For sant til å være godt

[onyx]

Oi, drømmehus er jo spennende. Klart dere må slå til, selv om timingen kanskje ikke er perfekt. Men med flytting, som med barn, finnes det egentlig den perfekte tid? Vi slo til på drømmeleiligheten og flyttet da jentene var 5 måneder gamle. Jeg innrømmer glatt at det var et svært lite egnet tidspunkt og det var et rent helvete å flytte, men jeg hadde gjort det igjen... Det hadde ikke vært noen bedre å flytte nå, f.eks. Hver periode har sine utfordringer og å flytte mens ungene fortsatt blir liggende der man la de fra seg har sine fordeler....

Håper du får løst ammeproblemene dine. Jeg hadde som sagt ikke det problemet, heller mer angst for å ha for lite til to. Ved amming har man jo ikke den fordelen at man vet med sikkerhet hvor mye ungene spiser og det er jo ofte også et stressmoment.

Ellers ser det ut for at jeg må strikke nye helsepledd fra pickles. Jentene har slitt pleddene sine ut, kan nesten ikke lappe mer på de. Best å komme igang før det blir full krise i heimen, sovepledd MÅ man jo bare ha!

[Vera Vinge]

Det er litt morsomt, for hva som er drømmehuset for noen er sikkert selve marerittet for andre. Vi ser etter potensiale, ikke et hus som allerede er perfekt, bare for å ha det på det rene. Vi kjøper jo beliggenhet/tomt, og så er vi villige til å leie inn arkitekt for å få skikk på huset, om vi skulle tenke at det er nødvendig (tror dog ikke vi vil gjøre det med dette huset). Så det er nesten så vi kunne kjøpt det usett. Men bare nesten, altså. Jeg bodde mesteparten av oppveksten like i nærheten, så kjenner området godt og vet at det har mye av det vi ser etter. Og så kjenner jeg noen som kjenner de som selger osv, så vi har litt innsideinfo.

Vi er nå helt klare for huset, og kommer til å prøve å få det med mindre visning er overraskende avskrekkende (skal ha med min far dit, som er ingeniør og har inngående peiling på hus) eller det går veldig mye over prisantydning. Nå tenker vi bare strategi.

[Vera Vinge]

Pledd er en nødvendighet, ond. Bare så kjedelig å strikke, syns jeg.

[onyx]

Pledd er en nødvendighet, ond. Bare så kjedelig å strikke, syns jeg.

Ja, pledd er kjedelig, men fordelen er jo at selve arbeidet egner seg utmerket foran tven.

Ellers lurer jeg på noe sommerstrikk, men må da nesten se an hva jeg har av garn som egner seg. Vil tro alpakke fort kan bli noe varmt... Bomullsgarn er litt ukjent terretorium for meg, men det finnes kanskje andre garntyper egnet for sommertøy?

[Bustetroll]

Jeg har aldri strikket pledd, men da jeg lærte meg å hekle satte jeg iherdig igang med teppe-hekling. Jeg har fortsatt tre umonterte tepper rundt omkring, to av dem er digre, mens det siste er ganske lite, men jammen om jeg noengang tror de blir montert - for det er kjedelig det..

[Gjest Ludovie]

Krysser fingrene for drømmehus!

Og jeg holder virkelig med deg i at man ikke nødvendigvis trenger å pusse opp med en gang, altså. Greit, fordelen er jo seff at man kan få det unnagjort før man flytter inn, sånn at man slipper å bo på en byggeplass - noe som kan være fryktelig slitsomt (trust me, I know), og at man slipper å bo med f.eks. upraktisk kjøkken, stygt bad, osv, i en lang periode. Men samtidig kan det være en kjempefordel å drøye et par år med oppussing. For når man får bodd seg skikkelig inn, får man gjerne litt mer gjennomtenkte tanker om hvordan man vil ha det. Dessuten kan man spre utgiftene veldig mye mer hvis man tar ting litt sånn etterhvert. Og det er dessuten for det meste fullt mulig å bo i et hus som egentlig trenger oppussing.

Men jeg skjønner jo at oppussing er ekstra slitsomt og upraktisk når man har en veldig liten en (og du kan sikkert dessuten komme til å bli gravid igjen om et par års tid, sånn at det blir enda mer slitsomt). Men uansett, som flere har sagt før meg her - alt går. Sånn vanligvis, altså.

[Vera Vinge]

Pledd er en nødvendighet, ond. Bare så kjedelig å strikke, syns jeg.

