Elsker/Elsker ikke

[AnonymBruker]

Jeg har vært i ett forhold i 12 år, vi har ett barn på 4 år. Han er en snill mann, virkelig til å stole på, jobber hardt og vi har et godt sexliv. Den STORE forelskelsen forsvant for flere år siden, men jeg har vært fornøyd helt til nå.

For noen måneder siden ble jeg betatt av en annen mann, han kontaktet meg på facebook (har kjent han i mange år). Vi flørtet litt, og jeg fallt pladask. Som en dødsforelsket 15-åring..... Denne andre mannen er en vimse, noen ganger sier han han bryr seg veldig om meg andre ganger svarer han ikke engang når jeg sender en melding. Han avviser meg stort sett..... sier han er redd for å bli glad i meg, ikke klar for ett forhold bla bla bla....

Jeg VET at han ikke er noe å satse på, en "player", flørt osv. Problemet er at jeg tenker på ham 24/7!!!! Helt forferdelig!

Jeg innser at jo mer han avviser meg, jo mer prøver jeg. Vil liksom ikke "tape"... Hadde han vist mer interesse hadde jeg måtte tatt et valg og min mann er, som sagt, ærlig og til å stole på. Ingen med vettet i behold ville vel valgt "den andre", men likevell sliter jeg altså...

Vet flere av dere vil rakke ned på meg fordi jeg er betatt av en annen mens jeg er i ett forhold, men det er faktisk ikke noe jeg kan noe for. Hadde jeg kunne bestemt over mine egne tanker hadde de KUN dreid seg om min mann, men slik er det altså ikke. Denne andre er i hodet mitt døgnet rundt.

Er det noen her som kan snakke meg til fornuft???

Føler meg helt håpløs, slem og besatt......

[AnonymBruker]

Dere har valgt å få et barn og med det har man valgt å alltid ha, på papiret, en stabil sivilstatus. Det høres ut som om du burde gå ifra din mann, men ikke for å kaste deg inn i et nytt forhold. Kanskje et diskret (mest seksuellt?) forhold som din sønn IKKE får med seg. Og om det etter ett år eller to frem i tid har utviklet seg så kanskje det kan bli noe med denne fyren eller en annen..

[Supramundane]

Jeg ville kuttet kontakten med denne manne, distansert meg, og sett om det hjalp over tid. Det du har med mannen din er det fryktelig mange som ønsker deg, at man får følelser/lyst på noen andre skjer, men det går også over. Hvis det likevel holder fast i deg over tid må du nesten vurdere om du burde være sammen med mannen din.

[Gjest pippip]

waaoh.. Så mye skal til for å fi opp et forhold som har vart i 12 år? herre min hatt.. hva skjer med folk som sier njaa gi opp du .. Hvis folk holder på sånn pga en fjortis-crush så går jo alle forhold til helv.. Hvorfor gi opp så utrolig fort??

du må sette deg ned og tenke over hvorfor du ble sammen med mannen dinin the first place. du må jobbe med forholdet mellom deg og han, beholde/få tilbake gnisten i forholdet. Og den flørten din må du kutte ut på alle vis. Vil du seriøst at alt du har med denne mannen skal gå vekk pga en forelskelse? dette er overfladisk.. dette er bare sveving på skyer.. Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden!! KUTT HAN UT. hvis du har kuttet han ut i et halvt år og du fortsatt har han like mye i tankene dine på tross av at du og mannen din har jobbet alt dere kan - da er det kanskje grunn til å dra på rådgivning - i verste fall gi opp.. Lykke til!! Tro meg når denne forelskelsen går over er ikke denne mannen like fantastisk lenger !!

http://www.kk.no/848138/slik-sletter-du-eksen-paa-nett

[AnonymBruker]

TS her. Jeg slettet han fra facebook i dag, og det føltes jo godt...på en måte, vondt på en annen.

Jeg er klar over at mange ville være kjempe glade for å ha en mann som min, men noen ganger, når jeg ser på han, tenker jeg: "elsker jeg denne mannen?" og, som venn, gjør jeg selvsagt det, men føler ikke romantikken, for å si det slik....

Kanskje det er normalt etter 12 år? Jeg vet ikke....

