For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Jeg snakket akkurat med bestemoren min, og hun begynte å mimre om hvordan det var da jeg, hennes første barnebarn, ble født. Hun husker alle detaljer fra hva hun holdt på med og hva hun hadde på seg da hun fikk telefonen om at et lite barnebarn hadde ankommet. Hun ble nesten på gråten da hun snakket om det nå, fordi det for henne var så sterkt. Hun og jeg har også alltid hatt et spesielt forhold, og hun har på mange måter vært som en mor for meg. Derfor er det ofte litt trist å snakke med henne og treffe henne, fordi jeg merker så godt at hun har blitt veldig gammel på så mange måter. Hun er nå 86 år gammel og har ikke hatt det enkelt de siste årene, noe som har satt sine spor. Men for en gangs skyld ringte hun bare for å spørre hvordan det går med meg og for å snakke om babyer, og det var veldig fint for meg. Jeg kan ta meg i å savne omsorgen hennes i blant, ettersom vårt forhold de siste årene har vært mer preget av at jeg har vært den "voksne".

[Vera Vinge]

Så var det ny kontroll i dag for å anslå størrelsen på Lille hjelper. De ville vite om den ser ut til å bli for stor for en evt. setefødsel. Jeg hadde forventet meg en stor baby, eller hvertfall et stort hode (for i min familie er det mye store hoder og lange kropper), men vektmessig ser den ser hvertfall ut til å ligge litt under snittet ved termin. Legen anslo at den da vil veie ca. 3200-3300 kg, for de som er interessert i sånt. Og hodet er innenfor det de anser som forsvarlig å føde på vanligvis hvis babyen ikke snur seg. Neste uke må jeg tilbake for å ta røntgen av bekkenet, hvis den ikke har snudd seg til da.

Men det beste var at baby i følge legen ikke har festet rumpa, slik jordmoren trodde i går. Så selv om den har spunnet lite rundt de siste dagene, er det alle muligheter for at den snur seg riktig vei.

Så nå skal jeg la tanker om dette ligge til neste uke. De fleste snur seg jo. Bare litt irriterende å måtte fly fram og tilbake til sykehuset stadig.

Vi prøvde å finne ut om legen kunne se kjønnet i dag, for det hadde vært så deilig å kunne konkludere i navnediskusjonen. Vi er nesten enige om guttenavn, men fortsatt veldig uenige om jentenavn. Er det en gutt, hadde det alltids vært greit å kunne la resten av navnediskusjonen ligge. Først sa hun med bisk stemme at hun ville velge å fokusere på det som faktisk var viktig, men skulle si fra hvis hun sveipet forbi. Men den lå sammenkrøket på feil vis, så ikke mulig nå heller.

[Vera Vinge]

Jeg har litt mye planer for tiden, men deilig å kunne ha søndag kveld hjemme i ro og mak hvertfall. Kun få dager til permisjon også, og det blir ikke mindre surrealistisk å tenke på. Skal jeg tro kollegaene mine etter et særdeles fuktig julebord, er permisjonen min årtiets tap for arbeidsplassen. (Ja, man måtte ha vært der.)

Det har blitt en del selskapeligheter den siste tiden, noe som kan være en utfordring for en gravid mage. Og jeg har tatt meg i å ønske å føle litt sexy i det siste. Jeg trives fortsatt helt fint med en gravid kropp, men har ikke lyst til å bare føle meg gravid heller. Så jeg gikk til innkjøp av en mini-paljettkjole for noen uker siden. Jeg følte meg litt "slutty mama" i prøverommet, men så lenge utringningen ikke er for drøy, syns jeg selv gravide kropper tåler at skjørtelengden kryper oppover. Jeg ser riktignok at beina mine hovner litt opp om kvelden for tiden (vi snakker sokkemerker, ja), men akkurat der føler jeg meg litt heldig, ettersom jeg har forholdsvis tynne bein i utgangspunktet. Men rart å tenke på at jeg skal få tilbake kroppen min om en måneds tid eller deromkring.

