Gå til innhold

Svigermor kritiserer meg hele tiden.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Svigermoren min har altid kommentarer og komme med da hun er på besøk, eller da vi er og besøker henne.

Hvordan kan jeg få hun til og slutte med dette, uten at hun blir sur på meg?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med ho og si hva du føler og syns om all kritiseringen og kommenteringen. Eller be fyren din om å snakke med ho.

Personlig hadde eg bedt ho om å holde kjeft eller kommentert og kritisert tilbake. Men eg hadde gitt ein stor F i om ho hadde blitt sur også då..

AnonymBruker
Skrevet

Snakk med ho og si hva du føler og syns om all kritiseringen og kommenteringen. Eller be fyren din om å snakke med ho.

Personlig hadde eg bedt ho om å holde kjeft eller kommentert og kritisert tilbake. Men eg hadde gitt ein stor F i om ho hadde blitt sur også då..

Er like før jeg brøler til henne, men da går praten til resten av familien og jeg er den som er dum og slem.

Gjest Talita
Skrevet

Svigermoren min har altid kommentarer og komme med da hun er på besøk, eller da vi er og besøker henne.

Hvordan kan jeg få hun til og slutte med dette, uten at hun blir sur på meg?

Ser en annen som har svart har oversatt "kommentarer" til "kritikk" - å kommentere er vel ikke automatisk å kritisere, selv om det sikkert kan være irriterende nok..! :)

Hva slags kommentarer dreier det som?

Er det kritiske kommentarer evt?

AnonymBruker
Skrevet

Ser en annen som har svart har oversatt "kommentarer" til "kritikk" - å kommentere er vel ikke automatisk å kritisere, selv om det sikkert kan være irriterende nok..! :)

Hva slags kommentarer dreier det som?

Er det kritiske kommentarer evt?

Jo og kommentere slik hun gjør er og kritisere.

Hu sier ting som:

"Nå har du lagt på deg, på tide og starte og trene?"

"Hva i all verden er det du har på deg?" (Da jeg går med normale klær som alle andre)

Osv osv,

Trenger ikke si de slemmeste tingene hun sier.

AnonymBruker
Skrevet

Ser en annen som har svart har oversatt "kommentarer" til "kritikk" - å kommentere er vel ikke automatisk å kritisere, selv om det sikkert kan være irriterende nok..! :)

Hva med å lese tittelen på innlegget?

"Svigermor kritiserer meg hele tiden."

:roll:

Skrevet

Sånn svigermor problematikk er vel ganske vanlig?

Jeg har iallefall også fått utdelt en som indirekte kritiserer det jeg gjør ca hele tiden og det er så utrolig tydelig at hun syntes at ting er galt bare fordi det er meg som gjør det . Hun kan feks være veldig negativ til en ting vi skal , helt til jeg sier at det er sambo ( altså hennes sønn ) som har funnet det på og ikke meg , da blir hun plutselig positiv på flekken , det er nesten litt komisk .

Vi har løst det på den måten at vi har bosatt oss ganske langt unna dem og når vi er på besøk er vi der aldri så lenge av gangen at hun begynner å syte og for oss så fungerer det greit det og alle har et "godt" forhold til hverandre nå .

Jeg tenker ikke egentlig heller på svigermor som helt tilregnelig , når det kommer det kommer til egne barn og har aldri tatt kritikken hennes personlig da jeg vet at hun utelukkende kritiserer fordi det er MEG som gjør en ting og ikke pga at det er noe galt med det jeg gjør .

En teori på det med svigermorproblematikk er at grunnen til at det ofte kan bli et anstrengt forhold er fordi at det jo er dem som har hatt ansvaret for oppdragelsen av sønnen og lært ham alt av verdier og hvordan ting skal gjøres her i livet og så kommer en annen kvinne inn i livet til sønnen og begynner å lære ham nye ting ( visker ut endel av den lærdommen svigermor har brukt tid og krefter på og sikkert også er veldig stolt av , på å lære sønnen ) .

AnonymBruker
Skrevet

Sånn svigermor problematikk er vel ganske vanlig?

Jeg har iallefall også fått utdelt en som indirekte kritiserer det jeg gjør ca hele tiden og det er så utrolig tydelig at hun syntes at ting er galt bare fordi det er meg som gjør det . Hun kan feks være veldig negativ til en ting vi skal , helt til jeg sier at det er sambo ( altså hennes sønn ) som har funnet det på og ikke meg , da blir hun plutselig positiv på flekken , det er nesten litt komisk .

Vi har løst det på den måten at vi har bosatt oss ganske langt unna dem og når vi er på besøk er vi der aldri så lenge av gangen at hun begynner å syte og for oss så fungerer det greit det og alle har et "godt" forhold til hverandre nå .

Jeg tenker ikke egentlig heller på svigermor som helt tilregnelig , når det kommer det kommer til egne barn og har aldri tatt kritikken hennes personlig da jeg vet at hun utelukkende kritiserer fordi det er MEG som gjør en ting og ikke pga at det er noe galt med det jeg gjør .

