Må bare få det ut!

[MonThe]

1 år er gått siden jeg og kjæresten sluttet med kondom og bestemte oss for å at vi ville ha barn! Nå, 1 år etter, har vi vært gravide en gang, noe som endte i en SA for litt over to uker siden.. Var da ca 11 uker på vei..

Kan ikke forstå at folk kan bli gravide ved uhell, ved ONS etc! Kan ikke forstå at så mange som er "uegna" som foreldre får barn og blir gravide, gang på gang på gang!! Ser gravide som røyker og ikke tar vare verken på seg selv eller den lille i magen, hvorfor skal de få det til??!!

Synes det er så urettferdig, hvorfor kan ikke vi også få det til??

Ønsker oss så inerlig en liten en!!

[lille-lure]

1 år er gått siden jeg og kjæresten sluttet med kondom og bestemte oss for å at vi ville ha barn! Nå, 1 år etter, har vi vært gravide en gang, noe som endte i en SA for litt over to uker siden.. Var da ca 11 uker på vei..

Kan ikke forstå at folk kan bli gravide ved uhell, ved ONS etc! Kan ikke forstå at så mange som er "uegna" som foreldre får barn og blir gravide, gang på gang på gang!! Ser gravide som røyker og ikke tar vare verken på seg selv eller den lille i magen, hvorfor skal de få det til??!!

Synes det er så urettferdig, hvorfor kan ikke vi også få det til??

Ønsker oss så inerlig en liten en!!

Har ingen råd, men sender deg en

[AnonymBruker]

Du er heldig som har funnet en god mann. Og du er heldig som har forutsetningen for å gi et barn en god oppvekst. Fortsett å prøve, det skjer når du minst venter det og tiden er inne. Ellers er jo adopsjon en veldig fin måte, om man vil det.

Jeg tror nok de som bli uønsket gravid tenker på samme måten ...

Ingen har det lett, men god klem til deg

[twilight01]

Uff så leit det var ... Men ikke gi opp, løpet er langt fra kjørt! Du blir sikkert gravid snart igjen. En kollega av meg (er vel ca 28-29 år tenker jeg) hadde 3 SA. Gikk på noen slags hormontabeletter da, og nå er hun gravid igjen og alt står bra til med barnet. Kanskje det også kunne være et alternativ (i verste fall)?

[Niennas]

Heisann!

Ja, noen gang er verden skikkelig urettferdig, men sånn er det. Noen får barn uten å prøve, og de har kanskje ikke de rette omstendihetene, men et barn kan være like ønsket av dem, og du må prøve å være glad på andres vegne, ikke bitter.

Jeg går igjennom min andre SA nå, da jeg hadde min forrige i juni. Jeg følte at jeg var kjempeheldig som ble gravid med en gang etter SAen, og følte at "Dette er min belønning". Men nå har smertene og blødningene begynt igjen. Det er blodig urettferdig. Og det verste er at vi kommer nok ikke til å få hjelp noe sted enda, for både en og to spontanaborter er vanlig, men begynner du å komme opp i tre, så blir legen litt mistenksom.

Siden det tok så lang tid å bli gravid, og siden du spontanaborterte, så kan det være mulig for at du har PCO(S). Spør legen din, det er ikke verre enn å ta en UL for å sjekke.

[barnesangen]

Hei jenter.

Vi har en reise bak oss osm begynte i sept i fjor. Da startet vi opp med IVf på riksen. Testet pos, men fikk blødning etter 2 dager Gjennomgikk etter det 2 tin forsøk-begge med neg resultat. Nå i sommer begynte jeg på nedregulering til nytt IVF. Testet overraskende pos 24.juli og 25.juli. Kunne ikke tro det, og ble symptomjeger.

for to dager siden ble det SA. Smerter i undelivet og blødning levet ingen tvil. Jeg har grått mye siden da, men føler meg litt mer pos idag. Syns det er urettferdig at vi ikke klarte det nå heller, når alle andre får det til. Er det ikke meningen at vi skal få vår ettelengtde spire?

