Jeg tror han har Asperger

[Perelandra]

Det siste du skriver er fordommer. Mange aspergere har empati og har medfølelse.

Svært mange feiltolker begrepene empati og sympati og tror at begge handler om medfølelse.

Empati betyr evnen til å sette seg inn i andre menneskers tanker og følelser.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=empati&sourceid=Mozilla-search

http://no.wikipedia.org/wiki/Empati

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6185

http://www.snl.no/.sml_artikkel/empati

Dette kan være vanskelig for mennesker med Asperger. Det er likevel ikke umulig, men ofte noe som må læres, og som i mindre grad er instinktivt.

Sympati derimot betyr medfølelse.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=sympati&sourceid=Mozilla-search

http://www.snl.no/sympati

http://no.wikipedia.org/wiki/Sympati

Dette har aspergere ingen problemer med å føle. Folk med asperger er absolutt ikke følelseskalde, snarere tvert i mot for mange! En del har lett for å ta andres smerte for sterkt inn over seg og sliter med å stenge av følelsesmessige inntrykk.

Jeg har selv Asperger og synes det kan være vanskelig å forstå hvordan andre folk tenker. Instinktivt tror jeg at andre tenker som meg, selv om jeg logisk sett selvsagt vet det ikke stemmer.

Når det gjelder sympati sliter jeg med at jeg reagerer sterk på å høre om andres lidelser fordi jeg tar det så sterkt innover meg. Noen ganger må jeg trekke meg unna for jeg synes det blir for ille. Men kanskje det igjen kan tolkes som mangel på sympati/empati?

[Perelandra]

EDIT: Tekst fjernet, tråden sporet av.

Endret 19. februar 2011 av Perelandra

[Personlig12]

Vi har lagt merke til at flertallet av de som har AS er homofile?!?

Og eller svært feminine.

Noen synspunkter?

[AnonymBruker]

Vi har lagt merke til at flertallet av de som har AS er homofile?!?

Og eller svært feminine.

Noen synspunkter?

Jeg synes ikke personer med AS burde være homofile. Eller feminine.

Ironi.

Synspunkt? På hva da? Seksuell legning?! Jeg synes det er mer idioti at dere legger merke til det, for dere ville aldri ha lagt merke til det eller ens tenkt over det hvis flertallet med AS var heterofile. Da ville det ikke ha vært nevnt en gang! Hvorfor er det slik?

[Gjest Heloise]

Hei TS.

Jeg har mistekt at min kjæreste også har aspergers, men er usikker såklart.

Hva er det som gjør at du tror din flamme har det? Hva er de klare kjennetegnene? Jeg -vet- jo egentlig dette men lurer på om du ser det samme hos dn som jeg ser hos min, for jeg aner heller ikke hvordan jeg skal si det, eller om jeg bør... Er så mange andre småting i livet hans som kan være grunnen til at han er som han er, jeg er bare så usikker.

[Personlig12]

Jeg synes ikke personer med AS burde være homofile. Eller feminine.

Ironi.

Synspunkt? På hva da? Seksuell legning?! Jeg synes det er mer idioti at dere legger merke til det, for dere ville aldri ha lagt merke til det eller ens tenkt over det hvis flertallet med AS var heterofile. Da ville det ikke ha vært nevnt en gang! Hvorfor er det slik?

Beklager misforståelsen, jeg har skrevet litt tidligere i dette innlegget. Jeg jobber med mennesker med AS, og de pasientene vi får henvist, flesteparten av de er homofile og eller svært feminine. Synspunkter var vel kanskje feil...

Var kanskje ikke helt forståelig og egentlig unødvendig å ta opp, men vi har pratet litt om det i teamet så... Aser IKKE opp til diskusjon eller noen ting som helst her altså!

[Perelandra]

Beklager misforståelsen, jeg har skrevet litt tidligere i dette innlegget. Jeg jobber med mennesker med AS, og de pasientene vi får henvist, flesteparten av de er homofile og eller svært feminine. Synspunkter var vel kanskje feil...

