Vannskrekk

[Lilith]

Gutten min er 2 år gammel, og bestemte seg plutselig i sommer for at han har vannskrekk. Han nekter plent å bade, og er til og med "redd" for en klut med vann.

Tidligere i år meldte vi ham på barnesvømming, og det var første gang i dag. Vi trodde kanskje det å se andre barn kose seg i vannet ville hjelpe, men neida. Han hylskrek fra begynnelse til slutt, og skrek som om vannet var kokhett når vi bar ham uti. Vi måtte gi opp til slutt.

Nå lurer vi på hva i huleste heiteste vi skal gjøre for å få bukt med dette problemet. I første omgang tenker vi at vi skal innføre bading hver kveld hjemme. Masse leker og sang, men MÅ ha vann på kroppen okke som.

Vi tenker også at vi ikke skal presse ham på svømming, men at vi skal dra dit hver uke, og heller bare sitte og se på helt til han føler seg trygg på det.Det føles ikke riktig å presse ham i en ukjent situasjon med masse ukjente mennesker, så vi tenker det kanskje er greiest å ta den fighten hjemme?

Men vi er usikre på om dette er riktig fremgangsmåte. Er det noen som har erfaring med dette, og som kan fortelle hvordan de løste problemet?

På forhånd tusen takk for hjelpen!

[Gjest gjest]

Gutten min er 2 år gammel, og bestemte seg plutselig i sommer for at han har vannskrekk. Han nekter plent å bade, og er til og med "redd" for en klut med vann.

Tidligere i år meldte vi ham på barnesvømming, og det var første gang i dag. Vi trodde kanskje det å se andre barn kose seg i vannet ville hjelpe, men neida. Han hylskrek fra begynnelse til slutt, og skrek som om vannet var kokhett når vi bar ham uti. Vi måtte gi opp til slutt.

Nå lurer vi på hva i huleste heiteste vi skal gjøre for å få bukt med dette problemet. I første omgang tenker vi at vi skal innføre bading hver kveld hjemme. Masse leker og sang, men MÅ ha vann på kroppen okke som.

Vi tenker også at vi ikke skal presse ham på svømming, men at vi skal dra dit hver uke, og heller bare sitte og se på helt til han føler seg trygg på det.Det føles ikke riktig å presse ham i en ukjent situasjon med masse ukjente mennesker, så vi tenker det kanskje er greiest å ta den fighten hjemme?

Men vi er usikre på om dette er riktig fremgangsmåte. Er det noen som har erfaring med dette, og som kan fortelle hvordan de løste problemet?

På forhånd tusen takk for hjelpen!

Gutten din er i ferd med å begynne å finne ut av hvilke ting han kan bestemme selv og hva som skjer hvis han nekter å gjøre noe.

Å bestemme for ham at han skal ha vann på kroppen hver kveld okke som blir å hemme ham i denne utviklingen.

Jeg ville heller lagt opp til at han ikke kan bestemme om han vil vaske seg og eller s latt ham "Bestemme" at han ikke vil bade når dere er i et basseng. Da kan han stå på kanten å ha "vannskrekk" og føle at han selv kan bestemme enkelte ting han vil og ikke vil gjøre.

Det er en måte barn blir selvstendige individer på, adskilt fra mor far og søsken, med sine individuelle trekk og ting de liker/ikke liker.

Ekte vannskrekk kan han i alle tilfeller hjelpes mot hele veien framover i livet og i veldig effektivt småskolealderen, så det bør ikke bli noe problem å løse dette hvis vannskrekken viser seg å vare utover trassalderen hans.

La ham bestemme at han ikke vil svømme i basseng, og ikke tving på ham unødvendig bading. Så vil det gå seg til etterhvert som han finner en "ny kampsak".For eksempel å ikke spise kaviar.

Klem

[Gjest gjest]

Jeg ville heller lagt opp til at han ikke kan bestemme om han vil vaske seg og eller s latt ham "Bestemme" at han ikke vil bade når dere er i et basseng. Da kan han stå på kanten å ha "vannskrekk" og føle at han selv kan bestemme enkelte ting han vil og ikke vil gjøre.

