Galt å leve på mannen sin, når det er greit for mannen?

[Sæzzy]

Jeg leste og svarte i denne tråden.

Jeg reagerer veldig på enkeltes utsagn/svar/angrep til TS, og flere i tråden der.

Flere i tråden, inkludert TS får dyre gaver av sine menn, og enkelte i tråden lever også på sine menn.

Dette reagerer folk sterkt på.

Min eks var det man kan kalle velstående.

Jeg hadde selv inntekt, men den kunne ikke måle seg med hans. Jeg fikk og dyre gaver, og i begynnelsen syns jeg det var rart. Jo mer kjent vi ble, og trygge vi ble på hverandre, jo mer okey ble det for meg.

Jeg ga han selvsagt ting og, men man gir jo ikke for å få.

Pga at hans inntekt var høyere betalte han mest i husleie, og dekket diverse regninger, etc. Det var naturlig og helt ok for han, og ble naturlig for meg etter tid og stunder og, selv om jeg til tider slet med dårlig samvittighet.

Den tid er over, og jeg klarer meg kjempe bra økonomisk som singel, men over til saken:

Hvorfor bryr folk seg i det hele tatt?

Det er ikke deres penger som blir brukt, og det går ikke ut over deres liv.

Dere virker (oppriktig talt) misunnelige og nesten hatske, fordi disse kvinnene opplever materielle goder fra sine menn.

Dere sier nedsettende ting som: luksusprostituerte, horer, dere må betale med sex, etc. Kjære vene, for et livssyn dere har.

Det forundrer meg at dere tror disse mennene med ekstra cash i lommaboken har tatt så lite til vett mtp valg av kone/samboer/kjæreste. Er det dette dere tror om folk? Hva sier så den tankegangen om dere?

Alle er forskjellige, til og med de med penger (ja, heeelt sant), men som TS i tråden jeg deler skrev, så er det ikke Hugh Heffners liv vi snakker om her.

La folk få leve sitt liv, for det er ikke dine penger som blir brukt.

Måten dere svarer på, er mistenkelig en gjenspeiling av deres misunnelse og _ønske_ om å være i samme situasjon.

Hvorfor mener dere at dere har noe med dette i det hele tatt?

Pleier du å titte ned i venninnen din sin lommebok og kommentere hvor mange hundrelapper som er der/ikke er der?

Endret 14. august 2010 av Sæzzy

[AnonymBruker]

Sjalusi og misunnelse kjenner ikke grenser, selv på nettet.

[AnonymBruker]

Tror ingen bryr seg - helt til den dagen den det gjelder begynner å debattere om det

[Supramundane]

Min mann tjener vesentlig bedre enn meg, og er svært generøs. Det ser jeg ikke noe galt med. Da han studerte og jeg jobbet var det jeg som hadde pengene, og jeg delte villig. Man deler jo gjerne med de man er glad i. Ser ikke problemet.

[Sæzzy]

Sjalusi og misunnelse kjenner ikke grenser, selv på nettet.

Tydeligvis ikke. Blir nesten litt flau på deres vegne.

Tror ingen bryr seg - helt til den dagen den det gjelder begynner å debattere om det

Mulig, men for en ordbruk, så jo, folk bryr seg, man ser jo det i tråden.

Min mann tjener vesentlig bedre enn meg, og er svært generøs. Det ser jeg ikke noe galt med. Da han studerte og jeg jobbet var det jeg som hadde pengene, og jeg delte villig. Man deler jo gjerne med de man er glad i. Ser ikke problemet.

Jeg ser heller ikke problemet.

Jeg tenker som så, at det er deres liv, og deres økonomi.

Jeg antar ikke at mennene til disse kvinnene er tilbakestående, og lar seg bli rundlurt av påståtte gullgravere, eller hva de nå blir kalt.

Leste at hun ene levde helt og holdent på mannen sin. Hun fikk vel mest pepper der inne i den delte tråden jeg refererer til?