Men apropos kropp, skulle jeg nesten ønske strekkmerkene bare kunne komme snart. Jeg vet de kommer, og da er det bedre at de bare nådeløst kommer enn at jeg skal begynne å fantasere om at de kanskje ikke dukker opp. Moren min fikk så enormt - derfor er jeg egentlig sikker på at jeg ikke slipper unna (vi har litt samme hudtype også). Men det er vel en ting som typisk kan komme helt mot slutten, siden jeg sikkert kommer til å vokse massivt de neste ukene.

[Gjest Ludovie]

Hehe, skjønner utrolig godt behovet for paljettkjole! Og det er dessuten ikke sikkert at du får strekkmerker; jeg fikk f.eks. ingen (jeg fikk imidlertid noen i puberteten), mens moren min fikk masse. Og hun og jeg har også samme kroppstype og hudtype. Så du får bare krysse fingrene, og håpe videre. (Selv om det selvfølgelig ikke akkurat er verdens undergang om de kommer heller, for det er jo en helt naturlig ting å få i enkelte perioder av livet. )

[Vera Vinge]

Hehe, skjønner utrolig godt behovet for paljettkjole! Og det er dessuten ikke sikkert at du får strekkmerker; jeg fikk f.eks. ingen (jeg fikk imidlertid noen i puberteten), mens moren min fikk masse. Og hun og jeg har også samme kroppstype og hudtype. Så du får bare krysse fingrene, og håpe videre. (Selv om det selvfølgelig ikke akkurat er verdens undergang om de kommer heller, for det er jo en helt naturlig ting å få i enkelte perioder av livet. )

Nei, det er vanskelig å si. Jeg fikk ingen i puberteten, som mange får. Men så sies det at hormonpåvirkning i pubertet og graviditet er forskjellig, så jeg vet ikke. Jeg er strengt tatt ikke så redd for strekkmerker i seg selv, siden de blekner for de fleste og blir lite synlige. Jeg er mer redd for disse dype strekkmerkene som ødelegger elastisiteten i huden, slik at man for alltid vil ha hengemage. Moren min opplevde det - at magen rett og slett ble ødelagt. Det er vel ikke så vanlig, og jeg tror hun var veldig uheldig, men jeg har alltid sett for meg at det kommer til å skje meg også. Men tiden vil vise.

Visste du forresten at det er en bruker som er avstandsforelsket i deg i forumet?

[onyx]

Men rart å tenke på at jeg skal få tilbake kroppen min om en måneds tid eller deromkring.

You wish!!

Tror akkurat det var et av de større sjokkene, for å være helt ærlig. Jeg likte dårlig å være gravid og lengtet etter å få kroppen min tilbake (og da snakker vi ikke om utseende, jeg får nok på det området aldri kroppen tilbake..), men nei... Babyene hadde jo fortsatt FULL kontroll siden jeg fullammet og de hang i puppen hele dagen og var fysisk avhengige! Jeg sliter fortsatt med følelesen av å ikke eie meg selv, selv om det nå er snakk om kun kveldsamming og en nattamming...

Ellers er det lov å pynte seg som gravid også. Det er jo godt å kunne være seg selv på et vis og ikke bare "den gravide" hele tiden.

Strekkmerker dukket forøvrig opp over natten hos meg... Jeg ble litt bitter for det skjedde først i uke 35 og plutselig en morgen var de der. Hadde våknet om natten av at en voldsom bevegelse i magen og at det sved, så det var nok ivrig babyturn som kanskje utløste elendigheten... jaja, de er ikke veldig dype og skjemmende, faktisk ganske usynlige allerede.

[-Englefjes-]

Paljettkjole! Jeg hadde også stort behov for å pynte meg mot slutten, og tror aldri jeg har vært så nøye med hva jeg tok på meg av sminke, klær og smykker. Og det sier litt.

