For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Men det er interessant, hvordan kontrasten mellom KG og det virkelig liv slår til igjen. I virkeligheten kan jeg føle meg som en supermamma som ikke gir barnet mitt saft til kveldsmat, mens på KG er man ikke bra nok om man ikke er hjemmeværende til barna begynner på skolen. Satt litt på spissen, men det er lett å lure på hvorfor kontrastene er så store. Det har kanskje noe med omgangskrets å gjøre, men ikke bare det.

[Vera Vinge]

Da er jeg hjemme med de to gutta dag nr to. Og det går egentlig over all forventning. Og det er en lettelse å se at det er mulig, bl.a. godt hjulpet av at storebror viser evne til med tålmodighet enn jeg hadde trodd. Selv om jeg generelt er opptatt av at han fortsatt skal få være liten, tar han rollen som storebror alvorlig. Sier ofte at jeg kan hjelpe lillebror først f.eks, hvis storebror roper på meg og så begynner lillebror å gråte samtidig. Og alt lillebror gjør er generelt spennende. Gøy når han våkner, spennende når han skriker. Da spør vi hverandre hva lillebror gråter for. "Lyste mat, lillebror?" "Jej hente bamse?" Og så kommer det fort en hånd som stryker lillebror på hodet, og sjelden klarer han å motstå fristelsen til å stikke hele det blonde hodet oppi kurven og gi en veldig forsiktig kos.

Ulempen er jo at jeg ikke får sovet noe på dagtid. Og natt til i går var lillebror våken fra to til fem (!), etter at vi hadde våknet av febersyk storebror kl ett og jeg hadde ligget en del våken pga hosting før det. Halv seks kom storebror inn. Jeg sov riktignok et par timer etter det, men jeg var rimelig kake. Klarte å legge meg selv og begge barna tidlig i går, men jeg våknet så mye av egen hosting at jeg ikke er akkurat uthvilt. Så føler meg ganske så skutt. Mannen skal komme hjem tidlig, så håper å få sovet litt da.

[Gjest Jørild]

Det høres fint og slitsomt ut på en gang. Så herlig med omsorgsfull storebror!

[Vera Vinge]

Det høres fint og slitsomt ut på en gang. Så herlig med omsorgsfull storebror!

Sukk, ja, den søskengreia er den tingen jeg gledet meg veldig til, men ikke kunne vite hvor fint skulle bli i praksis. Under middagen i stad, begynte lillebror å gråte, og da legger storebror hodet på skakke og spør "naa, lillebror, sitte fanget storebror"? Morsomt å se hvordan han snakker til lillebror som vi snakker til dem begge når de gråter. Krydret med litt random facts, som "det æær lastebil" og "jej piser epele".

Det er generelt søtt hvordan småbarn flest snakker til de som er yngre som om de forstår det de sier. Husker da veslegutt var rett under et år og vi hadde besøk av en jente på fem. Han hadde nok prøvd å ta lekene hun holdt på med flere ganger, og da tok hun fram sin morskeste stemme "du, jeg syns ikke det er noe hyggelig når du tar lekene. Hvorfor gjør du det, egentlig?" Og forventet tydelig et adekvat svar. Gutten som rett nok kunne navngi sine foreldre, men ikke så mye utover det.

[Vera Vinge]

Nå driver jeg og stabler meg på beina for alvor igjen. Er nesten kvitt hosting og begynner endelig å føle meg som meg selv igjen. Orket til og med å støvsuge huset og vaske badene i går, så det er jo et godt tegn. Kommer nok til å sky syke folk en stund til, da, for er livredd for å bli syk igjen. Er også veldig spent på jernverdiene mine nå, men det er ennå tre uker til jeg skal til legen. Jeg er nok fortsatt sånn at jeg ligger lenger foran i løypa mentalt enn kroppslig sett. Jeg merker f.eks. lysten til å begynne å trene igjen, men det er jo bare tull, for det ville jeg ikke orket. Jeg gikk en halvtimes tur med faren min for et par dager siden, og hadde bare lyst til å be om å få låne en seng etterpå. Men det tror jeg også er en naturlig konsekvens av å ha vært syk, siden jeg følte meg mindre sliten etter en mer krevende tur for to uker siden. Husker det jo fra da jeg hadde svineinfluensa også, at jeg var sliten en stund etterpå.