Enda forstår jeg ikke problemet.

Grunnen er at, det er ikke deres penger det blir tatt av, og så lenge hennes mann syntes det er greit, ja da er ting greit da vel?

Endret 14. august 2010 av Sæzzy

[Tulling]

Tråden du henviser til er full av useriøse svar fra anonyme brukere. Med andre ord ikke noe det er verd å bry seg om.

Det er helt normalt at den med høyest inntent betaler litt mer. Og er det veldig stor forskjell i inntekt blir det naturlig ganske "skjevt" fordelt, hvis man tenker i kroner og øre.

Har du en mann/kjæreste/samboer som har råd til å skjemme deg bort er jo bare det toppers

Men det er jo klart, man kan jo også være realist. Golddiggers finnes, men det er nok ikke mange av de rundt omkring.

Hvis enkelte tror at alle rikinger er sammen med en golddigger er det vedkommendes problem.

[Kråkesaks]

Det er da ikke noe galt i at en av partene tjener mer enn den andre og det ville jo vært rart om den som tjente mest ikke skulle dele med den som tjente minst. Om en som har minsteytelse uføretrygd er gift med en som tjener en million i året så vil for eksempel den som tjener millionen ha råd til flere dyre feriereiser i året. Skal h*n dra alene da? Eller er det greit at den uføretrygdede får være med selv om h*n ikke hadde hatt råd med bare sin egen inntekt?

[I Grosny]

Det jeg synes man må tenke på er at den rike parten kan bli syk og invalid, og hva gjør man da?

Utdanning, og deltidsjobbing for å holde seg oppegående yrkesmessig bør vurderes av enkelte hjemmeværende.

[Independent_]

Jeg har ingenting imot at enkelte kvinner tjener mindre enn mannen eller ikke bidrar med lønninger hver måned, _dersom_ og bare dersom disse kvinnene også bidrar med noe i hjemmet. Enten det er å vedlikeholde huset, få barn og passe dem, eller å bidra med noe på en annen måte. Det er jo fra gammelt av hvert en typisk husmormodell som mange kvinner også i dag lever. Jeg har ingenting imot denne modellen. At kvinnen står opp tidlig om morgenen, får opp barna, lager frokost til dem og får dem på skolen, vasker huset imens og ordner i hagen, så henter barna, lager middag før mannen kommer hjemn - dette syns jeg er helt greit. Da bidrar kvinnen med noe, hun holder husstanden og familien i gang. Mannen sitter kanskje på en arbeidsplass å jobber, men kvinnen som er hjemmeværende jobber jo også fysisk selv om hun ikke får betalt i penger av det.

Men at kvinner får finansiert sine dyre luksusvaner rett ut av mannens lommebok med å bare knipse i fingrene syns jeg er galt.

[Kråkesaks]

Jeg har ingenting imot at enkelte kvinner tjener mindre enn mannen eller ikke bidrar med lønninger hver måned, _dersom_ og bare dersom disse kvinnene også bidrar med noe i hjemmet. Enten det er å vedlikeholde huset, få barn og passe dem, eller å bidra med noe på en annen måte. Det er jo fra gammelt av hvert en typisk husmormodell som mange kvinner også i dag lever. Jeg har ingenting imot denne modellen. At kvinnen står opp tidlig om morgenen, får opp barna, lager frokost til dem og får dem på skolen, vasker huset imens og ordner i hagen, så henter barna, lager middag før mannen kommer hjemn - dette syns jeg er helt greit. Da bidrar kvinnen med noe, hun holder husstanden og familien i gang. Mannen sitter kanskje på en arbeidsplass å jobber, men kvinnen som er hjemmeværende jobber jo også fysisk selv om hun ikke får betalt i penger av det.

Men at kvinner får finansiert sine dyre luksusvaner rett ut av mannens lommebok med å bare knipse i fingrene syns jeg er galt.

