkt og skarpt i lufta rundt. Snart kommer frostrøyken også, og det hele blir enda bedre. Jeg fins ikke interessert i fotball, men dette skuet kan jeg altså bivåne en stund, mens jeg kjenner glede i fingertuppene.

[Vera Vinge]

Jeg har lyst på ny musikk. Kanskje kjøper jeg det nye albumet til Skambankt. Eller et av de tre albumene

gir ut i år. Det siste er ikke tradisjonell Vera-musikk egentlig, men det rykker i dansefoten og jeg får lyst til å synge med.

[Vera Vinge]

Hm, noe sier meg at det svever en veldig liten astronaut inni magen min. Noe, dvs. Quick response og billigetester.no forsøker å fortelle meg dette. Så da er jeg vel gravid?

[Vera Vinge]

Jeg tror jeg er i en slags, ikke benektelsesfase, men i en "kan dette virkelig være mulig"-fase. Det virker så rart at kroppen min skal være i stand til dette. Men tre tester på to dager og fire dager over tiden, må vel være bekreftelse nok?

[Gjest Vilma]

Oj, ny dagbok. Jeg trodde bare du var borte. Noe du heldigvis ikke var.

Gratulerer så masse! Du er nok gravid, kroppen produserer ikke hcg bare for å lure deg

[-Englefjes-]

En liten astronaut!

Gratulerer så mye, kjære Vera!

[pøbelsara]

En liten astronaut! :rødme:

Gratulerer.

Forøvrig deler jeg din glede over høsten. Høsten er en fantastisk tid - jeg liker både solskinnsdagene og regnværsdagene på denne tiden, og at det blir mørkere og skarpere luft. Jeg blir både litt melankolsk og ettertenksom - det er noe med årstiden som inviterer til et rikere indre liv, synes jeg. Jeg elsker for eksempel å gå lange turer alene i regnvær - for å gruble over livets viderverdigheter og gleder og sorger og krig, fred og politikk og sånn...

Jeg var på fjellet i helgen og det var helt fantastisk.

Endret 9. september 2010 av pøbelsara

[Suzy]

Ja til små astronauter

Og september er årets vakreste måned. Aldri er himmelen mer blå, dagene er varme og tørre, nettene kalde og fuktige, man sover salig godt og har nesten-sommer følelse på dagen. Deilig!

Dessuten skjer alltid de beste tingene om høsten, syns jeg.

[O'hara]

Tilfeldigvis havnet jeg her (har jo sett deg andre plasser), og ville bare si gratulerer!

Og forøvrig er jeg enig med deg (og pøbel) om høsten. Det er en flott tid, spesielt når vi har det slik vi har det nå, sol, 21 grader og deilig