Hva har jeg tenkt her, tro? Kjedelig håndarbeide kan riktignok føles som ondskap i blant, men iPhone- og iPad-skriving har sine utfordringer. (Vi fikk akkurat iPad i felles bursdagsgave, ikke en typisk ting vi bruker penger på selv.)

Ja, pledd er kjedelig, men fordelen er jo at selve arbeidet egner seg utmerket foran tven.

Ellers lurer jeg på noe sommerstrikk, men må da nesten se an hva jeg har av garn som egner seg. Vil tro alpakke fort kan bli noe varmt... Bomullsgarn er litt ukjent terretorium for meg, men det finnes kanskje andre garntyper egnet for sommertøy?

Jeg har lite erfaring med annet enn ull og bomull, men det fins jo garn i lin og silke, gjerne blandet med bomull. Bomull er jo forskjellig også. Ofte litt stivt og i kjedelig fargeutvalg, syns jeg. Noe av pickles-bomullen er veldig myk og nesten litt ull-aktig, syns jeg, og har vært fornøyd med det.

Jeg har aldri strikket pledd, men da jeg lærte meg å hekle satte jeg iherdig igang med teppe-hekling. Jeg har fortsatt tre umonterte tepper rundt omkring, to av dem er digre, mens det siste er ganske lite, men jammen om jeg noengang tror de blir montert - for det er kjedelig det..

Montering er jo djevelens verk. Jeg lager aldri noe med mye montering. Derfor syns jeg dette pleddet er genialt. Hvis man fester underveis, slik de beskriver, er det bare en tråd å feste til slutt. Fort går det hele også til teppe å være, med tjukt garn og ganske tjukk heklenål. Jeg hektet en mindre versjon til å bruke i vogna til babyen, og han fikk et fargesprakende et i knall lilla, gnallgrønt, limegrønt og brunt. Det har blitt mye brukt, og jeg liker hullene, slik at man kan brette det for mer varme eller ikke, for mer luftig.

[Vera Vinge]

Krysser fingrene for drømmehus!

Og jeg holder virkelig med deg i at man ikke nødvendigvis trenger å pusse opp med en gang, altså. Greit, fordelen er jo seff at man kan få det unnagjort før man flytter inn, sånn at man slipper å bo på en byggeplass - noe som kan være fryktelig slitsomt (trust me, I know), og at man slipper å bo med f.eks. upraktisk kjøkken, stygt bad, osv, i en lang periode. Men samtidig kan det være en kjempefordel å drøye et par år med oppussing. For når man får bodd seg skikkelig inn, får man gjerne litt mer gjennomtenkte tanker om hvordan man vil ha det. Dessuten kan man spre utgiftene veldig mye mer hvis man tar ting litt sånn etterhvert. Og det er dessuten for det meste fullt mulig å bo i et hus som egentlig trenger oppussing.

Men jeg skjønner jo at oppussing er ekstra slitsomt og upraktisk når man har en veldig liten en (og du kan sikkert dessuten komme til å bli gravid igjen om et par års tid, sånn at det blir enda mer slitsomt). Men uansett, som flere har sagt før meg her - alt går. Sånn vanligvis, altså.

Mange gode poeng du kommer med, bl.a. det med å se mer hva man har behov for nårvman har bodd der. Jeg har vokst opp på en byggeplass, så vet hvordan det er. Derfor vil jeg gjerne dele det hele opp i flere mindre prosjekter, gjerne med noen måneders pause mellom. Hvis vi får dette huset, vil vi antakeligvis bare ta et par malingsstrøk i stua med en gang og så ikke gjøre noe mer før til høsten. Og da er badet det som tas først. Gammelt kjøkken er lettere å leve en stund med enn gammelt bad, syns jeg, selv om man jo tilbringer mer tid på kjøkkenet. Men det blir spesielt sånn når vi nå har barn.

Men det er en spennende dag. (Da snakker jeg ikke om at jeg igjen tilbringer dagen til sengs mens jeg håper at de tette melkegangene løser seg for ente gang - når er det tillatt å bli offisielt gal av de greiene der?)

[Vera Vinge]

Ah, herlig dag med vårvær og myke pupper! (Det er husets slang for ingen tilløp til tette melkeganger - tre dager uten problemer, bank i bordet.) På dager som dette er minimannen ekstra herlig og jeg får lyst til å gjøre masse greier. Jeg nøyde meg med kafétur med en venninne.

Nå prøver jeg å legge gutten, første gang så tidlig. Han sover ikke mye på dagen, syns jeg, så vi prøver lengre netter. Fikk til en slags versjon av det i går, noe som betød rolig, felles middag for første gang på lenge.

