Dårlig kommunikasjon..

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger sårt noen tips, for som emnetittelen sier; jeg og broren min har så dårlig kommunikasjon. Vi ser hverandre ganske ofte, har vokst opp sammen, hvertfall frem til jeg var 16. Han er 6 år yngre enn meg, han er nå 16 og jeg er 22. Men vi greier nesten ikke å snakke sammen. Når han er på besøk (og det er som regel kun for at han må, fordi han ikke har skyss hjem fra byen f.eks, og da jeg bor i byen blir jo dette en selvfølge.) blir det pinlig stillhet og laaange flaue pauser der ingen av oss sier noe. Det føles rett og slett ut som at vi ikke kjenner hverandre omtrent. Og jeg synes dette er så trist, jeg vil jo ha god kontakt og god kommunikasjon med broren min. Mine to andre søsken har god kommunikasjon med han og jeg har også god kommunikasjon med mine øvrige søsken..

Er det noen som kan hjelpe meg her?

[Gjest Gjest]

Selv om han er 16, må du behandle ham som en voksen i denne saken, tror jeg. Be ham bli med deg på et eller annet dere begge liker, eller inviter ham til middag. Fortell ham at du gjerne vil bli bedre kjent med ham, spør hva slags søster han vil at du skal være. Hvis du skal unngå pinlige pauser, bør du nok forberede denne samtalen særdeles godt. Fortell ham om noen egenskaper ved ham du setter pris på, minn ham om noe dere gjorde sammen da han var liten og du fortsatt bodde hjemme. Si at han er viktig for deg. Klart det kan bli "flaut" for ham, men hvem liker ikke å høre at noen setter pris på dem?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Dette er ikke uvanlig oppførsel for en 16-åring. Nevøen min åpnet knapt kjeften foran familien fra han var 13 til han var 18. Det går seg til når han blir litt eldre.

[AnonymBruker]

Takk for svar Men i og med at han snakker masse med våre øvrige søsken, kan jeg ikke hjelpe for at jeg føler at det er noe galt jeg gjør..

[AnonymBruker]

kanskje du tenker litt for mye på det? kanskje begge to gjør det. Derfor blir det ekstra rar stemmning?