Men, nok sykdomsprat. Nå er jeg overmoden for å ta igjen det tapte. Har truffet en venninne på kafé i dag, pluss at jeg har unnet meg napping av øyenbryn hos hudpleier. Har to andre venninneavtaler senere i uka. Heldig er jeg som har tre venninner i perm/med mulighet for å treffes på dagtid, i tillegg til en jeg delte perm med sist gang som har termin i sommer. Hadde veldig flaks med sånt sist også. Barselgruppe har ikke kommet i gang her ennå, men veldig greit å ha andre å spille på også, spesielt om de i barselgruppa ikke er helt min type folk. Jeg ønsker egentlig å være en åpen og inkluderende person, men må igjen og igjen bare innse at jeg ikke blir "bestevenner" med hvem som helst. Eller, det er kanskje ikke helt riktig, for i jobbsammenheng har jeg jobbet veldig tett og godt med folk som er helt forskjellige fra meg selv, men hvis verken omstendighetene eller personligheten ligger til rette, ser det dårligere ut.

I forrige barselgruppe var vi så veldig mange og jeg møtte ikke opp så mange ganger, så der var det ikke så lett å bli godt kjent umiddelbart. I tillegg flyttet vi jo da pjokken var fem mnd, da. Hadde vært hyggelig å bli kjent med noen andre som bor i vår umiddelbare nærhet. Spesielt siden de fleste andre familiene i barnehagen til eldstemann bor litt unna oss, ettersom vi ikke fikk første eller andrevalget ved barnehagevalg (burde vel bare være glade for at vi ikke måtte kjøre ut av kommunen omtrent).

Jaja, lillebror kaller. Hva kan han ønske? Mat... Godt jeg spiser sjokolade daglig...

[Bustetroll]

God bedring, satser på at du blir kvitt siste rest av sykdom før helga.

[Vera Vinge]

God bedring, satser på at du blir kvitt siste rest av sykdom før helga.

Takk for det, jo, nå får jeg kanskje dra meg til helsekosten og kjøpe noe humbug for å få opp energien.

Egentlig håper jeg at storebror også blir helt kvitt hosten. Nå er det nemlig han som er den mest krevende om natta, og mannen ender opp i senga hans nesten hver natt nå. Han er litt ekstra nærhetssøkende om dagen, særlig når han har noen form for ubehag. I går hadde jeg av alle ting problemer med å sove, og så kom storebror joggende inn flere ganger når jeg endelig hadde sovnet. Jeg merker at jeg er mer følsom for oppstykket søvn nå enn sist gang, ja.

Men nå, har endelig lillebror tatt kvelden. Uvanlig av ham å være våken såpass lenge nå, så da gjelder det bare å hoppe til sengs selv. Men egentlig sitter jeg og funderer på hva jeg kan servere en venninne til lunsj i morgen, når jeg har glemt å kjøpe brød. Dvs. brød som kan serveres gjester, da jeg ikke syns noe om å servere vanlige folk glutenfritt brød (smaker rart når man ikke er vant til det). Kanskje pastasalat? Det har jeg aldri lagd, tror jeg, men det har jeg nok faktisk ingredienser til. Planen min er at jeg og minimannen skal stå opp en halvtime før gjestene kommer, hvis han sover så lenge i morgen som i dag, så maten må gå fort unna.

[Vera Vinge]

Har jeg sagt at jeg hater omstilling av klokka? Kunne man ikke bare hatt sommertid hele året? Vi har generelt hatt litt styr med legging av eldstemann siden nyttår, da han begynte å kreve at jeg skulle ligge i senga sammen med ham til han sovnet. Ok, tenkte vi, siden han uansett sovnet innen ti minutter og sånne behov pleier å gå over av seg selv uten videre styr. Men nå merker jeg at min tålegrense er nådd. Og den ble nådd denne uka, når storebrors kropp er innstilt på legging etter gammel tid og det i tillegg blir stadig lysere ute, selv om vi drøyer legging litt. I går brukte jeg nesten en time på å legge ham. Så dro jeg umiddelbart på butikken og gjorde storhandel med lillebror i bæresjal. Glemte penger, så måtte hjem og hente etter at alle varene var blitt slått inn... Kom så hjem, oppdager at storebror står og gråter utenfor rommet sitt og at pappaen har klart å skru av babycallen uforvarende mens han jobbet i hagen (men han hadde nok ikke stått der så lenge). Så, en ny time på legging igjen. Så marathonamming av lillebror, før det var sengetid rundt midnatt.

