Mannen min mistrives i pappaperm

[Gjest gjest]

Mannen min er hjemme i pappaperm og har vært det i 2 uker så langt. Og han hater det. Tror han trodde det skulle være mye mindre jobb enn det egentlig er.

Vi har fått barnehageplass fra 1 august og hadde bestemt oss for at barnet skulle begynne i den i slutten av september. Nå vil han plutselig at barnet skal begynne mye tidligere i barnehagen, fordi han mistrives sånn hjemme.

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde jo villet at småtten skulle være gamlest mulig før han begynner i barnehagen, men pappan mistrives jo sånn. Ville dere bare gått med på å la gutten begynne i barnehagen tidligere?

[Nienna]

Hva med å møtes på midten? Kjøre en veldig lang innkjøringsperiode? At småtten går noen dager i barnehage, og noen dager hjemme, og noen korte dager, og øker mer og mer?

[Gjest Gåsa]

Her er det omvendt: mannen har vært hjemme fra gutten var fem måneder da jeg ikke trivdes med å gå hjemme, mens han nok lett kunne sagt opp jobben og blitt hjemmeværende far. Han er lærer og ønsket å starte med skoleåret, så derfor tar jeg nå siste seks ukene, men disse skal vi bruke til god og lang tilvenning i barnehagen (kjernetiden på 4 timer 3 ganger i uka pluss minus noen timer). Dette gir meg mulighet til å jobbe noen timer i uka, få masse tid med gutten min, samtidig som han slipper å få bråstart i barnehagen...

[LukaFrost]

Lurer på hva mannen hadde sagt om det var dama som mistrivdes i mammapaermen...

[Gjest lill]

Etter hissige diskusjoner hvor fedre føler seg forbigått i likestillingens navn fordi de ikke er tildelt mer av foreldrepermisjonen, må jeg bare le litt av dette...

[AnonymBruker]

Etter hissige diskusjoner hvor fedre føler seg forbigått i likestillingens navn fordi de ikke er tildelt mer av foreldrepermisjonen, må jeg bare le litt av dette...

Det må jeg ha gått glipp av, jeg har bare sett hissige mødre som har følt seg forbigått fordi fedrene har fått mer av permisjonen. Men nok om det.

Dette er for en kort periode, jeg synes faktisk mannen din bør takle dette. Minn ham på at du allerede har levd på denne måten ganske lenge, og at det er fint at han får se hvor mye jobb det er å være hjemme sammen med små barn.

[Gjest Gjest]

Det må jeg ha gått glipp av, jeg har bare sett hissige mødre som har følt seg forbigått fordi fedrene har fått mer av permisjonen. Men nok om det.

Dette er for en kort periode, jeg synes faktisk mannen din bør takle dette. Minn ham på at du allerede har levd på denne måten ganske lenge, og at det er fint at han får se hvor mye jobb det er å være hjemme sammen med små barn.

Dette er vi enig i.

I hovedsak har trådene dreid seg om missnøye fra mødre som ikke ønsker at 10 uker skal forbeholdes far, eller hvordan unngå at far får "så mye" som 10 uker av permisjonstiden.

I dette tilfellet bør far helt klart ta de ukene han kan få. At det er mye å gjøre vil bare skape større respekt for arbeidet som blir gjort hjemme, og kansje det medfører at han blir flinkere til å delta senere.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært hjemmeværende pappa i over 3 måneder, og skal ha 1 måneder til.

Jeg stortrives, det er helt topp. Dog er det mye arbeid, og mye oppfølging på en snart ettåring.

Prøv heller å bearbeide pappaen, og finn ut hvorfor han ikke trives? Man bør være så voksen at man tar ansvar for barna sine.

[Xtra_lilje]

Hallo? Han der høres ut som en sutregutt. Hvordan trodde han den kom til å være, om han ikke trodde det ville være hardt arbeid? Han trenger tydeligvis å lære at det er JOBB å være hjemme med små barn, la ham gå ut tiden sin og la ungen begynne i barnehagen når dere har planglagt det.

[AnonymBruker]

Det er en ærlig sak å ikke trives med å gå hjemme. Det er da mange kvinner som ikke liker å være hjemme i månedsvis heller. Men å sutre og ville tilbake til jobb etter to uker bare? Det syns jeg høres direkte veikt ut.

Jeg ville først forsøkt å finne ut hva som er problemet, og om det er noe som kan endres så han kan trives bedre. Så kan dere jo diskutere om dere skal sende barnet av gårde noe tidligere. Jeg tenker at de få ukene fra eller til ikke spiller så stor rolle. Jeg ville egentlig vært mer bekymret over at han gir opp så fort og ikke ser ut til å kunne holde ut alene sammen med barnet sitt mer enn noen få dager.

[Gjest lill]

Er helt enig med andre som mener at mannen må ta seg sammen og bruke pappapermen på ungen. Det burde alle nybakte fedre.

Min forrige kommantar var ikke ment som et seriøst innlegg i denne debatten, beklager og trekker den tilbake (Men jo da, menn sutrer også over at de får for lite permisjon.)

