komunikasjon

[AnonymBruker]

i den retning.

når et menneske påastår at jeg ikke kan prate (prater jeg, å ja jeg ventet på min tur) . at det gikk på at jeg som avbryte stadig vekk. og ikke sier noe positivt.

når jeg er med familin, venner/bekjente så er det ikke klage på meg om at jeg bare syte og er negativ. da er det mer at jeg sier veldig lite. er veldig stille og skal litt til før jeg prater.

skal en bare ignorer den som satt i møtet med eller klage på ham? er det det at det er han som ikke klarer å forstå meg, å om det er kjemi som ødlegg komunikasjonen?

hva tru dere?