Det ble en tastefeil her. Jeg mente å skrive: ...og ellers latt ham "bestemme"...

[Lilith]

Gutten din er i ferd med å begynne å finne ut av hvilke ting han kan bestemme selv og hva som skjer hvis han nekter å gjøre noe.

Å bestemme for ham at han skal ha vann på kroppen hver kveld okke som blir å hemme ham i denne utviklingen.

Jeg ville heller lagt opp til at han ikke kan bestemme om han vil vaske seg og eller s latt ham "Bestemme" at han ikke vil bade når dere er i et basseng. Da kan han stå på kanten å ha "vannskrekk" og føle at han selv kan bestemme enkelte ting han vil og ikke vil gjøre.

Det er en måte barn blir selvstendige individer på, adskilt fra mor far og søsken, med sine individuelle trekk og ting de liker/ikke liker.

Ekte vannskrekk kan han i alle tilfeller hjelpes mot hele veien framover i livet og i veldig effektivt småskolealderen, så det bør ikke bli noe problem å løse dette hvis vannskrekken viser seg å vare utover trassalderen hans.

La ham bestemme at han ikke vil svømme i basseng, og ikke tving på ham unødvendig bading. Så vil det gå seg til etterhvert som han finner en "ny kampsak".For eksempel å ikke spise kaviar.

Klem

Takk for svar!

Ja, det er vel egentlig det du foreslår vi selv har tenkt - at vi bestemmer hjemme, så får han bestemme på svømminga. Men du mener vi bør unngå tvangsbading hjemme, og heller vaske ham med klut? Vaske seg må han jo, mener jeg. Og leverposteien i håret MÅ jo vaskes vekk - i hvert fall av og til ...

[Gjest gjest]

Takk for svar!

Ja, det er vel egentlig det du foreslår vi selv har tenkt - at vi bestemmer hjemme, så får han bestemme på svømminga. Men du mener vi bør unngå tvangsbading hjemme, og heller vaske ham med klut? Vaske seg må han jo, mener jeg. Og leverposteien i håret MÅ jo vaskes vekk - i hvert fall av og til ...

Jeg ville nok forklart ham rolig at i kveld må du bade så du blir ren, de gangene eg normalt ville badet ham. Jeg ville også vasket ham som vanlig med klut når du har for vane å stelle ham. Men de gangene han strengt tatt ikke trenger å gå i vannet, for eksempel i svømmehallen eller på stranda, da ville jeg latt ham bestemme selv.

Når du vasker ham og han protesterer kan du prøve å si til ham at du forstår at han har vannskrekk i dag, men at han må vaske seg som alle andre barn.

Ofte hjelper det nemlig på barnas trassing at mor og far sier at de forstår og har hørt hva barnet vil. Det er jo i bunn og grunn det de vil oppnå.

Med andre ord får de viljen sin når mor og far er enige om at situasjonen er slik at de kan få denne, mens andre ganger kan de ikke velge selv fordi foreldrene vet best.

Det er viktig at dere foreldre er samstemte og at dere er konsekvente, så gutten deres kan forutse hva som skal skje samtidig som han føler at han får bestemme noe selv

Å etablere faste reger er ofte fint og til god hjelp.

Ønsker dere lykke til

[Lilith]

Jeg ville nok forklart ham rolig at i kveld må du bade så du blir ren, de gangene eg normalt ville badet ham. Jeg ville også vasket ham som vanlig med klut når du har for vane å stelle ham. Men de gangene han strengt tatt ikke trenger å gå i vannet, for eksempel i svømmehallen eller på stranda, da ville jeg latt ham bestemme selv.

Når du vasker ham og han protesterer kan du prøve å si til ham at du forstår at han har vannskrekk i dag, men at han må vaske seg som alle andre barn.

Ofte hjelper det nemlig på barnas trassing at mor og far sier at de forstår og har hørt hva barnet vil. Det er jo i bunn og grunn det de vil oppnå.

Med andre ord får de viljen sin når mor og far er enige om at situasjonen er slik at de kan få denne, mens andre ganger kan de ikke velge selv fordi foreldrene vet best.

Det er viktig at dere foreldre er samstemte og at dere er konsekvente, så gutten deres kan forutse hva som skal skje samtidig som han føler at han får bestemme noe selv

Å etablere faste reger er ofte fint og til god hjelp.

