Karry Skrevet 10. august 2010 #1 Skrevet 10. august 2010 Jeg trenger en litt effektiv handlingsplan for å komme over han jeg trodde var mannen i mitt liv. Jeg var utrolig fornuftig og flink til å begynne med og gjorde "alt riktig", men kjenner nå etter 3 mnd at det gjør skikkelig vondt, selvfølelsen har fått en ordentlig knekk, og jeg skulle ønske at jeg kunne være klar for noe nytt men er jo langt i fra det. Please, give me some advise.
Uviten90 Skrevet 10. august 2010 #2 Skrevet 10. august 2010 Det som seriøst hjelper for min del er og grine.. og hvirkelig sleppe det ut.. Se en trist film eller noe? Lese om fæle hendelser på internett? Om jeg da for eksempel ser en skikkelig grinefilm klarer jeg og få ut alle tanker og få hvirkelig sluppet ut følelsene mine, og det vil føles så deilig etterpå.. Det har hjulpet meg flere ganger i hvertfall, og jeg syns det funker fett... Ellers så kan du jo alltid snakke med noen gode venner av deg, og få ut det du tenker og føler! Hjelper alltid! Håper dette var til hjelp..
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 10. august 2010 #3 Skrevet 10. august 2010 Da er vi to! Kjærlighetssorg er vanskelige greier. Tar tid å komme over det Men det som har hjulpet meg er å lese masse om kjærlighetssorg, hvorfor vi reagerer som vi gjør etc. prøv å google så får du se. ganske lærerikt. Ellers hjelper det å være sammen med gode venner, finne på noe gøy (selv om det kan være tiltak), shoppe litt og kanskje ta en ansiktsbehandling eller tur til frisøren. Hjelper hvertfall på selvfølelsen! Se på morsomme filmer for å få opp humøret. Vær forsiktig med alkoholen, greit å ta noen vin med venner men å bli drita når man har kjærlighetssorg kan ende i grining og det kan bli litt pinlig. Dette går over, faktisk! Om noen mnd er jeg sikker på at du ikke tenker like mye på exen. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 11. august 2010 #4 Skrevet 11. august 2010 Føler med deg... Jeg møtte en mann to uker etter at jeg var helt knekt av kjærlighetssorg. Var veldig likegyldig til en date, men det hjalp meg å innse hvor teit han andre hadde vært. Likevel anbefaler jeg ikke å prøve å møte noen før du helt har kommet over han andre...han dumpet meg han også! Hjalp meg å komme over han ene, men ikke han andre. Det som hjelper meg litt er: - å høre på musikk og gråte ut skikkelig (jeg gråter aldri ellers,aldri) - komme meg ut av huset og gjerne gå en tur eller fjorten - tenke tanker som om at jeg heller vil ha en fyr som er genuint interessert i meg - snakke om bruddet med venner - fokusere på de dårlige sidene hans Vet det er en evig kamp å ikke sjekke internett eller mobilen etter meldinger, så jeg har også lagt igjen mobilen min når jeg har muligheten til det. Sjekker selvsagt med en gang jeg er hjemme igjen, men har da ikke muligheten til at det opptar meg like mye som om mobilen var med.
Karry Skrevet 11. august 2010 Forfatter #5 Skrevet 11. august 2010 Føler med deg... Jeg møtte en mann to uker etter at jeg var helt knekt av kjærlighetssorg. Var veldig likegyldig til en date, men det hjalp meg å innse hvor teit han andre hadde vært. Likevel anbefaler jeg ikke å prøve å møte noen før du helt har kommet over han andre...han dumpet meg han også! Hjalp meg å komme over han ene, men ikke han andre. Det som hjelper meg litt er: - å høre på musikk og gråte ut skikkelig (jeg gråter aldri ellers,aldri) - komme meg ut av huset og gjerne gå en tur eller fjorten - tenke tanker som om at jeg heller vil ha en fyr som er genuint interessert i meg - snakke om bruddet med venner - fokusere på de dårlige sidene hans Vet det er en evig kamp å ikke sjekke internett eller mobilen etter meldinger, så jeg har også lagt igjen mobilen min når jeg har muligheten til det. Sjekker selvsagt med en gang jeg er hjemme igjen, men har da ikke muligheten til at det opptar meg like mye som om mobilen var med. Takk for tips. Problemet er delvis at jeg ikke opplevde dårlige sider. Jeg kan ikke nå sitte og tenke at det og det var feil, de og de egenskapene var dumme. Det var helt og holdent hans følelser som gikk over. Derfor blir jeg sittende i et vakuum, hvor jeg også føler meg så kjip. Føler at jeg som person ikke var bra nok, spennende nok. Det ER kjipt. Hadde nesten vært lettere om det var mye jeg kunne peke på. Er ellers flink til å gjøre hyggelige ting, få det ut, snakke med venner, men merker likevel en sorg som bare ikke vil slippe taket. Har slettet det jeg kan av elektroniske spor og kontaktpunkter, for jeg merker at jeg ikke tåler noen kontakt.
