For mykje med tre bornekull med ulike fedre?

[muffeline]

Eg har eitt born på snart 12 med han eg var gift med for mange år sidan. Etter det hadde eg eit sambuarforhald som resulterte i to jenter på sju og fem år. Dette forhaldet tok så slutt for snart to år sidan.

No er eg i eit forhald med ein ny mann, og vi har flytta saman. Vi snakkar om å kanskje få eit born saman (han har ein son frå før). I så fall vil vi byrje prøvinga i haust, har lyst på eit sumarbarn.

Er det for mykje med tre bornekull med tre ulike fedre? Skjønar at dette er individuelt sjølvsagt, men kva tenkjer de om dette. Nokon som er i same situasjon?

Ein vil jo gjerne ha eit kjærleiksborn med sin kjære, noko som knyttar ein saman og er "oss" :rødme:

[AnonymBruker]

Denne kommentaren er ikke et svar på det du spør om, men jeg er flisespikker nok til å kommentere bruken av ordet "kjærlighetsbarn" i tide og utide... Uavhengig av om man elsker sine ekser eller ikke, er da alle barn kjærlighetsbarn.

Nå sier ikke jeg at du kommer til å gjøre forskjell på ungene om du hadde fått en til, men jeg synes det er trist når kjendiser proklamerer at de venter kjærlighetsbarn med sin nye flamme på forsiden av et sladreblad. De barna de allerede har, og som sikkert leser sladrebladartikkelen, føler seg da kanskje som forrige tiårs avlagte moteklær.

[Gjest Jane E]

Bare du vet nok om din situasjon til å vite om det blir for mye eller ikke. Her er noen momenter å tenke gjennom:

* Hva vil den eventuelle pappaen?

* Har dere overskudd til å følge opp enda et barn?

* Ta høyde for at forholdet du har nå kan ta slutt. Hvordan blir det i så fall å forholde seg til tre ulike fedre?

* Hvordan tror du søsken på begge sider vil takle et eventuelt nytt halvsøsken?

Nå høres jeg neagtiv ut, jeg er i utgangspunktet ikke det, men i din situasjon ville jeg i alle fall ha tenkt meg nøye om før jeg startet prøving.

[Gjest wild bird]

Det er selvfølgelig opp til hver enkelt å leve livet slik en selv syns er best. Vil du har flere barn, så gjør du det, uavhengig av hva andre måtte mene.

Det viktigste er at du har tid, kapasitet og ressurser til å ta deg av alle barna dine.

Personlig skjønner jeg ikke behovet for å få barn med "alle" partnere man har, men det er mitt syn.

[AnonymBruker]

Hvis det blir slutt med nåværende også, må du forholde deg til tre fedre mtp samvær. Og ikke bare fedrene, men også fedrenes evt partnere (og/eller ekser) og deres barn og fedrenes partneres ekser og deres barn osv osv. Det kan bli litt av en kabal å få til å gå opp.

[Gjest Enny]

Jeg må innrømme at jeg har fordommer mot de som har x antall barn med like mange ulike fedre. Men så lenge barna har det bra.......

Edit: Fedre / mødre

Endret 11. august 2010 av Enny

[Gjest SmallTalk]

Helt ærlig: Ja, i mine øyne er det for mye. Jeg er skeptisk til menn som har barn med mange damer, og på lik linje er jeg skeptisk til damer som har barn med flere forskjellige menn.

[Gjest gjest]

Helt ærlig: Ja, i mine øyne er det for mye. Jeg er skeptisk til menn som har barn med mange damer, og på lik linje er jeg skeptisk til damer som har barn med flere forskjellige menn.

Så hyggelig å slenge ut med at man er skeptisk til folk i TS sin situssjon uten å si noe om hva som gir grunn til skepsis...

Selv ville jeg tenkt på økonomien vår, om jeg hadde energi og overskudd til å følge opp alle barna mine og hvordan jeg ville synes livet mitt ble dersom jeg ble singel ennå en gang og hadde mange barnefedre å holde kontakt med i forhold til ulike barn. Jeg ville synes familien ble stadig mer komplisert, så jeg ville tenkt meg nøye om og vurdert valget mitt.