Puh. Godt er det at jeg kan slappe av en del på dagtid, for kveldene smuldrer liksom bort i legging av diverse mennesker (inkl. Herr V, som har lakenskrekk ). Jeg vegrer meg for å gjøre store endringer for storebror nå, men nå er lillebror straks fem uker og storebror har taklet den overgangen overraskende bra. Så tror vi må til pers med litt mammadulling-avvenning til uka. Jeg vet for øvrig at han ikke er fysisk avhengig av meg for å få sove, for pappaen kan fint legge ham dersom jeg ikke er hjemme og jeg la ham greit uten å sitte i rommet da han møtte sove i sprinkelseng hos besteforeldre for noen uker siden. Det er jo et ønske som oppstår fordi han vet hva som er mulig, fordi han syns det er koselig å ha med i senga der. Jeg har som sagt alltid gjort det han har bedt om på sånne ting fra han var baby, fordi jeg tidlig innså at han ikke er noe vanedyr. Men, ja, jeg stålsetter meg for uka. For det blir vel noen artige kvelder hvor vi må følge ham inn i senga noen timer, frykter jeg.

Det er jo dette som er krevende med å være mor sammenlignet med å være far i starten, når man har flere. Hvertfall når man ammer, tror jeg, fordi man ikke har full fleksibilitet. Og så vil man gjerne fortsette å være nær eldstemann, slik at han ikke blir sår. Mannen kjenner ikke denne delingen i det hele tatt, men så kan jo han bare gjøre det som passer i situasjonen. Mens jeg må time ting ut fra amming og hvem som har behov for meg da og da. Har ligget en del kvelder inne hos storebror om kvelden og hørt på lillebror som knirker stadig høyere i stua, og lurt på når storebror sover såpass godt at jeg kan gå ut av rommet innen lillebror begynner å gråte høyt slik at storebror våkner eller jeg og pappa må bytte gutter. Da føler jeg meg litt sånn supermom som spretter rundt etter mennene i mitt liv. Litt lattermild ved tanken på at det nesten alltid går bra.

Hadde lillebror vært mer krevende, hadde jeg nok begynt å kjenne veldig behov etter noe egentid snart. Drømte om det da storebror var baby. Men nå tenker jeg mest at det er en luksus å ha storebror i barnehage og at jeg får slappet av om dagen. For selv så herlig han er, og fortsatt enklere å ha med å gjøre enn mange toåringer, er det ikke til å stikke under en stol at han er i en krevende alder. Og det overrasker meg, at en nyfødt kan være latterlig mindre krevende enn en som kan både gå, snakke godt, forstå mye, kle av seg selv og tørke opp når han søler.

[Vera Vinge]

Rart refleksjoner rundt det å være tobarnsmor kan variere sånn fra dag til dag. Eller, det er jevnt over veldig fint og vi har fortsatt ingen sjalusi. Alt som angår de to sammen er bare helt hærlig. Men enkelte dager, når jeg har snakket om innestemme hele ettermiddagen og storebror i tillegg tar tid å legge om kvelden, har jeg blitt litt tussete. Som nevnt er aktivitetsnivået hans ekstremt høyt om dagen. Sånn at jeg skjønner at de som lot noen voksne følge en 2-årings fotspor en hel dag fikk store problemet med å holde tritt. Han har jo ikke så mye av den trassen man kan høre mange sliter med i den alderen, selv om det kan skje, egentlig mest i perioder, da det er en stund siden sånne anfall nå. Men han er innimellom så ekstremt høylytt og tøysete. Tøyser seg bort fra påkledning, bleieskift og diverse ved å prøve å stikke av osv. Og han er sterk. Da er det sånn at det å ta ham med for å kjøpe vårsko sammen med lillebror virker helt uoverkommelig, fordi jeg lurer på om han kan finne på å bare løpe rundt og rundt i butikken ute av kontroll, samtidig som lillebror får et akutt behov for mat eller noe.