[Harlekin]

Jeg kan godt forstå at han ikke trives hjemme i pappaperm. Det er mange mødre, deriblant meg, som heller ikke synes det er toppen av lykke å være 100 % hjemmeværende. Derimot synes jeg at han MÅ takle at det er mye jobb, og det burde ikke være noe alternativ for ham å gi opp. Det kan man ikke når man har barn. Har dere snakket om hva han misliker med det? Er det noe du kan hjelpe ham med slik at han trives bedre?

[FangeLiv]

Jeg er enig i at det er lov mistrives. Men permisjonen er ikke for mor eller far, permisjonen er for at spedbarnet skal få omsorg fra sine nærmeste den første tiden. Det er altså altså barnet, og dets behov, som er i fokus. Hvis faren syns det er så fælt, så får han bare ta seg sammen og holde ut å være omsorgsperson i hverdagen den tiden det kreves. Så får han bruke gummi neste gang så han slipper alt slitet en gang til (vet jeg er flåsete, men det får være måte på til selvopptatthet).

[Blowers daughter]

Jeg er enig i at han bør takle de få ukene det er snakk om, og ta sin tørn han også. MEN jeg er også for å finne løsninger som alle kan leve med. iom at dere allerede har barnehageplass, er det kanskje mulig at han graderer resten av permisjonen? F eks jobber 2-3 dager i uka i en lengre periode istedet. Da får han beholde kontakten med arbeidsplassen, samtidig som han får vært mye hjemme i en lang periode.

[Gjest ALENEMOR]

Slitsomt?? Jeg har aldri kost meg så mye med ungen som jeg gjorde da jeg hadde permisjon!

Husarbeid må gjøres uansett og når man er hjemme så lar man ikke klesvask og husvask vokse en over hode. Så spesielt slitsomt er det ikke å ha permisjon. Men jeg kan tenke meg det er kjedelig for en som ikke er innstilt på permisjon. Nå var jeg hjemme i 15 mnd. med mitt barn før jeg begynte å jobbe. Da ble det slitsomt, for da skulle det leveres og hentes før og etter jobb tillegg til alt av husarbeid!

[AnonymBruker]

Det er mange mødre, deriblant meg, som heller ikke synes det er toppen av lykke å være 100 % hjemmeværende.

Må det være toppen av lykke hele tiden?

[Gjest Tiril]

Men mistrives han med å gå hjemme uten den strukturen og de faste rammene man har i arbeidslivet, eller mistrives han med de gjøremålene ungen bringer med seg?? Og er han innstilt på å kombinere tidlig barnehagestart og noen dager permisjon/korte arbeidsdager (altså lang tilvenning) eller vil han ha tidlig barnehagestart slik at han kan jobbe fullt?

Er det jobben og strukturen han savner kan dette løses med kompromiss på en måte som er bra både for han og barnet. Er det at han ganske enkelt ikke trives med å være med barnet må han bare bite tenna sammen, og innse at livet bringer med seg konsekvenser, men også da må det gjøres no ellers vil barnet være skadelidene under fars mistrivsel...

[Gjest Tiril]

Må det være toppen av lykke hele tiden?

Du forsto hva hun mente, så la denne tråden handle om det ts ønsket å få svar og ikke la det bli nok en tråd som flyter ut i diskusjoner om småpirk...

[Gjest hare]

jeg tror pappaen nok nå ta seg litt sammen her...

jeg kan forstå at han mistrives med å gå hjemme, kanksje noe av grunnen er at han ikke takler mangelen på voksenkontakt i løpet av dagen.

men dette er snakk om en mulighet han kanksje aldri vil få igjen; og det ligger ganske mye selvutvikling i det hele.

spør han hvordan han ville løst en oppgave han mistrives med på jobb; gir han alltid opp? går han rett til sjefen og sier at "dette gidder jeg ikke"?

det gjør amn ikke på jobb, og det gjør man heller ikke hjemme etter to uker.

jeg ville nok prøvd å gå inn i en dialog med ham, prøve å få han til å se at han ikke kan gi opp så lett.

dette er BARNETS tid, ikke hans.

barnet skal ha tid sammen med sin far(og sin mor) - denne tiden er faktisk ikke til for at foreldrene skal kose seg(selv om mange jo også gjør det).

få han til å ha barnets behov i fokus, ikke hans eget behov.

[Harlekin]

Slitsomt?? Jeg har aldri kost meg så mye med ungen som jeg gjorde da jeg hadde permisjon!

Husarbeid må gjøres uansett og når man er hjemme så lar man ikke klesvask og husvask vokse en over hode. Så spesielt slitsomt er det ikke å ha permisjon. Men jeg kan tenke meg det er kjedelig for en som ikke er innstilt på permisjon. Nå var jeg hjemme i 15 mnd. med mitt barn før jeg begynte å jobbe. Da ble det slitsomt, for da skulle det leveres og hentes før og etter jobb tillegg til alt av husarbeid!

Jeg synes det var veldig slitsomt å være i permisjon til tider, så dette er nok veldig individuelt og kommer an på hvordan både mor, far og barn er. Dette til tross for at jeg var helt innstilt på å være i permisjon. Tross alt vet man ikke hva man går til når man ikke har hatt barn før. Derfor kan jeg godt forstå at TS' mann ikke trives.

Må det være toppen av lykke hele tiden?

Nei, men du må se denne setningen i sammenheng med resten av det jeg skrev.