Å kutte ut begge er IKKE aktuellt. På de 12 årene vi har vært sammen har jeg aldri sett på en annen mann engang. Og jeg tenker at siden denne andre sansynligvis ikke tør/vil mer med meg skal det MYE til for at jeg faller for noen andre. Vet dette er en fæl ting å si, men sånn er det.... Jeg vil ikke være alene, klarer ikke det :-(

[Gjest pippip]

TS her. Jeg slettet han fra facebook i dag, og det føltes jo godt...på en måte, vondt på en annen.

Jeg er klar over at mange ville være kjempe glade for å ha en mann som min, men noen ganger, når jeg ser på han, tenker jeg: "elsker jeg denne mannen?" og, som venn, gjør jeg selvsagt det, men føler ikke romantikken, for å si det slik....

Kanskje det er normalt etter 12 år? Jeg vet ikke....

Å kutte ut begge er IKKE aktuellt. På de 12 årene vi har vært sammen har jeg aldri sett på en annen mann engang. Og jeg tenker at siden denne andre sansynligvis ikke tør/vil mer med meg skal det MYE til for at jeg faller for noen andre. Vet dette er en fæl ting å si, men sånn er det.... Jeg vil ikke være alene, klarer ikke det :-(

Så bra, da har du gjort step 1. hvertfall For å si det sånn jeg har ikke vært sammen med min samboer like lenge som du har vært sammen med din, og jeg har vært i perioder hvor jeg føler mer et vennskapelig forhold og at ''gnisten'' er borte. Men sefølgelig kan den komme tilbake igjen! Og jeg kan garantere deg at når du er tilbake igjen så kommer du til å bli knust av det falktumet at du hadde helt glemt hvor mye dere elsker hverandre. Skjønner du? Prøv å tenk på alle de gode minnene, alle de følelsene han har gitt deg.. Fortell han sannheten; at du trenger mer gnist i forholdet fordi følelsene blir litt glemt. Så sammarbeider dere og setter av tid, så skal du se;) Sakte men sikkert. Og selvfølgelig hvis du drømmer om han andre i åresvis og aldri får tilbake romantikken, da kan det diskuteres. Men ikke la forholdet gå over pga en dum forelskelse!

Fokuser på deg og din mann! Du lovte for deg og han og gjøre alt for at det skulle være dere to livet ut, så hold det løftet! det var en grunn til at du valgte å ha barn med han, at du valgte å si ja til å leve livet med han. Ikke glem det!

Hvis alle bare skal hoppe fra hver forelskelse til den neste, så blir det jo ingen som sitter igjen gamle og grå og kan stolt si at de har vært sammen siden de giftet seg.

lykke til , ts. jeg følger med

[Gjest pippip]

Og foressten, slik som jeg alltid sier til meg selv: Hvis det noen gang skal bli slutt med meg og min kjære skal det være fordi forholdet ikke fungerer og vi prøvde ALT , men det ikke gikk. Ikke pga. et annet menneske på denne jorden her.

[Gjest pippip]

Og enda en ting til. Jeg regner med at du har vært forelsket og følt elske-følelser for han tidligere? I og med at du har vært sammen med han i 12 år regner jeg jo med det, men hvis man aldri har hatt følelser for en person er det jo umulig å tvinge seg selv til å få følelser. Men hvis du har hatt sommerfugler i magen og følt dyp kjærlighet for han, så kan de alltid komme tilbake Så lenge dere begge er villige til å prøve.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i ett forhold i 12 år, vi har ett barn på 4 år. Han er en snill mann, virkelig til å stole på, jobber hardt og vi har et godt sexliv. Den STORE forelskelsen forsvant for flere år siden, men jeg har vært fornøyd helt til nå.

For noen måneder siden ble jeg betatt av en annen mann, han kontaktet meg på facebook (har kjent han i mange år). Vi flørtet litt, og jeg fallt pladask. Som en dødsforelsket 15-åring..... Denne andre mannen er en vimse, noen ganger sier han han bryr seg veldig om meg andre ganger svarer han ikke engang når jeg sender en melding. Han avviser meg stort sett..... sier han er redd for å bli glad i meg, ikke klar for ett forhold bla bla bla....

