Samvær, toåring.

[Gjest gjest]

Samlivsbruddet er et faktum og mor og far krangler som hund og katt om 2-åringen. Far vil ha delt omsorg, selv om det er mor som har tatt mesteparten av omsorgsrollen hittil i toåringens liv. Mor vil begynne med "vanlig" samvær og evt trappe opp dersom far viser evne til å prioritere barnet og nedprioritere andre ting.

Hva er en god løsning for barnet?

[ferdig]

ofte har far hvert lite til stede fordi mor har "tatt" all tiden med barnet, de aller fleste fedre gjør en utrolig bra jobb med barna bare de får sjangsen til det.

selv mener jeg delt omsorg ikke er det beste om det betyr usikerhet og store omveltninger for barnet, dvs at det må bytte barnehage, forandre leveringsrutiner hver fjortene dag osv.

det viktigste i livet til et lite barn er rutiner, om far og mor kan ha 50/50 uten og forandre så mye på det og barnet føler en tryghet hos begge, er det ikke noe i veien for å prøve.

men hvem skal avgjøre om far er bra nokk for barnet? trur neppe en mor er den rette til og si det uten og tenke det minste på hva hennes personlige agenda er...

[Gjest ny gjest]

ofte har far hvert lite til stede fordi mor har "tatt" all tiden med barnet, de aller fleste fedre gjør en utrolig bra jobb med barna bare de får sjangsen til det.

selv mener jeg delt omsorg ikke er det beste om det betyr usikerhet og store omveltninger for barnet, dvs at det må bytte barnehage, forandre leveringsrutiner hver fjortene dag osv.

det viktigste i livet til et lite barn er rutiner, om far og mor kan ha 50/50 uten og forandre så mye på det og barnet føler en tryghet hos begge, er det ikke noe i veien for å prøve.

men hvem skal avgjøre om far er bra nokk for barnet? trur neppe en mor er den rette til og si det uten og tenke det minste på hva hennes personlige agenda er...

Og hva er en mors personlige agenda? Og hva med fars agenda?

[ferdig]

Og hva er en mors personlige agenda? Og hva med fars agenda?

er det mor, som ofte ikke ønsker 50/50 deling, som skal avgjøre om far er bra nokk for barnet?

er lit rart at de fleste fedre er utrolig flinke med barna sinne, helt til det blir et brudd, da er han helt automatisk udugelig til å ta seg av barnet..

[Lady Marmelade]

Barnet er 2 år og ingen baby, så delt omsorg høres fornuftig ut.

[annemette]

50/50 er ikke en gunstig avtale med tanke på 2åringen sitt beste, mener nå jeg. Var igjennom samme problemstilling tidligere i år, endte med 60/40 til meg (mor), vi kranglet såpass om dette at advokater ble innblandet, men til slutt fant vi ut at vi måtte slutte å krangle, og starte å samarbeide. Jeg gikk vekk fra kravet mitt om "vanlig samvær" (hver onsdag og annenhver helg) og han gikk vekk fra 50/50, og da møttes vi på 60/40.

Det funker fint for oss,og sønnen vår virker fornøyd også. Vi har i tillegg blitt mer venner nå, så plutselig kan vi finne på ting sammen alle 3. (senest på søndag var alle på badeland sammen).

Det er kjedelig å "krangle" om samvær med barnet, jeg har alltid ment at ett barn i denne aldersgruppa ikke kan ha godt av 2 hjem, men det kan jo være at det funker for noen...

[Gjest edda]

er det mor, som ofte ikke ønsker 50/50 deling, som skal avgjøre om far er bra nokk for barnet?

er lit rart at de fleste fedre er utrolig flinke med barna sinne, helt til det blir et brudd, da er han helt automatisk udugelig til å ta seg av barnet..

Like rart at fedre som ikke har brydd seg det døyt om barna sine plutselig er superfedre når bruddet er et faktum...

[ferdig]

Like rart at fedre som ikke har brydd seg det døyt om barna sine plutselig er superfedre når bruddet er et faktum...

jepp, det er like rart

[Vivekke]

Har selv delt samvær 50/50.

Gutten min er 5 nå og vi startet med 50/50 da han var 3 år gammel.