Var kanskje ikke helt forståelig og egentlig unødvendig å ta opp, men vi har pratet litt om det i teamet så... Aser IKKE opp til diskusjon eller noen ting som helst her altså!

Det har blitt hevdet i noen sammenhenger at personer med Asperger mange ganger er utypisk for sitt kjønn. Særlig har jeg hørt dette om kvinner.Dette har ikke nødvendigvis med seksuell legning å gjøre.

Personlig stiller jeg meg noe tvilene til dette. Å være utypisk feminin eller maskulin kan vel like gjerne ha med annerledes adferd i forhold til sosiale koder uavhengig av kjønn.

Endret 19. februar 2011 av Perelandra

[Personlig12]

Det har blitt hevdet i noen sammenhenger at personer med Asperger mange ganger er utypi for sitt kjønn. Særlig har jeg hørt dette om kvinner.Dette har ikke nødvendigvis med seksuell legning å gjøre.

Personlig stiller jeg meg noe tvilene til dette. Å være utypisk feminin eller maskulin kan vel like gjerne ha med annerledes adferd i forhold til sosiale koder uavhengig av kjønn.

OG diagnose

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks, moderator.

[AnonymBruker]

Svært mange feiltolker begrepene empati og sympati og tror at begge handler om medfølelse.

Empati betyr evnen til å sette seg inn i andre menneskers tanker og følelser.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=empati&sourceid=Mozilla-search

http://no.wikipedia.org/wiki/Empati

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6185

http://www.snl.no/.sml_artikkel/empati

Dette kan være vanskelig for mennesker med Asperger. Det er likevel ikke umulig, men ofte noe som må læres, og som i mindre grad er instinktivt.

Sympati derimot betyr medfølelse.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=sympati&sourceid=Mozilla-search

http://www.snl.no/sympati

http://no.wikipedia.org/wiki/Sympati

Dette har aspergere ingen problemer med å føle. Folk med asperger er absolutt ikke følelseskalde, snarere tvert i mot for mange! En del har lett for å ta andres smerte for sterkt inn over seg og sliter med å stenge av følelsesmessige inntrykk.

Jeg har selv Asperger og synes det kan være vanskelig å forstå hvordan andre folk tenker. Instinktivt tror jeg at andre tenker som meg, selv om jeg logisk sett selvsagt vet det ikke stemmer.

Når det gjelder sympati sliter jeg med at jeg reagerer sterk på å høre om andres lidelser fordi jeg tar det så sterkt innover meg. Noen ganger må jeg trekke meg unna for jeg synes det blir for ille. Men kanskje det igjen kan tolkes som mangel på sympati/empati?

Bare en liten kommentar til empati. Så klart en med AS vil ha problemer med å se hvordan andre oppfatter en situasjon og føler situasjonen. Læring skjer ved at en opplever situasjoner og tar læring av dette il senere bruk i livet. Mange med AS blir stengt ute fra dette i oppveksten p.g.a utfrysing, mobbing, etc.......

[Gjest gjest]

Du vil sette en såpass alvorlig diagnose på en fyr du har kjent i noen måneder?

Jeg er imot den trenden som går ut på å prøve å diagnotisere alle som er litt annerledes enn normalen. Å ha litt avvikende personlighetstrekk er ikke i seg selv det samme som å ha en eller annen lidelse, og husk at det kan være slitsomt for oppegående folk med avvikende personlighetstrekk å møte slike som hele tiden skal "redde" dem, "forstå" dem og sykeliggjøre dem, gjerne allerede før man er blitt godt kjent.

Du sier at du ikke vil få ham diagnostisert, mener du at dere to bare skal bli enige om på privaten at han har AS uten å blande inn noen? Eller mener du å blande inn leger og medisiner? Selv om du har gode intensjoner så skjønner jeg ikke hva det skal være godt for. Tenk deg selv at du greier deg fint og trives med livet ditt, også hadde en fyr du bare har kjent i noen måneder ikke bare foreslått, men vært nesten overbevist om at du lider av noe og vil at dere skal snakke sammen fordi dette skylder du dine fremtidige barn. Hvordan hadde du tatt det?