Jeg VET at han ikke er noe å satse på, en "player", flørt osv. Problemet er at jeg tenker på ham 24/7!!!! Helt forferdelig!

Jeg innser at jo mer han avviser meg, jo mer prøver jeg. Vil liksom ikke "tape"... Hadde han vist mer interesse hadde jeg måtte tatt et valg og min mann er, som sagt, ærlig og til å stole på. Ingen med vettet i behold ville vel valgt "den andre", men likevell sliter jeg altså...

Vet flere av dere vil rakke ned på meg fordi jeg er betatt av en annen mens jeg er i ett forhold, men det er faktisk ikke noe jeg kan noe for. Hadde jeg kunne bestemt over mine egne tanker hadde de KUN dreid seg om min mann, men slik er det altså ikke. Denne andre er i hodet mitt døgnet rundt.

Er det noen her som kan snakke meg til fornuft???

Føler meg helt håpløs, slem og besatt......

Jeg føler med deg! Har opplevd noe av det samme, og det er det verste som finnes! Jeg ble så sykt forelsket i en annen som jeg aldri hadde vært før - ikke en gang med den personen jeg giftet jeg med. Han andre ble tilsvarende forelsket i meg. Har aldri i mitt liv følt meg så egoistisk og jeg var i en rus som gjorde at alle grenser forsvant. Sendte han sikkert 20 meldinger hver dag, med alt fra hverdagslige ting som til vanvittige kjærlighetserklæringer og meldinger med grisete innhold. Vi chattet i timesvis. Jeg var besatt. I motsetning til deg skrantet forholdet på flere plan, og denne forelskelsen gjorde faktisk at jeg måtte se mitt ekteskap i et annet lys, for jeg ville ikke forlate min mann "kun" pga en annen. I flere år hadde jeg fortrengt ekteskapelige problemer, for vi hadde det greit, felles barn samt et bra sexliv. De fleste jeg kjenner, har sagt i ettertid at de ikke trodde at mitt ekteskap kom til å vare fordi vi var så ekstremt ulike.

Jeg gikk så langt at jeg lå med den andre før jeg gjorde det slutt med min mann, og kort tid etterpå la jeg kortene på bordet og gikk. Det var umulig å snu. Nå sliter jeg med dårlig samvittighet pga utroskapen, noe som jeg ikke var i stand til å gjøre mens det pågikk. Det var kun en ting som sto i hodet på meg

Jeg er fortsatt sammen med "den nye" nå snart et år etter det hele begynte, fra jeg erkjente at jeg var forelsket til jeg gikk fra min mann tok det ca to måneder. Veldig drastisk, men til tross for det helvetet jeg lagde, har jeg faktisk ikke angret på avgjørelsen (bortsett fra at jeg skulle ha ventet med å innlede forhold til det var slutt).

Uansett, det er vanskelig å tenke klart når en er så forelsket. Kanskje den andre er "den rette" kanskje ikke. Det kan du ikke vite. Jeg måtte basere meg på at jeg kunne ende opp alene, og det ville være å foretrekke for min del. Nå vet du heller ikke om den andre er like forelsket i deg heller. Siden du var fornøyd i ditt forhold før denne andre kom på banen, ville jeg nok ha sett det an en god stund til. Ville ikke anbefalt "min måte" til noen, selvom jeg og den andre fortsatt er irriterende forelsket i hverandre og har masse fremtidsplaner. Beklager rotete innlegg.

[Gjest TS her]

TS her. Takker for bra innspill. Jeg har nå snakket med min samboer om at jeg savner "gnisten" vi hadde. Han syntes vi har det veldig bra sammen, men er enig i at vi kan prøve å finne på litt mer sammen. Problemet er bare at han jobber i utlandet 3 uker av gangen.

Ordtaket "Gresset er ikke grønnere på den andre siden så lenge du vanner ditt eget" har jeg som mantra i hodet mitt for tiden.

Jeg har bestemt meg for å ikke ta kontakt med den andre fyren, men vet at jeg kommer til å treffe han på en fest neste fredag. Inni meg vet jeg også at hvis han tar kontakt med meg da, så klarer jeg ikke å avvise ham. Jeg bare VET det, og det er IKKE bra!! Skjønner heller ikke hvorfor, for han har oppført seg som en dritt mot meg flere ganger i det siste. Han driter i meg for så å trekke meg inn igjen, hvis dere skjønner....Føler meg så svak når det gjelder han. Jeg kunne valgt å ikke gå på denne festen men det blir helt feil pga. andre venner.