Kroppen kan komme kjapt tilbake, eller det kan ta litt tid. Men jeg har aldri følt meg så slank som noen dager etter fødsel, rett og slett fordi ballongmagen var borte. Og det tok ikke lang tid før kroppen var 95% seg selv igjen. Grunnen til at det tok litt tid med den siste biten, er rett og slett at jeg ikke kom skikkelig igang med trening igjen før etter et år. Og det var ikke snuppa sin skyld, for å si det sånn.

Men uansett, selv om ungen sannsynligvis henger i puppen mye av dagen de første ukene/månedene, så har man sin egen kropp igjen. Det er ingen som turner inni deg når du skal sove. Bortsett fra fullblods våkenetter, så syntes jeg det var langt bedre å bli vekket for amming/whatever 2-6 ganger om natta, enn å bli holdt våken av unge som turner i magen, eller av andre ymse gravidgrunner.

[Gjest Ludovie]

Glemte å spørre: Hvem er det som er forelsket i Ludovie? *nysgjerrig*

[pøbelsara]

Glemte å spørre: Hvem er det som er forelsket i Ludovie? *nysgjerrig*

Hr. Drue. I denne tråden.

[Vera Vinge]

You wish!!

Tror akkurat det var et av de større sjokkene, for å være helt ærlig. Jeg likte dårlig å være gravid og lengtet etter å få kroppen min tilbake (og da snakker vi ikke om utseende, jeg får nok på det området aldri kroppen tilbake..), men nei... Babyene hadde jo fortsatt FULL kontroll siden jeg fullammet og de hang i puppen hele dagen og var fysisk avhengige! Jeg sliter fortsatt med følelesen av å ikke eie meg selv, selv om det nå er snakk om kun kveldsamming og en nattamming...

Jeg tror ikke jeg kan forberede meg helt på hvordan det er, men det er sikkert ganske merkelig å ha noen som er så avhengig av en rent fysisk etterpå også. Ikke tror jeg at kroppen min blir den samme som før heller, selv om jeg er litt spent på hvordan jeg syns det vil føles.

Men det var nok mest en uttrykksmåte for at det er rart å ikke kjenne noen som romsterer i magen om kun kort tid. Jeg har forsåvidt ikke noe umiddelbart behov for å kaste ut leieboeren, siden jeg syns den nærheten man får med barnet som gravid har vært veldig koselig. Men jeg syns jo det skal bli fint å få titte på den lille og bli enda bedre kjent.

[Vera Vinge]

Paljettkjole! Jeg hadde også stort behov for å pynte meg mot slutten, og tror aldri jeg har vært så nøye med hva jeg tok på meg av sminke, klær og smykker. Og det sier litt.

Kroppen kan komme kjapt tilbake, eller det kan ta litt tid. Men jeg har aldri følt meg så slank som noen dager etter fødsel, rett og slett fordi ballongmagen var borte. Og det tok ikke lang tid før kroppen var 95% seg selv igjen. Grunnen til at det tok litt tid med den siste biten, er rett og slett at jeg ikke kom skikkelig igang med trening igjen før etter et år. Og det var ikke snuppa sin skyld, for å si det sånn.

Men uansett, selv om ungen sannsynligvis henger i puppen mye av dagen de første ukene/månedene, så har man sin egen kropp igjen. Det er ingen som turner inni deg når du skal sove. Bortsett fra fullblods våkenetter, så syntes jeg det var langt bedre å bli vekket for amming/whatever 2-6 ganger om natta, enn å bli holdt våken av unge som turner i magen, eller av andre ymse gravidgrunner.

Ja, det er mye jeg lurer på. Hvordan vil jeg takle nattevåk pga. av en baby utenfor magen sammenlignet med våkennetter som følge av romstering i magen, vil jeg komme i gang med trening etter hvert uten problemer, vil jeg ønske å bare være sammen med babyen uten å ha interesse for å "legge igjen" babyen hjemme i korte perioder osv?

