For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Fremdeles ingenting?

Kjenner at jeg begynner å bli utålmodig på dine vegne her...

Niks. Jeg ville sagt han var lat som ikke vil komme ut, om det ikke var for mine ømme ribbein etter nattas turnering... Nå lurer jeg ærlig talt på hva som er problemet, siden kroppen min tydeligvis er klar som bare det (snakker ikke om det mentale nå, altså). Men husker jordmoren min sa at de fortsatt ikke har funnet ut av hva som bestemmer når babyene kommer, at det både kan handle om mor og om baby. Jeg påtar meg hvertfall ingen skyld for dette.

Men nå begynner familien å bli utålmodige for alvor. Det er 99% hyggelig, for jeg husker jeg ble overrasket over hvor stort det var for flere da vi fikk eldstemann. Selv min normalt sett rasjonelle og litt tilbakeholdne far kjempet med tårene da. Og dette var til og med før gutten ble blid og gøyal, men da han bare var en liten klump som krevde veldig spesifikk vugging for å ikke være øredøvende. Men altså, det som ikke er hjelpsomt nå, er når et familiemedlem driver og maser om igangsetting og at det kan være risikofylt å gå over termin osv. Min mor maser også om det, men hun har ikke peiling, og hun vekker bare generell irritasjon. Hun andre har nylig født selv, og jeg klarer ikke å stenge innholdet i hennes forespørsler ute på samme måte, så da kan jeg jo lure på om jeg burde bli bekymret. Jeg stoler på sykehuset, og skal dit igjen i morgen, så får vi se. Og jeg er vel ikke sykt mye på overtid, iom at jeg har inntrykk av at dette er helt standard kost for førstegangsfødende spesielt. Ble helt overrasket da jeg fødte akkurat på termin sist gang.

[kisskissbangbang]

Hehe. Folk er så hysterisk redd overtid, synes det er så merkelig. Det er jo ikke sånn at du og baby utsettes for en kjemperisiko med en gang dere går over den der konstruerte termindatoen. Vi er jo ''til termin'' i flere uker, og som jeg har sagt før, vi burde heller få en terminperiode enn en termindato, så mye som folk stresser over sistnevnte.

Og nå sikter jeg til familiemedlemmet ditt, altså, ikke til deg.

Skjønner ikke hvorfor hun skal stresse deg, du følges jo opp av sykehuset akkurat som du skal.

Han kommer vel på det snart, at det er greit å ta turen ut. Men skjønner veldig godt at du er utålmodig, så utålmodig som jeg sjøl er her jeg enda er mange dager unna min termin.

Endret 26. februar 2014 av kisskissbangbang

[kisskissbangbang]

Nå kjenner jeg at jeg er spent på om det skjer noe her!

[Mus-Katt]

Ja, noe må vel være på gang nå

[Vera Vinge]

Nei, driver nå fortsatt og oppdaterer garderoben til 2-åringen med strikkeplagg. Mao. intet nytt fra denne fronten. Har spist rømmegrøt med masse kanel, anbefalt av en venninne fordi det angivelig skal være "fødemat", og er enda mer kvalm enn jeg var før. Så... regner med at jeg dukker opp på kontroll i morgen. Og da må jeg bare få en slutt på mine nye fantasier, etter noen fæle drømmer, nemlig om det kan være noe galt med barnet når han ikke kommer til tross for at alt ser så klart ut. Så skal spørre dem litt mer ut om ting og tang. Og spørre om de egentlig tror terminen er feilsatt, eller om det virkelig er så uvanlig at man går såpass mye over når førstemann kom presis.

Menmen, bare jeg føder før helga, kan jeg godt ta et par dager til som vitne til Don Drapers stadig mer upassende damevalg...

[O'hara]

De har en tendens til å komme når de vil.. Og det blir ikke noe bedre når "alle" sier at nummer to ikke kommer senere enn nummer en, men det er mange som opplever det selv om det motsatte sikkert er mest vanlig

Lykke til på kontroll!

[Mafalda]

... hvis det ble noen kontroll, da?

Jeg har ofte tenkt på hvor mange av overtidskontrollene som koker bort i ingenting, fordi babyen bestemmer seg for å komme ut kvelden før eller samme dag og man ikke får sagt fra... Jeg har gjort det tre ganger selv, så direkte uvanlig er det nok ikke.