Hundre prosent enig.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Perelandra]

Bare en liten kommentar til empati. Så klart en med AS vil ha problemer med å se hvordan andre oppfatter en situasjon og føler situasjonen. Læring skjer ved at en opplever situasjoner og tar læring av dette il senere bruk i livet. Mange med AS blir stengt ute fra dette i oppveksten p.g.a utfrysing, mobbing, etc.......

Ja, empati er noe som oppstår gjennom læring for alle. For de som er sosialt aktive skjer dette mer naturlig i oppveksten og mindre bevisst.

De som har Asperger har både et problem med å være sosialt utenfor med jevnaldrende og vansker med å tolke sosiale signaler som en følge av at sanseapparatet fungere annerledes. Et annerledes sanseapparat er en grunnledende del ved diagnosen.

For at personer med Asperger skal lære empati og sosiale koder, må det trenes mer bevisst. Det er derfor en svært stor fordel at en diagnose stilles tidlig slik at vedkommende kan få trening i dette fra tidlig barndom. Aspergere kan gjerne lære seg empati, men læringen fungere annerledes.

[AnonymBruker]

(Hvor ble det av den tråden med empatitest?)

Jeg scorer også lavt på empatitesten, men tipper det er en ganske stor feilkilde når man vurderer seg selv, i stedet for i samarbeid med behandler eller folk som kjenner en godt. For eksempel er det vanskelig å vurdere hvor mye en selv forstår I FORHOLD TIL andre. Og en kan krysse av basert på ting noen kanskje har sagt tidligere, mens en har lært mer nå, eller den som sa det faktisk ikke hadde rett. Jeg tror jeg undervurderer min egen empati fordi jeg ikke er typen som vil jobbe i omsorgsyrker, ta meg av barn o.l. Og sammenlikningsgrunnlage mit blir litt vridd fordi jeg er godt over gjennomsnittet flink til mange andre ting. Men jeg har et godt forhold til folk rundt meg og blir oppfattet som snill, jeg lytter, gir plass osv.

For å snu litt på flisa: Jeg har møtt flere mennesker som jobber i helsevesenet og antagelig vil score seg selv som langt over snittet empatiske, men som snakker babyspråk til pasientene sine. Det å TRO at man forstår andre er langt fra det samme som at man har faktisk fungerende empati.

Sitat fjernet. Kråkesaks.

Endret 21. februar 2011 av Kråkesaks

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Gjest Tutta]

Denne tråden blir jevnlig spammet av en gjest.

Oppfordrer til at den stenges!

( Moderatorer, slett gjerne dette innlegget hvis tråden stenges)

[Gjest Støv79]

Jeg har datet en fyr noen måneder som jeg etterhvert ser helt klart har mange autistiske trekk, og sannsynligvis asperger syndrom. Jeg har arbeidet innenfor psykisk helsevern med personer med denne diagnosen, så jeg er rimelig sikker på at dette er tilfellet. Jeg gjenkjenner flere trekk hos ham, og flere av de vanskene vi opplever i samspilet mellom oss er også typisk for samspillet med mennesker med AS. Jeg er fordomsfri og ikke noe fan av psykistriske diagnoser, og jeg er blitt veldig glad i ham og tross vanskene har vi det for det meste veldig fint sammen på mange måter. Jeg kan leve med dette (selv om jeg helt klart ser at det byr på ekstra utfordringer), men jeg tror en forutsetning for det er at vi kan snakke åpent om disse vanskene. Vi snakker også nå sammen om hva jeg opplever som vanskelig mellom oss, men uten at jeg har sagt at jeg mistenker han å ha Asperger.

Jeg tror det ville vært mye å hente for oss om vi kunne snakke åpent om det, og det ville også gi ham forståelse og bedre muligheter til å jobbe med det som han opplever som vanskelig i samspillet med meg. Derfor ønsker jeg å bringe på bane at jeg tenker at han kan ha Asperger, og at vi kan lese om dette sammen og som sagt snakke åpent om det. Men hvordan kan jeg bringe dette på banen...? Har forsøkt å fiske litt, og selv om han har en del selvinnsikt og et ønske om å bli bedre i samspillet med meg, så er jeg rimelig sikker på at han selv ikke har vært inne på denne tanken. Poenget er ikke å få han diagnostisert, han klarer seg bra i hverdagen, har en bra jobb og trives med sin hverdag. Poenget er at om jeg skal satse på han og ha en fremtid med ham tror jeg det er nødvendig at vi kan snakke om dette, med tanke på evt. familie sammen i fremtiden.