Håper denne "forelskelsen" går over snart, og er instillt på å "vanne gresset" på min side. Er bare så vanskelig når jeg vet at jeg ikke klarer å motstå den andre.

Flere råd tas imot med stor takk!!

[NovaFlare]

Er du virkelig sterk og smart, så lar du være å gå på den festen

Og prøv å snu på det, sett deg skikkelig inn i følelsen... om det var din mann som hadde disse tankene og følelsene om en annen kvinne fra fortiden? Hvordan ville det vært for deg?

Selvsagt er det normalt at gnisten kommer og går etter 12 år, men det vil det nok gjøre med den nye mannen etter 12 år også...

Endret 16. august 2010 av NovaFlare

[AnonymBruker]

Har det på akkurat samme måte. Det er en veldig blandet følelse av å være veldig betatt, og føle meg som en drittsekk mot min mann. Enda jeg har ikke vært utro...

Tror nok du må bare holde deg i tøylene neste helg. Blir nok sikkert vanskelig, men tenk på det gode du har hjemme

[Sulosi]

Kan du ikke ta en hvit løgn og si at du er syk og ikke kommer på festen da?? Bedre med en liten løgn om det enn en stor løgn for din mann senere.

[AnonymBruker]

Så bra, da har du gjort step 1. hvertfall For å si det sånn jeg har ikke vært sammen med min samboer like lenge som du har vært sammen med din, og jeg har vært i perioder hvor jeg føler mer et vennskapelig forhold og at ''gnisten'' er borte. Men sefølgelig kan den komme tilbake igjen! Og jeg kan garantere deg at når du er tilbake igjen så kommer du til å bli knust av det falktumet at du hadde helt glemt hvor mye dere elsker hverandre. Skjønner du? Prøv å tenk på alle de gode minnene, alle de følelsene han har gitt deg.. Fortell han sannheten; at du trenger mer gnist i forholdet fordi følelsene blir litt glemt. Så sammarbeider dere og setter av tid, så skal du se;) Sakte men sikkert. Og selvfølgelig hvis du drømmer om han andre i åresvis og aldri får tilbake romantikken, da kan det diskuteres. Men ikke la forholdet gå over pga en dum forelskelse!

Fokuser på deg og din mann! Du lovte for deg og han og gjøre alt for at det skulle være dere to livet ut, så hold det løftet! det var en grunn til at du valgte å ha barn med han, at du valgte å si ja til å leve livet med han. Ikke glem det!

Hvis alle bare skal hoppe fra hver forelskelse til den neste, så blir det jo ingen som sitter igjen gamle og grå og kan stolt si at de har vært sammen siden de giftet seg.

lykke til , ts. jeg følger med

Takk for veldig konstruktivt svar :-)

Jeg har nå skrevet ned alle de negative tingene ved denne nye fyren, og leser flere ganger om dagen (lista er ganske lang). Samtidig prøver jeg å konsentrere meg om mannen min, og tenke på hvor heldig jeg er som har en trofast, ærlig mann. Innimellom tenker jeg "Herregud, er jeg virkelig SÅ dum at jeg faller for en som xxx??" mens andre ganger føler jeg meg helt fortapt i han....besatt nærmest.

Det går SÅ opp og ned, det ene minuttet er jeg SÅ glad for det jeg har, det neste gråter jeg fordi han andre avviser meg slik....uff!

[Gjest Elisa]

Kan bare si èn ting! Kutt ut han andre, ikke gå på den festen!

Som du sier så virker du helt besatt av han, og han er tydeligvis ikke bra for deg i det hele tatt, selv om du hadde vært singel og fri og frank!

Synes du høres fornuftig ut tross alt. Det at du fokuserer på de dårlige sidene til han andre, og så får du forsøke å fokusere på din manns gode sider, og deres familieliv. Ikke ødelegg noe som kan være bra for dere i mange år framover, kanskje for livet, for en fjompenisse som ikke er bra for deg

Lykke til! Og til deg