Er du så heldig å ha en barnefar som er interessert i barnet og ønsker delt samvær håper jeg du kan prøve å se det fra hans side og tenke samarbeid! Dere har vært samboere frem til nå - barnet har vært en naturlig del av fars liv i to år - jeg skjønner godt at dette er noe han vil kjempe for! Selv om du beskriver det slik at du har hatt den største omsorgsrollen - betyr ikke dette at fars følelser for barnet er mindre, og nå gir han uttrykk for at han ønsker å være en likestilt forelder med deg. Som helgepappa blir han IKKE likestilt deg. Min opplevelse er at far VOKSER på å få delt samvær. Delt samvær 50/50 betyr mye ansvar, mye jobb/slit - men det gir også mye glede og far får mulighet til å oppleve hverdagen sammen med barnet. Jeg tror faktisk du kan oppleve å bli positivt overrasket av din eks! Han kan ikke lenger overlate "omsorgsrollen" til deg - og det kommer sikkert til å bli en tøff overgang for ham, men det høres ut som om det er dette han vil og da kommer han til å klare det! Jeg trodde jeg hadde den sofamannen, men jammen har han blitt den superpappan for sønnen sin (han er litt sofamann enda, men det er etter at lillegutt har lagt seg )

Tenk på hva som er best for barnet deres: Når mamma og pappa har det godt og samarbeider bra, da har også barna det bra! Jeg tror ikke din eks kommer til å gi seg med sitt ønske om delt samvær, så dersom du ikke går i dialog med ham tror jeg den usunne kranglingen dere imellom kommer til å fortsette.... og det er ikke bra for barnet deres!!! Klarer dere ikke å løse det selv, ta kontakt med det lokale familieverkontoret. Her kan dere få hjelp til å samarbeide/kommunisere bedre. De er nøytrale og ser saken fra begges ståsted. De har også kunnskap om delt samvær.

[Gjest Gjest]

Vi har hatt delt omsorg en stund, og det er basert på at barnet og far har ønsket det. Faktisk så sterkt at barnet gråt fordi det ikke fikk være mer hos far. Det endte med at det i realiteten ikke fantes noe annen løsning en 50/50, og barnet stortives med det. Både mor og far har sagt at barnet kan flytte, men barnet ønsker å ha denne løsningen (13 år).

[Gjest neekap]

Har selv delt samvær 50/50.

Gutten min er 5 nå og vi startet med 50/50 da han var 3 år gammel.

Er du så heldig å ha en barnefar som er interessert i barnet og ønsker delt samvær håper jeg du kan prøve å se det fra hans side og tenke samarbeid! Dere har vært samboere frem til nå - barnet har vært en naturlig del av fars liv i to år - jeg skjønner godt at dette er noe han vil kjempe for! Selv om du beskriver det slik at du har hatt den største omsorgsrollen - betyr ikke dette at fars følelser for barnet er mindre, og nå gir han uttrykk for at han ønsker å være en likestilt forelder med deg. Som helgepappa blir han IKKE likestilt deg. Min opplevelse er at far VOKSER på å få delt samvær. Delt samvær 50/50 betyr mye ansvar, mye jobb/slit - men det gir også mye glede og far får mulighet til å oppleve hverdagen sammen med barnet. Jeg tror faktisk du kan oppleve å bli positivt overrasket av din eks! Han kan ikke lenger overlate "omsorgsrollen" til deg - og det kommer sikkert til å bli en tøff overgang for ham, men det høres ut som om det er dette han vil og da kommer han til å klare det! Jeg trodde jeg hadde den sofamannen, men jammen har han blitt den superpappan for sønnen sin (han er litt sofamann enda, men det er etter at lillegutt har lagt seg )

Tenk på hva som er best for barnet deres: Når mamma og pappa har det godt og samarbeider bra, da har også barna det bra! Jeg tror ikke din eks kommer til å gi seg med sitt ønske om delt samvær, så dersom du ikke går i dialog med ham tror jeg den usunne kranglingen dere imellom kommer til å fortsette.... og det er ikke bra for barnet deres!!! Klarer dere ikke å løse det selv, ta kontakt med det lokale familieverkontoret. Her kan dere få hjelp til å samarbeide/kommunisere bedre. De er nøytrale og ser saken fra begges ståsted. De har også kunnskap om delt samvær.

[Gjest neekap]

Det er ikke dermed sagt at dersom mor og far har det bra så har barnet det bra. For noe tøys!

Tenk deg selv da! Flytte fra hjem til hjem HVER ENESTE UKE? Jeg fatter ikke at dette kan være bra for barnet, uansett alder..

