Jeg er så trist

[AnonymBruker]

Jeg er så trist for tiden. Har ingen venner og bor helt alene og slik har situasjonen vært de siste 6 årene.

Jeg har prøvd å få meg venner, men det ender alltid opp med at en eller annen ikke liker meg eller hermer etter meg.

Er under attføring, eller AAP heter det vel nå.

Gikk på skole året som var, men det gikk dårlig siden jeg var så deprimert. Ikke klarte jeg å bli kjent med noen heller. Det endte alltid opp med at jeg ble avvist eller de unngikk meg.

I sommer har jeg bare sittet inne og deppet i 3 mnd. Snart er det skolestart igjen, og jeg må ta året som var om igjen.

Hvordan det blir iår, blir spennende. Håper jeg vil klare å få meg en venninne eller venn.

Jeg er ganske sjenert, og utrolig deppa.

Ønsker virkelig å bli kjent med noen som jeg kan prate med, en god venninne hadde virkelig vært fint!

Trenger egentlig litt råd og kanskje noen gode ord. Det er 1 uke til skolestart, og jeg må virkelig prøve å få til dette året.

[Sulosi]

Du er verdt mere enn du tror og du har jo vilje i deg siden du har bestemt deg for å gå skoleåret om igjen.

Å være deprimert betyr bare at du er i en omstillingsprosess men ikke helt finner ut av hva du skal endre på. Det er tøft mens det står på men verdt det når du kommer gjennom til lyset igjen. Da vil du antakelig se verden med helt andre øyne og en helt annen livserfaring som du kommer til å sette stor pris på.

Jeg håper du får hjelp av profesjonelle til å komme gjennom dette. Snakk om de tingene som plager deg der og forsøk å la de ligge igjen slik at du ikke drar det med deg i alle situasjoner ellers.

Vet det er enklere sagt enn gjort men...

Kanskje du ubevisst støter folk ifra deg pga depresjonen??

Her er noen "visdomsord" som har hjulpet meg mye.

-vi plages ikke så mye av det som skjer, som av våre tanker omkring det som skjer.

-når jeg trodde på mine tanker så led jeg, men når jeg ikke trodde på dem led jeg ikke.

[AnonymBruker]

Hei du!

Synes du høres ut som en kjempeflott jente.

skulle gjerne vært venninnen din jeg.

Vanskelig å gi deg noen råd bortsett fra at du skal ha god tro på deg selv. Ut fra det du skriver er du en reflektert person og du virker som du har "masse mellom ørene".

Stå på og vit at du har stor egenverdi. Ha tro på deg selv og ta tak i egen situasjon. Du har ingen grunn til ikke å være med i det som skjer. Hvem skal fortelle de hvor mye du er verd, bortsett fra deg selv?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Tror grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med folk på studiestedet er at jeg ikke finner folk på min bølgelengde, så jeg har gitt opp å lete etter likesinnede blant studenter (selv om de sikkert finnes et sted), og prøver heller å treffe likesinnede på andre måter. Kanskje det funker for deg også?

[Gjest Carleigh-Ann]

Det er vanskelig å bli kjent med nye folk ja. Kanskje du skulle prøve å melde deg inn i en aktivitet? Eller hva med nettdating? Jeg fikk en kamerat gjennom match.com, og det var veldig hyggelig. Er det kanskje noen aktiviteter på studiet ditt du kunne tenke deg å være med på?

Endret 14. august 2010 av Carleigh-Ann

[AnonymBruker]

TS. er veldig deppa selv. har ikke så mang venner her jeg flyttet til for 5 år sida.

har ei da endel kontakt med. men jeg kan nevne ting til jhu om deppa, men hun klarer liksom ikke helt forstå. selv om hun sier forstår fordi hu sliter selv.

å mine skoleforsøk gått i dass -for si det på den måten, pga depresjon ødlagt. går på AAP og mot gradert ufør, og så skal folk få det til å høres ut som det at jeg er lat.

håper du kan få hjelp fra legen din ,sånn at det ikke er så tungt.

masse lykke til med skolegang videre

[Fredagslunch]

Meld deg inn i et kor, i Røde Kors, engasjer deg politisk, tren gruppetrening. Legg opp hverdagen din slik at du har en sosial aktivitet å gå på hver dag.

Da vil du få trent opp dine sosiale ferdigheter, kanskje bli litt gladere også. Husk at det er glade mennesker som tiltrekker seg andre mennesker.

Så vil du nok etterhvert bli bedre kjent med de andre i organisasjonen / koret, og kanskje blir dere ordentlig gode venner? I voksen alder kan slikt ta tid, men ikke gi opp av den grunn!

Når en står i stampe sosialt sett, kan det lønne seg å skifte miljø fullstendig. Så du får begynt på nytt et sted hvor ingen kjenner deg, du får begynt med blanke ark.

Carpe Diem-reisebyrå arrangerer singelturer til en masse spennende reisemål. Da reiser man i grupper som blir satt opp av reiseleder, alle som har lyst og råd kan være med. Nettsiden: http://www.carpe-diem.no/

Ofte er det lettest å bli kjent med mennesker når man fokuserer på noen annet, som at man skal arbeide med et gruppearbeid sammen. Derfor kan det være en ide å engasjere seg i en organisasjon eller en klubb i kommunen for eksempel.

Hva med folkehøyskole et år? Det finnes faktisk folkehøyskoler for voksne. Husker ikke helt hva den het, men det var en venninne av meg som nevnte det.

Noen bli glad-tips:

-Les en bok du har hatt lyst til å lese lenge

-Se en film som du har hatt lyst til å se

-Gå på tur, ut i skauen!

-Tren ofte, det er faktisk et godt alternativ til medisinering når det gjelder depresjon

-Reis! Planlegg en ferietur, da har du også noe å glede deg til. Man blir glad av å glede seg til noe fint man skal gjøre! Hvis du trenger noen å reise sammen med, så anbefaler jeg Carpe Diem.

-Les selvhjelpsbøker! De kan hjelpe deg til lettere å forstå hvorfor man blir deprimert, og hjelpe deg til å fokusere annerledes i tenkemåte. Kanskje du klarer å "tenke deg gladere" ?

-Kom deg ut blandt folk, dra på kafe (med et blad eller ei bok eller en avis), dra ut på badetur, sett deg i en park. Det dummeste du kan gjøre er å sitte inne og sture.

IKKE FOKUSER PÅ TRISTHETEN DIN!

Gjør hva som helst for å bli distrahert. For å bli distrahert, så kan du jo følge bli gla-tipsene.

Lykke til og GOD KLEM til deg.

Hilsen ei som også har slitt med ensomhet og til tider har følt seg ganske uelskbar.