Til eksen

[Gjest Savn]

Du vil aldri få lese dette, men jeg skriver til deg likevel.

Jeg er glad i deg, men jeg valgte å gjøre det slutt med deg. Nå har jeg gått rundt med kjærlighetssorg i et halvt år - over et halvt år, og det er så ufatttelig vondt, vondt, vondt.

Hvorfor slo jeg opp med deg når jeg fremdeles er glad i deg?

Det er flere grunner til det.

Du var ofte deprimert. Jeg prøvde å støtte deg, og jeg vet du satte pris på det. Men når du var på ditt mest deprimerte, hvorfor sa du slike sårende ting til meg da? Hvorfor måtte du hevde deg selv ved å tråkke på meg? Psyke deg selv opp ved å psyke meg ned? Du unnskylde deg etterpå, sa du ikke mente det, men det satte seg fast som gift i hjerterota likevel.

Du ga meg så lite oppmerksomhet. Du glemte ut bursdagen min hvert eneste år, og du unnskyldte deg ikke for det etterpå. Noen julepresang fikk jeg heller aldri av deg. I løpet av fire års samboerskap ga du meg blomster en gang. Du hatet slikt, sa du.

Jeg var så lei av at du satt forran pc'en hele tiden. Fra morgen til kveld. Bokstavelig talt.

Du inrømmet at du var avhengig. Jeg prøvde å lokke deg bort fra pc-skjermen av og til. Noen få ganger lyktes det, som regel ikke. Jeg spurte deg om det ikke var mulig å ha en pc-fri dag i uken i det minste - men nei, det var det ikke. Jeg kjeftet til og med på deg og ba deg om å prioritere andre ting - og at livet faktisk var der ute - men du vendte det døve øret til.

Jeg ønsket bare å være nær deg. Men ofte følte jeg at jeg nærmest måtte tigge for å få din oppmerksomhet bort fra pc'en. Du kom bort til meg for å kose littegrann, så forsvant du foran skjermen igjen. Jeg prøvde å få deg med ut på kino, resturant, ta en øl, osv. men du ville helst bare sitte og spille foran pc'en.

Jeg savnet deg alltid, selv vi satt i samme rom - du var alltid i din egen verden forran pc'en. Jeg savet deg.

Du sa du elsket meg høyere enn noe annet i hele verden. Og de ordene varmet så ufattelig. Jeg sugde dem til meg som en svamp. Men jeg vet at handlinger taler mer enn ord.

Du ville at vi skulle kjøpe leilighet sammen - men jeg var redd. En gang sa du til meg at du trivest best alene og vil bare bo sammen med noen dersom det lønner seg økonomisk. En del av hjertet mitt ble ødelagt da du sa det. Jeg tenker ikke slik. Jeg vil bo sammen med den jeg elsker fordi.... ja, fordi jeg elsker og er glad i den personen.

Å tenke kun økonomi synes jeg virker... kaldt og kynisk.

Jeg fortalte deg hva jeg tenkte og hvorfor jeg var skepisk til å kjøpe leilighet sammen med deg - du sa at det var mitt problem. Senere fortalte du meg at du ikke mente det du hadde sagt - men i hjertet følte jeg meg ikke overbevist.

Jeg dro på ferie og da jeg kom tilbake hadde du funnet en annen. Du sa det var helt uskyldig og at jeg var den peneste jenta du noensinne hadde hatt. Der og da orket jeg ikke mer, og gjorde det slutt.

Noen dager etterpå ringte du og sa du savnet meg - jeg savnet deg også, noe helt forferdelig. Men jeg orket ikke her, følte veggen var nådd. Jeg begynte å gråte men gjorde meg sterk og la på røret.

Noen dager senere fikk jeg vite av din beste venn at du hadde vært utro mange ganger i løpet den tiden vi hadde vært sammen. Min verden ble knust - igjen. Jeg kjente sinnet bobble i meg. Jeg sendte deg en svært krass tekstmelding hvor jeg ba deg holde deg langt unna meg. Jeg sa også noen sårende ting som jeg visste du ville hate meg for. Tenkte det ville være lettest på den måten. Å rive plasteret av raskt i stedet for langsomt, liksom.