Ønsker dere lykke til

Dette høres fornuftig og overkommelig ut. Tusen takk for hjelpen

[Gjest gjest]

Dette høres fornuftig og overkommelig ut. Tusen takk for hjelpen

Bare hyggelig Det har virket for oss, men barn kan bli nokså krevende i en sånn fase. Fint å ha mann/sambo til å steppe inn og ta over grensesettingen de gangene man føler man ikke aner hva man skal si/gjøre og kan komme til å miste tålmodigheten.

[AnonymBruker]

Kansje du kan gjøre klutvasken om til noe hyggelig? Behagelig belysning og litt rolig sang?

En venn av meg har et barn som hadde vannskrekk, men etter en stund ville gutten i dusjen helt av seg selv, siden han så at søskenene hans hadde det gøy.

[Gjest Blondie65]

Vi tenker også at vi ikke skal presse ham på svømming, men at vi skal dra dit hver uke, og heller bare sitte og se på helt til han føler seg trygg på det.Det føles ikke riktig å presse ham i en ukjent situasjon med masse ukjente mennesker, så vi tenker det kanskje er greiest å ta den fighten hjemme?

Men vi er usikre på om dette er riktig fremgangsmåte. Er det noen som har erfaring med dette, og som kan fortelle hvordan de løste problemet?

På forhånd tusen takk for hjelpen!

Dette var det rådet mine foreldre fikk da et av mine søsken plutselig fikk det for seg at svømmehallen var livsfarlig. Merkelig fenomen også: hele uken snakket vi om at vi skulle i svømmehallen, i garderoben var alt bare stas - helt til vi kom inn i selve svømmehallen. Da var alt bare vrangt, vræææææl, NEI osv. Neste uke - samme prosedyre.

Rådet var: ta barnet med, la barnet få på badedrakten og ha med håndkle inn og se på fra sidekanten. Inviter barnet til å delta men ikke press. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men det var plutselig greit likevel. Det var ingen foranledning og heller ingen spesiell grunn som vi kunne se til at det plutselig var greit.

[Lilith]

Kansje du kan gjøre klutvasken om til noe hyggelig? Behagelig belysning og litt rolig sang?

En venn av meg har et barn som hadde vannskrekk, men etter en stund ville gutten i dusjen helt av seg selv, siden han så at søskenene hans hadde det gøy.

Ja, vi får prøve det. Han synes det er ok å vaske seg med klut på hendene og rundt munnen etter at han har spist, så kanskje vi skal gå videre med det konseptet. På badet, en klut til ham, en klut til meg/pappa. Han vasker litt, vi vasker litt, tøyser og tuller litt, etc ...

Dette var det rådet mine foreldre fikk da et av mine søsken plutselig fikk det for seg at svømmehallen var livsfarlig. Merkelig fenomen også: hele uken snakket vi om at vi skulle i svømmehallen, i garderoben var alt bare stas - helt til vi kom inn i selve svømmehallen. Da var alt bare vrangt, vræææææl, NEI osv. Neste uke - samme prosedyre.

Rådet var: ta barnet med, la barnet få på badedrakten og ha med håndkle inn og se på fra sidekanten. Inviter barnet til å delta men ikke press. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men det var plutselig greit likevel. Det var ingen foranledning og heller ingen spesiell grunn som vi kunne se til at det plutselig var greit.

Rare unger. Vi får prøve å være tilskuere neste uke og se hvordan det går

[Gjest Blondie65]

Rare unger. Vi får prøve å være tilskuere neste uke og se hvordan det går

Hvis dere er to voksne vil jeg anbefale at den ene går i vannet og at dere bytter på å passe benken med småtten. Hvis ikke dere heller går i vannet så kan det oppleves som skummelt også. Men hvis mamma/pappa er uti der og har det kjekt så kan "fristelsen" bli stor nok til at småtten også har lyst å prøve.

[Miguele]

Det øvelser sakte .. Se betaler ikke er ikke "skummelt" eller "aggressive" eller "truende"

Gjør det gradvis

Endret 11. august 2010 av ninuska_