Så, det er utfordringene vi har nå. Vi var i familiebesøk i går, og han ble jo helt koko da han så sin kjære kusine, som han virkelig er helt betatt av. Jeg syns jeg blir en sånn mamma som bare går og hysjer, mens mannen og andre familiemedlemmer girer opp de små. Litt sånn stange hodet i veggen. Jeg er kanskje litt var for mye bråk, for da klarer jeg ikke å føre en samtale. I tillegg blir jeg flau overfor andre folk til stede som ikke har barn eller mye yngre barn, siden vi ikke har kontroll på vårt eget barn. Som sagt er han bare vanvittig ivrig av seg, ingen sinnahyling i slike sammenhenger. Men jeg syns nå det er greit å ha en ørens lyd innendørs.

Vel, i dag morges var en dag hvor jeg takket for barnehagen, etter et skikkelig besøksmarathon i går, som gjorde pjokken ordentlig gira hele dagen. Men så har ettermiddagen vært av de fineste. Storebror i en roligere variant enn i helga, slik han egentlig alltid har vært før han ble så ekstra full av energi for et par måneder siden. Mannen jobbet lenge, og mens lillebror sov, tilbragte storebror og jeg ettermiddagen ute med "spading" av grus og diverse. Vi holder på å få en veldig fin og lun uteplass ved inngangspartiet, hvor det er sol litt utover kvelden. Der har vi også sandkasse, så på et tidspunkt rigget gutten seg til der mens jeg slang meg i en stol og strikket litt. Kan'ke klage på tilværelsen da. Og så endte vi til slutt med å forlate sola fordi gutten etterspurte "avolado" og pianospilling. Så innen mannen kom hjem, utsatte vi nabolaget for firhendig radbrekking av diverse klassiske stykker, der vi satt og spilte med åpen dør. Og lillebror sov seg gjennom alt.

Bonusen var dessuten at jeg for første gang på lenge fikk lov å forlate barnerommet etter endt synging. Om han faktisk inngant seg med forklaringen min på forhånd om at mamma i skulle gå ut etter å ha sunget og at han skulle sovne selv, eller om han bare var ekstra sliten, gjenstår å se i morgen...

Tross en frikveld til slutt likevel, bare med amming av minstemann, klarte jeg altså ikke å surre meg til å finne fram sesongstart av Gane of thrones. Pussig. Mens jeg klager over alt tullet som går på tv... Er vel ikke helt fri fra ammetåke denne gangen heller...

[kisskissbangbang]

Det hørtes rett og slett ut som en perfekt ettermiddag! En sånn som en kommer til å huske for alltid.

[Vera Vinge]

Det hørtes rett og slett ut som en perfekt ettermiddag! En sånn som en kommer til å huske for alltid.

Ja, sånne ettermiddager håper jeg det kan bli mange flere av. Noe av det beste med permisjon, foruten å være sammen med herlige lillebror, er å kunne hente tidlig i barnehagen. Merker at han blir mindre sliten også når han har kortere dager, selv om det ikke er kjempekorte dager heller, fordi han gjerne sover ganske lenge i barnehagen og jeg ikke kan hente før han har våknet. Når våren kommer for fullt og jeg kan amme utendørs, ser jeg for meg å gi storebror noen hele fridager også. Han er så utrolig glad i å være ute og jobbe i hagen, med grus osv, men det kræsjer foreløpig litt med lillebrors behov når han har sine opptankingsperioder og må ammes nesten kontinuerlig i perioder på dagen. Tør ikke å amme ute ennå, hvertfall de fleste dager, siden jeg er redd for brystbetennelse.

I dag har vi hatt regnværsettermiddag innendørs, og gjett om storebror ble lykkelig da han så at jeg hadde kjøpt sparkesykkel, funnet på supersalg. "Rååsa spankesykkel!" "Min?" (Må spørre, klok av skade, da han vet at ikke alle pakker er til ham om dagen, selv om han alltid får hjelpe lillebror med å pakke opp og låne tingene hans.)