Et halvt år har gått, og jeg savner deg like mye fremdeles. Jeg vet hvordan det er å elske noen. Jeg elsker deg. Jeg skulle ønske ting hadde vært anderledes. Tror kanskje jeg skulle ha vært mer bestemt, satt foten ned. Jeg tenker og analyserer forholdet ihjel. Om jeg hadde gjort sånn og sånn i stedet for det og det, osv.

Jeg har funnet ut at jeg er mer ulykkelig uten deg enn med deg - tross alt. For jeg elsker deg høyt og inderlig. Rart med det.

Jeg har gått til psykolog og spist lykkepiller uten at jeg synes det hjalp noe særlig. Vil stå på egne bein.

Vi hadde mange felles-venner. Jeg har kuttet dem ut. Føler meg mer ensom enn noensinne, men jeg orker ikke å høre historier om deg og den nye dama di. Hvor god mat hun lager. Hvor gøy dere har det sammen.

Jeg gjorde det utenkelige det jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle gjøre. jeg sendte deg en mail og sa jeg savnet deg, og om det ikke var mulig for oss å være venner. Du svarte at det beste var nok at vi ventet en stund til med å treffes. Så venter.... La det være opp til deg med å ta kontakt. Vil ikke mase.

Jeg vet du ikke er bra for meg. Men jeg elsker seg så høyt. Og jeg jeg, lille pateiske meg, venter og venter. På at du skal komme tilbake til meg.

[Piñacolada]

:trøste:

Sender varme tanker til deg, jeg.

Og vil legge til at jeg syns du er kjempetøff som brøt ut av et forhold som absolutt ikke var bra for deg.

Gi det noen uker til, så skal du se at det bedrer seg!

[Gjest Savn2]

Hei.

Det var nesten nifs å lese innlegget ditt for det er akkurrat slik jeg har det og har hatt det.

Den eneste forskjellen er at jeg ikke gikk fra han før jeg oppdaget at han bedro meg under hele forholdet.

PCen var nummer 1. Vi gjorde aldri noe sammen. Gjorde han noe, var det med kompiser. Han var deppa og sur hjemme. Samtidig var han søt. Jeg satt i sofaen i samme rom men følte meg helt alene. Han kom bort noen ganger og fortalte meg at jeg var den eneste i livet, den vakreste og bla, bla, bla. Dette levde forholdet på. Video var vel toppen. Da lå han i sofaen ved siden av meg og holdt rundt meg. Om jeg i utgangspunktet hadde lyst til noe annet var det helt greit fordi han var der.

Da jeg fant ut om elskerinnen hans, klikket det nesten for meg.

Jeg satt til side alle mine behov, seksuelle også da det var sjeldent i tillegg.

Min eks har ingen ny dame foreløpig og kontakter meg konstant.

Dette er ikke lett for meg. Tross alt han har gjort og ikke vært, elsker jeg han. Jeg vet at jeg ikke kan være sammen med han. Han gjør meg bare ulykkelig og jeg mister all selvtillitt.

Jeg har brukt 2 år og er fortsatt ikke 100% der jeg burde ha vært men ting løsner nå.

Bodde sammen med han et år etter bruddet, noe som ikke akkurrat har hjulpet i prossessen.

Vet akkurrat hva du føler og hvordan dette er.

Vi er flere selvom det ikke er noen trøst.

Mitt beste råd til deg er.

Ikke ha kontakt med han dersom du fortsatt elsker han.

Bli ferdig med alt først følelsesmessig.

Ellers håper jeg alt går bra for deg i fremtiden.

[Gjest Lille_my]

:trøste:

Sender varme tanker til deg, jeg.

Og vil legge til at jeg syns du er kjempetøff som brøt ut av et forhold som absolutt ikke var bra for deg.