Jeg gleder meg forresten til å kjøpe noen nye klær på nyåret (dvs. når jeg har overskudd og når jeg tror jeg kan forutse hvordan kroppen blir framover). Jeg har vel ikke kjøpt noen klær av betydning siden i vår, tror jeg, bortsett fra en praktisk mammatights. Jeg har brukt veldig mye klær jeg har hatt fra før, fått en genser av en venninne og brukt ihjel et par kjoler jeg kjøpte i vår (som også kan brukes som ikke-gravid, ved å flytte beltet). Nå er jeg skikkelig kleslei. Jeg har kun hatt ett skjørt jeg har kunnet bruke det siste halvåret (og det er for kort til å brukes på jobb), én gravidbukse og resten diverse kjoler og tights/strømpebukse. Nå føler jeg at grensa for hvor mye mer jeg kan variere kjolene er nådd, spesielt siden jeg nå er så varm at jeg ikke en gang kan veksle mellom ulike jakker over kjolene. Jeg må ikke ha masse nye klær hele tiden, men jeg er veldig glad i å variere kombinasjoner og tilbehør. Ja, jeg er glad i klær, rett og slett.

[Vera Vinge]

Glemte å spørre: Hvem er det som er forelsket i Ludovie? *nysgjerrig*

Hr. Drue. I denne tråden.

[Vera Vinge]

Permisjon!

Jeg har altså kommet dithen allerede. Tidenes beste timing mtp. jul om en litt over en uke. Men helt utrolig at jeg nå skal være hjemme fram til rett over sommeren.

Det var en helt surrealistisk opplevelse å ha avslutning på jobb i går. Nå er det ikke mange på min arbeidsplass som har fått barn i tiden jeg har jobbet der, siden kollegaene mine stort sett består av folk som er ferdig med småbarn eller som ikke har utsikt til barn med det første, men jeg hadde ikke forventet at de skulle ha avslutning for meg. Jeg slutter jo ikke!

Neida, det var veldig koselig. Og jeg ble helt rørt av ting som ble sagt både under avslutningen og i løpet av dagen, hvor folk kom innom kontoret for å ta farvel. For noen kollegaer jeg har.

Hadde det ikke snart vært jul, ville jeg nok følt en viss tomhet nå. Spesielt siden jeg også har gjort unna alle nødvendige babyting. Men jeg har diverse prosjekter å gjøre ferdig, da primært strikkeprosjekter til jul. Og siden alle sier at jeg nå må slappe av, kan jeg nevne at mine planer framover innebærer å sitte med beina på bordet, strikkende, i første omgang med de siste episodene av "Dexter" foran meg. Vel... i tillegg skal jeg besøke en venninnes nye baby, gå på kontroller på sykehuset for å holde leiet til babyen under oppsikt, konsert med svigers, grøt hos min mor, julekos med niese med familie, kollegabesøk, trening og en lengre kjøretur. Alt før jul. Ja, i grunnen litt mange planer, innser jeg når jeg lister det opp. Men så får jeg heller avlyse noe hvis det blir for mye. Formen er fortsatt fin. Og spesielt nå som jeg kan sove et par timer ekstra! (Orker ikke å sove hele dagen, slik noen nærmest anbefaler, fordi jeg rett og slett er drittlei av å ligge i senga i begrensede positurer når jeg allerede har vridd meg gjennom en natt med utallige oppvåkninger.)

[Vera Vinge]

Jeg så forresten denne fine t-skjorte-saken i dag. Den må jeg bare strikke. Jeg kjøper den i rød, så den kan bli et hyggelig romjulsprosjekt, mens jeg drømmer om tider med mindre mage.

[Vera Vinge]

Og så sitter jeg og tenker på hva jeg skal servere gjester i kveld. Jeg dropper å lage ordentlig mat, siden jeg kommer hjem fra ærend ikke mye før gjestene skal komme. Men tenker å servere noe julerelatert. Kanskje eplegløgg? Tenker å lage muffins, siden det går kjapt, og satser på appelsinmuffins, tror jeg. Men hva mer, som krever lite? Jeg gidder ikke å lage en hel kake. Men gjerne noe mer snacks. Kanskje jeg skal lage noen salte mandler? Og så bare sette fram klementiner og diverse sjokolade og marsipan? Hm, jeg er dårlig på sånn lett servering...