Hvordan vil framtiden bli med konfirmasjoner, julefeiringer, sommerferier, samværsrett, barnas ulike besteforelde osv.

Det er mulig å velge slik at livet ikke blir så innviklet, men valget er selvsagt alltid ditt.

Jeg dømmer ingen som får flere barn, men ville vært rimelig sikker før jeg fikk nye barn når jeg allerede hadde mange å ta hensyn til og følge opp.

Bør egentlig barna være limet i et forhold? Da blir det vel ikke helt rett, etter min mening.

[Gjest Vitaminbjørn]

Ein vil jo gjerne ha eit kjærleiksborn med sin kjære, noko som knyttar ein saman og er "oss" :rødme:

Du ser jo hvor godt det knyttet deg til eksene dine.

Kanskje litt frekt, men jeg tenker man må ikke få barn med hver eneste partner man har.

[Pauline]

Synes du får mange frekke svar her. Det er jo du og din samboer sm må vurdere om dere orker flere barn. Man kan aldri vite med 100% sikkerhet at forholdet man er i vil vare for evig. Sånn sett er dette en sjanse alle som setter barn til verden tar. Synes ikke du skal stresse så mye med om barna dine har en eller flere fedre, men om du/ dere er klare for et barn til. :-)

[Gjest Kvinnerkvinner]

Hvorfor i all verden må man få barn med alle samboerne man har i løpet av livet? Om man trenger et barn for å knytte seg sammen så bør man se på forholdet en gang til.

[Gjest Gjestanna]

Jeg syns ikke svara har vært frekke. Hun spør jo hva andre mener og får svar.

Jeg personlig ser heller ikke poenget med å skulle ha unger med samtlige partnere. Jeg syns det er for mye å bevisst gå inn for å få et tredje barnekull med ny far.

Det gjør meg ikke frekk, men jeg er - som flere har uttrykt her - skeptisk.

[♀Dawn♀]

Det blir jo mange barn, mange ekser å forholde seg til og mye mine, dine og våre barn, da. Som du jo nevner har din mann et barn fra før også.

Det vil si at det i praksis akkurat nå er 2 fedre og en mor å forholde seg til for dere.

Får dere et barn til, og det blir slutt mellom dere, så er det enda en eks å forholde seg til.

Du kaller det kjærlighetsbarn....Regner med du tenkte det samme før du fikk barn med dine to ekser, og din mann tenkte det samme da han fikk barn med sin eks. Livet blir ikke alltid slik man hadde håpet når man er i et forhold, men det er allerede 3 barn i denne familien, og mye å forholde seg til for alle sammen.

Kanskje det er nok involverte nå ?

Det kan bare dere svare på

[AnonymBruker]

Jeg syns det er for mye.

Innlegget er endret.

Helen, mod.

Endret 14. august 2010 av Helen

[Gjest Gjest]

Jeg får litt assosiasjoner til dyr når du (ts) snakker om barnekull..Sånn ellers er vel dette noe du og din kjære best finner ut av selv, ingen andre har vel noe med dette.

[kulu-kulu]

Har dere vert sammens lenge?

Du sier du vil ha et sommerbarn,så dere må begynne prøvingen nå i høst.

Minste jenta di er 5 år , var du lenge sammens med barnefaren der , før det skjærte seg?

Har et inntrykk av at du og nåværende mann,ikke har vert sammens så lenge. Du nermer deg kansje en alder,der det blir mer og mer risikabelt å få et barn. Dere har 4 friske (?) barn til sammens , hva om dere får et handikappet barn , eller med en lidelse,der barnet tar mye av tiden deres?

Hva med de resterende barna da?

Økonomi? Tid ? Barn vil jo gjerne holde på med aktiviteter som sport o.l . Lekser, oppfølging på skolen , alenetid med mor , være opplagt til alt dette etc

Om noen ber dere vente minst ett år før dere begynner prøving , hvordan vil du reagere på det? Glad? Sinna? Klart vi kan vente et år?

Synes det er en viktig avgjørelse dere må ta , så håper dere bruker god tid,og den er godt gjennomtenkt

Ble mye kansje her , jeg vet jo ingenting om deg, så bare noen tanker jeg vil sette i hodet ditt

Har 2 barn selv, så er ikke helt blank på hvordan d er å være mor. Er alenemor

[Gjest gjest]

Eg har eitt born på snart 12 med han eg var gift med for mange år sidan. Etter det hadde eg eit sambuarforhald som resulterte i to jenter på sju og fem år. Dette forhaldet tok så slutt for snart to år sidan.