En teori på det med svigermorproblematikk er at grunnen til at det ofte kan bli et anstrengt forhold er fordi at det jo er dem som har hatt ansvaret for oppdragelsen av sønnen og lært ham alt av verdier og hvordan ting skal gjøres her i livet og så kommer en annen kvinne inn i livet til sønnen og begynner å lære ham nye ting ( visker ut endel av den lærdommen svigermor har brukt tid og krefter på og sikkert også er veldig stolt av , på å lære sønnen ) .

Vi har nettopp bosatt oss lang unna selv, men det negative kommer ut med en gang hun kommer til oss, eller vi til henne, hun klarer ikke holde på dritten sin, hun bare roper det ut. :sur:

Og moren til mannen min har ikke oppdratt han, det er det faren hans som har gjort. :klaske:

Vet ikke helt hvorfor hun oppfører seg slik da :glare:

Skrevet

En teori på det med svigermorproblematikk er at grunnen til at det ofte kan bli et anstrengt forhold er fordi at det jo er dem som har hatt ansvaret for oppdragelsen av sønnen og lært ham alt av verdier og hvordan ting skal gjøres her i livet og så kommer en annen kvinne inn i livet til sønnen og begynner å lære ham nye ting ( visker ut endel av den lærdommen svigermor har brukt tid og krefter på og sikkert også er veldig stolt av , på å lære sønnen ) .

I tillegg til at du er jo ikke henne og nå har du kommet og tatt hennes plass i sønnsn sitt liv og hun har ikke fått velge deg selv en gang... Nok til at svigermødre blir instingtivt irritable.

Bare hold avstand er alt jeg kan si. Pass på at du får tid til å hente deg inn igjen mellom hvert besøk og trøst deg med at :"Det er ikke noe galt med deg!!"

Klem :klemmer:

Skrevet

Det høres ut som om svigermora di har sterkt dyssosiale trekk. Det hun sier, vet hun godt sårer. Hun har ikke informasjonsplikt. Du irriterer deg kanskje både over at hun kan være så ond at hun ønsker å såre deg, og at hun muligens har delvis rett.

Konfrontasjon er stikkordet. Du må trene på konfrontasjon og selvtillitsbygging. Det er massevis av bøker som kan hjelpe deg, og en psykolog kan hjelpe deg. De vil være overlykkelige over å ha et såpass konkret problem de faktisk kan gjøre noe med, når bare det å gå sin vei, ikke er en løsning.

Skrevet (endret)

Det høres ut som om svigermora di har sterkt dyssosiale trekk. Det hun sier, vet hun godt sårer. Hun har ikke informasjonsplikt. Du irriterer deg kanskje både over at hun kan være så ond at hun ønsker å såre deg, og at hun muligens har delvis rett.

Konfrontasjon er stikkordet. Du må trene på konfrontasjon og selvtillitsbygging. Det er massevis av bøker som kan hjelpe deg, og en psykolog kan hjelpe deg. De vil være overlykkelige over å ha et såpass konkret problem de faktisk kan gjøre noe med, når bare det å gå sin vei, ikke er en løsning.

Det er interessant at du sier det med dyssosiale trekk , men jeg tror ikke at akkurat min svigermor har dette da den virkelige ondskapsfulle brodden mangler i det hun sier og gjør .

Jeg har heller ikke dårlig selvtillit og tar aldri det hun sier personlig , da jeg som sagt ikke anser henne for helt tilregnelig når det kommer til egne barn .

Å løse hele svigermor problematikken ved å flytte langt bort , syntes jeg egentlig er en grei løsning jeg :)og for oss så fungerer det bra .

Endret av mousepad
Skrevet

Det høres ut som om svigermora di har sterkt dyssosiale trekk. Det hun sier, vet hun godt sårer. Hun har ikke informasjonsplikt. Du irriterer deg kanskje både over at hun kan være så ond at hun ønsker å såre deg, og at hun muligens har delvis rett.

Konfrontasjon er stikkordet. Du må trene på konfrontasjon og selvtillitsbygging. Det er massevis av bøker som kan hjelpe deg, og en psykolog kan hjelpe deg. De vil være overlykkelige over å ha et såpass konkret problem de faktisk kan gjøre noe med, når bare det å gå sin vei, ikke er en løsning.

Og der kom nettpyskologen igjen!

Skrevet

Og der kom nettpyskologen igjen!

Det fins alltid et par som prøver seg. :laugh:

  • Liker 1
Skrevet

Du må påpeke det. Hver gang. For det er så lett å la damen slippe unna og bare overse/blåse det bort.

Slike kommentarer må møtes med: Hva mener du? Synes du det er alminnelig folkeskikk å si slikt til andre? Det var veldig lite hyggelig sagt. Hvorfor snakker du slik til meg?

Hvis hun vet at hun blir konfrontert og må stå for det hun sier hver gang hun sier noe, da må hun tenke seg litt bedre om før hun åpner munnen. Og det er muligens ikke like lett å slenge ut alt mulig når hun faktisk må stå for det hver gang.

Så din jobb er å svare henne, hver gang. Men ikke med å fortelle at du blir lei deg, bare med å påpeke hva hun gjør og spørre hvorfor hun gjør det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...