Gi det noen uker til, så skal du se at det bedrer seg!

:trøste:

[Gjest Savn]

Hei.

Det var nesten nifs å lese innlegget ditt for det er akkurrat slik jeg har det og har hatt det.

Den eneste forskjellen er at jeg ikke gikk fra han før jeg oppdaget at han bedro meg under hele forholdet.

PCen var nummer 1. Vi gjorde aldri noe sammen. Gjorde han noe, var det med kompiser. Han var deppa og sur hjemme. Samtidig var han søt. Jeg satt i sofaen i samme rom men følte meg helt alene. Han kom bort noen ganger og fortalte meg at jeg var den eneste i livet, den vakreste og bla, bla, bla. Dette levde forholdet på. Video var vel toppen. Da lå han i sofaen ved siden av meg og holdt rundt meg. Om jeg i utgangspunktet hadde lyst til noe annet var det helt greit fordi han var der.

Da jeg fant ut om elskerinnen hans, klikket det nesten for meg.

Jeg satt til side alle mine behov, seksuelle også da det var sjeldent i tillegg.

Min eks har ingen ny dame foreløpig og kontakter meg konstant.

Dette er ikke lett for meg. Tross alt han har gjort og ikke vært, elsker jeg han. Jeg vet at jeg ikke kan være sammen med han. Han gjør meg bare ulykkelig og jeg mister all selvtillitt.

Jeg har brukt 2 år og er fortsatt ikke 100% der jeg burde ha vært men ting løsner nå.

Bodde sammen med han et år etter bruddet, noe som ikke akkurrat har hjulpet i prossessen.

Vet akkurrat hva du føler og hvordan dette er.

Vi er flere selvom det ikke er noen trøst.

Mitt beste råd til deg er.

Ikke ha kontakt med han dersom du fortsatt elsker han.

Bli ferdig med alt først følelsesmessig.

Ellers håper jeg alt går bra for deg i fremtiden.

Hjelp! Er det samme fyr, eller?

Det gjorde godt å lese innlegget. At jeg ikke er den eneste som har vært i "patetisk" forhold (ikke stygt ment) Jeg skjønner ikke. Jeg er da en sterk og uavhengig person med sterk psykisk styrke. Så hvorfor, aargh hvorfor bli så "avhengig" av en person? En person som ga lite. Som tok mer enn han ga. Hvorfor? Hadde dette vært en venninne av meg, ville jeg prøvd å snakke henne til fornuft, be henne om å glemme han. Men han har satt dype spor i sjela mi. Jeg elsker denne fyren. Og han fortjener det ikke. Og likevel... Likvel, skulle ønske at han bare hadde... *sukk* Du skjønner hva jeg mener, ikke sant?

Jeg torturerer meg selv med å tenke "tenk om -leken"

Tenk om han fremdeles elsker meg? Tenk om han har forandret seg? Tenk om.... osv, osv...

[Gjest savn2]

Som du sier alle disse tenk om.

De dukker stadig opp selvom jeg vet svaret. Han forandrer seg ikke og går jeg tilbake viser jeg bare at jeg godtar dette.

Jeg er vanligvis sterk og har ressurser men føler meg pateisk når det kommer til han.

Når det gjelder venninnene mine var de ikke så begeistret for han selvom han alltid var søt og hyggelig mot dem.

Hadde han slått eller noe sånt ville de ha blandet seg mye mer.

Tror det vi har opplevd er vanskelig å se for utforstående.

Jeg pratet ikke om det da jeg syns det var lettere å si alt er bra.

Nei vi må vel bare lære av dette og ha større krav til neste forhold.

Håper du har det bra?

Klem

[Gjest Savn]

Som du sier alle disse tenk om.

De dukker stadig opp selvom jeg vet svaret. Han forandrer seg ikke og går jeg tilbake viser jeg bare at jeg godtar dette.

Jeg er vanligvis sterk og har ressurser men føler meg pateisk når det kommer til han.

