Undrer meg over damer

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg ble liggende å lure litt på temaet følelser hos kvinner. Jeg er mann selv.

Fo det har seg slik at det nå er blitt slutt mellom meg og kjæresten for litt siden, og den eneste grunnen for bruddet fra hennes side var mangel på en bestemt følelse.

Hun snakka om at hu var virkelig glad i meg (noe jeg kunne se på henne), men det manglet noe for å ta steget videre.

Da dette manglet så så hun ikke for seg noen lang framtid med meg. Vi var sammen i 4måneder.

Så mitt spørsmål, hvor lang tid brukte dere damer på å kunne se for dere mannen i deres framtid? Og hva i allverden snakka hu om, hvis dere kan tyde dette?

Jeg trenger litt hjelp her, for innerst inne ønsker jeg henne tilbake, men skal la henne gå om det trengs uten noe mere kontakt. Vi har ikke hatt noe spesiell kontakt etter bruddet enda.

[Nuith]

Jeg har vært i et langvarig (flere år) forhold der jeg så at dette ikke var "for evig", men praktisk der og da (han var forøvrig enig). Også datet gutter over perioder på 3 måneder eller så der jeg aldri fikk den "he's the one" følelsen.

For min nåværende samboer tok det vel omtrent en uke før jeg bare visste det.

Hjelper ikke at gutten er aldri så kjekk og snill og morsom dersom man ikke har de rette følelsene. Og selvfølgelig blir man veldig glad i disse guttene også, men på et mer vennskapelig nivå.

[*Vilje*]

Tror ikke dette er spesifikt for damer, har hatt en kjæreste som gjorde det samme med meg etter 4 måneder.

At hun ikke hadde den "rette" følelsen kan bety at hun kun har følelser for deg som venn.

Siden dere var sammen såpass lenge kan det jo være at hun har håpet at denne bestemte følelsen skulle dukke opp etterhvert men at den dessverre ikke gjorde det.

Ikke ta kontakt med henne, det vil bare virke negativt for din del. Hun får evt kontakte deg!

[MissStiles]

Sånn hadde jeg det med eksen min. Jeg var glad i han og så på han som en god person. Men han var ikke den rette for meg og jeg skjønte etter et par mnd at jeg ikke kom til å få de rette følelse for han. Så da valgte jeg å avslutte forholdet. Siden jeg ikke vil være sammen med noen når det ikke føles rett for meg.

Tror det beste er å bare la det ligge. Føler hun at det ikke er riktig for henne, så gjør hun det.

[Plommetreet]

Jeg tror ikke hun var forelket i mer enn den første forelskelsen.

[Rocky]

Aah.. den følelsen som mangler..

Det er den lille følelsen som stort sett alltid mangler for mitt vedkommende, som igjen gjør at jeg avslutter forhold/ dater.

Det er egentlig kjempe irriterende for man kan ikke sette helt fingeren på hva det er som mangler, og man vil så gjerne at ting skulle vært annerledes.. Har avsluttet forhold med menn som jeg synes er superflotte, og hvor jeg tenker at dette er en bra fyr!!!

Men, det er den lille greia igjen..

Tror det nærmeste jeg har kommet til å beskrive den er at det er en type glød, som mangler kjemimessig.

Det høres sikkert pirkete ut for de som kanskje har en mer praktisk "approach" til forhold, men for meg som er ganske lidenskapelig anlagt, trenger denne når jeg møter noen..

Det er den lille gløden som gjør at man vil bli hos personen, til tross for at forelskelsen gir seg, og hverdagen dukker opp.

Høres sikkert rimlig sært ut, men det er vanskelig å gjøre noe med. God knows I`ve tried to speak some sense to my self :gjeiper:

[Gjest navnelapp]

Det Rocky seier. Ein vil jo faktisk gjerne at det skal funke, og det kan vere grunnen til at ein brukar tid på å kome fram til konklusjonen.

[Steinar40]

Aah.. den følelsen som mangler..

Det er den lille følelsen som stort sett alltid mangler for mitt vedkommende, som igjen gjør at jeg avslutter forhold/ dater.

Det er egentlig kjempe irriterende for man kan ikke sette helt fingeren på hva det er som mangler, og man vil så gjerne at ting skulle vært annerledes.. Har avsluttet forhold med menn som jeg synes er superflotte, og hvor jeg tenker at dette er en bra fyr!!!

Men, det er den lille greia igjen..

Tror det nærmeste jeg har kommet til å beskrive den er at det er en type glød, som mangler kjemimessig.

Det høres sikkert pirkete ut for de som kanskje har en mer praktisk "approach" til forhold, men for meg som er ganske lidenskapelig anlagt, trenger denne når jeg møter noen..

Det er den lille gløden som gjør at man vil bli hos personen, til tross for at forelskelsen gir seg, og hverdagen dukker opp.

Høres sikkert rimlig sært ut, men det er vanskelig å gjøre noe med. God knows I`ve tried to speak some sense to my self :gjeiper:

Interessant. Du snakker altså ikke om forelskelsen i seg, men om en litt annen type glød?

[Rocky]

Interessant. Du snakker altså ikke om forelskelsen i seg, men om en litt annen type glød?

Ja, det stemmer..

Og som er vanvittig vanskelig å skildre med ord....

Denne "gløden" er ikke som en forelskelse. Man går ikke i svime som ved en forelskelse, uavhengig av om den andre er til stede eller ikke.