Det er lov å håpe, i alle fall. Og hvis ikke, håper jeg de sjekket deg og babyen grundig, så du kan gå helga trygt i møte i visshet om at alt står bra til!

[Mafalda]

Jeg har ofte tenkt på hvor mange av overtidskontrollene som koker bort i ingenting, fordi babyen bestemmer seg for å komme ut kvelden før eller samme dag og man ikke får sagt fra... Jeg har gjort det tre ganger selv, så direkte uvanlig er det nok ikke.

Kom forresten på at den ene gangen husket jeg det selv, midt i rier og alt. "Søren, nå skulle jeg jo egentlig vært til kontroll!". Tanken på det, og medfølgende dårlig samvittighet for bortkastet legetid, plaget meg i akkurat to sekunder, men så kom jeg heldigvis til vettet og konkluderte med at akkurat det fikk noen andre ta seg av, situasjonen tatt i betraktning!

[Vera Vinge]

Haha, ja som flink pike har jeg også sett for meg å skulle avbestille overtidskontroll midt i fødselen. Men de sa at man ikke skulle tenke på det, at de automatisk får opp at man er i fødsel, så de er nok vant til det. Men ingen fare her, jeg kastet ikke bort ressurser og møtte pliktoppfyllende opp til ny overtidskontroll.

Og igjen, de skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke bare føder, iom fortsatt fire cm åpning og livmorhalsen er nå helt flat (har jeg forstått det riktig da?). Så jeg er supermoden, enda mer enn på mandag. Hun strippet enda mer, skikkelig røsketak, virket det som. Har hvertfall blødd mer nå, så noe har forhåpentligvis skjedd. Ellers så alt fint ut, og jeg settes i gang på søndag dersom ikke noe skjer før. Da trodde hun de bare trengte å ta vannet på meg, så det virker sånn sett mindre omfattende enn om jeg hadde vært mindre moden.

Legen trodde kanskje terminen min var feilsatt, at den ikke skulle vært justert en uke fram, siden jeg i følge menstruasjonstermin nå bare er tre dager over, ikke ni. Eller så er det bare et av naturens undre, hvor lillebror trenger mer tid på å bli klar enn storebror. Hun kunne hvertfall berolige meg med at dersom noe er galt med fosteret, har de en tendens til å komme for tidlig, ikke senere.

[Vera Vinge]

Men au, nå har jeg vært på shopping med ganske mye ubehag. Skikkelige menstruasjonssmerter. Men det dabbet jo av igjen etter stripping på mandag, så får ikke store forhåpninger av det. Jeg fikk det for meg at jeg hadde lyst til å kjøpe lekekjøkken til han som skal bli storebror. Han har vel egentlig ikke plass på rommet sitt, men vi får finne en løsning. Han bare elsker sånt. Og så må jeg bare late som jeg kjøpte det på salg overfor mannen, tror jeg... For det ble dyrere enn planlagt. Men vi har ikke kjøpt mye leker til pjokken, så det får gå. Jeg ser jo at det er fint med de ordentlige trelekene, som han har fått en del av fra svigerfamilien.

[kisskissbangbang]

Nånei, nå tror jeg det er i gang!

Heldig storebror som får lekekjøkken. Knerten min sitt har vært kjempepopulært, det ar blitt tryllet frem mye deilig (og rart ...) der, skal jeg si deg!

[Vera Vinge]

Nånei, nå tror jeg det er i gang!

Heldig storebror som får lekekjøkken. Knerten min sitt har vært kjempepopulært, det ar blitt tryllet frem mye deilig (og rart ...) der, skal jeg si deg!

Jeg velger å overse den første kommentaren (), men her har det blitt kokt mange rare supper på den ordentlige komfyren vår. Han er redd for varmen, så han tør ikke å stå der når vi faktisk lager mat (han får heller andre middagsoppgaver lengre borte på benken). Men ja, han har fått lov å leke der det siste året, på en sånn høy Ikea-krakk, fordi det er en gammel koketopp som det ikke gjør noe om han herjer med. Den er nesten 25 år gammel og har bare tre merkelig fungerende plater, så den blir byttet ut til våren en gang. Men da, er det nok ikke snakk om mer leke-koking ved Miele-koketoppen, så det er nok taktisk lurt å gi ham sin egen. Endret 27. februar 2014 av Vera Vinge

[Gjest Jørild]

Lekekjøkken er gøy! Vi hadde et dårlig i plast, men jeg ønsker meg et nytt i tre.