[Vera Vinge]

Jeg drømmer meg bort i strikkeprosjekter, og da var ikke enda en strikkebok det jeg trengte for å gjøre valgets kval nærmest umulig... I denne boka vil jeg strikke sånn ca. alt sammen: http://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/strikk_til_smaarollinger?e=4314368/7380953

Særlig buksedressene med korte bein til babyer og småbarn, vil jeg strikke. En til hver av gutta (men forskjellig type og farge - jeg blir ikke av dem som kler opp småtassene likt). Jeg lette etter mønstre på slike såkalte rompere da storebror var baby, men fant ikke noe egnet. Så rart at tilgjengeligheten på sånt tydeligvis har skutt i været det siste året. Ikke som ferdige sydde eller strikkede plagg i butikk, riktignok, men i det minste som strikkemønster. Jeg har strikket gulstripete til lillebror allerede, så da tror jeg neste til ham blir rød, siden det er mine to favorittfarger til barn. I garn med bomull i, så de kan brukes i sommer. Og kanskje i lys turkis til storebror?

[Vera Vinge]

Herlighet, man kan bli rent engstelig av for mye googling: http://ipad.dagbladet.no/2013/06/01/nyheter/asfaltmafiaen/travellers/organisert_kriminalitet/innenriks/27462723/

Måtte sjekke opp dette litt, da jeg hadde en irsk (?) fyr på døra i går som tilbød meg å steinlegge gårdsplassen billig. Syns det er litt ekkelt når det kommer selgere på døra her, siden inngangspartiet er så skjermet og ingen ville se oss om noe skulle skje. Sånn blir det jo når det plutselig ringer på døra, uventet, midt på dagen, jeg lurer jo på hva i all verden det kan være. Men så har jeg ingen vane med å låse inngangsdøra heller. Dette er et veldig rolig område, innerst i en blindvei med tre andre hus, så det er mao. ingen gjennomgangstrafikk. Men kanskje jeg burde begynne å låse nå?

Herr V fikk hvertfall hakeslepp da jeg fortalte om besøket. Jeg husker jo asfaltbandene som bare asfalterte i vei og presset for penger etterpå. Men av en eller annen grunn klubbet jeg meg selv i hodet som ble engstelig av en ire, siden jeg etterpå tenkte at det er østeuropeere som evt. er skumle. Men tydeligvis er det bare å passe seg for alle ukjente, selv her på landet. Eller kanskje nettopp derfor - man blir så naive her ute, og så er det sånne bander som kjører rundt i villastrøk og f.eks. leter etter gårdsplasser uten stein eller asfalt.

[Vera Vinge]

Her lever jeg fortsatt på gårsdagen. Jeg har jo aldri dratt ut noe sted med de to små alene før, men tenkte at i går var dagen. Vi skulle kjøpe sko, men størrelsen hans var utsolgt i de aktuelle modellene. Men det var over hodet ingen bortkastet tur. Vi gikk nemlig på kafé i stedet. Dette gjorde vi litt av etter jobb i fjor, men en god stund siden nå. Det var tydelig stas.

Jeg hadde lillebror i bæresjal og hadde sånn sett kontroll på storebror i vogna, så det gikk knirkefritt rent praktisk. Og igjen, når lillebror bare sover (passet på å ha ammet flere runder før jeg dro hjemmefra), er det jo ikke noe problem. Og jeg følte så veldig mestring som tobarnsmor. Dette er noe jeg lenge har lurt på om ville gå bra, siden storebror som sagt kan bli litt vel tøysete i blant. Men lurer nesten på om det er litt som det blir hjemme på ettermiddagen, at han blir roligere når vi tre er alene sammen. Det må nok sies at storebror blir litt ekstra vill sammen med pappaen, siden de har en tendens til å gire hverandre opp. Og det gikk plutselig opp for meg, noe jeg ikke har tenkt så tydelig over før. Så lenge han ikke blir veldig sulten eller trøtt, kan han også være mer tålmodig enn jeg tror på forhånd. Rart hvordan han tydelig føler seg som en storebror.