Denne følelsen kjennes best når den andre er tilstede. Kall det en spesiell følelse av tilhørighet med den andre... Man bare vet at denne personen vil jeg ofre min høyre arm for :gjeiper: hehe..

Jeg vet ikke.. Det er så utrolig vanskelig å forklare. Men den inntrer gjerne for meg relativt raskt, så jeg vet gjerne på et tidlig tidspunkt om det er noe å jobbe med videre.

Har prøvd å overse den, og tenkt at ting kan bli bedre med tid, og dermed fortsatt å treffe personen.. Men, det har ikke fungert så langt i allefall. Den er beyond fornuft

[LineGourmet]

Kall det en spesiell følelse av tilhørighet med den andre... Man bare vet at denne personen vil jeg ofre min høyre arm for :gjeiper: hehe..

Kjemi, lidenskap, connection... :rødme: Det er det jeg vil kalle det i allefall. Et must for min del - selv om jeg ikke tror det er det for alle...

[Gjest Tidssone]

Ja, det stemmer..

Og som er vanvittig vanskelig å skildre med ord....

Denne "gløden" er ikke som en forelskelse. Man går ikke i svime som ved en forelskelse, uavhengig av om den andre er til stede eller ikke.

Denne følelsen kjennes best når den andre er tilstede. Kall det en spesiell følelse av tilhørighet med den andre... Man bare vet at denne personen vil jeg ofre min høyre arm for :gjeiper: hehe..

Jeg vet ikke.. Det er så utrolig vanskelig å forklare. Men den inntrer gjerne for meg relativt raskt, så jeg vet gjerne på et tidlig tidspunkt om det er noe å jobbe med videre.

Har prøvd å overse den, og tenkt at ting kan bli bedre med tid, og dermed fortsatt å treffe personen.. Men, det har ikke fungert så langt i allefall. Den er beyond fornuft

Denne følelsen oppstår når sjelene forenes. Når de finner hvile hos hverande og har kommet hjem etter den lange reisen. Sagt med svulstige ord.

[Rocky]

Denne følelsen oppstår når sjelene forenes. Når de finner hvile hos hverande og har kommet hjem etter den lange reisen. Sagt med svulstige ord.

Can I have this please..? :rødme:

I dont have a map, and I`m starting to get tired of this journey..

[Steinar40]

Denne følelsen oppstår når sjelene forenes. Når de finner hvile hos hverande og har kommet hjem etter den lange reisen. Sagt med svulstige ord.

Med andre ord sjelevenner eller soulmates.

Finner man dette i sammen, samtidig som det praktiske ligger til rette for et parforhold, da blir det bra (nok)

[AnonymBruker]

TS her:

Denne sjelevennfølelsen ja, hadde den, men ble jo som sakt ikke gjengjelt.

Tror det er derfor dette bruddet kjennes mye tyngere enn tidligere brudd. Vil ikke dette mer!

Men slik er det vel med de fleste her i verden. Finner sin soulmate, og det ikke blir gjengjeldt.

[Steinar40]

TS her:

Denne sjelevennfølelsen ja, hadde den, men ble jo som sakt ikke gjengjelt.

Tror det er derfor dette bruddet kjennes mye tyngere enn tidligere brudd. Vil ikke dette mer!

Men slik er det vel med de fleste her i verden. Finner sin soulmate, og det ikke blir gjengjeldt.

Tror nok ikke jeg ville kalt vedkommende for sjelevenn hvis det ikke blir gjengjeldt. Dvs. JEG VET at jeg ikke ville gjort det i hvert fall.

[AnonymBruker]

TS her:

Har heller ikke sakt at hun ble min sjelevenn.. Men under forklaringen av ordet så kom ordene "indre fred". Derfor sier jeg at jeg fikk følelsen av at hun var min sjelevenn, helt til jeg ble dumpa. :gjeiper: Hun stiller ikke som min sjelevenn fortiden, og om vi skulle møtes igjen på et senere tidspunkt, så har hun noe å rette opp i. Jeg kommer ikke til å logre som en hund etter henne

[Rocky]

TS her:

Har heller ikke sakt at hun ble min sjelevenn.. Men under forklaringen av ordet så kom ordene "indre fred". Derfor sier jeg at jeg fikk følelsen av at hun var min sjelevenn, helt til jeg ble dumpa. :gjeiper: Hun stiller ikke som min sjelevenn fortiden, og om vi skulle møtes igjen på et senere tidspunkt, så har hun noe å rette opp i. Jeg kommer ikke til å logre som en hund etter henne

Good 4 U

Man ønsker aldri å være sammen med noen som ikke ønsker å være sammen med en selv.

- Men når det er sagt, så er det ikke alltid så lett å la være med grublingen i etterkant, eller å kjenne på følelsen at man ikke var "bra nok".

Selv om man vet at det ikke handler om det, men at ikke alle passer sammen med alle... *sukk*

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg ble liggende å lure litt på temaet følelser hos kvinner. Jeg er mann selv.

Fo det har seg slik at det nå er blitt slutt mellom meg og kjæresten for litt siden, og den eneste grunnen for bruddet fra hennes side var mangel på en bestemt følelse.

Velkommen etter. Mang en mann sier nøyaktig det samme - hvilket får kvinner til å spørre om det samme som du gjør: "undrer meg over dere menn".