Jeg vil gjerne ha svar fra andre som har lignende erfaringer eller som kjenner godt til AS eller det å ha en kjæreste med en diagnose/ eller hvor man mistenker dette. Som sagt så synes jeg ikke dette i seg selv er problematisk, og det er ikke det jeg ønsker å diskutere her.

[Gjest Støv79]

Hei.

Jeg har vært samboer og fått barn med en som jeg tror har Asperger. (!)

Han er høyt fungerende og skjulte det godt, men da barnet kom til verden gikk alt galt.

Siden verken jeg eller han forstod hva som var utfordringen ble jeg livredd og trodde han var sosiopat. Vi splittet opp, og så var det barnefordeling. Jeg sjønnte etterhvert det måtte være asperger. Han har fremdeles ikke villet inrømme sin uforskylte utfordring og det er det STORE problemet.

Da tvinges jeg til å behandle han som en vanlig og det går bare til en viss grad, for han er en trussel for banet. Hadde han inrømmet sin svakhet kunne jeg eller andre hjulpet til slik at de kunne hatt en tilnærmet lik vanlig far/datter relasjon. Uten noe innsyn i hva som skjer kan det gå virkelig galt og det kan jeg ikke tillate, da må jeg nekte de å være sammen i hele tatt.....og så vet jeg at de er kjempeglade i hverandre.....og da blir alt bare trist.

Nei, mitt råd er: få dere en diagnose med en gang. Kommunikasjonen vil bli bedre og det kan LØSE mange utfordringer i fremtiden.

[Gjest Anna]

Asberger er arvelig, så man bør ta høyde for at også eventuelle barn vil ende opp med diagnosen.

[AnonymBruker]

Gulda, hadde vært interessant å høre hvordan det gikk. Denne tråden dukket opp nå da jeg Google noen lignende. Jeg leste ca hele. Fikk lyst å skrive noe selv om tråden er gammel. Og tenker så fint det er at forskningen gir oss stadig nye innsikter i det vi ikke forstår. 

Jeg og lurer på om min mann er innenfor asbergers spektrum, har flere m diagnosen i familien og har lest veldig mye om det, og er nokså sikker, selv om han ikke er en mann tenker det om ved første eller andre øyekast. For meg har den kunnskapen gjort at jeg har forstått mye mer og slipper å kjempe en del kamper. Og kanskje blitt mer glad i han for den har er. 

Nyere forskning på speilnervroner antyder at de som er innenfor dette spektrumet har muligens en forstyrrelse der. Dvs den naturlige speiling av den andres nevroner ikke skjer automatisk som hos NT. Hos noen kan det være litt tåkete, andre "oppskrapet" og hos noen helt "knekt". Jeg forstår det slik at de tror at i de første to tilfellene, kan speilingen og da den automatiske empatien øves opp som alle andre hjernebaner kan endres, men når det er knekt er det ikke mulig. 

Jeg opplever at det er veldig rikt å leve sammen med min mann, og utfordringer har vel alle forhold. Det vil alltid handle om den enkelte NTs og ASs egne muligheter og behov i samspill. Alle, både NT og AS, er forskjellige og det å gi råd utefra sine egne opplevelser unyttig. Men jeg kan dele min erfaring. Hos oss er det jeg som har måtte dra det emosjonelle lasset i familien ca. alene. Og å godta at den andre ikke greier å sette seg inni hvordan andre har det hvis ikke det er opplevd selv. Derimot på det som man selv har opplevd og vet hva er, vises enormt stor empati. Så for meg har det vært å godta at på noen måter vil man alltid stå alene. Men på mange andre måter er veldig sammen, har et rikt samliv, ikke minst pga den dynamikken som oppstår. 

Anonymkode: 06d25...52c