Dåp vs. bryllup

[AnonymBruker]

Er det noen kristne her inne som kan forklare meg forskjellen på dåp og bryllup - det vil si hva handlingene egentlig innebærer i forhold til Gud?

Jeg ble døpt som liten og er medlem av statskirken, og vi valgte i fjor å gifte oss i kirken selv om vi ikke er kristne. Nå er vi foreldre, og har bestemt oss for ikke å døpe barnet, fordi vi ikke kan forplikte oss til å oppdra barnet i kristen forsakelse og tro.

Etter hva jeg har lest har jeg inntrykk av at kristne generelt ville være enige med oss, altså at det er galt å døpe et barn i kirken når vi ikke tror. Imidlertid er det flere i slekta som reagerer med å si "Ja men dere giftet dere jo i kirken".

Det er her jeg mener en viktig forskjell kommer inn. Valget om å gifte seg i kirken var noe vi valgte selv, som voksne personer. Dessuten er løftene som vi gir i vigselen til hverandre, ikke til Gud. Bryllup er en offentlig handling hvor vi lover hverandre å holde sammen, hvor Gud opptrer mer som et vitne til det vi har lovet, er det riktig?

I dåpen tar vi jo et valg på vegne av barnet, som ikke velger dette selv. I tillegg er jo dåpen en hellig handling som innebærer en pakt med Gud.

Jeg har respekt for kristendommen og prøver å sette meg inn i detaljene rundt dette, for å kunne forsvare mine valg på rett grunnlag, men jeg skulle gjerne hatt innspill fra noen som vet mer om dette enn meg. Selv om vi selv ikke tror, vil vi ikke påvirke henne i noen som helst retning når hun vokser opp, og ønsker hun å være en kristen skal hun selvfølgelig få være det.

Hva synes dere kristne om at vi valgte kristen vielse, men ønsker å utsette en eventuell dåp til barnet er gammelt nok til å bestemme dette selv?

Vi valgte kirkelig vielse pga tradisjon og at vi opplever det som en mer seriøs seremoni enn borgerlig vielse. Men vi synes det er galt å døpe på grunnlag av tradisjonen alene, når troen ikke er der.

Er det galt av oss å se ulikt på disse to handlingene?

[mysan]

Om du lover evig troskap foran gud eller om du lover å oppdra barnet ditt i den kristne tro, er vel egentlig noe av det samme. Hvorfor love overfor gud at dere skal være evig trofaste, når dere kunne gjort det samme på tinghuset uten gud?

Tradisjon? Vel, for de fleste er dåpen heller ikke noe mer enn en tradisjon. Noe familien forventer.

[AnonymBruker]

Det er en forskjell likevel.

Løftet man gir under vielsen har man faktisk til hensikt å gjøre sitt ytterste for å holde, mens dåpsløftet for mange bare er tomme ord.

[Gjest Pippelipp]

Hvis dere ikke mente at løftene dere ga hverandre ved ekteskapsinngåelsen hadde noe med Gud å gjøre, hadde dere heller ingen ting å gjøre i kirken. Nå blir du sur på meg, men jeg synes rett ut sagt at det var en veldig hyklersk handling og at det nettopp derfor blir en mer useriøs handling enn om dere hadde stått for det dere tror på (eller i dette tilfellet, ikke tror på ) og valgt å gjennomføre vielsen på tinghuset. Det var veldig off topic, beklager.

Det du gjør ved dåpen er å innlemme barnet i Guds samfunn, du ber om Guds beskyttelse for barnet ditt og lover å oppdra barnet kristent. Det er for så vidt et valg du tar for barnet, men om du selv er kristen og tror på den handlingen du gjennomfører, er det egentlig en beskyttende handling for barnet ditt og utføres av omsorg. Barnet ditt kan jo velge å ikke konfirmere seg og tre ut av kirken når det tiden kommer. Jeg skjønner det godt hvis dere synes religionsspørsmålet er noe barnet deres selv skal ta stilling til og derfor velger å ikke døpe barnet. Da består deres jobb i å gi barnet deres all informasjon og friheten til å la det ta sitt eget valg. Det eneste viktige er at dere tar den beslutningen dere kan stå for og føler dere komfortable med. Bare dere bestemmer dette og hør på hverandre og deres egen samvittighet.