Vi har gjennom IVF blitt undersøkt uten at det er funnet hverken PCOS eller endimtriose. Så embryoet var bare ikke levedyktig. Venter nå på at blødningen skal bli ferdig og kroppen normalisere seg.

var hos legen i dag(egentlig for å søke fødeplass) og legen var enig med meg at jeg hadde en SA .-Siden jeg kun var 6+3 uker, var det ikke nødvendig med UL hos gynekolog. Det ble mer viktig ved SA etter uke 8.

så når vi nå har tørket våre modige tårer, har vi begynt å se framover igjen. En vakker dag sitter vi her med verdens vakreste skapning mellom oss. JEg velger å fortsette å drømme om det.

Lykke til alle sammen.

Stor

[MonThe]

Hei igjen!

Uff, vet vi er mange i samme båt... Trist å høre om dere andre, og jeg ønsker dere alle lykke lykke til!

Ja, noen gang er verden skikkelig urettferdig, men sånn er det. Noen får barn uten å prøve, og de har kanskje ikke de rette omstendihetene, men et barn kan være like ønsket av dem, og du må prøve å være glad på andres vegne, ikke bitter.

--er absolutt ikke bitter, er ikke det det handler om, er bare lei av å vente, og ting føles litt håpløst innimellom! PÅ det året vi har prøvd, har tre venninner fått barn, tre er blitt gravide, og ei har blitt gravid OG fått barnet -- er lykkelig på deres vegne, og skulle samtidig så veldig veldig gjerne vært i samme situasjon som de!

Når det gjelder PCO(S) var vi på UL når vi var i uke 8, da sjekka han også eggstokkene og sånt, og alt så visst fint ut, ingen cyster eller noe.. Så er ingenting i veien med oss, er visst bare ikke vår tur.. Hadde kanskje vært enklere, at vi visste det var av en grunn.. På en annen side så er vel sjansene på vår side, når det ikke er noe "galt" med oss..

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som er blitt gravid uten nesten å måtte prøve en gang. Første gang prøvde vi to ganger, 2 gang slurva vi med kondomet. Og vips. Så var jeg gravid. Tror det har noe med psyken å gjøre. Dess mer hardere du prøver, dess verre blir det, tror jeg. Sitter nok mye i hodet. Hva med å be legen om en henvisning til en eller annen som kan hjelpe deg med å få et litt annet fokus? Kan hjelpe vel så mye som fertilitetsbehandling

[Smusse]

Jeg er en av dem som er blitt gravid uten nesten å måtte prøve en gang. Første gang prøvde vi to ganger, 2 gang slurva vi med kondomet. Og vips. Så var jeg gravid. Tror det har noe med psyken å gjøre. Dess mer hardere du prøver, dess verre blir det, tror jeg. Sitter nok mye i hodet. Hva med å be legen om en henvisning til en eller annen som kan hjelpe deg med å få et litt annet fokus? Kan hjelpe vel så mye som fertilitetsbehandling

Jeg tror absolutt ikke at det "sitter mye i hodet" til folk som strever med å bli gravid. Skal dem som prøver liksom prøve å ikke tenke på at man vil bli gravid? Det er jo helt umulig! Så TS må ihvertfall ikke få dårlig samvittighet for at hun tenker på det. Det tok 2,5 år før jeg ble gravid og da med IVF. Om jeg hadde fått noen til å endre fokuset mitt hadde jeg nok likevell ikke blitt gravid i en fei. Noen bruker lang tid på å bli gravid, noen trenger også hjelp til det og noen blir gravid med en gang.

TS, deres tur til å bli foreldre kommer sikkert snart

[MonThe]

Er vel bare slik at noen er mer fruktbare enn andre... påstanden om at jo mer man prøver jo verre blir det hjelper egentlig ikke i det hele tatt. Det blir jo det samme som å si at det er vår egen "feil" at vi ikke har fått det til enda. Slik kan jeg ikke tenke..