Herr V har gjort sitt ved å danse med gutten til denne på full guffe før legging. Utrolig hvor rolig han blir av bevegelse til musikk.

[-Englefjes-]

Så bra med myke pupper!

Det er virkelig en ny verden når de begynner å legge seg litt tidligere, og man kan spise middag og ha litt kveld sammen igjen.

[Vera Vinge]

Ja, jøss. Ny voksenkveld i dag. To timer hvor vi kan spise og se på tv uten å amme, bysse eller noe. Ganske deilig.

Jeg regnet akkurat på dette med søvn, og jeg stusser litt over at han ikke har større søvnbehov. De siste ukene har han typisk sovet tre, kanskje fire timer på dagen, med legging kl 22 og opp kl 6. Gutten har jo knapt sovet mer enn meg, og det er ikke sånn at jeg er fullstendig uthvilt. Har ikke tenkt på det før nå, men det er vel litt lite. Iflg. en teit artikkel på klikk.no, skal barn på 0-3 mnd sove 1-3 timermellom hver amming. Vel, det er helt utenkelig. Ikke virker han gjennomgående trøtt heller. Han er snarere blid mesteparten av tiden. Men, etter første blund i åtte-ni-tiden, sov han bare 30 min x 2 fordelt utover dagen i dag, og da tror jeg soving halv åtte var lurt. Syns det er vanskelig å skulle styre søvn. Han kan ligge og bare se en time i vogna, mens han plutselig kan sovne på armen min på vei fra badet til stua for å amme.

Hadde vært deilig om tidlig-legging funker framover uten å stjele av nattesøvnen, ja.

[Gjest Ludovie]

Hadde vært deilig om tidlig-legging funker framover uten å stjele av nattesøvnen, ja.

Hehe. En ting jeg VIRKELIG skal avstå fra, ettersom jeg fikk barn i 1990, noe som jo er veldig lenge siden (selv om det på veldig mange måter føles som om det var i går, hehe), er å komme med råd når det gjelder søvn, mating, og sånne ting.

Allikevel, og dette er verken råd, kritkk, eller slike ting, men bare erfaringsutveksling: Da jeg ble mor, var det normalt at barnet la seg rundt 23-24, altså når foreldrene la seg. Og det synes jeg i ettertid er fint, altså. For dermed får man en mer sammenhengende søvn enn det man får om man legger barnet veldig tidlig på kvelden.

Og så, da barnet ble 5-6-7 måneder, og begynte med fast føde, så ble det sånn at de la seg mellom kl 18 og 20. Så da fikk man plutselig kvelden fri også. Helt fantastisk!

[-Englefjes-]

Hvordan gikk det i natt, Vera?

Jeg tror dette varierer vedlig fra barn til barn. Noen er ikke klare for å legge seg tidlig før de er rundt et halvt år, mens vi med helle begynte å legge i åttetiden fra rundt to måneder (hadde trappet gradvis ned fra 22-23). Ved tre måneder la hun seg rundt kl 19. For oss fungerte det vedlig bra, siden vi ikke måtte opp tidligere da enn når hun la seg sent. Vi fikk masse søvntull på natta senere, da vi begynte med fast føde, men etter et par måneder fant vi ut at det faktisk skyldtes frukt.

Endret 3. mars 2012 av -Englefjes-

[O'hara]

Her la jeg tøtta for kvelden rundt klokka 18.30 fra hun var ca 3 måneder. Det fungerte veldig fint. Før det sov hun "når som helst".

Håper alt er fint

[Vera Vinge]

Hehe. En ting jeg VIRKELIG skal avstå fra, ettersom jeg fikk barn i 1990, noe som jo er veldig lenge siden (selv om det på veldig mange måter føles som om det var i går, hehe), er å komme med råd når det gjelder søvn, mating, og sånne ting.

Allikevel, og dette er verken råd, kritkk, eller slike ting, men bare erfaringsutveksling: Da jeg ble mor, var det normalt at barnet la seg rundt 23-24, altså når foreldrene la seg. Og det synes jeg i ettertid er fint, altså. For dermed får man en mer sammenhengende søvn enn det man får om man legger barnet veldig tidlig på kvelden.

Og så, da barnet ble 5-6-7 måneder, og begynte med fast føde, så ble det sånn at de la seg mellom kl 18 og 20. Så da fikk man plutselig kvelden fri også. Helt fantastisk!

Hehe, vet ikke om ting har endret seg så dramatisk siden 90-tallet - det var riktignok i et annet årtusen, men likevel.