Steinar40 Skrevet 13. august 2010 #6 Skrevet 13. august 2010 Takk for tips. Problemet er delvis at jeg ikke opplevde dårlige sider. Jeg kan ikke nå sitte og tenke at det og det var feil, de og de egenskapene var dumme. Det var helt og holdent hans følelser som gikk over. Derfor blir jeg sittende i et vakuum, hvor jeg også føler meg så kjip. Føler at jeg som person ikke var bra nok, spennende nok. Det ER kjipt. Hadde nesten vært lettere om det var mye jeg kunne peke på. Du vil IKKE ha noen som ikke vil ha deg. Og for de som nå setter noe i vrangstrupen for at jeg skriver dette, så vil faktisk heller IKKE jeg det - for enhver pris.
Meridian Skrevet 13. august 2010 #7 Skrevet 13. august 2010 Enig i det du skriver her, Steinar40. Jeg ville heller ikke hatt noen som ikke ville ha meg, selv om det er vondt at en man elsker ikke er interessert lenger ... God klem til deg TS Akkuratt nå er det fælt, men etter en tid blir det lettere!
AnonymBruker Skrevet 13. august 2010 #8 Skrevet 13. august 2010 Sjokolade, kosebamse, Love Songs from the Movies og en hel kveld hvor du bare sipper! Griner og skriker! Snørrer og banner. Det gjorde jeg. Det løsnet litt etter det.
Mia99 Skrevet 13. august 2010 #9 Skrevet 13. august 2010 Etter 3 måneder burde du ikke sitte hjemme å høre på kjærlighetssanger og se chickflicks. Du må ut. Å du må, selv om det ikke er meningen, kle deg som om du "your better half". Du må henge med venner, jobbe, vaske huset, alt annet enn å ligge på sofaen å kjenne på hvor vondt du har det. Jeg skjønner du sliter nå, men han er kanskje allerede ute og nyter livet, hvorfor skal ikke du ihvertfall prøve. Den dagen han ser deg igjen, ønsker du jo at han skal se deg lykkelig og pen. Så hvorfor ikke prøve å bli lykkelig mens du venter på den dagen han angrer seg og det allerede er for sent? Du fortjener ekte kjærlighet. Hvis han ikke vil ha deg, gi deg en sjanse, så er det ikke ekte kjærlighet. Lykke til TS! KLEM
AnonymBruker Skrevet 13. august 2010 #10 Skrevet 13. august 2010 Det største bruddet mitt tok 6-7 år før jeg kom ordentlig over, jeg hadde noen små forhold innimellom der, det var null stress men ikke noe alvorlig. Det var ikke før jeg begynte å prate om mitt gamle forhold til min nåværende kjæreste at jeg virkelig kom over eksen, så jeg kan med hånden på hjertet si at kjæresten min hjalp meg komme over eksen, litt rart det men. Han skjønte litt om hva jeg hadde gått gjennom siden han hadde opplevd noe lignende selv.(Min eks og min venninne gikk bak ryggen min uten at jeg visste det.)Jeg snakket ikke om det med noen før kjæresten min. Så det hjalp å få snakket om det, han forsto, var lyttende, trøstende og det var veldig viktig for meg. Min selvtillit dalte også VELDIG etter det fæle bruddet, tror faktisk ikke den er helt på plass enda. Men det er viktig å holde seg aktiv selv om man sørger, fordi hvis man stopper opp er det utrolig lett å falle i depresjoner hvor man ikke orker noen ting osv. Så back on your feet every day, og heller grin bøttevis når du kommer hjem om kvelden.