Føler ikke at vi har fokus på å bli gravide hele tiden, har fantastisk , uansett tid på måneden. Er ekstra bevisste når det nærmer seg EL ( vi jobber begge i turnus inkl. nattevakt så innimellom må vi tilrettelegge litt ekstra rundt EL),. Ellers forsøker vi å leve som vanlig, og ikke stresse.. Noe vi stort sett klarer, helt til det nærmer seg IKM ;p

Ekstra tungt har det vært i det siste, da lykken over å ha blitt gravide gikk over i sorg etter SA`en..

Men, må forsøke å tenke positivt, og som venninna mi sa - "nå vet dere iallefall at dere kan bli gravide"!

Og er også oppløftende å høre om andre som også har brukt lang tid/hatt litt bumper på veien, og nå har barn!

[Tante M]

Jeg ønsker ingen dårlig samvittighet, mn jeg tror virkelig noe sitter i psyken. Jeg hadde en veninne som prøvde i årevis. Hun hadde deretter tre prøverørsforsøk, uten noe resultat. Etter dette ga hun helt opp og "forsonte" seg med at det bare ikke kom til å skje. Jeg husker vi drev og surfet etter adopsjonsinfo og så en dag, ikke lenge etter siste forsøk var hun blitt gravid. Helt utrolig. Jeg vet det er lett å si, og at det sikkert ikke hjelper en dritt, men...

Lykke til med prøvingen, iallfall. Bestem dere for å ta en pause, og start opp igjen om noen måneder, eller noe, så ser dere om det hjelper. Har du noe annet du kan fokusere på? Hvor gammel er du?

Endret 15. august 2010 av Tante M

[Sequax]

En til deg, MonThe...En liten trøst i det hele: du har greid å bli gravid før, så det er veldig sannsynlig at du blir det igjen!

[Niennas]

Dette er ikke SÅÅ mye til deg, MonThe, siden du har bare SA en gang, men jeg måtte på utskraping på fredag etter min andre SA, og da fortalte legen min meg at nå som jeg hadde SA to ganger, så var det over 70% sjanse for at det gikk bra neste gang! Det er jo veldig godt å vite.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ingen dårlig samvittighet, mn jeg tror virkelig noe sitter i psyken. Jeg hadde en veninne som prøvde i årevis. Hun hadde deretter tre prøverørsforsøk, uten noe resultat. Etter dette ga hun helt opp og "forsonte" seg med at det bare ikke kom til å skje. Jeg husker vi drev og surfet etter adopsjonsinfo og så en dag, ikke lenge etter siste forsøk var hun blitt gravid. Helt utrolig. Jeg vet det er lett å si, og at det sikkert ikke hjelper en dritt, men...

Lykke til med prøvingen, iallfall. Bestem dere for å ta en pause, og start opp igjen om noen måneder, eller noe, så ser dere om det hjelper. Har du noe annet du kan fokusere på? Hvor gammel er du?

Det er bare tilfeldig. Man høres såklart om de som "forsoner" seg med at de aldri skal få barn, og så blir de gravid. Men hva med alle de andre som også gir opp, men likevel ikke blir gravid? De er det mange flere av.

Det eneste som er sikkert er at stress kan føre til at man mister EL. Men da skal det være MYE stress, ikke bare iherdig prøving fulgt av depping over negative graviditetstester. Det er snakk om søvnløse netter, manglende matlyst osv osv.

[MonThe]

Jeg ønsker ingen dårlig samvittighet, mn jeg tror virkelig noe sitter i psyken. Jeg hadde en veninne som prøvde i årevis. Hun hadde deretter tre prøverørsforsøk, uten noe resultat. Etter dette ga hun helt opp og "forsonte" seg med at det bare ikke kom til å skje. Jeg husker vi drev og surfet etter adopsjonsinfo og så en dag, ikke lenge etter siste forsøk var hun blitt gravid. Helt utrolig. Jeg vet det er lett å si, og at det sikkert ikke hjelper en dritt, men...

Lykke til med prøvingen, iallfall. Bestem dere for å ta en pause, og start opp igjen om noen måneder, eller noe, så ser dere om det hjelper. Har du noe annet du kan fokusere på? Hvor gammel er du?