Håper dette lover godt for utflukter når det blir mer tydelig vår og sommer. Det er ikke langt til stranda herfra f.eks, så ser for meg at det kan bli noen turer dit. Har jo en gutt som må være over snittet intetessert i graving. Titter på søskenvogner på finn. Vi lot det ligge før fødsel, fordi vi var usikre på hvor mye vi ville være ute og farte med dem bare en voksen. Men ser nå at det vil være veldig praktisk.

[Vera Vinge]

Nå husker jeg hvorfor påska kanskje er min favoritthøytid. Hvertfall på høyde med jula. Vi har alltid reist til mine svigerbesteforeldre i påska sammen med hele svigerfamilien, men ikke i år. Og hjemmepåske er heller ikke dumt. Storebror har vært litt rampete i det siste, noe som pleier å henge sammen med småforkjølelse. Typisk når han er småforkjøla (uten å egentlig være syk heller), er at han sover litt mindre enn han trenger. Og så gjør han ting han ikke får lov til fordi han egentlig er sliten. Så jeg må bare innrømme at jeg var litt spent på om det ville bli en lang påske da han hadde siste dag i barnehagen. Men det var nok helt perfekt for ham å få slappe av hjemme nå. For vi har gjort særdeles lite. Til og med lite huslige ting, som ville vært typisk når mannen har så mye fri som nå.

I går dro vi på lekeplassen borti veien og hadde piknikk inni et av lekeapparatene i regnet, med varm saft og noe godt å spise. Og sånt har det ikke vært for mye av det siste året. Det typiske har vært at far har tatt med sønn på lekeplassen for at gravide mor skal få sove. Nå føler jeg meg som et nytt menneske, etter at energien kom tilbake, og det ble veldig åpenbart når jeg orket å galoppere nesten hele veien hjem igjen med en ivrig tass på ryggen. Han syns tydelig det er stas når vi gjør sånt alle sammen.

I dag har vi hatt besøk av to av mine gode venninner med mann og små barn, og det har vært topp for alle mann, med grilling i kveldssola. Og jeg må le, for det er jo ingen som blir kjent med lillebror, for han sover seg jevnt over gjennom alle besøk vi har.

[Vera Vinge]

Men det er jo ikke helt sant at mannen ikke har gjort noe praktisk. For vi har nemlig fått nytt spisebord! Det har jeg gledet meg til leenge. Vi har ikke funnet noe vi har likt ordentlig godt, og det har vært vanskelig å finne noe som kan holde seg ålreit gjennom småbarnsårene. Jeg forelsket meg i dette bordet for lenge siden: http://ahuseby.no/arkiv/portfolio-type/dk3_3-spisebord (i en helt lys variant, uten synlige staver i treverket)

Så så vi på dette: http://www.bolia.com/nn-no/sortiment/spisestuen/spisebord/03-031-10_4772 Men måtte bare innse at det ville bli fort stygt om barna lager hakk i bordet. Dama i butikken anbefaler helst laminat til småbarnsfamilier, evt heltre.

Så oppdaget vi at Ikea har understell i krom: http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/30213062/ Vi kjøpte en stor plate i bjørkefiner fra et lokalt trelastutsalg, mannen kappet, behandlet med hvitpigmentering for å hindre gulning og oljet. Nå har vi fått et kjempefint, billig og praktisk spisebord. Dette er jo også finer, men en litt røffere type som ikke vil se grusom ut med noen hakk. Platen kan også pusses lett. Det forrige bordet vårt var bare en midlertidig løsning med en gammel plate vi fant i kjelleren, som vi beiset og la oppå noen dustete bukker vi hadde. Bordet var veldig smalt og umulig å tørke av, så den siste tiden konstant bekledd med voksduk. Nå har vi plass til masse mat på bordet, store aviser og mine syprosjekter. I morgen planlegger jeg dessuten å male egg der med storebror, min faste påskeaften/1. påskedag-tradisjon med min bestemor på hytta i barndommen.

Utrolig hvor glad man kan bli av å få inn et møbel som fungerer så veldig mye bedre enn det gamle. Liker at spisebordet kan være et naturlig samlingspunkt i huset, og det kan det bli nå.