Karry Skrevet 14. august 2010 Forfatter #11 Skrevet 14. august 2010 Takk for gode råd. Jeg skal gjøre som dere sier :-). Jeg var nok litt ekstra sårbar også fordi jeg nettopp hadde vært igjennom en skilsmisse. Og at hele bruddet nå sist skjedde så helt brått og uforberedt. Men nå har jeg også to strålende barn annenhver uke, sånn at å synke helt ned på heltid er uaktuelt uansett. Jeg skal fortsette å gjøre hyggelige ting og bare akseptere at det tar tid. Er jo enig i det dere sier at man ikke vil være sammen med en som ikke elsker en. Selvfølgelig ikke. Derfor "aksepterte" jeg hele situasjonen der og da og tok min hatt og gikk, men følelsesmessig er det jo som et åpent sår. OK, litt mer lukket nå enn for 3 mnd siden. Men jeg skal også la alt som lukter av dating og datingsider ligge en stund. For meg er det bare ikke å skru av å på en bryter som jeg har inntrykk av at noen har.
Gjest brutal_mann Skrevet 14. august 2010 #12 Skrevet 14. august 2010 Tren, tren, tren og pul. Spe på med sjelesorg hos venninner.
Faithy Skrevet 14. august 2010 #13 Skrevet 14. august 2010 Tren, tren, tren og pul. Spe på med sjelesorg hos venninner. Tøffe Tom
Karry Skrevet 19. august 2010 Forfatter #14 Skrevet 19. august 2010 Etter 3 måneder burde du ikke sitte hjemme å høre på kjærlighetssanger og se chickflicks. Du må ut. Å du må, selv om det ikke er meningen, kle deg som om du "your better half". Du må henge med venner, jobbe, vaske huset, alt annet enn å ligge på sofaen å kjenne på hvor vondt du har det. Jeg skjønner du sliter nå, men han er kanskje allerede ute og nyter livet, hvorfor skal ikke du ihvertfall prøve. Den dagen han ser deg igjen, ønsker du jo at han skal se deg lykkelig og pen. Så hvorfor ikke prøve å bli lykkelig mens du venter på den dagen han angrer seg og det allerede er for sent? Du fortjener ekte kjærlighet. Hvis han ikke vil ha deg, gi deg en sjanse, så er det ikke ekte kjærlighet. Lykke til TS! KLEM Takk for tips! Enig, jeg har skjerpa meg!Mer stasj. Interessant da, jeg kuttet all kontakt, var tydelig på at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre fordi det ble for vanskelig. Nå har han begynt å ta kontakt igjen og gi signaler i retning av at han savner det vi hadde. Kult! Jeg vil jo ikke tilbake, jeg skal ikke tilbake. Selv om jeg fortsatt er lei meg så har jeg jo kommet så langt at å gå tilbake ikke er aktuelt. Han får stå for det han mente. Bare det at jeg kjenner det sånn forteller meg at jeg HAR kommet videre. Og det gir en boost for selvfølelsen. Faktisk! Nå kan han ha det så godt
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 19. august 2010 #15 Skrevet 19. august 2010 Takk for tips! Enig, jeg har skjerpa meg!Mer stasj. Interessant da, jeg kuttet all kontakt, var tydelig på at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre fordi det ble for vanskelig. Nå har han begynt å ta kontakt igjen og gi signaler i retning av at han savner det vi hadde. Kult! Jeg vil jo ikke tilbake, jeg skal ikke tilbake. Selv om jeg fortsatt er lei meg så har jeg jo kommet så langt at å gå tilbake ikke er aktuelt. Han får stå for det han mente. Bare det at jeg kjenner det sånn forteller meg at jeg HAR kommet videre. Og det gir en boost for selvfølelsen. Faktisk! Nå kan han ha det så godt Så flott å høre Ta vare på deg selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå