For sant til å være godt

[Ciara]

Så spennende. Ventetiden er virkelig en prøvelse... Men snart er lillebror her, kanskje bare om noen timer for alt du vet. Titter spent innom etter oppdatering

[Vera Vinge]

Nå har jeg lagt litt småplaner for de nærmeste dagene, så blir heldigvis ikke bare sittende og vente. Og er ikke skrikende utålmodig. Så tåler fint å gå til neste uke. Men det er en rar følelse å vente på at noe dramatisk og stort kan skje når som helst. Forrige gang var det faktisk litt annerledes, fordi jeg da var innstilt på å gå på overtid, slik mange førstegangsfødende gjør. Denne gangen har jeg både hatt enda mer murringer og blitt litt påvirket av det mange sier om at man ofte føder tidligere for hver gang.

I morgen skal jeg treffe en venninne som venter tvillinger. Det syns jeg er naturens mirakel, eller hva jeg skal kalle det. Jeg er jo ikke helt riktig, men jeg syns hun er så heldig. Jeg tror det er veldig slitsomt, men også veldig fint. Jeg har jo alltid fått høre at måtte regne med tvillinger, siden det ligger til familien, så er nesten litt overrasket over at det ikke har skjedd meg. Men hehe, plutselig blir det vi tror er en tredjemann til både nr tre og fire... (Om det blir en tredje, vet jeg virkelig ikke, da, men tanken er veldig forlokkende for meg. Vi får se hva vi syns om et par år.)

[Vera Vinge]

Jøss, da har jeg fått tidenes første Valentines-gave. Vi har alltid latt den dagen forbigå i det stille, som en slags boikott. Men jeg har en veldig romantisk og omtenksom mann, som ga meg et smykke etter at jeg hadde født sønnen vår. Og det ante meg at han hadde lignende planer igjen, selv om jeg ettertrykkelig har sagt at jeg ikke trenger noen gave utover barnet.

Men altså, nå har jeg fått et fancy kamera! Jeg har tidligere spurt om vi ikke skulle kjøpt oss nytt kamera så vi kan ta bedre bilder av begge barna i framtiden, siden vi bare har tatt bilder med telefonen siden eldstemann ble født. Og han har liksom fnyst litt av at jeg vurderte å slå sånn på stortromma. Men han har tydeligvis hatt en hemmelig plan om å gi meg et kamera likevel, og jeg ble så glad!

Litt rar følelse å få en sånn gave på forhånd, men han kom plutselig på at det kunne være en fordel å sette seg inn i funksjoner og sånt før babyen kommer. Så jeg bruker kvelden fordypet i en bruksanvisning.

[Ciara]

For en fantastisk fin og praktisk gave! Bra mann

[Mafalda]

Her må jeg kikke innom!

Så koselig med kamera i kombinert Valentine- og fødselsgave. Og ikke minst praktisk!

Det blir lett en uting med mobilkameraene, det er så fryktelig lett å dra fram mobilen og knipse... og fram til de aller siste modellene har det ikke vært kamerakvalitet over det, og også vanskeligere å lagre skikkelig. Mye har løst seg nå de siste årene, men da jeg fikk seksåringen min druknet alle nyfødtbildene av henne i en lekk brusflaske i veska mi, og det har jeg til dags dato ikke tilgitt meg selv Dessuten kommer mobilkameraet, uansett hvor bra det er, til kort i en rekke av situasjonene som står foran dere med to barn: Luciatog og opptredner og 17.maitog, da blir det langt bedre bilder med et skikkelig kamera!

Og så spennende dager framover, da... Her kan det virkelig skje når som helst!

[Vera Vinge]

For en fantastisk fin og praktisk gave! Bra mann

Ja, han er en bra fyr. Og ordentlig overraskende. Veldig fint med gaver man egentlig har veldig lyst på, men har slått fra seg fordi man tenker at man ikke kan slå såpass på stortromma. Hos oss, som sikkert for mange andre med litt oppussing på gang, syns jeg det meste av lønna har gått med til materialer av ulike slag en stund. Materialer og mat. Og faktisk en del hyttesparing. Det er ikke så ofte vi unner oss andre ting lenger. Men jeg har samtidig blitt lovet litt shopping etter fødselen, med barnevakt. Det var julegaven fra mannen.

Her må jeg kikke innom!