Når det gjelder venninnene mine var de ikke så begeistret for han selvom han alltid var søt og hyggelig mot dem.

Hadde han slått eller noe sånt ville de ha blandet seg mye mer.

Tror det vi har opplevd er vanskelig å se for utforstående.

Jeg pratet ikke om det da jeg syns det var lettere å si alt er bra.

Nei vi må vel bare lære av dette og ha større krav til neste forhold.

Håper du har det bra?

Klem

Åh, dette høres jo helt ut som meg, jo. Venninnene mine var heller ikke begeistra for eksen. De syntes det var bra at det ble slutt. Jeg kan ikke betro meg til dem lenger, for det er som du sier, vanskelig for utenforstående å se. Jeg er glad for at du svarte på innleget mitt.

Hva tror du, er det håp for oss? Jeg er redd for at jeg aldri vil få han helt ut av systemet. At han alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt. Og at det vil by på problemer i framtidige forhold...

[Champagne]

Føler med deg og kan si at jeg har hatt det på samme måten selv.

klem

[Gjest Savn2]

Ja jeg tror at det er håp men dette tar nok tid.

Tror disse eksene våre har klart å komme dypt i våre hjerter, uansett hva de har gjort.

Noen ganger blir jeg faktisk litt kvalm av han men bare av og til.

Kan jo fortelle deg at jeg har verdens beste gutt som venter på meg.

Innledet et forhold til han for 3 mnd siden og avsluttet dette etter bare 2 mnd. Da hadde jeg vært singel i over 1,5 år.

Er liveredd for å aldri komme over han eksen og pga følelsene mine for han, ville jeg ikke fortsette med han andre.

Han andre fortjener ikke å bli såret slik at jeg ikke tør.

Allikevel blir vi begge ferdig med dette. Spørsmålet er bare når.

Det jeg prøver å tenke på er hvordan jeg hadde det i forholdet. Minne meg selv på hva det er jeg savner? Ensomheten, det å bli tråkket på,

aldri gjøre noe sammen, etc.

Hvorfor savner jeg dette?

Jeg skrev opp en liste på alle negative ting og leser den når jeg er deppa.

Du må ikke gi opp! En dag møter du nemlig en som fortjener deg og som gjør deg lykkelig. Da vil vi se tilbake å si herregud. Hva var det jeg drev med.

En annen ting er kanskje litt stygt men, so what. Snakk så mye dritt du kan om han til dine venner vedr hans oppførsel. Da får du bekreftelse av dem hvor lite han fortjener deg.

Vet det er litt på kanten men tenk på deg selv.

Håper jeg hører fra deg etterhvert. Tenk positivt. Finn på mye morsomt med venninner. Flørt så mye du kan. Ta deg råd til ting du har lyst på.

Stor klem til deg.

[Gjest Savn]

Kan jo fortelle deg at jeg har verdens beste gutt som venter på meg.

Innledet et forhold til han for 3 mnd siden og avsluttet dette etter bare 2 mnd. Da hadde jeg vært singel i over 1,5 år.

Er liveredd for å aldri komme over han eksen og pga følelsene mine for han, ville jeg ikke fortsette med han andre.

Han andre fortjener ikke å bli såret slik at jeg ikke tør.

Si meg, er du meg????

Nøyaktik slik er det med meg også.

Jeg traff også en kjempesnill fyr, som jeg virkelig ble glad i/forelsket. Trodde skulle klare å glemme eksen. Men savnet etter han ble bare mer og mer påtrengene, og jeg fant det umulig å fortsette i forholdet. Det ble også slutt for ca. en måned siden...

[Gjest savn2]

Dette er jo litt skremmende. Så likt vi har det?

Jeg har mye kontakt med han nye og håper at følelsene kommer stormende etterhvert. Han er veldig snill og tålmodig med meg.

Stå på. Kommer til å tenke på deg hver gang det er postiv fremgang på dette området

[Gjest Savn]

Hmmm. Er glad for at jeg ikke er alene. Men nå angere jeg litt på at jeg logga meg inn som "anonym", vi kunne jo holdt litt kontakt gjennom PM for å muntre hverandre opp. Jaja. Du får ha lykke til med alt, og god helg.

[Gjest sexysadie]

Jeg blir egentlig bare mest forbannet på "savn" når jeg leser hovedinnlegget.

Fordi hun fant seg i all fandeskapen.

Manlegger jo opp til å bli dørmatte selv; når man aldrig tar affære når man blir krenket.

[Gjest savn]

Ville bare si at det faktisk skjer noe med en når man har et slikt forhold.

Man mister selvrespekten uten å merke det.

Det er litt for lett å bare si at jeg ikke skjønner hvordan du fant deg i alt.

Når du er midt i det selv ser man ikke alt loke klart.

Jeg har vært kjempe sterk tidligere og har aldri opplevd noe slikt.

Du vet det bare ikke før det først er over.

Til Savn.

Hadde et brukernavn før men logget meg sjeldent inn og husker faktisk ikke hva det var.

Skal opprette et og da kan vi sende.

Kommer tilbake.

[krissi2]

Hei Savn.

Opprettet brukernavn nå.

Kan vel sende noen meldinger om hvordan ting går. Kanskje vi støtter hverandre litt.

[Gjest savn3]

Jeg følte jeg satt og leste om meg selv her, i inneleggene deres, savn og savn2...

Det kunne være som tatt ut av mitt liv. Jeg husker hvor vondt det var og hvor trist jeg følte meg når jeg satt i stua og han satt ved pc'n hele tida. Følte at jeg var der alene, selv om vi var der sammen. Og den alene-følelsen er verre, mye verre enn faktisk å sitte der ensom. Jeg følte at han ikke brydde seg... mulig han gjorde det, men jeg fikk liksom aldri noe bevis på det, følte jeg... Gråt faktisk litt for meg selv noen ganger. Han merket det aldri... Valgte å gjøre det slutt. Det er mer til historien som jeg ikke har tatt med, men dere har jo allerede skrevet det.. Jeg var veldig glad i han, men fant ut at det var mye bedre å være ensom alene enn å være ensom sammen med kjærsten sin...

[Gjest Madam Felle]

Hvordan kan en savne en som egentlig aldri var der?

[Gjest Anonymous]

Du har helt rett i det du sier. Du er sannelig patetisk. Og det er virkelig synd!

For hva er det du savner egentlig? Hva gav han deg som var så verdifullt? Ingenting. Ingen tid, og lite kjærlighet. Mens andre damer fikk full pakke. :oops:

Kjære venn, ser du ikke hvor dette bærer hen? Rett mot stupet...........Du er i ferd med å ødelegge deg selv for en mann som har en annen og ny dame ved sin side. Er det verdt det? :o

Du er bare ensom tenker jeg. Men det er ingen varig løsning å ta tilbake eksen, ta mitt ord på det! Du skal ikke behøve å nøye deg med smuler vet du. Der ute et sted finnes det sikkert en mann som er villig til å gi deg så mye mer, bare fordi du er den du er...... :blunke:

Gi det enda et halvt år, da skulle du normalt ha kommet langt i sorgprosessen. For han har jo så inderlig vel bevist at han ikke vil gi deg det du trenger, så hva vil du med han???????

Det er over min fatteevne...........

Det er synd at du ikke klarer å glemme en som har gitt deg så lite, og berøvet deg så mye!!!!!!!!!!! Faktisk er det helt tragisk!

Kvinne, - du fortjener en mann som er deg verdig!

[krissi2]

Vi vet alt det der. Hele poenget er at vi har det vondt selvom vi vet!

Her er ikke poenget om han er en drittsekk. Det vet vi.

Problemet er at vi elsker han fortsatt!!!

[Gjest sexysadie]

Beklager, men d sier faktisk mere om dere enn om mannen[/]