[O'hara]

Synes det høres bra ut det du har tenkt

Tenk, permisjon!! Snart er h*n her!!!

[Vera Vinge]

Synes det høres bra ut det du har tenkt

Tenk, permisjon!! Snart er h*n her!!!

Ja, tenk det.

[onyx]

Oioioi... permisjon allerede!! Kjenner jeg blir litt stresset av å lese det for det betyr jo ikke annet enn at tiden flyr fortere enn fanden selv.... Du får kose deg med foreberedeler og hyggelige planer. Jeg er ikke blant de som synes du bør sove bort tiden, men heller gjøre alt du har lyst til og orker nå, for senere kan det mindre tid til sånt.

Flott topp. Tror nok ikke den er for min kroppsfasong, dessverre, men ikke har jeg tid til å strikke en heller. Er forøvrig godt igang med strikkekjolene til jentene, men tror det skal godt gjøres å bli ferdig til jul selv om det er bare ermer og bærestykkene igjen.... Gjøremål og husarbeid hoper seg opp for tiden, men har heldigvis minimert alt julestyr til et minimum. Kjenner jeg er sliten nok som det er og akter å prioritere ting som jeg MÅ og/eller faktisk har LYST til å gjøre.

[Vera Vinge]

Oioioi... permisjon allerede!! Kjenner jeg blir litt stresset av å lese det for det betyr jo ikke annet enn at tiden flyr fortere enn fanden selv.... Du får kose deg med foreberedeler og hyggelige planer. Jeg er ikke blant de som synes du bør sove bort tiden, men heller gjøre alt du har lyst til og orker nå, for senere kan det mindre tid til sånt.

Flott topp. Tror nok ikke den er for min kroppsfasong, dessverre, men ikke har jeg tid til å strikke en heller. Er forøvrig godt igang med strikkekjolene til jentene, men tror det skal godt gjøres å bli ferdig til jul selv om det er bare ermer og bærestykkene igjen.... Gjøremål og husarbeid hoper seg opp for tiden, men har heldigvis minimert alt julestyr til et minimum. Kjenner jeg er sliten nok som det er og akter å prioritere ting som jeg MÅ og/eller faktisk har LYST til å gjøre.

Prioritering er alltid er lurt fokus når oppgavene hoper seg opp. Framfor å falle i fella at man må klare alt. Jeg innser at jeg også har litt for mange ting jeg burde gjøre før jul, men har nå avlyst et par planer og overlatt noe til mannen. De neste tre dagene må jeg bare strikke som en gal på julegaven til mannen, for jeg innså brått at jeg ikke har helt fram til julaften slik jeg trodde, siden han tar juleferie fra torsdag.

[Vera Vinge]

Det er i grunnen ikke helt utravelt med permisjon rett før jul. I tillegg til ting som må ordnes, er det mange som vil være ekstra sosiale nå. Både fordi det snart er jul og fordi de vil benytte anledningen til å treffe meg før jeg har en baby på slep. Altså, mange gleder seg til å se babyen også, men det er vel også noe med en siste krampetrekning av tidligere sosialt liv før de store begrensningene kommer. Jeg føler det imidlertid ikke helt på samme måte selv. Selv om livet blir totalt snudd opp-ned om kun kort tid, er ikke livet over. Og jeg orker ikke nå å skulle stresse med alt jeg burde gjøre som jeg ikke får gjort på lang tid. Altså, jeg gjør det jeg vil, men ikke ting jeg egentlig ikke har tid til av den grunn.

Men jeg måtte le litt av meg selv i dag, da jeg stod opp halv ni, spiste frokost til God morgen Norge, dro av gårde til en time hos hudpleier, for nå å sitte i sofaen og se på tv-serie mens jeg strikker. Samtidig som jeg klager på KG over alt jeg har å gjøre. Som en god hjemmeværende frue med litt for mye tid. (Men hudpleien var førjulsgave fra Herr V, som liker å dele ut gaver til gravide...)