Så koselig med kamera i kombinert Valentine- og fødselsgave. Og ikke minst praktisk!

Det blir lett en uting med mobilkameraene, det er så fryktelig lett å dra fram mobilen og knipse... og fram til de aller siste modellene har det ikke vært kamerakvalitet over det, og også vanskeligere å lagre skikkelig. Mye har løst seg nå de siste årene, men da jeg fikk seksåringen min druknet alle nyfødtbildene av henne i en lekk brusflaske i veska mi, og det har jeg til dags dato ikke tilgitt meg selv Dessuten kommer mobilkameraet, uansett hvor bra det er, til kort i en rekke av situasjonene som står foran dere med to barn: Luciatog og opptredner og 17.maitog, da blir det langt bedre bilder med et skikkelig kamera!

Og så spennende dager framover, da... Her kan det virkelig skje når som helst!

Hallo, Mafalda!

Ja, jeg ble veldig klar over det du sier da jeg skulle gå gjennom fjorårets bilder for å lage kalender med pjokken til ivrige besteforeldre. Masse bilder, men mange ikke så bra. Og med sånne små som stadig er på farta, har det blitt mye uskarpt. Sånn at jeg flere ganger ikke har giddet å ta fram mobilen, fordi jeg skjønner at tempoet er for høyt til at jeg får fanget noe som helst. Mannens mobil tar bedre bilder, men det hjelper meg lite.

Vi klarte faktisk også å gjøre noe rart med de første bildene av sønnen vår. Mannen hadde knipset masse, og så skjedde det en eller annen oppdatering på telefonen hans, og alt ble borte! Dette var vel en uke eller to etter fødselen. Vi var helt knust. Heldigvis hadde vi sendt noen bilder til familien på epost, inkl noen av de første bildene som ble tatt, så noe har vi. Det minner meg om at jeg bør gjøre alvor ut av det jeg har tenkt, å skaffe oss oppbevaring på nett. I tilfelle brann eller andre ting som kan skje med back up.

[Vera Vinge]

Ellers var jeg nesten sikker på at det ble ankomst for den lille 15.02 i går kveld. Jeg hadde ubehagelige, hyppige og regelmessige kynnere i flere timer, veldig likt sånn det var i timene før vannet gikk forrige gang. Men så bare avtok det, og kom igjen i mindre skala gjennom natta. Ganske sliten i dag mao.

Og nå skjønner jeg sånne utålmodige gravide rundt termin. For om man ikke bare er ivrig på å treffe barnet, er det jo ikke akkurat avslappende oppladning. Jeg har sovet dårlig, dvs. sovet svært usammenhengende lenge, også før jeg gikk ut i perm. Men slike netter som dette blir litt mye for min smak.

[Vera Vinge]

Det er så rart, men eldstegutten har plutselig blitt litt klamrende til meg den siste uka. Han har aldri vært utpreget verken mamma- eller pappadalt, men mens han fram til i sommer kanskje foretrakk meg en smule, har han vært hakket mer opptatt av pappa det siste halvåret. Men de siste dagene skal han vite hvor jeg er hele tiden, han var svært ulykkelig den dagen jeg leverte ham i barnehagen i uka som var og han ble så lei seg da jeg gikk og la meg igjen på morgenen i dag. Det et lenge siden han har hatt det sånn.

Vi snakker enda mer om babyen og sånt nå, da, både oss voksne mellom, og med storebror, for å forberede ham. Så han merker kanskje at noe er i gjære. Og at det har med meg å gjøre.

Han mener dessuten at babyen skal hete Gerard. Men vi velger å se bort fra hans anbefalinger.

[Jakobine-]

Enda en snikleser melder seg. (Jeg har riktignok vært hos deg før, men det er lenge siden og jeg husker ikke under hvilket nick.)

[Vera Vinge]

Enda en snikleser melder seg. (Jeg har riktignok vært hos deg før, men det er lenge siden og jeg husker ikke under hvilket nick.)

Hei til deg også!

Jeg har jo ikke vært den mest trofaste dagbokskriveren det siste året (eller to?), men merkelig hvordan det tar seg opp når man plutselig har mye mer fritid enn normalt og man i tillegg er litt rastløs.