Alle bidrar jo med noe i et parforhold. Jeg tror det er få forhold som er som Anna Anka og Kalle Anka (husker ikke hva mannen hennes heter) sitt forhold der hun bare lever i sus og dus med tjenere, gartnere og hva hun nå ikke har.

[Independent_]

Alle bidrar jo med noe i et parforhold. Jeg tror det er få forhold som er som Anna Anka og Kalle Anka (husker ikke hva mannen hennes heter) sitt forhold der hun bare lever i sus og dus med tjenere, gartnere og hva hun nå ikke har.

Jeg tror ikke det er så få som driver på som Anna og Kalle Anka. Ikke alle bidrar i et parforhold skjønner du - med mindre du mener at å sitte på sofen hele dagen å se på Dr.Phil og å være utro på kveldstid, er å bidra. Kjenner faktisk flere som har vært i akkurat den typiske situasjonen.

[Kråkesaks]

Jeg tror ikke det er så få som driver på som Anna og Kalle Anka. Ikke alle bidrar i et parforhold skjønner du - med mindre du mener at å sitte på sofen hele dagen å se på Dr.Phil og å være utro på kveldstid, er å bidra. Kjenner faktisk flere som har vært i akkurat den typiske situasjonen.

ja, hvis du sier det så. Jeg kjenner ingen forhold der den ene driter i hus og hjem mens den andre jobber og sliter.

[Piggy]

Før synes jeg det er en viktige, grunnleggende forskjell her som man ikke må blande. En ting er å leve av mannen sin (mannen jobber utenfor hjemmet, og ikke kvinnen, evt. kvinnen jobber svært lite, eller mannen tjener svært mye). En annen er å få dyre fine gaver av mannen (det som ser ut til å være temaet i den andre tråden).

Selv er jeg av den gamle feminist-typen, som mener at kvinner har godt av å jobbe utenfor hjemmet akkurat som mannen, både på grunn av det sosiale, men også for å kunne være økonomisk selvstendige (og ikke minst for å kunne bidra til resten av samfunnet vi lever i). Dette må selvfølgelig være opp til hver enkelt, men det å være selvstendig med en egen inntekt må da være ønskelig for de aller fleste.

Det siste året har jeg levd sammen med kjæresten min hvor han har hatt jobb, og jeg har hatt utdanning. I løpet av denne tida har jeg ikke hatt annen inntekt enn det jeg kunne jobbe inn i ferier. Jeg synes det var utrolig tungt de stundene jeg ikke hadde penger, selv om "mannen min" gladelig spanderte, betalte mat, husleie alt mulig - så er det noe eget med å bruke penger du har tjent helt selv.

[Kråkesaks]

Men om man har felles økonomi, da? Altså to inntekter, en liten og en stor og en bankkonto. Er det også feil? Eller skal man telle kroner og øre og tenkte mine penger og dine penger?

[AnonymBruker]

Voksne mennesker, uavhengig av kjønn, som snylter på sin (naive) partner, er patetiske.

Kvinner som gjør seg avhengige av mannen på denne måten skader forøvrig ikke kun seg selv (i det de står på bar bakken hvis forholdet ryker); de skader også kvinners stilling i samfunnet generelt, ved å vedlikeholde det gamle kjønnsrollemønsteret som plasserer mannen som familiens overhode fordi han er den som bringer inn pengene.

Penger = makt.

Det er visst en økende tendens i samfunnet at kvinner får barn stadig tidligere, og overaskende mange kvinner ønsker å bli forsørget. Dette er kvinner som er for unge og uvitende til å kunne sette seg inn i hvordan det var for bare få generasjoner siden, og deres uvitenhet har potensiale til å sette oss flere skritt tilbake på veien mot likestilling.

Menn tjener fremdeles mest, det er fremdeles flest menn i sjefsstillinger, det er fremdeles slik at i mange hjem er det i praksis mannen som har det siste ordet, og menn har generelt flere fordeler i samfunnet (spesielt arbeidslivet).