[Vera Vinge]

Da er seksukers-kontroll av både baby og meg overstått. Alt vel med lillebror, men såpass kunne jeg gjette meg til. For makan til tilfreds baby skal man se lenger etter. Han har gradvis hatt mer våkentid på dagen og den siste uka ikke spist om natta. Dvs at han enten legger seg samtidig som meg eller jeg vekker ham for å amme når jeg legger meg. Dette skjer nå i 22-23-tiden og så sover han til mellom 5 og 7. Stort sett blir han med på å sove et par timer til etter det, om han ikke har blitt veldig våken av storebrors inntog og jeg ikke skal levere i barnehagen. Men han er rett og slett sånn at han sover når han syns han trenger det og sover så lenge om gangen at han er skikkelig uthvilt når han er våken. Mao aldri sur baby, annet enn ved en og annen magevondt. Eldstemann var jo ganske sur, selv om han også kunne være veldig blid (litt sånn jojo).

Lillebror "filer" mye om dagen, som storebror sier (rart hvordan alle sm-lyder blir erstattet med en f ). Begynte å smile for tre uker siden, men da bare til meg og ikke mange ganger om dagen, slik som nå. I dag smilte han masse til legen på helsestasjonen, og så sjarmerte han farfar i senk. Det er rett og slett så herlig med en så fornøyd baby! Han er som nevnt veldig rolig av seg, men absolutt ikke dorsk, om jeg kan si det sånn. Veldig kontaktsøkende, særlig mot meg, i tillegg til å være fysisk sterk.

Og det er ikke bare innbilning at han eter. Jeg har stusset på hvor vanvittig mye han tisser, men har også telt at han ammes maange ganger per dag. Han veide nå 6,5 kg, og ligger godt over snittet. Men følger sin egen kurve, og han var jo født stor.

Sånn sett nesten rart jeg ikke er skikkelig skrinn, men det skyldes nok det store sjokoladeinntaket og lite bevegelse sammenlignet med normalt. Blir jo konstant sulten (og tørst) av de melkemengdene som går unna her. Jeg tenker å gjenoppta trening til helga eller neste uke, etter ganske mye stillesitting hittil. Jeg kan jo ikke fortsette med sjokoladen, så da bør jeg nok øke smørinntaket hvertfall.

Hos legen min gikk det bedre enn ventet. For å være ærlig, ble jeg litt skremt av noe jeg så da jeg tittet i et speil "der nede" nylig, og begynte å frykte at jeg hadde fått trøbbel pga det med morkaka og et eller annet med livmoren som følge av det. Men det var visst helt normalt at det kunne se litt pussig ut en stund. Det er bare kniping herfra til evigheten som gjelder framover. Og så er jeg veldig spent på jernnivået mitt som jeg får svar på til uka. Håper å kunne slutte med jerntabletter snart, for det er ikke så stas å ta.

Ja, alt i alt en topp dag. Og det i sommervær fortsatt! Jeg kjøpte dessuten søskenvogn på finn i går, og i dag dro jeg på ekskursjon med gutta. Det falt absolutt i smak hos storebror. "Sitte sammen! Det blir koselig." Han sover endelig godt om natta igjen, etter et par uker med småforkjølelse og inn og hente pappa om natta. Og det merkes på humøret og tålmodigheten. Han ventet og ventet så fint på meg mens jeg ammet lillebror på en benk, selv om storebror egentlig ville at vi skulle klatre sammen i et stativ. Han sysselsatte seg med å leke butikk, ved å "kjøpe" alt jeg hadde i en pose og putte det i veska mi. Herlig fyr.

[kisskissbangbang]

Åh, det høres ut som fine dager!

Godt alt var bra med dere begge på kontroll. Og han minstemannen deres høres jo ut som om han har full kontroll på tilværelsen allerede, godt gjort!

Har dere merket noe til sjalusi fra storebror?

[Vera Vinge]

Åh, det høres ut som fine dager!

Godt alt var bra med dere begge på kontroll. Og han minstemannen deres høres jo ut som om han har full kontroll på tilværelsen allerede, godt gjort!

Har dere merket noe til sjalusi fra storebror?

Altså, lykke går jo i perioder, men disse dagene har jeg bare så veldig følt at jeg ikke har en bekymring i verden og at jeg bare er så gjennomført heldig. Det fine været forsterker nok den følelsen også.

