Kjærlighet

[Gjest lykkelig?]

Er det virkelig bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket?

Blir man kald hvis man aldri tør å elske? Alle oppegående mennesker burde jo skjønne at kjærlighet er bullshit... eller? Er det bare jeg som er bitter?

Hilsen forvirret jente som ikke har flere følelser igjen.

[Gjest tusleren]

Uti fra mitt eget ståsted går jeg for den første, bedre å ha elsket og tapt. Jeg VET hva kjærlighet er etter at jeg opplevde det. Det er maaange år siden nå, jeg har aldri funnet kjærligheten igjen. Om jeg er blitt kald og ikke tørr å elske igjen, det vet jeg sannelig ikke. Har hatt mange potensielle partnere etter det, men ingen som den som dumpet meg.

Kjærlighet er IKKE bullshit, det er en god følelese, det gir en ro og harmoni i hverdagen.

Tror ikke du er bitter men bare ikke klar for nye utfordringer.

Var dette svar nok?

[lykkejenta]

I perioder har jeg brukt å tenke på disse ordene, som jeg har laget til meg selv:

"Kjærlighet og hat på samme fat. Jeg spiser mitt liv, med gaffel og kniv".

Med dette tenker jeg på det paradoksale i livets tilstand. Noen må gjennom flere svarte landskap før man selv finner frodig og grønt gress. For å oppleve kjærlighet, må du først jobbe med deg selv og overbevise degselv om at du virkelig tror på den, selv om du opplever ting som tilsier at du ikke skulle gjør det.

Stå på!

[Cordelia]

Kjærligheten er vel det som gjør det alt verdt det på en måte.

Det finnes jo i mange former. Har man ikke kjærligheten fra en partner kan en jo nyte den i andre aspekter av livet i mellomtiden. Den som ofte er mer varig.

Jeg og skal ærlig innrømme ar jeg tenker det samme ofte, men hvis jeg tenker godt så etter tror jeg ikke det egentlig. Folk finner den jo i forskjellige aldre.

Så er spørmålet da om den forandrer seg med alderen, aner ikke. Noen påstår jo den ikke gjør det. Tror den forandrer seg med hvordan personen utvikler seg kanskje. Har nok gjort det med meg ihvertfall. Smaken i gutter er forskjellig fra ti år tilbake. Behovene våre forandrer seg ofte med modenheten.

Er du blitt kald? Nei, det tror jeg absolutt ikke. Litt skadeskutt kanskje? For ikke å kunne føle kjærlighet skal du være ganske psykisk skadet, og det tror jeg ikke du er. Men du må prøve å la den bitterheten slippe taket, den skader ikke noen andre enn deg selv, og det er ingen mann eller andre som er verdt det. Bitterhet er vel noe av det mest uproduktive en kan være. Du fortjener ikke det. La deg selv overbevise at du er verdt det og la det slippe. Det er verdt det,tro meg

Endret 14. august 2010 av Cordelia