Vi har nemlig pleid å legge gutten når jeg har lagt meg, noe som vil si i 22-tiden. Men så ble det helt tilfeldig sånn at han sov nesten fra tidlig kveld til neste morgen i forigårs, kun avbrutt av spising som vanlig. Vi hadde tenkt å vente med tidlig-legging en stund til, av de grunnene du nevner, men gidder ikke det dersom han sover som før resten av natta uansett.

Hvordan gikk det i natt, Vera?

Jeg tror dette varierer vedlig fra barn til barn. Noen er ikke klare for å legge seg tidlig før de er rundt et halvt år, mens vi med helle begynte å legge i åttetiden fra rundt to måneder (hadde trappet gradvis ned fra 22-23). Ved tre måneder la hun seg rundt kl 19. For oss fungerte det vedlig bra, siden vi ikke måtte opp tidligere da enn når hun la seg sent. Vi fikk masse søvntull på natta senere, da vi begynte med fast føde, men etter et par måneder fant vi ut at det faktisk skyldtes frukt.

Denne natta gikk ikke like bra som forrige, men ikke helt krise heller. Stakkaren våknet med et brak av en kroppslig reaksjon som krevde seriøst rennoveringsarbeid, og da ble han såpass aktivert at han holdt det gående med "prating" og dirigering en stund. Nattevåk av det koselige slaget mao. Vi prøver noen netter til før vi konkluderer på sen eller tidlig legging.

Jøss, frukt som storsynder, ja. Mye man skal skjønne.

[Vera Vinge]

Her la jeg tøtta for kvelden rundt klokka 18.30 fra hun var ca 3 måneder. Det fungerte veldig fint. Før det sov hun "når som helst".

Håper alt er fint

Høres bra ut hvis det fungerte. Jeg syns jeg begynner å ane mer mønster i når gutten blir trøtt og det krever mer å få ham til å sove, i motsetning til da han sovnet når som helst. Det var derfor jeg begynte å tenke at vi kanskje skulle begynne så smått med noen rutiner ut fra hvordan jeg leser ham, selv om jeg egentlig hadde tenkt å vente noen uker til. Han blir nemlig ofte trøtt i sju-tiden, og vi bruker da en del energi på å få ham til å sove en halvtime til en time i bæresjal for å forhindre overtrøtthet, før legging for natta et par timer etter det igjen. Tenkte at vi kanskje like gjerne kunne legge ham litt tidligere.

Men i går ble det tull, for han våknet like etter at jeg hadde gått ut av rommet, og da var det hyl og skrik. Mens mannen har en tendens til å tro av veslegutt nesten kun reagerer ut fra sult og trøtthet ennå, mener jeg at han i går våknet og ble redd. Det er jo en grunn til at han ikke vil sove i egen seng ennå, men helst inntil en av oss. Mannen koser og bærer mye, altså, men noen ganger mener jeg han undervurderer hvor sterkt gutten aktivt kan be om nærhet og gi uttrykk for utrygghet. Men nå er jo jeg sammen med babyen mye mer enn ham, og sikkert ikke rart at jeg lettere hører forskjell på type gråt osv.

[O'hara]

Vel, bare venne seg til det først som sist, du og mannen kommer til å ha ulik oppfatning om guttens følelser mange ganger

Her i huset er vi hvertfall flere ganger uenige...

Håper dere slipper unna store runder med nattevåk

[Bustetroll]

Hvordan går det med dere?

Kjøpt drømmehuset?

[Vera Vinge]

Hvordan går det med dere?

Kjøpt drømmehuset?

Jeg merker at boka her er den som lider mest for enhåndstasting...

Men alt bra her! Dessverre ble det ikke hus på oss. Vi var med i budrunde en god stund, men da var det så mye over prisantydning at vi måtte gi slipp. Ganske surt, men nå har vi hvertfall skjønt hvor mye vi vil ha hus og at vi er villige til å flytte ut av byen.

Men jeg har en liten sprellefant i fanget, så får skrive mer senere!

[O'hara]

Enhåndstasting er et velkjent fenomen...

Det, kombinert med iPad/iPhone-surfing som jeg hadde i starten, gjorde at det ble mest lest rundt om.

Det kommer seg med tiden

Synd med huset! Kjipt når slikt forsvinner foran en, men samtidig, kanskje det ikke var drømmehuset likevel. Jeg er sikker på at de om kort tid får vannlekkasje ellerno', så vær glad dere ikke fikk det!

Krysser fingrene for at "deres hus" dukker opp når tiden er inne

Nyt dagene!