No er eg i eit forhald med ein ny mann, og vi har flytta saman. Vi snakkar om å kanskje få eit born saman (han har ein son frå før).

Er det ikke en idé å tenke på at de barna du allerede har skal lære å forholde seg til (enda) en ny mann, og at du kanskje bør tenke på hvordan du skal oppnå tillit og et ok forhold til barnet han allerede har, som du blir stemor til.Dette barnet har også en mor du må forholde deg til.

Det vil si at det allerede er fire barn og multiple voksne i denne familen som skal lære å fungere sammen. I tillegg til dette vil du altså toppe utfordringen med ny baby.

Hva med de månedlige utgiftene? En baby er ikke "gratis" selv om du har barn fra før.

Er dette virkelig heelt ansvarsbevisst og gjennomtenkt, eller flyter du iveg på forelskelsens rosa sky nå, kanskje helt uten å se for deg omfanget?

[Gjest Okusan]

Hvis dere begge har lyst, dere har tid og energi, så hvorfor ikke? Jeg kan ikke se noe "galt" i å ha barn med flere menn (eller kvinner), så lenge man ikke insisterer på å få det to måneder etter at man møtes. Omkostningene og de involverte i en eventuell skilsmisse blir jo bare flere for hver gang, så om jeg skulle starte med mann nummer tre en gang i framtiden skulle jeg være rimelig sikker på at det varte en stund...

En stor, raus og livlig stefamilie kan være flotte greier det! Men:

Ein vil jo gjerne ha eit kjærleiksborn med sin kjære, noko som knyttar ein saman og er "oss" :rødme:

- du tuller nå, ikke sant?

Den eneste grunnen til å få barn som jeg noen gang har hatt sansen for, er at man har lyst på barn. Ikke noe "knytte sammen" (det funket ikke de to forrige gangene, gjorde det vel?), ikke noe "noe som er oss". Ikke for å være skarp, men jeg synes dette utsagnet var helt hoderystende naivt. Men som sagt: selve ideen om å få barn med mann nummer tre har jeg ingenting imot, så lenge du er så sikkert som du kan være på at det holder.

Endret 11. august 2010 av Okusan

[Barcelone]

Jeg er enig med det flere sier her. Er det virkelig nødvendig å få barn med ALLE partnerne dine. Hvordan påvirker dette barna du allerede har? Har du tenkt på det? Som flere her spør, hva skjer hvis du nå får et barn til og det skjærer seg mellom dere. Hvordan blir det da å ha unger med tre forskjellige fedre? Jeg synes også det er litt tøsete med damer (og menn) som har mange barn med forskjellige partnere. Har også inntrykk av at barna gjerne vil bli forskjellsbehandlet rett og slett fordi de ikke har de samme forledrene. Så nei. Jeg synes ikke du skal få flere barn! Du burde heller være glad for de barna du allerede har!!

[Gjest Gorgonzola]

Ein vil jo gjerne ha eit kjærleiksborn med sin kjære, noko som knyttar ein saman og er "oss" :rødme:

Tja, hvem vil det? Du? Han? Begge?

Grunnen til at jeg spør er at dette vanligvis er en kvinnegreie (for meg ubegripelig). Er det for å knytte sterkere bånd?

Bare dere kan bestemme dette, føle på det og finne ut hva dere vil. Desverre er det slik at "folkesnakket" nok kan bli av det fordømmende slaget når en kvinne (desverre for dere så eksisterer det en soleklar skjevdeling her) får barn med en tredje mann. Om dere hever dere over det og alt ligger til rette for flere unger og dere begge sterkt ønsker det så pul i vei.

Om det er noe du har bearbeidet fram til nå som du ønsker å få mannen din med på så skjønner jeg at du henvender deg hit, for mulige kjerringråd. Om dere begge er 100% redo for det såkalte kjærleiksbornet så begriper jeg ikke hvorfor du flagger tankene dine her.

Anyway - lykke til