Tro IKKE at vi lever i en verden av likestilling hvor kvinner og menn har like muligheter, og ta IKKE kvinners relativt frie stilling i samfunnet som en selvfølge. Kvinnene før oss kjempet med nebb og klør for at vi i det hele tatt skulle få lov til å stemme ved politiske valg. Det er ingenting som tilsier at våre nyvunne friheter og rettigheter ikke kan mistes igjen.

Disse naive, dumme jentungene som vil leke 50-tallshusmor hadde hatt godt av en uke eller to i et land med mer gammeldags/tradisjonell kjønnsrolleinndeling. Mon tro om ikke den idylliske boblen hadde sprukket da gitt...

[Supramundane]

Er ikke litt av poenget med likestilling at man skal få velge selv? Hvis jeg hadde ønsket å være husmor er det jo sånne som deg som nå diskriminerer mot meg.

[Gjest navnelapp]

Ein bør ha i tankane at det å velge å vere heimeverande er eit kortsiktig valg. Det er fint på mange måtar, men ein vert hengande etter yrkesmessig, fagleg, ønokomisk og sosialt. Når barna vert større og meir uavhengige slit mange av desse kvinnene med å tilpasse seg nye realitetar. Mange av dei endar opp som uføre av ulike grunnar.

Å sikre si eiga yrkesmessige og økonomiske sjølvstende syns eg er kjempeviktig. Dei som vert gravide tidleg og som ynskjer å jobbe minst mogeleg kjem inn i ein negativ spiral som ingen er tent med.

[AnonymBruker]

Sikkert greit å leve på mannen sin der og da, men kjipt når han finner en annen og man selv ikke eier nåla i veggen og kan se frem til en fremtid som minstepensjonist.

[I Grosny]

Sikkert greit å leve på mannen sin der og da, men kjipt når han finner en annen og man selv ikke eier nåla i veggen og kan se frem til en fremtid som minstepensjonist.

Det er jo mange som heller ikke eier den veggen som nåla står i. Mannen har kamskje særeie, og barn fra før, som gjør krav på boligen ved dødsfall. Så det å sikre seg, yrkesmessig og økonomisk kan være nødvendig.

[AnonymBruker]

Synes det er synd at så mye måles i penger, men jeg ser argumentene om å klare seg selv.

Jeg er samboer med en som tjener mye mer enn meg. Jeg har høgskoleutdannelse som ingeniør, men valgte ny utdannelse i et helt annet område da jeg var 30 - er nå 40.

Min samboer ønsker mye mer enn meg materielt, jeg mener jeg gir ham mye omsorg, varme, tilstedeværelse/nærhet, støtte. Skjønner ikke at det skal være mindre verdt enn penger i potten.

Han betaler mye mer enn meg (av hus, mat, penger), og jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Det er han som må ha ny bil fordi det er flaut å kjøre samme bil i mange år. Det er han som vil reise på mere eksklusive hotell. Det betyr ikke at jeg ikke koser meg når jeg er med.

Allikevel vil jeg ha rett til å prioritere å bruke tid med familie og venner, eller å bruke tid på det som gir meg noe. Status og penger er ikke viktig for meg.

Dette var nok noe av det som tiltrakk ham til å begynne med, men noe av det som frustrerer ham når han har lyst på en ny dings eller en reise og han må vente litt. Om jeg hadde bidratt mer så kunne vi levd friere mener han. For meg føles det mindre fritt.

Om vi ikke klarer oss som samboere så har jeg ikke noe problem med å gå tilbake til en mer nøysom tilværelse.

Man bør vite at man kan klare seg, men jeg synes det er leit at alt skal måles i penger.

Jeg mener at om jeg bruker tid og omsorg på lage noe til samboeren min, så er det like mye verdt som om han kjøper f.eks. dyre solbriller til meg. Og jeg kan ha brukt like mye tid på det som den tiden han har brukt på jobb for å tjene pengene til noe han kjøper.