Ja, lillebror er noe for seg selv. Eller kanskje det bare er sånn mange babyer er når de ikke har noen spesielle plager? For alt jeg vet kan det være det var sånn de andre i barselgruppa hadde det, dvs at de hadde såpass rolige barn, men det føltes ikke sånn for dem fordi det var så mye nytt med å få sitt første barn? Jeg syns nemlig ikke alltid det et samsvar mellom hvor "enkle" babyene er og mødrenes humør. Tror den største forskjellen er hvor mye man bekymrer seg, og at det er enklere å senke skuldrene andre gang.

Jeg tasset rundt i noen butikker med lillebror i sjal i dag, og tok meg i å kose meg så veldig med det. Med storebror var sånt en nødvendighet, mens nå er alle sånne ting kun ting jeg gjør av lyst, bare fordi jeg vil kose med baby, ikke fordi det er det eneste som funker for å unngå ville hyl. En skikkelig ego-mor har jeg blitt.

Nei, ingen sjalusi, faktisk. Det syns jeg er litt rart. Men nå virker det som han har glemt at han ikke hadde en lillebror. Storebror er en litt sånn enkel sjel, om jeg kan si det sånn. Han har lite avanserte ønsker og behov. For å ta et eksempel, så har vi brukt storebrors tripp-trapp til lillebror og hans newborn-sete, mens storebror midlertidig bruker en mer baby-aktig Ikea-stol til vi har fått kjøpt enda en tripp-trapp. Vi trodde det kunne by på problemer at lillebror midlertidig fikk hans stol, men det har ikke vært noe tema. I går måtte jeg ta av newborn-setet og brukte tripp-trapp til storebror fordi den andre stolen var ute, og da smiler storebror gledesstrålende "jej få låne stolen lillebror?" Lite eiesyk mao. Herlighet, han er så naiv at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Vi lyver jo for ham hele tiden, og han tror alt vi sier, stakkars. "Huff da, det var tomt for yoghurt." (Mamma ville ha den selv når han hadde lagt seg.) Fra roping om yoghurt blir det brått stille og en alvorlig mine inntrer "ja, d'ær tomt, må søpe ny".

Hvordan har det vært med sjalusi hos dere? Har inntrykk av at det er veldig vanlig, så jeg venter fortsatt på det. Men det har sikkert noe å si hvordan babyen er. Når vår kan ligge mye for seg selv og sover en del, ble det jo jkke brått masse oppmerksomhet på baby og lite på storebror.

[Vera Vinge]

Men herlighet, jeg hadde begge gutta alene på tirsdag da det var planleggingsdag. Man må vel bare regne med litt ekstra knall og fall da, men det får være grenser. Dagen startet med at storebror snublet på lillebror som lå på stellematte på baderomsgulvet. Til tross for at jeg da alltid er veldig påpasselig. Men et sekunds ubemerksomhet var alt som skulle til for at storebror skulle falle og knee lillebror i hodet. Tror han ble truffet i panna. Og det var hylgråt fra begge to. Lillebror fikk åpenbart vondt og gråt sårt. Og storebror ble tydeligvis helt fortvilet over at han hadde gjort lillebror vondt. Aldri godt å vite hva 2-åringer forstår og tenker, men dette var tydeligvis ikke godt for ham. Det endte med at det var storebror som måtte trøstes lenge etterpå, og det eneste som gjorde susen, var da han oppdaget rosa sokker i sokkeskuffen (rosa er favorittfargen om dagen). Lillebror virket for øvrig helt pigg etterpå og fikk ingen merker. Så det gikk bra, men skikkelig ubehagelig.

Senere på dagen ba jeg storebror vente i trilla med tre hjul, mens jeg skulle putte lillebror i sjal for å gå en tur. Storebror er så forsiktig av seg, at vi aldri har brukt sele i vogn (jepp, så uansvarlig er jeg), men nå gikk det altså noen sekunder før jeg hørte et hyl. Da hadde han for første gang reist seg i vogna, så den veltet. Han ble ikke skadet, men skvatt, naturlig nok.

Huff, ja, best at storebror nå har vært i barnehagen et par dager, så vi i det minste rekker å døpe lillebror og storebror overlever sitt andre leveår...

Endret 24. april 2014 av Vera Vinge