[Gjest jomfrua]

Ha i mente at barnet i denne tråden har vært sammen med mor. Husk også at det vil bli en stor omveltning for barnet og miste sin mor/hverdag brått..........så der burde det evnt bli en "glidende" overgang over tid.

Delt løsning med 1 uke her og 1 uke der for så små barn er ikke det beste. Der burde intervallen være hyppigere. Små barn har ikke noe godt tidsperspektiv.

[Gjest jomfrua]

Har selv delt samvær 50/50.

Gutten min er 5 nå og vi startet med 50/50 da han var 3 år gammel.

Er du så heldig å ha en barnefar som er interessert i barnet og ønsker delt samvær håper jeg du kan prøve å se det fra hans side og tenke samarbeid! Dere har vært samboere frem til nå - barnet har vært en naturlig del av fars liv i to år - jeg skjønner godt at dette er noe han vil kjempe for! Selv om du beskriver det slik at du har hatt den største omsorgsrollen - betyr ikke dette at fars følelser for barnet er mindre, og nå gir han uttrykk for at han ønsker å være en likestilt forelder med deg. Som helgepappa blir han IKKE likestilt deg. Min opplevelse er at far VOKSER på å få delt samvær. Delt samvær 50/50 betyr mye ansvar, mye jobb/slit - men det gir også mye glede og far får mulighet til å oppleve hverdagen sammen med barnet. Jeg tror faktisk du kan oppleve å bli positivt overrasket av din eks! Han kan ikke lenger overlate "omsorgsrollen" til deg - og det kommer sikkert til å bli en tøff overgang for ham, men det høres ut som om det er dette han vil og da kommer han til å klare det! Jeg trodde jeg hadde den sofamannen, men jammen har han blitt den superpappan for sønnen sin (han er litt sofamann enda, men det er etter at lillegutt har lagt seg )

Tenk på hva som er best for barnet deres: Når mamma og pappa har det godt og samarbeider bra, da har også barna det bra! Jeg tror ikke din eks kommer til å gi seg med sitt ønske om delt samvær, så dersom du ikke går i dialog med ham tror jeg den usunne kranglingen dere imellom kommer til å fortsette.... og det er ikke bra for barnet deres!!! Klarer dere ikke å løse det selv, ta kontakt med det lokale familieverkontoret. Her kan dere få hjelp til å samarbeide/kommunisere bedre. De er nøytrale og ser saken fra begges ståsted. De har også kunnskap om delt samvær.

Jeg mener at i din argumentasjon så tar du altfor mye hensyn til foreldrenes følelser og at de skal ivaretas. Det mener jeg er totalt feil fokus for å komme til en samværsordning som skal være til det beste for barnet.

[Gjest "gjest"]

Delt omsorg er aldrig fornuftig.

[Gjest Gjest]

Uansett hva dere velger, ikke ha "annenhver helg og en dag i uka" løsningen. Hvis dere mener det er masete å flytte hver uke, skal dere prøve to ganger i uka! (er selv skilsmissebarn). Kan ikke skjønne at noen har denne ordningen lenger, enda mindre at den noen gang var regnet som "normal". Når det er sagt så led jeg ingen nød, barn er tilpasningdyktige og for de fleste blir det meste etter hvert OK. Det jeg ser i etterkant er at jeg aldri fikk hverdagene med pappa, den ene kvelden i uka ble litt helg den også, og jeg fikk jo nesten ikke satt meg ned før jeg skulle sove og så avgårde igjen. Dette er nesten 30 år siden, og selv om pappa absolutt kunne hatt meg 50% var det vel ikke så mange som valgte anderledes dengang, mamma ville nok også satt seg på bakbena.

Jeg ville i første omgang gått for f.eks hente etter bhg torsdag og levere hjemme søndag kveld i "helgeukene", og kanskje onsdag ettermiddag til torsdag eller fredag morgen de andre. Det blir fortsatt mye frem og tilbake, men det blir veldig lenge mellom hvis man ikke skal sees overhode de "helgefrie" ukene. Et større barn som har tidsoppfattelsen på plass ville jeg nok prøvd en uke på hvert sted med. For noen barn fungerer dette ikke, og da må dette respekteres, og det forutsetter nærhet mellom hjemmene, barn skal ikke trenge å tilbringe timer i bil hver dag.