[Vera Vinge]

I dag har jeg satt opp tempoet her hjemme. Blitt sånn manisk fødekvinne, som rydder i skuffer og skap. Vi har dessuten en del trapper, siden vi har et hus bestående av fire halvplan. Så jeg har benyttet anledningen til å få opp pulsen litt her hjemme, selv om jeg ikke har vært på trening. Jeg hater rot, men liker ikke å rydde. Herlig kombo. Det kan bety at jeg har en tendens til å stappe ting litt tilfeldig inn i ulike skap, når ting bare må ut av åssyn. Nå klarte jeg til og med å finne babydyna! Kjekt å ha på plass, vil jeg tro... (Men det skal sies at vi ikke brukte den så veldig mye med eldstemann, siden han bare sparket den av seg, da han begynte å klare det.)

Har også gått en lang tur med vogn, men nå har jeg plutselig pådratt meg bekkenvondt. Har ikke vært plaget med det før, men har kjent det litt i symfysen de siste dagene. Kanskje fordi hodet presser mer ned nå? Jaja, så nå er det sjokoladebonanza på kjøkkenet, etter min og minis innsats for å fylle fryseren med barselmuffins. Men jeg slapper av i sofaen og skal rulle opp nøster med garn til å ha med i fødebagen. Kan jo ikke dra noe sted uten et strikketøy i bakhånd.

[Vera Vinge]

Og så merker jeg at folk rundt begynner å bli utålmodige etter at det skal skje noe. Det gjør meg ingenting, bortsett fra at jeg godt kunne spart meg for smser og telefoner annen hver time fra min mor, som lurer på om det skjer noe. Samtidig som hun driver og inviterer seg selv på middag her til uka. Hun har en tendens til å la hormonene jobbe for pengene når jeg er gravid, og jeg syns det er helt utrolig at hun i disse dager forventer oppvartning, om det så er mens jeg er høygravid og søvnløs eller med helt nyfødt baby og sikkert like søvnløs. Det er litt fælt, men det å få barn, i tillegg til å være ekstra hormonell nå selvsagt, har ikke gjort at jeg tåler hennes eksentriske sider bedre. Selv om vi alltid, utrolig nok, har hatt et greit forhold. Vel, det å bli foreldre selv gjør sikkert noe med de fleste. Jeg skulle bare ønske det kunne blitt som både jeg og mannen har opplevd med hans foreldre og min far, at det har knyttet oss nærmere hverandre.

[Gjest Nesevisa]

Krysser fingrene for at manglende oppdateringer her inne betyr action in real life!

[Vera Vinge]

Krysser fingrene for at manglende oppdateringer her inne betyr action in real life!

Hvis du snakker om action rent aktuelt, er det nok ikke så mye å skrive hjem om foreløpig. I dag har jeg ikke en gang hatt murringer før det begynte igjen nå nettopp. Har vært ganske kvalm i dag, da. Det er visst også et tegn. Men nå har jeg vel hatt omtrent alle tegn på noe nært forestående i nøyaktig en uke, så ikke godt å si hva som venter meg. Nå er jeg av en eller annen grunn ikke så utålmodig lenger igjen.

Jeg går egentlig mer og håper at det ikke skal skje noe på kvelden, fordi helst vil sove litt nattestid. Spesielt når jeg husker hvor lite jeg sov den første uka etter fødselen forrige gang. Men da hadde jeg jo et energikick, i tillegg til baby som sov dårlig, så vil tro at jeg i det minste blir hakket mindre gira når det er andre gangen. Men husker jeg regnet på timer de første dagene, og spekulerte i hvor lite søvn som skal til for at man blir psykotisk. Fordi det visstnok er sånn at alle vil bli psykotiske på et tidspunkt, bare de sover lite nok. Det var min form for galgenhumor da jeg lå og stirret i taket etter at gutten endelig hadde sovnet, mens jeg var lys våken.

[Ciara]

Den første natta etter fødsel begge gangene vil jeg huske så lenge jeg lever. Lys våken med et splitter nytt menneske på brystet, fortsatt ør etter fødselen, og jeg kunne ikke se meg mett på babyen. Sukk. Heldiggris, Vera, som har det foran deg!

Og bra plan, slapp av så mye du kan!

[Vera Vinge]

Den første natta etter fødsel begge gangene vil jeg huske så lenge jeg lever. Lys våken med et splitter nytt menneske på brystet, fortsatt ør etter fødselen, og jeg kunne ikke se meg mett på babyen. Sukk. Heldiggris, Vera, som har det foran deg!