Håper det skjer noe snart!

[Ciara]

Nå håper jeg det er i gang

[Vera Vinge]

Ja, det er lov å håpe, men vi er nå hjemme ennå. Litt irri hvis det ikke skjer noe i natt og forverring av ubehaget etter strippingen var til ingen nytte. Men nå er jeg bare innstilt på søndag, så det går greit. I morgen har jeg også avtalt å møte en venninne jeg ikke har sett på lenge. De siste dagene har jeg bare vært hjemme, med unntak av kontroller og en og annen rusletur. Og aller viktigst, så har jeg sendt mannen ut av huset og i middagsselskap. Blir sprø av utålmodigheten hans om kvelden, og han ville helst være hjemme når jeg har så ubehagelige murringer. Men jeg vet nå at murringene kan avta, slik de gjorde på mandag, så ser ingen grunn til at han skal henge over skulderen min og spørre om det skjer noe hvert femte minutt.

[Vera Vinge]

Men egentlig har vi hatt mye fint sammen i ventetiden, mannen og jeg. Vi har gått i et vakuum, hvor han tidvis har irritert meg litt med utålmodigheten sin, siden det tross alt er jeg som skal føde og går og kjenner på ting. Men hvor vi også har klart å gjøre noen fine, romantiske ting og snakket mye om tiden som venter oss og som vi gleder oss til. Vi er enige om at selv om den første tiden med eldstemann var aldri så slitsom, var det så utrolig fint og spesielt. Siden vi fikk barn er det ikke mange gangene vi har vært ute sammen for å spise eller på fest f.eks. (faktisk har vi hatt med veslegutt sovende på noen rolige fester/middagsselskap). Men det har egentlig aller mest skyldes at vi har brukt mye tid på oppussing. Vi har jo stående barnevakttilbud fra svigers, som bor like i nærheten og som gutten kjenner veldig godt.

Så det var en morsom følelse da vi hadde kafédate tidlig mandag morgen før kontroll. Når man har barn som legger seg tidlig, har man jo egentlig mye tid å disponere sammen på kveldstid. Men med hus og diverse prosjekter, er det noe eget med å komme seg bort, hvor man ikke kan gjøre noe annet og hvor praten gjerne kan gå i andre retninger. Jeg tror det er litt lurt når man er i småbarnsfasen, så man ikke glemmer at man også er et par, ikke bare foreldre og samarbeidspartnere. Så kanskje muligheten byr seg igjen om en del måneder og litt oftere i årene framover, nå som vi er ferdige med de store løftene i huset. Hos svigers er det også greit å legge barn og så dra ut og spise like i nærheten, for så å overnatte der alle sammen, så det egentlig ikke blir så mye pass for dem heller (dvs de vil jo gjerne ha ham lenge når de først skal ha ham, men etter at jeg syns de har blitt brukt vel mye som dumpingstasjon for noen andre barn i familien i det siste, sliter jeg med samvittigheten ved å bruke dem mer enn nødvendig).

[Vera Vinge]

Forresten skjønner jeg ikke helt den debatten om de kvinnediskriminerende ordene, som jeg ser det skal være en debatt om i kveld, Vet mannen i gata en gang hva grevinneheng er? Er ikke dette uttrykk vi selv finner på fordi vi kvinner aldri kan bli fornøyde med oss selv? Dvs. med mindre jeg har misforstått noe og ikke fulgt godt nok med, men for meg høres kvinnediskriminering ut som noe som angår kjønnene, men her ser jeg bare ett kjønn representert. Ord som luremus og sånt blir jo noe annet igjen. Mistenker at dette bare er en av flere saker jeg har sett i det siste, hvor journalister kjeder seg og konstruerer problemstillinger, spør et par kjente fjes hva de syns, og så vips, har man en sak.

[kisskissbangbang]

Bare en snartur innom og sjekker! Sppennende her!

[Vera Vinge]

Nja, ikke superspennende, egentlig. Det er sikkert sånn at de fleste går i fødsel av seg en eller annen gang, men nå virker det nesten rart at det plutselig skal skje. Så jeg holder en knapp på søndag.

[Mus-Katt]

Noko nytt?