Ja, hører mange slike historier, som har slitt i mange år, og så plutselig klaffer det. Og hører om de som blir gravid uten å prøve. Og de som får det til etter å ha prøvd en stund. Og de som aldri får barn. Sånn er det bare! Å skulel tenke at grunnen til at det ikke klaffer er fordi vi ønsker oss dette blir helt feil for meg. Og hjelper ikke, da det er lite å gjøre med det.

..Har absolutt ikke gitt opp håpet, måtte bare få ut litt frustrasjon og tanker, derfor skrev jeg innlegget. Har en hel masse annet å fokusere på, har full jobb, planlegger bryllup til neste sommer, og gode venner som jeg gjør ting med, så er ikke slik at jeg sitter hjemme å kun fokuserer på å bli gravid -- kan allikevel blir frustrert og lei meg over at det fortsatt ikke har klaffet. Derfor innlegget...

[MonThe]

Dette er ikke SÅÅ mye til deg, MonThe, siden du har bare SA en gang, men jeg måtte på utskraping på fredag etter min andre SA, og da fortalte legen min meg at nå som jeg hadde SA to ganger, så var det over 70% sjanse for at det gikk bra neste gang! Det er jo veldig godt å vite.

Så trist at dere måtte gjennom dette for andre gang..Håper det klaffer for dere neste gang! Lykke til!!

[MonThe]

En til deg, MonThe...En liten trøst i det hele: du har greid å bli gravid før, så det er veldig sannsynlig at du blir det igjen!

Takk for klemmen! Ja, den tanken er god, vet iallefall at vi får det til nå! sender en tilbake

[MonThe]

så når vi nå har tørket våre modige tårer, har vi begynt å se framover igjen. En vakker dag sitter vi her med verdens vakreste skapning mellom oss. JEg velger å fortsette å drømme om det.

Ønsker dere masse mase lykke til neste gang, håper det klaffer for dere! Jeg tenker som så at det bare måå klaffe - kan ikke være meningen at vi ikke skal få barn! Sender den tanken over til deg, og en stor

[Gjest Alabama]

Skjønner frustrasjonen din. Er selv i pp8 nå, og synes det begynner å bli på tide at vi får det til. Har vært gravid en gang for flere år siden med en annen, men tok abort siden det var et uhell.

Vet at jeg kan bli gravid, men har ingen garanti for at jeg skal klare å bli gravid med samboer. Det er utrolig kjipt å tenke på.

Har prøvd å finne forklaringer på hvorfor vi ikke får det til, som at vi var opptatt med å selge/kjøpe leilighet og flytte, at vi nettopp hadde vært ute og reist i to mnd, at vi har bommet litt på EL, at det var mye stress på jobben, osv.. Men vi burde jo for søren fått det til når vi var en uke på ferie i sommer, og bare slappet av!!??

Det finnes forresten ingen forskning som bekrefter at stress påvirker fertiliteten på annen måte enn om EL og mensen forsvinner. Håper folk begynner å skjønne det etterhvert!

[missLynch]

Skjønner godt at du er lei deg, MonThe. Kjenner meg igjen i det du skriver. Det er så ironisk noen ganger...de som ikke vil ha, de får; og vi som vil ha, vi får ikke. Livet er jammen ikke alltid rettferdig, er det vel?

Vi har også prøvd i ett år nå. Ble gravid i fjor høst, men endte med SA. Ved en sjekk hos gynekolog etter SA ble det oppdaget store tvillingcyster, og vi fikk ikke "lov" til å prøve før etter operasjon- dvs i april. Har ikke hatt hellet med oss etter dèt.

Noen ganger tenker jeg at..vel.. det er "straffen" for å ha utsatt "Prosjekt Bebi" til vi var godt over 30...

Men jeg tenker at man bare MÅ slappe av etter beste evne- det blir til slutt! Det har jo gått før- så det er INGENTING i veien for at det skal bli igjen!