Og bra plan, slapp av så mye du kan!

Ja, det var veldig spesielt. Jeg opplevde en rar blanding av høyt adrenalinnivå og stor engstelse. Først føde på kvelden og så sendes opp på et rom hvor de forventet at jeg skulle få sove. Og så alle de rare lydene og tingene baby drev med, som jeg ikke hadde hørt noe om. Og så ligge og lure på om babyen nærmest holdt på å stryke med, men oppsøke vaktrommet? Neida. Nå vet jeg hvertfall noe om hva som er normalt at sånne helt ferske gjør, nemlig gulpe fostervann, ha kalde hender m.m. Håper det hjelper.

Men om jeg bare kan be om en god natts søvn, for så at det hele starter med et poff med vannavgang l morgen tidlig før mannen rekker å dra på jobb. Og så føde i god tid før kvelden, sånn at jeg får tid til å lande innen natta. Om alt annet går bra, kommer selvsagt i andre rekke. Nei, det er ikke bra å være desp etter søvn allerede nå, altså. Ikke ser jeg poenget med å legge meg om dagen heller, fordi det er konstant turning i kveldstimene.

[Mus-Katt]

Så spennende!

Når er termin egentlig?

Husker selv de siste ukene, utrolig spennende men lange dager. Min svigerinne har termin i midten av mars, jeg kjenner jeg nesten misunner at hun skal få føde snart

[Vera Vinge]

Så spennende!

Når er termin egentlig?

Husker selv de siste ukene, utrolig spennende men lange dager. Min svigerinne har termin i midten av mars, jeg kjenner jeg nesten misunner at hun skal få føde snart

Terminen er i morgen. Hadde vært litt av et sammentreff om denne pjokken også kom på dato. Som mannen sa i går. "Altså, det er ingen overdrivelse at jeg har ventet en del på deg opp gjennom, men typisk deg om akkurat føding, det gjør du på tiden."

Men jeg har ingen egentlig grunn til å være utålmodig ennå, siden jeg tross alt ikke er på overtid. Jeg føler bare at kroppen har lurt meg daglig den siste uka. Men det virker som den varsler på en annen måte når den har født før.

Må prøve å sove litt snart. Bare vente til baby har sparket fra seg etter at jeg har spist. Soving er dessuten tross alt grunnen til at jeg leverer en motvillig eldstemann i barnehagen om dagen. Stakkars, han vil bare surre rundt meg nå, og selv om jeg ikke gjør noe annet ved levering nå, annet enn at han leveres senere når jeg leverer, går jeg fra en tårevåt gutt. Ai, føles ikke godt.

[kisskissbangbang]

Huff, det er ikke en god følelse å gå fra de barnehagen når de er triste. Trøsten er jo, i hvert fall her i gården, at det er fort glemt når mamma har gått og leken får kommet i gang.

Blir spennende å se om du føder i morgen! Gjetter på det jeg!

[Vera Vinge]

Huff, det er ikke en god følelse å gå fra de barnehagen når de er triste. Trøsten er jo, i hvert fall her i gården, at det er fort glemt når mamma har gått og leken får kommet i gang.

Blir spennende å se om du føder i morgen! Gjetter på det jeg!

Nei, heldigvis sa de sist at det går fort over, så er ikke bekymret for at han har det dårlig i barnehagen. Tvert i mot vet jeg at han trives veldig godt, og de snakker alltid så varmt om ham. Så stemningen er god ellers. Og mannen hadde ikke dette leveringsproblemet på fredag, så det er nok ikke i barnehagen problemet ligger.

Men det er nok litt ekstra ubehagelig for meg fordi jeg allerede kjenner litt på samvittigheten over at mye av mitt fokus kommer til å være på lillebroren framover. Når jeg tenker på hvor utrolig mye av min våkne tid jeg brukte på å amme i begynnelsen sist. Men det er mulig vi skal ta oss en tur på biblioteket senere i dag, og låne oss noen morsomme bøker som kan ligge klare, så vi kan lese sammen mens jeg ammer innimellom. Han har lenge vært opptatt av bøker, men nå om dagen kryper han seg godt inntil meg og insisterer på å lese alle bøkene ekstra grundig og gjerne flere ganger etter hverandre.

Ang. føding, har jeg lenge tippet to dager før termin, men nå går jeg også for termindato.